Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Friiiiiida....

Veldig gode på tungearbeid! Nei, jeg er som sagt ærlig med at jeg ikke liker lyd, og jeg er vant med å ha det helt knyst innendørs. Ingen varsling, ingen prating, ingen lyd (her svikter Imouto bittel

Aryavalp

Skrevet

Ja, det skal ikke være så lett altså! Bris elsker drenter :P

Eneste med drenten er at jeg kanskje kunne tenkt meg en bittelitt heftigere hund, en med hakket større arbeidslyst/arbeidskapasitet når jeg først skal velge en annen rase. Men den står øverst foreløpig sammen med kortisen :D Det er alt for mange raser å velge mellom :P

Ja, heftig er nok ikke riktig å beskrive en drent som. Men herlighet så deilig det er å ha en ukomplisert og tvers igjennom snill hund som er med på alt, men som likevel stortrives på sofaen på rolige dager :D Jeg er nok litt preget av kooikeren, som til tross for sin lille størrelse kan være rimelig heftig og skarp, spesielt i ungdomsperioden. Når man er vant til en sånn hund, er det deilig å få en happygolucky-hund i hus :P

  • Like 1
Skrevet

Ja, heftig er nok ikke riktig å beskrive en drent som. Men herlighet så deilig det er å ha en ukomplisert og tvers igjennom snill hund som er med på alt, men som likevel stortrives på sofaen på rolige dager :D Jeg er nok litt preget av kooikeren, som til tross for sin lille størrelse kan være rimelig heftig og skarp, spesielt i ungdomsperioden. Når man er vant til en sånn hund, er det deilig å få en happygolucky-hund i hus :P

Ser den! Er veldig deilig med slike hunder som Nora! :D

Skrevet

Når du sier du ikke vil ha lyd, hvor mye kan du leve med? Jeg orker ikke lyd i det hele tatt, og opplever litt livate kelpier som ganske vokale. :)

Hmm... Helst ikke lyd under trening og ingen piping. Settere har ikke mye lyd, men mine varsler, det synes jeg er greit. Isak brukte mye bjeffing som masing da han var liten, men ved å overse han og gi han det han ville da han var rolig og ikke bjeffa, så gikk det over. Bris lager mye koselyder og kommuniserer med de, og det synes jeg bare er søtt, men det er jo ikke masete eller forbundet med stress og situasjoner med forventninger til at det skal skje masse.

Hadde vært greit med en hund som har høy terskel for å bjeffe når den vil noe, men det er ikke diskvalifiserende om den har litt lyd altså. Det kommer kanskje litt an på når det er lyd? Usikker, siden de jeg har er relativt stille.

Takk for innspill, er jo greit å høre hvordan andre oppfatter rasen :)

Skrevet

Når du sier du ikke vil ha lyd, hvor mye kan du leve med? Jeg orker ikke lyd i det hele tatt, og opplever litt livate kelpier som ganske vokale. :)

*fnis* Min ene er hvertfall lydløs både utenom og under trening! Kun ved vokting av bil ;) Jeg opplever kelpien som en stille rase.

Tror ikke tolling retriever er et dumt valg heller ;-)

Skrevet

Nja, nei egentlig ikke :-P Jeg setter grenser og er nøye på hverdagslydigheten. Men de har det egentlig ganske fritt. men nå vet ikke jeg hva du mener med streng regime?? :-)

Nettopp det du skriver, grenser i hverdagen. Det er jo ikke noe alle hundeeiere trives med :)

Skrevet

Ja, heftig er nok ikke riktig å beskrive en drent som. Men herlighet så deilig det er å ha en ukomplisert og tvers igjennom snill hund som er med på alt, men som likevel stortrives på sofaen på rolige dager :D Jeg er nok litt preget av kooikeren, som til tross for sin lille størrelse kan være rimelig heftig og skarp, spesielt i ungdomsperioden. Når man er vant til en sånn hund, er det deilig å få en happygolucky-hund i hus :P

Sånn synes jeg også overgangen fra aussie til labrador har vært :)

Skrevet

Når du sier du ikke vil ha lyd, hvor mye kan du leve med? Jeg orker ikke lyd i det hele tatt, og opplever litt livate kelpier som ganske vokale. :)

Da har vi helt forskjellig oppfatning av hva "ganske vokal" er, tror jeg, for jeg syns ikke kelpien er spesielt vokal av seg. Så sant vi ikke snakker om tungearbeid da, det er de ganske gode på :P

Skrevet

Nå høres det ut som du har hatt en porsjon erfaring med slitsom unghund, men ville du orke å riskere en slik en en gang til? På papiret synes jeg det høres ut som kelpie kunne passe deg - men igjen kanskje ikke. Og da tenker jeg på hundens vesen. En veldig førervar og førerknyttet hund, vil du merke hele tiden inne. Selv om den ligger i ro, selv om du trener den til ikke å følge deg, så vil du føle oppmerksomheten dens. De er jo alltid dødsoppmerksomme på alt du foretar deg og gjør. Er man vant til hunder "som passer seg selv" mer, så kan det kanskje føles litt klaustrofobisk? Jeg vet ikke jeg, jeg elsker jo kelpie-oppmerksomheten. Her sitter jeg og skriver på PC-en mens en kelpie ligger i tilsynelatende dyp søvn i sofaen og den andre ligger og snorker på rygg i biabedden sin - men jeg behøver bare å klikke ned Chrome, så vil begge 2 øyeblikkelig gløtte på øynene og spisse ørene - kanskje vi skal gjøre noe gøy?? Jeg elsker den der oppmerksomheten, beredskapen - at jeg når som helst uansett kan finne på noe - og det er 2 positive kelpier, glade og blide og opplagte på pletten straks - uansett hvor mye vi har gjort før på dagen. Men det kan kanskje føles litt klengete ut?

