Gå til innhold
Hundesonen.no

Enda en setterdame trenger veiledning i rasejungelen


Frida og fuglehundene
 Share

Recommended Posts

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Friiiiiida....

Veldig gode på tungearbeid! Nei, jeg er som sagt ærlig med at jeg ikke liker lyd, og jeg er vant med å ha det helt knyst innendørs. Ingen varsling, ingen prating, ingen lyd (her svikter Imouto bittel

Aryavalp

Ja, det skal ikke være så lett altså! Bris elsker drenter :P

Eneste med drenten er at jeg kanskje kunne tenkt meg en bittelitt heftigere hund, en med hakket større arbeidslyst/arbeidskapasitet når jeg først skal velge en annen rase. Men den står øverst foreløpig sammen med kortisen :D Det er alt for mange raser å velge mellom :P

Ja, heftig er nok ikke riktig å beskrive en drent som. Men herlighet så deilig det er å ha en ukomplisert og tvers igjennom snill hund som er med på alt, men som likevel stortrives på sofaen på rolige dager :D Jeg er nok litt preget av kooikeren, som til tross for sin lille størrelse kan være rimelig heftig og skarp, spesielt i ungdomsperioden. Når man er vant til en sånn hund, er det deilig å få en happygolucky-hund i hus :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, heftig er nok ikke riktig å beskrive en drent som. Men herlighet så deilig det er å ha en ukomplisert og tvers igjennom snill hund som er med på alt, men som likevel stortrives på sofaen på rolige dager :D Jeg er nok litt preget av kooikeren, som til tross for sin lille størrelse kan være rimelig heftig og skarp, spesielt i ungdomsperioden. Når man er vant til en sånn hund, er det deilig å få en happygolucky-hund i hus :P

Ser den! Er veldig deilig med slike hunder som Nora! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du sier du ikke vil ha lyd, hvor mye kan du leve med? Jeg orker ikke lyd i det hele tatt, og opplever litt livate kelpier som ganske vokale. :)

Hmm... Helst ikke lyd under trening og ingen piping. Settere har ikke mye lyd, men mine varsler, det synes jeg er greit. Isak brukte mye bjeffing som masing da han var liten, men ved å overse han og gi han det han ville da han var rolig og ikke bjeffa, så gikk det over. Bris lager mye koselyder og kommuniserer med de, og det synes jeg bare er søtt, men det er jo ikke masete eller forbundet med stress og situasjoner med forventninger til at det skal skje masse.

Hadde vært greit med en hund som har høy terskel for å bjeffe når den vil noe, men det er ikke diskvalifiserende om den har litt lyd altså. Det kommer kanskje litt an på når det er lyd? Usikker, siden de jeg har er relativt stille.

Takk for innspill, er jo greit å høre hvordan andre oppfatter rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du sier du ikke vil ha lyd, hvor mye kan du leve med? Jeg orker ikke lyd i det hele tatt, og opplever litt livate kelpier som ganske vokale. :)

*fnis* Min ene er hvertfall lydløs både utenom og under trening! Kun ved vokting av bil ;) Jeg opplever kelpien som en stille rase.

Tror ikke tolling retriever er et dumt valg heller ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, nei egentlig ikke :-P Jeg setter grenser og er nøye på hverdagslydigheten. Men de har det egentlig ganske fritt. men nå vet ikke jeg hva du mener med streng regime?? :-)

Nettopp det du skriver, grenser i hverdagen. Det er jo ikke noe alle hundeeiere trives med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, heftig er nok ikke riktig å beskrive en drent som. Men herlighet så deilig det er å ha en ukomplisert og tvers igjennom snill hund som er med på alt, men som likevel stortrives på sofaen på rolige dager :D Jeg er nok litt preget av kooikeren, som til tross for sin lille størrelse kan være rimelig heftig og skarp, spesielt i ungdomsperioden. Når man er vant til en sånn hund, er det deilig å få en happygolucky-hund i hus :P

Sånn synes jeg også overgangen fra aussie til labrador har vært :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du sier du ikke vil ha lyd, hvor mye kan du leve med? Jeg orker ikke lyd i det hele tatt, og opplever litt livate kelpier som ganske vokale. :)

