Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hund passer meg? (Første hund)


Stinets
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg har nå flyttet hjemmefra, så jeg kan da endelig få kjøpt min egen hund sammen med kjæresten.

Jeg har passet mange hunder når jeg var yngre, hatt sommerjobb i kennel og passet en boxer 3 dager i uken iløpet av 1 år. MEN jeg vil ikke si jeg egentlig har noe særlig erfaring.

Helt siden jeg var lita jente har jeg drømt om å få meg en Saarloos, men nå som jeg faktisk skal få hund må jeg bare bite det i meg og innse at det ikke er en hund for meg da vil bli min første hund.

Så da ville jeg gjerne hatt litt hjelp til valg av rase.

Det vi er ute etter er ennokså stellstelt mellomstor eller stor hund

Det vi kan tilby er:

-Leilighet uten hage

-to 30 minutters og en 1 timers turer per dag

-Må kunne løpe litt da hunden skal bli med kjæresten på et par 2-3 timers sykkelturer i skogen i uken

-Må kunne være alene hjemme opptil 6 timer et par dager i uken

Er det noen som kan komme med noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noen preferanser på utseendet i tillegg til størrelsen? Mange som kan passe nå. Hva syntes du om boxeren du passet, det er ikke en rase du kunne tenkt deg da? Ønsker du deg en som er "enkel" å ha løs, eller er ikke det så viktig for deg? Hva med vokt? Reservert eller veldig sosial? Lang eller kort pels?

Så langt, ut i fra de ønskene du har satt opp her, passer blant annet dalmatiner (som jeg har) iallefall. Glad i å løpe, veldig utholdende, og lettstelt (en dusj innimellom, går månedsvis imellom her.) Men som sagt, det er mange raser som kan passe, ikke sikkert dalmatiner passer lenger når du kommer med flere kriterier (rasen er forsåvidt ikke så ulik boxeren heller, bare så du har litt sammenlignings- grunnlag. Kanskje hakket mindre "heftig").

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Lola med at litt flere preferanser på hundetype kan hjelpe, men min første tanke var toller.

Nå skriver hun ikke noe om det, men i mitt hode bør man ha planer/interesse for noe mer enn "bare" fysisk aktiviet hvis man skal ha toller? Det gjelder jo alle raser, alle raser har godt av hjernetrim, det vil min ha og, men han er mer på den fysiske siden, og krever det ikke i samme grad som jeg opplever at tolleren gjør.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så glad i utsende til boxeren og han jeg passet endte det opp med at jeg måtte trene opp til enkle ting som å ikke dra av meg håndleddet når vi gikk på tur da eieren ikke hadde trent han noe særlig.. :P

Jeg er som sagt veldig glad i utsendet til Saarloosen, ellers er jeg litt overalt når det gjelder utsende, alt fra schæfer,ridgeback, dobermann, kooiker, gordon settersetter til Golden.

Den bør være forholdsvis enkel å ha løs da det blir 3 timers løping 2-3 ganger i uken etter sykkel i terreng.

Jeg vil gjerne drive med litt lydighet men bare på hobby nivå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan godt være. Jeg tenkte bare at med to timers tur i dag, samt sykkelturer innimellom, så vil en toller få utløp for den aktiviteten den trenger. Men jeg har ikke direkte erfaring med rasen, så kan være de trenger mer enn bare fysisk trim, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Da passer dalmatiner iallefall fortsatt (om du liker utseendet da.)

Nå skal ikke jeg si det for sikkert, men mener å ha hørt at dobermann har veldig lett for såre poter? Vet ikke hvor sant dette er, men jeg ville iallefall undersøkt om det er noe i det hvis hunden skal løpe mye (utover det kan ikke jeg si noe om rasen passer dere.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skriver hun ikke noe om det, men i mitt hode bør man ha planer/interesse for noe mer enn "bare" fysisk aktiviet hvis man skal ha toller? Det gjelder jo alle raser, alle raser har godt av hjernetrim, det vil min ha og, men han er mer på den fysiske siden, og krever det ikke i samme grad som jeg opplever at tolleren gjør.

Enig med deg.

Jeg ser egentlig på Toller som en rase hvor man bør ha litt erfaring fra før, og være klar over at det kan bli mer trening psykisk, ikke bare fysisk.

Man bør også være veldig nøye når man velger oppdrettere og linjene dems.

