Gå til innhold
Hundesonen.no

Enda en setterdame trenger veiledning i rasejungelen


Frida og fuglehundene
 Share

Recommended Posts

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Friiiiiida....

Veldig gode på tungearbeid! Nei, jeg er som sagt ærlig med at jeg ikke liker lyd, og jeg er vant med å ha det helt knyst innendørs. Ingen varsling, ingen prating, ingen lyd (her svikter Imouto bittel

Aryavalp

Ja, det skal ikke være så lett altså! Bris elsker drenter :P

Eneste med drenten er at jeg kanskje kunne tenkt meg en bittelitt heftigere hund, en med hakket større arbeidslyst/arbeidskapasitet når jeg først skal velge en annen rase. Men den står øverst foreløpig sammen med kortisen :D Det er alt for mange raser å velge mellom :P

Ja, heftig er nok ikke riktig å beskrive en drent som. Men herlighet så deilig det er å ha en ukomplisert og tvers igjennom snill hund som er med på alt, men som likevel stortrives på sofaen på rolige dager :D Jeg er nok litt preget av kooikeren, som til tross for sin lille størrelse kan være rimelig heftig og skarp, spesielt i ungdomsperioden. Når man er vant til en sånn hund, er det deilig å få en happygolucky-hund i hus :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, heftig er nok ikke riktig å beskrive en drent som. Men herlighet så deilig det er å ha en ukomplisert og tvers igjennom snill hund som er med på alt, men som likevel stortrives på sofaen på rolige dager :D Jeg er nok litt preget av kooikeren, som til tross for sin lille størrelse kan være rimelig heftig og skarp, spesielt i ungdomsperioden. Når man er vant til en sånn hund, er det deilig å få en happygolucky-hund i hus :P

Ser den! Er veldig deilig med slike hunder som Nora! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du sier du ikke vil ha lyd, hvor mye kan du leve med? Jeg orker ikke lyd i det hele tatt, og opplever litt livate kelpier som ganske vokale. :)

Hmm... Helst ikke lyd under trening og ingen piping. Settere har ikke mye lyd, men mine varsler, det synes jeg er greit. Isak brukte mye bjeffing som masing da han var liten, men ved å overse han og gi han det han ville da han var rolig og ikke bjeffa, så gikk det over. Bris lager mye koselyder og kommuniserer med de, og det synes jeg bare er søtt, men det er jo ikke masete eller forbundet med stress og situasjoner med forventninger til at det skal skje masse.

Hadde vært greit med en hund som har høy terskel for å bjeffe når den vil noe, men det er ikke diskvalifiserende om den har litt lyd altså. Det kommer kanskje litt an på når det er lyd? Usikker, siden de jeg har er relativt stille.

Takk for innspill, er jo greit å høre hvordan andre oppfatter rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du sier du ikke vil ha lyd, hvor mye kan du leve med? Jeg orker ikke lyd i det hele tatt, og opplever litt livate kelpier som ganske vokale. :)

*fnis* Min ene er hvertfall lydløs både utenom og under trening! Kun ved vokting av bil ;) Jeg opplever kelpien som en stille rase.

Tror ikke tolling retriever er et dumt valg heller ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, nei egentlig ikke :-P Jeg setter grenser og er nøye på hverdagslydigheten. Men de har det egentlig ganske fritt. men nå vet ikke jeg hva du mener med streng regime?? :-)

Nettopp det du skriver, grenser i hverdagen. Det er jo ikke noe alle hundeeiere trives med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, heftig er nok ikke riktig å beskrive en drent som. Men herlighet så deilig det er å ha en ukomplisert og tvers igjennom snill hund som er med på alt, men som likevel stortrives på sofaen på rolige dager :D Jeg er nok litt preget av kooikeren, som til tross for sin lille størrelse kan være rimelig heftig og skarp, spesielt i ungdomsperioden. Når man er vant til en sånn hund, er det deilig å få en happygolucky-hund i hus :P

Sånn synes jeg også overgangen fra aussie til labrador har vært :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du sier du ikke vil ha lyd, hvor mye kan du leve med? Jeg orker ikke lyd i det hele tatt, og opplever litt livate kelpier som ganske vokale. :)

