Gå til innhold
Hundesonen.no

Tørrfor vs råfor - forbrenning og trening


Gjest
 Share

Recommended Posts

Først må jeg bare presisere at jeg ikke kan særlig mye om forbrenning hos hunder, så jeg vet ikke om den lille teorien min gir mening engang, men det får så være :P

Jeg råforer hunden min, null karbohydrater. Han går fort opp i vekt om jeg gir han mye mat, og om vi er veldig aktive et par uker går han fort ned igjen og får fort fine, markerte muskler.

Ei venninne forer hunden sin på vanlig tørrfor, RC - mye korn. Hunden er litt smålubben og hun sier det er vanskelig å få trent det av ham.

Etter hva jeg har lest forstår jeg at karbohydrater er det første som forbrennes når man trener, deretter fett. Gir det da mening at min hund, som råfores, lettere kommer i form da han ikke har noen karbohydrater som må forbrennes før fettet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min legger ekstremt fort på seg med tørrfor, sliter maks med å finne rett mengde tørrfor på nytt for uten at han går opp først. :rolleyes: Har regnet meg fram til at jeg må gi 50gram mindre med Orijen RR enn det forrige tørrforet jeg prøvde (Dr.Clauders, adult dog small/medium). Føler også det tar lengre tid før han går ned på tørt, på V&H går det gullfint når mengden bare er rett, da får han en fin vektnedgang før han stabiliserer seg. Og så revurderer jeg mengden om jeg føler han enda ikke er der jeg vil ha ham.
Dessverre har jeg ikke fryseplass til V&H nå lenger :( Isåfall må jeg ut å kjøpe veldig ofte og i små kvanta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kroppen kan (og gjør) bruke protein som karbohydrat når den ikke får karbo direkte. Jeg betviler på ingen måte at det er bedre og fore rått og rent, men at noen hunder går lett opp eller ned (eller begge) kan ha like mye med rase/individ og gjøre og selvfølgelig mengde mat og mengde aktivitet. Mange eiere som lever i full fornektelse og ikke "skjønner" at hunden ikke går ned i vekt, selv om det er de selv som gir for mye mat.

Edit: Etter og ha foret 3 forskjellige hunder på RC over flere år så kan jeg si at eneste grunn til at de legger på seg er for mye mat. Feks om jeg i rolige perioder glemmer og ta av litt, eller at de blir litt tynne og jeg øker mengde og er for treg med og redusere igjen. Og selv ikke med malamutene som går på sparebluss var det problem og få av dem noen kg når det var nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mer individuelle forskjeller enn nødvendigvis rått kontra tørt som er årsaken til at noen hunder går fort opp og ned i vekt, mens andre hunder sliter mer med det. Det er jo også stor forskjell på hvor aktive hunder er - og hvor mye energi de legger i sine aktiviteter. Jeg har f eks sett at hannhunden jeg har nå bruker mye mer energi og legger mer "sjela si" i det når han jobber, enn det min forrige tispe gjorde. Hun var flink til å ikke bruker mer energi enn høyst nødvendig når vi var på tur, så etter en skitur på 15 km kunne hannhunden være skikkelig utslitt, mens tispa knapt nok peste.

Hannhunden jeg har i hus er veldig lett å regulere vekta på - kun med tørrfôr. Da jeg en periode bare fôra på Vom og hundemat, sleit jeg med at hundene la fort på seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har for første gang i mitt liv en hund som blir feit av to ekstra kuler tørrfor, han var halvannen uke hos 2ne her før jul, og da fikk han pittelitt tørrfor og kjøtt, jeg trodde kanskje han kom til å bli feit, men jaggu hadde ikke pelsen gått ned en god del på den korte stunden - jeg vurderer nå å gå over til kjøtt og se om jeg får han lettere ned i vekt da.

Jeg har foret med RC medium adult - alltid nesten, og har aldri hatt problemer som dette tidligere - men så er bikkja også relativt innhol og spiser som en ulv - mat er viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil ikke dette være like individuelt som det er på mennesker?

Noen kan knapt nok spise før de legger på seg, noen kan spise til de sprekker og de er like tynne. Noen har lettere for å legge på seg av karbohydrat rik mat, mens andre ikke. Noen får muskler med en gang de begynner å løfte litt vekter, mens andre igjen kan løfte vekter til de spyr og har uansett bare fiskeboller ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplevde at Nora la på seg når vi gikk over til VogH. Hun fikk ikke mye, og en mengde må de jo få for å være mett, så jeg følte ikke jeg kunne gi mindre heller. Så nå får hun tørrfor igjen. Men vil fore på VogH, så vi skal prøve igjen!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke hensikten min å sette tørrfor og råfor opp mot hverandre på den måten her altså, skjønner at hunder er like forskjellige som oss mennesker når det gjelder forbrenning og nyttegjøring av mat.

Spørsmålet var mer ment som: om det er lettere å få en hund ned i vekt når det ikke er karbo som skal forbrennes før det tas fatt på fettet. Sånn rent….fysisk? Som en generell regel.

Jeg er nesten fristet til å fôre hunden på et høykarbo tørrfor over en periode for å se om det er like enkelt å få han ned i vekt da. Men.. nei :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke hensikten min å sette tørrfor og råfor opp mot hverandre på den måten her altså, skjønner at hunder er like forskjellige som oss mennesker når det gjelder forbrenning og nyttegjøring av mat.

Spørsmålet var mer ment som: om det er lettere å få en hund ned i vekt når det ikke er karbo som skal forbrennes før det tas fatt på fettet.

