Gå til innhold
Hundesonen.no

Enda en setterdame trenger veiledning i rasejungelen


Frida og fuglehundene
 Share

Recommended Posts

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Friiiiiida....

Veldig gode på tungearbeid! Nei, jeg er som sagt ærlig med at jeg ikke liker lyd, og jeg er vant med å ha det helt knyst innendørs. Ingen varsling, ingen prating, ingen lyd (her svikter Imouto bittel

Aryavalp

Ja, det skal ikke være så lett altså! Bris elsker drenter :P

Eneste med drenten er at jeg kanskje kunne tenkt meg en bittelitt heftigere hund, en med hakket større arbeidslyst/arbeidskapasitet når jeg først skal velge en annen rase. Men den står øverst foreløpig sammen med kortisen :D Det er alt for mange raser å velge mellom :P

Ja, heftig er nok ikke riktig å beskrive en drent som. Men herlighet så deilig det er å ha en ukomplisert og tvers igjennom snill hund som er med på alt, men som likevel stortrives på sofaen på rolige dager :D Jeg er nok litt preget av kooikeren, som til tross for sin lille størrelse kan være rimelig heftig og skarp, spesielt i ungdomsperioden. Når man er vant til en sånn hund, er det deilig å få en happygolucky-hund i hus :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, heftig er nok ikke riktig å beskrive en drent som. Men herlighet så deilig det er å ha en ukomplisert og tvers igjennom snill hund som er med på alt, men som likevel stortrives på sofaen på rolige dager :D Jeg er nok litt preget av kooikeren, som til tross for sin lille størrelse kan være rimelig heftig og skarp, spesielt i ungdomsperioden. Når man er vant til en sånn hund, er det deilig å få en happygolucky-hund i hus :P

Ser den! Er veldig deilig med slike hunder som Nora! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du sier du ikke vil ha lyd, hvor mye kan du leve med? Jeg orker ikke lyd i det hele tatt, og opplever litt livate kelpier som ganske vokale. :)

Hmm... Helst ikke lyd under trening og ingen piping. Settere har ikke mye lyd, men mine varsler, det synes jeg er greit. Isak brukte mye bjeffing som masing da han var liten, men ved å overse han og gi han det han ville da han var rolig og ikke bjeffa, så gikk det over. Bris lager mye koselyder og kommuniserer med de, og det synes jeg bare er søtt, men det er jo ikke masete eller forbundet med stress og situasjoner med forventninger til at det skal skje masse.

Hadde vært greit med en hund som har høy terskel for å bjeffe når den vil noe, men det er ikke diskvalifiserende om den har litt lyd altså. Det kommer kanskje litt an på når det er lyd? Usikker, siden de jeg har er relativt stille.

Takk for innspill, er jo greit å høre hvordan andre oppfatter rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du sier du ikke vil ha lyd, hvor mye kan du leve med? Jeg orker ikke lyd i det hele tatt, og opplever litt livate kelpier som ganske vokale. :)

*fnis* Min ene er hvertfall lydløs både utenom og under trening! Kun ved vokting av bil ;) Jeg opplever kelpien som en stille rase.

Tror ikke tolling retriever er et dumt valg heller ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, nei egentlig ikke :-P Jeg setter grenser og er nøye på hverdagslydigheten. Men de har det egentlig ganske fritt. men nå vet ikke jeg hva du mener med streng regime?? :-)

Nettopp det du skriver, grenser i hverdagen. Det er jo ikke noe alle hundeeiere trives med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, heftig er nok ikke riktig å beskrive en drent som. Men herlighet så deilig det er å ha en ukomplisert og tvers igjennom snill hund som er med på alt, men som likevel stortrives på sofaen på rolige dager :D Jeg er nok litt preget av kooikeren, som til tross for sin lille størrelse kan være rimelig heftig og skarp, spesielt i ungdomsperioden. Når man er vant til en sånn hund, er det deilig å få en happygolucky-hund i hus :P

Sånn synes jeg også overgangen fra aussie til labrador har vært :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du sier du ikke vil ha lyd, hvor mye kan du leve med? Jeg orker ikke lyd i det hele tatt, og opplever litt livate kelpier som ganske vokale. :)

