Gå til innhold
Hundesonen.no

Omskolering via NAV, rettigheter?


Recommended Posts

Skrevet

Ja, det kan være. Men det står i alle fall ingen ting om det på nav, eller i folketrygdeloven. Tror nok at enkelte sikkert anbefaler det ene eller det andre. Praktiseres vel ulikt, men tror ikke det er et krav altså :)

Det er jo bare bra om det ikke er et krav :)

  • Like 1
Skrevet

Jo det får man men må oppfylle visse krav uten at jeg har de i hodet. Jeg begynte på omskolering i 2008, 23 år gammel.

Jeg fikk yrkesrettet attføring (omskolering) i 2008 uten noen grunnutdannelse eller lignende.

Kaja: Du må gå ut sykemeldingsperioden din på 12 mnd, deretter søke AAP. Der kan man få gå skole om saksbehandler anser det som hensiksmessig og en god vei å gå. Selv har jeg fått 2 år på sonans for å få studiekompetanse og går nå nettstudie via NKI, regnskapsskolen.

Det du må være obs på er at du har en pott du ikke kan overstige på 100 000 kr. Så du må ha utdanning som er billigere enn det, ellers må du finansiere resten selv. Men alt i alt kommer det anpå om du oppfyller kravene til AAP.

De er dessverre mye strengere på det nå (når det gjelder å få AAP til utdannelse/skolegang), etter de nye reglene kom. Jeg fikk det også godkjent da jeg var 22 (og holder på enda), men er som sakt nye regler.

Tror reglene ble endret 2012. Man kan få AAP før man er 26, men ikke støtte til utdanning.

Skrevet

Hvorfor ikke bare ta vanlig studeielån?

Fordi jeg allerede har et stort studielån og fordi det er veldig lite penger å leve for. Det er klart jeg kan det, men om jeg kan slippe gjør jeg helst det.

Skrevet

Hvorfor ikke bare ta vanlig studeielån?

Fordi jeg allerede har et stort studielån og fordi det er veldig lite penger å leve for. Det er klart jeg kan det, men om jeg kan slippe gjør jeg helst det.

Det der har jeg også lurt på. Hvorfor skal man gå via NAV for å "FÅ" en utdanning? Kan man virkelig det sånn uten videre når man ikke har noen spesiell grunn som f eks sykdom som gjør at man må ha forlenget studietid f eks? Jeg må vel innrømme at jeg synes det er litt tynn begrunnelse at "men jeg vil helst slippe det"... ? Er det virkelig så enkelt så synes jeg kanskje dette NAV-systemet vårt er på feil vei.

... og kan man omskoleres når man ikke er skolert?

  • Like 1
Skrevet

Trodde det lå i ordet "omskolering", at da var man skolert fra før. At man har en utdanning man har brukt tid og penger på å få, men så har sykdom gjort at man ikke lengre kan jobbe i det yrket. Da kunne man ha krav på omskolering.

Skrevet

Jeg ville skaffet meg generell studiekompetanse som privatist, enten ved å lese på egenhånd eller ved å ta kurs, og så tatt videre utdannelse derfra. Så vidt jeg vet så støtter vel lånekassen dette?

Jeg har et stort studielån selv, men det må jo til hvis jeg skal få den utdannelsen jeg ønsker meg.

Skrevet

Det der har jeg også lurt på. Hvorfor skal man gå via NAV for å "FÅ" en utdanning? Kan man virkelig det sånn uten videre når man ikke har noen spesiell grunn som f eks sykdom som gjør at man må ha forlenget studietid f eks? Jeg må vel innrømme at jeg synes det er litt tynn begrunnelse at "men jeg vil helst slippe det"... ? Er det virkelig så enkelt så synes jeg kanskje dette NAV-systemet vårt er på feil vei.

... og kan man omskoleres når man ikke er skolert?

Nei, det må være en god grunn. Sykdom, psykisk, skade, osv :) Det kreves god dokumentasjon, så de som har dette tilbudet har det ikke uten grunn.

Man kan få støtte til utdanning selv om man ikke er utdannet fra før ja. Det kan være fordi NAV vurderer det sånn at bruker ikke vil fungere i jobbene den kvalifiserer til uten utdanning, osv.

  • Like 1
Skrevet

Det der har jeg også lurt på. Hvorfor skal man gå via NAV for å "FÅ" en utdanning? Kan man virkelig det sånn uten videre når man ikke har noen spesiell grunn som f eks sykdom som gjør at man må ha forlenget studietid f eks? Jeg må vel innrømme at jeg synes det er litt tynn begrunnelse at "men jeg vil helst slippe det"... ? Er det virkelig så enkelt så synes jeg kanskje dette NAV-systemet vårt er på feil vei.

... og kan man omskoleres når man ikke er skolert?

Jeg er skolert, eller jeg mangler lærligstid, den lærligstiden kunne jeg i grunn ha tatt, men det kan jeg ikke. Det kunne jeg ikke på den tiden heller, pga andre ting jeg ikke gidder å utbrodere på åpent forum. Jeg snakker ikke om å FÅ en utdanning og jeg kan godt betale skolen selv. Problemet er at jeg ikke KAN studere på heltid, jeg KAN ikke gå på skole hver dag og jeg KAN ikke jobbe slik. Jeg trenger en del tilrettelegging for å ikke være uføretrygdet (som ikke har noe med armen å gjøre egentlig). Det kan nav hjelpe til med, men alt som sakt vil jeg ikke utbrodere her, derfor en noe "mangelfull" førstepost.