For å være helt ærlig har jeg aldri møtt en Toller som ikke har noe issues, stresset, lyd sensitive, dårlig gemytt mot mennesker, bjeffete osv.

Kanskje jeg har vært uheldig med de jeg har møtt, men har møtt såpass mange at jeg tror ikke det.

Tolleren har et pent utseende som appellerer til mange, og mange bommer på valpe kjøp fordi de ikke vet hva de har skaffet seg.

Jeg syntes det er litt leit om en førstegangs eier får forslag på denne rasen, også kanskje det skjærer seg, og hundeholdet blir ikke noe hyggelig, noe det er ok at det blir med første hunden, det er da man samler opp erfaringer, og det burde være positiv erfaring, ikke negativt hvor man sliter med hunden.

Jeg liker Tolleren godt, jeg altså, iallefall de uten så alt for mye issues, men de eieren har også jobbet myyyye med hunden ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert femti raser som fremdeles kan passe innenfor de kriteriene som er gitt, inkludert min egen.

Har du preferanser på pelslengde? Hvordan definerer du lettstelt?

Hva er for lite og hva er for stort? (Jeg synes jeg har en middels stor hund, mens andre mener jeg har en stor hund)

Jeg vet ikke hvor du bor, men om du har mulighet vil jeg anbefale å dra på en utstilling for å titte på mange forskjellige raser, både for å få ideer og for å treffe individ så du kan bli bedre kjent med rasen, og finne ut om den passer eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert femti raser som fremdeles kan passe innenfor de kriteriene som er gitt, inkludert min egen.

Har du preferanser på pelslengde? Hvordan definerer du lettstelt?

Hva er for lite og hva er for stort? (Jeg synes jeg har en middels stor hund, mens andre mener jeg har en stor hund)

Jeg vet ikke hvor du bor, men om du har mulighet vil jeg anbefale å dra på en utstilling for å titte på mange forskjellige raser, både for å få ideer og for å treffe individ så du kan bli bedre kjent med rasen, og finne ut om den passer eller ei.

Berner sennen på sykketur 2-3 timer et par ganger i uken? De har vel ikke voldsomt med fart over tid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berner sennen på sykketur 2-3 timer et par ganger i uken? De har vel ikke voldsomt med fart over tid?

Jeg skal innrømme at jeg leste to-tre sykkelturer i skogen i uka, men jeg antar et menneske heller ikke holder sprintfart i to-tre timer.

Jeg vet om flere bernere som er med på opptil to mil lange sykkelturer. Men som med enhver annen hund av enhver rase, må en selvfølgelig bygge opp kondisjon til det, og ha en hund som er vant til den formen for trening.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det en hel haug hunder som passer, så anbefaler deg å sette opp flere kriterier. Hvordan ønsker du at den skal være med folk? Sosial? Reservert? Hva slags pelstype? Er det viktig at hunden går overens med andre hunder? Osv :)

Tenkte korthåret collie sånn umiddelbart, jeg :)

Kan jeg spørre hvorfor? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre hvorfor? :)

Jeg har et godt inntrykk av kortisen, og oppfatter dem som veldig ålreite og relativt "enkle" hunder. Tilpasningsdyktige, fysikk som går overens med det TS beskriver at hunden vil få, innenfor TS' størrelseskrav, lite pelsstell, såpass lettrent at å drive med lydighet på hobbynivå er "null problem".

Jeg har riktignok ingen erfaring med rasen selv, og snakker kun av inntrykk jeg har fått fra folk som har kortis og det jeg har lest på nett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor anbefales korthårscollie så mye for tiden, og ikke langhårs? Er det så store forskjellier da, bortsett fra pelsen? Er vel ikke så mye pelsstell med langhårsvarianten, en gjennombørsting i uken eller så?

Jeg vet ikke noe særlig om pelsforskjellene, annet enn at langhårs er langhåret med det dét medfølger av børsting og stell. Jeg tenker ikke på langhåra hunder som lettstelte i den forstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor anbefales korthårscollie så mye for tiden, og ikke langhårs? Er det så store forskjellier da, bortsett fra pelsen? Er vel ikke så mye pelsstell med langhårsvarianten, en gjennombørsting i uken eller så?