Jeg er nesten fristet til å fôre hunden på et høykarbo tørrfor over en periode for å se om det er like enkelt å få han ned i vekt da. Men.. nei :P

Det kommer fortsatt an på hunden, og hvilken kilde karboen kommer fra, og hva foret består av forøvrig :) Som sagt så bruker kroppen proteiner som karbo der den ikke får karbo/tilstrekkelig karbo igjennom kosten så det er ikke dermed sagt at bare man slutter og gi karbo så går all forbrenning rett på fettet. Det er kalorier i proteiner også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hva jeg har lest forstår jeg at karbohydrater er det første som forbrennes når man trener, deretter fett. Gir det da mening at min hund, som råfores, lettere kommer i form da han ikke har noen karbohydrater som må forbrennes før fettet?

Hos mennesker vil metabolsk forbrenning øke ved 1-1,5 times aktiv tur/løping. Så alle rolige turer over en time, vil øke forbrenningen. Jeg vil tro mekanismene er ganske lik for hund.

Men det kan være annerledes hvordan fett legger seg på kroppen, det vet jeg ikke. Din hund vil dessuten ikke ha de store glukoselagrene, som sikkert din venninnes hund har. Disse forbrennes uansett raskt, men kun ved høy intensitet (spurt, intensiv styrketrening, klatring, osv.).

EDIT: Jeg vil derimot mene at en hund normalt (sett bort ifra individuelle forskjeller, som det helt sikkert er) legger på seg raskere ved råforing, fordi det er mer fett, og fett er mer energitett. Dette da hvis hunden får litt for mye råfor kontra en hund som får litt for mye tørrfor. Karbohydrat og protein gir akkurat like mye energi per gram.

Endret av Marjan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplevde at Nora la på seg når vi gikk over til VogH. Hun fikk ikke mye, og en mengde må de jo få for å være mett, så jeg følte ikke jeg kunne gi mindre heller. Så nå får hun tørrfor igjen. Men vil fore på VogH, så vi skal prøve igjen!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Den opplevelsen har jeg med Chicka, så jeg gir tørrfôr også :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå føler jeg meg skikkelig gammeldags :o Forer min bc på Eukanuba, og kun det. Har ikke brydd meg med å følge målene på pakken, har tatt det på øyemål og fulgt med vekta hans nøye. Fant ut at han trenger mer enn hva som står på pakken, og han har bra med muskler, silkepels som jeg ikke har merket noe røyting av whatsoever selv om han nettopp har fått voksenpelsen, og overvektig/for tynn er han ikke. Er dette foret virkelig så ille da? Så en utrolig forbedring på han da jeg skiftet til dette fra Labb (foret han fikk hos oppdretter).

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå føler jeg meg skikkelig gammeldags :o Forer min bc på Eukanuba, og kun det. Har ikke brydd meg med å følge målene på pakken, har tatt det på øyemål og fulgt med vekta hans nøye. Fant ut at han trenger mer enn hva som står på pakken, og han har bra med muskler, silkepels som jeg ikke har merket noe røyting av whatsoever selv om han nettopp har fått voksenpelsen, og overvektig/for tynn er han ikke. Er dette foret virkelig så ille da? Så en utrolig forbedring på han da jeg skiftet til dette fra Labb (foret han fikk hos oppdretter).

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Det går nok helt strålende, skal du se :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min egen erfaring er det helt klart enklest å holde hunden "mett" på større stykker med kjøtt/kjøttfulle bein, i motsetning til på tørt eller VogH.

Er vel rett og slett fordi hunden bruker tid på å spise opp, det andre slukes jo rett og slett.

Hadde forøvrig like stort problem med å holde hunden slank på RC kontra VogH, dvs. måtte være veldig streng på inntaket av begge deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok individuelle forskjeller ute og går, men i min begrensede erfaring så er det lettere å regulere vekt ved V&H kontra tørrfôr. Min forrige hund hadde samme type forbrenning som TS's hund og kunne ha et par kilos forskjell på vekta innenfor en måndes tid - alt etter aktivitet og fôringsmengde - og det er mye for en hund med idealvekt på 16-17 kg. Dette så vi først da vi byttet til V&H. Før det mener jeg å huske at han var kronisk litt smålubben ved å gå på tørrfôr, og da nesten uansett fôringsmengde.

Lizzy, ambullen vår, trenger betydelig mer enn de veiledene 2% av kroppsvekt om dagen for å holde på vekta. Shibajenta Kuma trenger mindre enn 2% V&H. Dette kan nok kanskje ha med at nakenhunden Lizzy bruker betydelig mer energi på å holde på kroppsvarmen enn pelsdotten Kuma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spurte en gang veterinæren om hunders forbrenning vs mennesker, og det kunne ikke sammenlignes. Man skulle ikke gi hunden fett var også svaret, men er ikke så sikker på om det var helt rett.

Hunder kan jo få diabetes som oss, og gis da en diett uten eller med veldig lite karbohydrater. Hvis vi mennesker spiser mer karbohydrater enn insulinet kan håndtere, vil det overskytende lagres som fett, på sikt overvekt. Dermed kan hunder på tørrfôr inneholdende mye karbohydrater ha vansker med vektnedgang ved normal matmengde.

Om man går på fettdrift uten å spise karbohydrater, vil kroppen etter en stund forbrenne fett som energi, også overskytende fett på kroppen, de overvektige blir slankere.

Når fôr uten karbohydrater til hunder med diabetes, kan man slutte av at prinsippet kan brukes på hunder. Har forstått av hundens opprinnelige kost at de karbohydratene den spiser er byttedyr som f.eks. lever på bær og vekster.

Høres dette helt usannsynlig ut får dere arrestere meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...