Da har vi helt forskjellig oppfatning av hva "ganske vokal" er, tror jeg, for jeg syns ikke kelpien er spesielt vokal av seg. Så sant vi ikke snakker om tungearbeid da, det er de ganske gode på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå høres det ut som du har hatt en porsjon erfaring med slitsom unghund, men ville du orke å riskere en slik en en gang til? På papiret synes jeg det høres ut som kelpie kunne passe deg - men igjen kanskje ikke. Og da tenker jeg på hundens vesen. En veldig førervar og førerknyttet hund, vil du merke hele tiden inne. Selv om den ligger i ro, selv om du trener den til ikke å følge deg, så vil du føle oppmerksomheten dens. De er jo alltid dødsoppmerksomme på alt du foretar deg og gjør. Er man vant til hunder "som passer seg selv" mer, så kan det kanskje føles litt klaustrofobisk? Jeg vet ikke jeg, jeg elsker jo kelpie-oppmerksomheten. Her sitter jeg og skriver på PC-en mens en kelpie ligger i tilsynelatende dyp søvn i sofaen og den andre ligger og snorker på rygg i biabedden sin - men jeg behøver bare å klikke ned Chrome, så vil begge 2 øyeblikkelig gløtte på øynene og spisse ørene - kanskje vi skal gjøre noe gøy?? Jeg elsker den der oppmerksomheten, beredskapen - at jeg når som helst uansett kan finne på noe - og det er 2 positive kelpier, glade og blide og opplagte på pletten straks - uansett hvor mye vi har gjort før på dagen. Men det kan kanskje føles litt klengete ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå høres det ut som du har hatt en porsjon erfaring med slitsom unghund, men ville du orke å riskere en slik en en gang til? På papiret synes jeg det høres ut som kelpie kunne passe deg - men igjen kanskje ikke. Og da tenker jeg på hundens vesen. En veldig førervar og førerknyttet hund, vil du merke hele tiden inne. Selv om den ligger i ro, selv om du trener den til ikke å følge deg, så vil du føle oppmerksomheten dens. De er jo alltid dødsoppmerksomme på alt du foretar deg og gjør. Er man vant til hunder "som passer seg selv" mer, så kan det kanskje føles litt klaustrofobisk? Jeg vet ikke jeg, jeg elsker jo kelpie-oppmerksomheten. Her sitter jeg og skriver på PC-en mens en kelpie ligger i tilsynelatende dyp søvn i sofaen og den andre ligger og snorker på rygg i biabedden sin - men jeg behøver bare å klikke ned Chrome, så vil begge 2 øyeblikkelig gløtte på øynene og spisse ørene - kanskje vi skal gjøre noe gøy?? Jeg elsker den der oppmerksomheten, beredskapen - at jeg når som helst uansett kan finne på noe - og det er 2 positive kelpier, glade og blide og opplagte på pletten straks - uansett hvor mye vi har gjort før på dagen. Men det kan kanskje føles litt klengete ut?

Sånn er gutta mine også, legger jeg ned pcen er de klare for å være ned ut ;) Det liker jeg med de, at jeg får ikke dårlig samvittighet av å gjøre mye en dag, for de vil jobbe og vil være med, alt vi gjør er gøy :D Livet er en fest! ;) Jeg liker den innstillingen til livet som de har :) Og det ligger alltid en setter inntil meg i sofaen og to inntil meg i senga, gjerne under dyna ;)

Så det tror jeg ikke er noe problem, har ikke tenkt på det med mine ihvertfall. Jeg liker at de vil være nær meg når vi slapper av, det er kos for meg :) Og spesielt Bris er veldig knyttet til meg, det er helt greit ;)

Og ja, Isak var ekstrem på noen områder, utypisk setter egentlig, hehe :) Han er fortsatt en håndfull, men det går mer på at han blir så altfor altfor glad og gjerne tar full speed inn i stua og tilbake og sånne ting. Så vil veldig gjerne ha en glad hund, men som tar det noen hakk roligere, slik som Bris :)

De jeg har nå er også opptatt av meg ute, men på en annen måte enn raser som ikke skal jobbe langt unna fører. Jeg vil ha en hund som vil være med meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi helt forskjellig oppfatning av hva "ganske vokal" er, tror jeg, for jeg syns ikke kelpien er spesielt vokal av seg. Så sant vi ikke snakker om tungearbeid da, det er de ganske gode på :P

Veldig gode på tungearbeid! :heart: Nei, jeg er som sagt ærlig med at jeg ikke liker lyd, og jeg er vant med å ha det helt knyst innendørs. Ingen varsling, ingen prating, ingen lyd (her svikter Imouto bittelitt innimellom :P ). Så når folk sier at de ikke ønsker lyd, er jeg alltid litt interessert i å finne ut av hva de egentlig legger i det. Nå virker det jo som trådstarter er vant med en del lyd (en del lyd for meg, vel og merke), og synes både varsling og prating er greit. Da vil neppe kelpielydene være spesielt avskrekkende heller. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg kom til å tenke på når jeg leste beskrivelsen av hva du gir hundene dine og ser for deg at du skal gi neste hund, er at du bruker mest tid på fysisk trening, stemmer det? En av de tingene som skiller Eine (jaktlabrador) fra aussiene jeg hadde, er at han er en mye mer fysisk hund. Han trenger mer fysisk trening enn mental trening. Han trenger å lange ut, få løpt av seg og brukt seg fysisk. Der var det motsatt på aussiene, de måtte ha mest hodetrim. De kunne være med på fjellturer, men likevel være klar som et egg etterpå og mene at vi må gjøre noe ordentlig. Vet flere aussier og gjeterhunder som er sånn. Så klart må de ha begge deler, men noen raser og individer er jo mer fysiske av seg og trenger mer fysisk aktivisering enn mental aktivisering. Det er jo en faktor som er verdt å ta med seg i rasefunderingene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...