Jeg lurer rett og slett på hva nav kan tilby, da skolesystemet sviktet "den gang" ;) Men selvsakt, må jeg ta studielån så gjør jeg selvsakt det, men jeg vet at jeg ikke klarer et studium uten en del hjelp, være seg AAP så jeg kan bruke all tid på å studere, eller tilrettelagt studie.

Skrevet

Fordi jeg allerede har et stort studielån og fordi det er veldig lite penger å leve for. Det er klart jeg kan det, men om jeg kan slippe gjør jeg helst det.

Hvordan har du klart det, om du ikke har noen utdannelse? Og nei, ingen studenter har mye penger å rutte med, det er sånn det er å være student. Jeg skjønner ikke helt greia her jeg? Jeg valgte feil på vgs, prøvde meg litt på litt forskjellige studier, og så tok fag som privatist. Kommer til å ha over en halv million i studielån innen jeg er ferdig, men som Bones sier så er det det som må til for å få seg en utdannelse...

Skrevet

Hvordan har du klart det, om du ikke har noen utdannelse? Og nei, ingen studenter har mye penger å rutte med, det er sånn det er å være student. Jeg skjønner ikke helt greia her jeg? Jeg valgte feil på vgs, prøvde meg litt på litt forskjellige studier, og så tok fag som privatist. Kommer til å ha over en halv million i studielån innen jeg er ferdig, men som Bones sier så er det det som må til for å få seg en utdannelse...

Fordi jeg virkelig har prøvd å få en utdanning på egenhånd og feilet, flere ganger :) Jeg vet ikke om jeg orker å begynne en gang til, for å ikke få det til, for å sitte med enda mer gjeld jeg overhode ikke har fått noe utbytte av å få.

Hadde jeg klart en utdannelse, så kunne jeg godt hatt en mill i gjeld for den saks skyld.

Edit: jeg fungerer godt i jobb og har klatret fort i stigen. Men jeg kan ikke jobbe a4, og har det veldig fint i den jobben jeg har nå. Problemet, er at jeg ikke kan jobbe i den jobben pga armen min.

  • Like 1
Skrevet

Fordi jeg virkelig har prøvd å få en utdanning på egenhånd og feilet, flere ganger :) Jeg vet ikke om jeg orker å begynne en gang til, for å ikke få det til, for å sitte med enda mer gjeld jeg overhode ikke har fått noe utbytte av å få.

Hadde jeg klart en utdannelse, så kunne jeg godt hatt en mill i gjeld for den saks skyld.

Edit: jeg fungerer godt i jobb og har klatret fort i stigen. Men jeg kan ikke jobbe a4, og har det veldig fint i den jobben jeg har nå. Problemet, er at jeg ikke kan jobbe i den jobben pga armen min.

Da skjønner jeg. :) Håper det ordner seg. Kanskje du kan få tatt utdanning mer på deltid? :)

Skrevet

@Kaja : Flott at du vil bli vernepleier. Det er selvfølgelig verdens beste utdannelse :D Men hvis du vil være praktiker og jobbe med brukere (jupp, tjenestebrukere og tjenesteytere), må du jo regne med en del fysisk belastning. Det er både en del utfordrende atferd (ja, veit, teit ord) eller hvis du vil unngå det, tunge multihandicapete med forflytning, stell etc. Jeg ville ha satset på å få utredet skulderen skikkelig, avvente din egen medisinske situasjon før jeg tok en endelig avgjørelse. Vedrørende profesjonsstudiet i psykologi, må du nok ha en knallgod artium for å komme med i betraktningen. Det er jo blitt like vanskelig å komme inn på som medisin. Nesten.

Hvordan du skal finansiere studiene dine, anser jeg som noe jeg ikke er kompetent til å svare på :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg er hørselshemmet og fikk forespeilet flere muligheter når jeg skulle ta en utdanning.

Enten kunne jeg få en omskolering av NAV (fra ingenting), men den velger jeg å spare da man kun får en, og det er vanskeligere å få til økonomisk når man er etablert - så hvis det skulle skje noe som gjør meg ute av stand til å jobbe som vernepleier så har jeg det alternativet.

Eller så kunne jeg ta utdannelsen på normal måte, med studielån og det som hører til, og hvis det skulle være sånn at jeg ikke klarer å ta utdannelsen eller må bruke lenger tid så vil studielånet bli slettet/vilkårene endret. Når man er funksjonshemmet får man ytterligere 3000 kroner i stipend (totalt 10000) i måneden så man skal slippe å jobbe, og kan få penger i juni og juli, dette er noe som har blitt gjort for at man ikke skal måtte trenge å være innom NAV for å få en utdannelse. Egentlig anbefaler jeg deg å ta kontakt med unge funksjonshemmede som har mennesker som kjenner godt til systemet med tanke på nettopp utdanning og funksjonshemming.

  • Like 1
Skrevet

Hvis jeg "omskolerer" meg nå, så blir det deltidsstudier ved siden av jobb (tenker også på vernepleier). Jeg håper å få noe dekket gjennom jobben/kommunen hvor jeg jobber nå, noen av mine kolleger som tar utdanning nå har fått det, men andre ikke, så får se.

Skrevet

Jeg fikk ikke noe omskolering, fordi jeg var så ung så jeg fint kunne sitte i kassa på Rimi resten av livet. Det var svaret jeg fikk når jeg spurte :P

  • Like 1
Skrevet

Fordi jeg allerede har et stort studielån og fordi det er veldig lite penger å leve for. Det er klart jeg kan det, men om jeg kan slippe gjør jeg helst det.

Jeg skjønner! Håper det ordner seg for deg :) Lykke til!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...