Same reason Langhårsbelger, Nova Scotia Duck Tolling Retriever, Australian Shepherd, Australian Kelpie og… nå korhårdscollie er "the breed for everything". Fascinerende subkultur på hundesonen hvor forskjellige hunderaser har sine "tider" de er superpopulære og the answer for everything. Om de kanskje ER det eller ei skal ikke jeg legge meg opp i :P Før kh.collie tok av synes jeg kh. collie stort sett alltid ble avskrevet med svak mentalitet, og jeg venter enda på at motbøren til det skal komme. Vi får sjå hva det blir til :)

Har ikke noen bedre forslag selv, de fleste er jo sagt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere er på leting etter en "sporty" hund som ikke sier nei takk til å løpe 2-3 timer i godt tempo, ville jeg anbefalt å sett på raser a'la dalmatiner, fuglehundene eller de store, lette gjeterhundene, etter egen erfaring. Vi er ikke akkurat toppidrettsutøvere, men mange raser blir for tunge og treige på ski-, jogge- og sykleturer. Vi er som sagt ikke supermennesker, men trenger en hund som følger fint i ca 10 km/t + over flere mil. Mange som klarer helt fint å være på tur i 2-3 timer, men det er faktisk ikke alle raser som setter pris på å løpe/sykle i samme tempo som deg i så lang tid.

Liker dere enkle og forsiktige hunder som er lojal overfor eier og uinteressert i andre, kan korthårs- eller langhårscollie være saken.

Syns dere det bare er positivt med hunder med sterke meninger, kjappe reaksjoner og høy intensitet kan langhårsbelger (tervueren, groenendael) være en vinner.

Vil dere bare ha en happy hund, og syns det er sjarmerende når de er litt vimsete, kan dere seg på både settere og flat coated retriever.

Vil dere ha en STOR hund og fascineres av mastiffer, kan dere se på feks Grand Danois og Rhodesian Ridgeback; og digger dere mynder kan dere vel se på omtrent alt, så vidt jeg vet? :P Men ingen av disse er VELDIG enkle i lydighetstrening.

Liker dere mellomstore, muskuløse sportshunder og vil ha en sosial og lettlært førstegangshund er absolutt dalmatiner et godt valg!

Er dere glade i friluftsliv og vil ha en artig snørekjøringshund, kan dere feks se på alaska husky (er jo en blandingshund, men). Lappsk vallhund kan man også se på i den kategorien, de er i tillegg forholdsvis lettlærte og godt egna til forskjellig hundesport, men rasen later til å være lite homogen, har sett mye "rart".

JEG ville ikke ha giddi å løpe/sykle/jogge med feks en berner, vanlig utstillingsgolden, samojed, alaskan malamute, finsk/svensk lapphund, (utstillings)schäfer eller kooiker. For eksempel. De er for treige, blir for varme, eller er for små til at jeg vil satse på at de holder følge. Det kan finnes individer inniblant disse rasene jeg kunne ha vært fornøyd med, men å måtte bruke mye tid på å trene opp hunden til å takle sånne turer er liksom ikke like kult som en hund som bare i seg selv digger hverdagen din, uten noe mas.

Tror faktisk dalmatiner kunne vært en god rase for det du skisserer, hvis dere liker rasen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG ville ikke ha giddi å løpe/sykle/jogge med feks en berner, vanlig utstillingsgolden, samojed, alaskan malamute, finsk/svensk lapphund, (utstillings)schäfer eller kooiker. For eksempel. De er for treige, blir for varme, eller er for små til at jeg vil satse på at de holder følge. Det kan finnes individer inniblant disse rasene jeg kunne ha vært fornøyd med, men å måtte bruke mye tid på å trene opp hunden til å takle sånne turer er liksom ikke like kult som en hund som bare i seg selv digger hverdagen din, uten noe mas.

Tror faktisk dalmatiner kunne vært en god rase for det du skisserer, hvis dere liker rasen.

Jeg tenker akkurat det samme. Jeg ville antakelig også skippet retrievere generelt da jeg synes de virker lite "bevegelige" på et vis (korte og litt tunge i steget til å fungere bra som sykkelhunder). Innunder her kommer vel også spanielene.

Jeg synes kanskje det også er litt avgjørende hvordan disse sykkelturene kommer til å foregå - i høyt, jevnt tempo, eller mer variert? Og ikke minst hvor høyt tempo? Jeg ville nok sett mest på vorseher, weimaraner og den type hund om jeg skulle hatt en løpekompis til sykkelturer faktisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ridgeback?