Skrevet

Nå høres det ut som du har hatt en porsjon erfaring med slitsom unghund, men ville du orke å riskere en slik en en gang til? På papiret synes jeg det høres ut som kelpie kunne passe deg - men igjen kanskje ikke. Og da tenker jeg på hundens vesen. En veldig førervar og førerknyttet hund, vil du merke hele tiden inne. Selv om den ligger i ro, selv om du trener den til ikke å følge deg, så vil du føle oppmerksomheten dens. De er jo alltid dødsoppmerksomme på alt du foretar deg og gjør. Er man vant til hunder "som passer seg selv" mer, så kan det kanskje føles litt klaustrofobisk? Jeg vet ikke jeg, jeg elsker jo kelpie-oppmerksomheten. Her sitter jeg og skriver på PC-en mens en kelpie ligger i tilsynelatende dyp søvn i sofaen og den andre ligger og snorker på rygg i biabedden sin - men jeg behøver bare å klikke ned Chrome, så vil begge 2 øyeblikkelig gløtte på øynene og spisse ørene - kanskje vi skal gjøre noe gøy?? Jeg elsker den der oppmerksomheten, beredskapen - at jeg når som helst uansett kan finne på noe - og det er 2 positive kelpier, glade og blide og opplagte på pletten straks - uansett hvor mye vi har gjort før på dagen. Men det kan kanskje føles litt klengete ut?

Sånn er gutta mine også, legger jeg ned pcen er de klare for å være ned ut ;) Det liker jeg med de, at jeg får ikke dårlig samvittighet av å gjøre mye en dag, for de vil jobbe og vil være med, alt vi gjør er gøy :D Livet er en fest! ;) Jeg liker den innstillingen til livet som de har :) Og det ligger alltid en setter inntil meg i sofaen og to inntil meg i senga, gjerne under dyna ;)

Så det tror jeg ikke er noe problem, har ikke tenkt på det med mine ihvertfall. Jeg liker at de vil være nær meg når vi slapper av, det er kos for meg :) Og spesielt Bris er veldig knyttet til meg, det er helt greit ;)

Og ja, Isak var ekstrem på noen områder, utypisk setter egentlig, hehe :) Han er fortsatt en håndfull, men det går mer på at han blir så altfor altfor glad og gjerne tar full speed inn i stua og tilbake og sånne ting. Så vil veldig gjerne ha en glad hund, men som tar det noen hakk roligere, slik som Bris :)

De jeg har nå er også opptatt av meg ute, men på en annen måte enn raser som ikke skal jobbe langt unna fører. Jeg vil ha en hund som vil være med meg :)

Skrevet

:) Vel, der stiller de opp små kelpier - de vil være med deg ute ja! Men sånn sett er de jo ikke eneste hunderase som er slik! Du får fortsette å kose deg med valgets kvaler!

  • Like 1
Skrevet

Da har vi helt forskjellig oppfatning av hva "ganske vokal" er, tror jeg, for jeg syns ikke kelpien er spesielt vokal av seg. Så sant vi ikke snakker om tungearbeid da, det er de ganske gode på :P

Veldig gode på tungearbeid! :heart: Nei, jeg er som sagt ærlig med at jeg ikke liker lyd, og jeg er vant med å ha det helt knyst innendørs. Ingen varsling, ingen prating, ingen lyd (her svikter Imouto bittelitt innimellom :P ). Så når folk sier at de ikke ønsker lyd, er jeg alltid litt interessert i å finne ut av hva de egentlig legger i det. Nå virker det jo som trådstarter er vant med en del lyd (en del lyd for meg, vel og merke), og synes både varsling og prating er greit. Da vil neppe kelpielydene være spesielt avskrekkende heller. :)

  • Like 3
Skrevet

En ting jeg kom til å tenke på når jeg leste beskrivelsen av hva du gir hundene dine og ser for deg at du skal gi neste hund, er at du bruker mest tid på fysisk trening, stemmer det? En av de tingene som skiller Eine (jaktlabrador) fra aussiene jeg hadde, er at han er en mye mer fysisk hund. Han trenger mer fysisk trening enn mental trening. Han trenger å lange ut, få løpt av seg og brukt seg fysisk. Der var det motsatt på aussiene, de måtte ha mest hodetrim. De kunne være med på fjellturer, men likevel være klar som et egg etterpå og mene at vi må gjøre noe ordentlig. Vet flere aussier og gjeterhunder som er sånn. Så klart må de ha begge deler, men noen raser og individer er jo mer fysiske av seg og trenger mer fysisk aktivisering enn mental aktivisering. Det er jo en faktor som er verdt å ta med seg i rasefunderingene :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...