Da har vi helt forskjellig oppfatning av hva "ganske vokal" er, tror jeg, for jeg syns ikke kelpien er spesielt vokal av seg. Så sant vi ikke snakker om tungearbeid da, det er de ganske gode på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå høres det ut som du har hatt en porsjon erfaring med slitsom unghund, men ville du orke å riskere en slik en en gang til? På papiret synes jeg det høres ut som kelpie kunne passe deg - men igjen kanskje ikke. Og da tenker jeg på hundens vesen. En veldig førervar og førerknyttet hund, vil du merke hele tiden inne. Selv om den ligger i ro, selv om du trener den til ikke å følge deg, så vil du føle oppmerksomheten dens. De er jo alltid dødsoppmerksomme på alt du foretar deg og gjør. Er man vant til hunder "som passer seg selv" mer, så kan det kanskje føles litt klaustrofobisk? Jeg vet ikke jeg, jeg elsker jo kelpie-oppmerksomheten. Her sitter jeg og skriver på PC-en mens en kelpie ligger i tilsynelatende dyp søvn i sofaen og den andre ligger og snorker på rygg i biabedden sin - men jeg behøver bare å klikke ned Chrome, så vil begge 2 øyeblikkelig gløtte på øynene og spisse ørene - kanskje vi skal gjøre noe gøy?? Jeg elsker den der oppmerksomheten, beredskapen - at jeg når som helst uansett kan finne på noe - og det er 2 positive kelpier, glade og blide og opplagte på pletten straks - uansett hvor mye vi har gjort før på dagen. Men det kan kanskje føles litt klengete ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå høres det ut som du har hatt en porsjon erfaring med slitsom unghund, men ville du orke å riskere en slik en en gang til? På papiret synes jeg det høres ut som kelpie kunne passe deg - men igjen kanskje ikke. Og da tenker jeg på hundens vesen. En veldig førervar og førerknyttet hund, vil du merke hele tiden inne. Selv om den ligger i ro, selv om du trener den til ikke å følge deg, så vil du føle oppmerksomheten dens. De er jo alltid dødsoppmerksomme på alt du foretar deg og gjør. Er man vant til hunder "som passer seg selv" mer, så kan det kanskje føles litt klaustrofobisk? Jeg vet ikke jeg, jeg elsker jo kelpie-oppmerksomheten. Her sitter jeg og skriver på PC-en mens en kelpie ligger i tilsynelatende dyp søvn i sofaen og den andre ligger og snorker på rygg i biabedden sin - men jeg behøver bare å klikke ned Chrome, så vil begge 2 øyeblikkelig gløtte på øynene og spisse ørene - kanskje vi skal gjøre noe gøy?? Jeg elsker den der oppmerksomheten, beredskapen - at jeg når som helst uansett kan finne på noe - og det er 2 positive kelpier, glade og blide og opplagte på pletten straks - uansett hvor mye vi har gjort før på dagen. Men det kan kanskje føles litt klengete ut?

Sånn er gutta mine også, legger jeg ned pcen er de klare for å være ned ut ;) Det liker jeg med de, at jeg får ikke dårlig samvittighet av å gjøre mye en dag, for de vil jobbe og vil være med, alt vi gjør er gøy :D Livet er en fest! ;) Jeg liker den innstillingen til livet som de har :) Og det ligger alltid en setter inntil meg i sofaen og to inntil meg i senga, gjerne under dyna ;)

Så det tror jeg ikke er noe problem, har ikke tenkt på det med mine ihvertfall. Jeg liker at de vil være nær meg når vi slapper av, det er kos for meg :) Og spesielt Bris er veldig knyttet til meg, det er helt greit ;)

Og ja, Isak var ekstrem på noen områder, utypisk setter egentlig, hehe :) Han er fortsatt en håndfull, men det går mer på at han blir så altfor altfor glad og gjerne tar full speed inn i stua og tilbake og sånne ting. Så vil veldig gjerne ha en glad hund, men som tar det noen hakk roligere, slik som Bris :)

De jeg har nå er også opptatt av meg ute, men på en annen måte enn raser som ikke skal jobbe langt unna fører. Jeg vil ha en hund som vil være med meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi helt forskjellig oppfatning av hva "ganske vokal" er, tror jeg, for jeg syns ikke kelpien er spesielt vokal av seg. Så sant vi ikke snakker om tungearbeid da, det er de ganske gode på :P

Veldig gode på tungearbeid! :heart: Nei, jeg er som sagt ærlig med at jeg ikke liker lyd, og jeg er vant med å ha det helt knyst innendørs. Ingen varsling, ingen prating, ingen lyd (her svikter Imouto bittelitt innimellom :P ). Så når folk sier at de ikke ønsker lyd, er jeg alltid litt interessert i å finne ut av hva de egentlig legger i det. Nå virker det jo som trådstarter er vant med en del lyd (en del lyd for meg, vel og merke), og synes både varsling og prating er greit. Da vil neppe kelpielydene være spesielt avskrekkende heller. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg kom til å tenke på når jeg leste beskrivelsen av hva du gir hundene dine og ser for deg at du skal gi neste hund, er at du bruker mest tid på fysisk trening, stemmer det? En av de tingene som skiller Eine (jaktlabrador) fra aussiene jeg hadde, er at han er en mye mer fysisk hund. Han trenger mer fysisk trening enn mental trening. Han trenger å lange ut, få løpt av seg og brukt seg fysisk. Der var det motsatt på aussiene, de måtte ha mest hodetrim. De kunne være med på fjellturer, men likevel være klar som et egg etterpå og mene at vi må gjøre noe ordentlig. Vet flere aussier og gjeterhunder som er sånn. Så klart må de ha begge deler, men noen raser og individer er jo mer fysiske av seg og trenger mer fysisk aktivisering enn mental aktivisering. Det er jo en faktor som er verdt å ta med seg i rasefunderingene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...