Vil dere bare ha en happy hund, og syns det er sjarmerende når de er litt vimsete, kan dere seg på både settere og flat coated retriever.

Vil dere ha en STOR hund og fascineres av mastiffer, kan dere se på feks Grand Danois og Rhodesian Ridgeback; og digger dere mynder kan dere vel se på omtrent alt, så vidt jeg vet? :P Men ingen av disse er VELDIG enkle i lydighetstrening.

Liker dere mellomstore, muskuløse sportshunder og vil ha en sosial og lettlært førstegangshund er absolutt dalmatiner et godt valg!

Er dere glade i friluftsliv og vil ha en artig snørekjøringshund, kan dere feks se på alaska husky (er jo en blandingshund, men). Lappsk vallhund kan man også se på i den kategorien, de er i tillegg forholdsvis lettlærte og godt egna til forskjellig hundesport, men rasen later til å være lite homogen, har sett mye "rart".

JEG ville ikke ha giddi å løpe/sykle/jogge med feks en berner, vanlig utstillingsgolden, samojed, alaskan malamute, finsk/svensk lapphund, (utstillings)schäfer eller kooiker. For eksempel. De er for treige, blir for varme, eller er for små til at jeg vil satse på at de holder følge. Det kan finnes individer inniblant disse rasene jeg kunne ha vært fornøyd med, men å måtte bruke mye tid på å trene opp hunden til å takle sånne turer er liksom ikke like kult som en hund som bare i seg selv digger hverdagen din, uten noe mas.

Tror faktisk dalmatiner kunne vært en god rase for det du skisserer, hvis dere liker rasen.

Om hunden skal kunne løpe løs (som TS nevner) så utgår huskyene, myndene og mange ridgebacker.

Ellers gode råd og forslag over her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden skal kunne løpe løs (som TS nevner) så utgår huskyene, myndene og mange ridgebacker.

Ellers gode råd og forslag over her!

Veldig mange alaska huskyer som går løse altså :) Men man tar det ikke som en selvfølge at går.

Men uansett, jeg slår et slag for Alaska husky jeg :) Hunden trenger jo ikke være løs heller? En alaska husky kan løpe i sele i bånd forran sykkelen og den. En godt trent AH løper gjerne flere mil slik. Men dette må selvsagt trenes opp :)

Men hvor ofte vil den få slike turer? Blir det fast 2-3 ganger i uka, eller plutselig ikke på en mnd? En AH, og vorsteh osv. er hunder som vil ha mye aktivitet. Tåler rolige dager, men man kjøper seg ikke de(etter min mening) om man kanskje vil gå langeturer/sykle langt av og til.

Generelt er gemyttet på AH bra. Men som med alle hunder, hils på foreldre til valpen, hør om det er greie bikkjer osv. Kjøp gjerne fra noen som driver med trekk. Om så kanskje bare på hobbybasis. De pleier være litt mer opptatt av at bikkjene er grei i spann, med andre hunder og mennesker :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG ville ikke ha giddi å løpe/sykle/jogge med feks en berner, vanlig utstillingsgolden, samojed, alaskan malamute, finsk/svensk lapphund, (utstillings)schäfer eller kooiker. For eksempel. De er for treige, blir for varme, eller er for små til at jeg vil satse på at de holder følge. Det kan finnes individer inniblant disse rasene jeg kunne ha vært fornøyd med, men å måtte bruke mye tid på å trene opp hunden til å takle sånne turer er liksom ikke like kult som en hund som bare i seg selv digger hverdagen din, uten noe mas.

OT: men det er flere som snøreløper og sykler med AM. Mine kan fint holde høyt tempo i flere timer, og de har begge søsken som konkurrerer i snørekjøring, snøreløping og sykling. Ville ikke tatt med vanlig malamute som er avlet til arbeid sammen med berner og utstillingsgolden (har hatt det siste, og det er utrolig stor forskjell!). Men for all del, om man vil ha fuglehundfart, så kjøper man ikke en AM, men om hunden skal holde følge med et menneske som løper er det ikke noe problem :)

De som ikke er avla for å være store bamser (som er feil i rasestandard) er ofte gode nok som aktive sportshunder.

EDIT: i mitt hode burde det gjelde samojeden også, men den rasen har nok du mer kjennskap til enn meg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...