Da har vi helt forskjellig oppfatning av hva "ganske vokal" er, tror jeg, for jeg syns ikke kelpien er spesielt vokal av seg. Så sant vi ikke snakker om tungearbeid da, det er de ganske gode på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå høres det ut som du har hatt en porsjon erfaring med slitsom unghund, men ville du orke å riskere en slik en en gang til? På papiret synes jeg det høres ut som kelpie kunne passe deg - men igjen kanskje ikke. Og da tenker jeg på hundens vesen. En veldig førervar og førerknyttet hund, vil du merke hele tiden inne. Selv om den ligger i ro, selv om du trener den til ikke å følge deg, så vil du føle oppmerksomheten dens. De er jo alltid dødsoppmerksomme på alt du foretar deg og gjør. Er man vant til hunder "som passer seg selv" mer, så kan det kanskje føles litt klaustrofobisk? Jeg vet ikke jeg, jeg elsker jo kelpie-oppmerksomheten. Her sitter jeg og skriver på PC-en mens en kelpie ligger i tilsynelatende dyp søvn i sofaen og den andre ligger og snorker på rygg i biabedden sin - men jeg behøver bare å klikke ned Chrome, så vil begge 2 øyeblikkelig gløtte på øynene og spisse ørene - kanskje vi skal gjøre noe gøy?? Jeg elsker den der oppmerksomheten, beredskapen - at jeg når som helst uansett kan finne på noe - og det er 2 positive kelpier, glade og blide og opplagte på pletten straks - uansett hvor mye vi har gjort før på dagen. Men det kan kanskje føles litt klengete ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå høres det ut som du har hatt en porsjon erfaring med slitsom unghund, men ville du orke å riskere en slik en en gang til? På papiret synes jeg det høres ut som kelpie kunne passe deg - men igjen kanskje ikke. Og da tenker jeg på hundens vesen. En veldig førervar og førerknyttet hund, vil du merke hele tiden inne. Selv om den ligger i ro, selv om du trener den til ikke å følge deg, så vil du føle oppmerksomheten dens. De er jo alltid dødsoppmerksomme på alt du foretar deg og gjør. Er man vant til hunder "som passer seg selv" mer, så kan det kanskje føles litt klaustrofobisk? Jeg vet ikke jeg, jeg elsker jo kelpie-oppmerksomheten. Her sitter jeg og skriver på PC-en mens en kelpie ligger i tilsynelatende dyp søvn i sofaen og den andre ligger og snorker på rygg i biabedden sin - men jeg behøver bare å klikke ned Chrome, så vil begge 2 øyeblikkelig gløtte på øynene og spisse ørene - kanskje vi skal gjøre noe gøy?? Jeg elsker den der oppmerksomheten, beredskapen - at jeg når som helst uansett kan finne på noe - og det er 2 positive kelpier, glade og blide og opplagte på pletten straks - uansett hvor mye vi har gjort før på dagen. Men det kan kanskje føles litt klengete ut?

Sånn er gutta mine også, legger jeg ned pcen er de klare for å være ned ut ;) Det liker jeg med de, at jeg får ikke dårlig samvittighet av å gjøre mye en dag, for de vil jobbe og vil være med, alt vi gjør er gøy :D Livet er en fest! ;) Jeg liker den innstillingen til livet som de har :) Og det ligger alltid en setter inntil meg i sofaen og to inntil meg i senga, gjerne under dyna ;)

Så det tror jeg ikke er noe problem, har ikke tenkt på det med mine ihvertfall. Jeg liker at de vil være nær meg når vi slapper av, det er kos for meg :) Og spesielt Bris er veldig knyttet til meg, det er helt greit ;)

Og ja, Isak var ekstrem på noen områder, utypisk setter egentlig, hehe :) Han er fortsatt en håndfull, men det går mer på at han blir så altfor altfor glad og gjerne tar full speed inn i stua og tilbake og sånne ting. Så vil veldig gjerne ha en glad hund, men som tar det noen hakk roligere, slik som Bris :)

De jeg har nå er også opptatt av meg ute, men på en annen måte enn raser som ikke skal jobbe langt unna fører. Jeg vil ha en hund som vil være med meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi helt forskjellig oppfatning av hva "ganske vokal" er, tror jeg, for jeg syns ikke kelpien er spesielt vokal av seg. Så sant vi ikke snakker om tungearbeid da, det er de ganske gode på :P

Veldig gode på tungearbeid! :heart: Nei, jeg er som sagt ærlig med at jeg ikke liker lyd, og jeg er vant med å ha det helt knyst innendørs. Ingen varsling, ingen prating, ingen lyd (her svikter Imouto bittelitt innimellom :P ). Så når folk sier at de ikke ønsker lyd, er jeg alltid litt interessert i å finne ut av hva de egentlig legger i det. Nå virker det jo som trådstarter er vant med en del lyd (en del lyd for meg, vel og merke), og synes både varsling og prating er greit. Da vil neppe kelpielydene være spesielt avskrekkende heller. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg kom til å tenke på når jeg leste beskrivelsen av hva du gir hundene dine og ser for deg at du skal gi neste hund, er at du bruker mest tid på fysisk trening, stemmer det? En av de tingene som skiller Eine (jaktlabrador) fra aussiene jeg hadde, er at han er en mye mer fysisk hund. Han trenger mer fysisk trening enn mental trening. Han trenger å lange ut, få løpt av seg og brukt seg fysisk. Der var det motsatt på aussiene, de måtte ha mest hodetrim. De kunne være med på fjellturer, men likevel være klar som et egg etterpå og mene at vi må gjøre noe ordentlig. Vet flere aussier og gjeterhunder som er sånn. Så klart må de ha begge deler, men noen raser og individer er jo mer fysiske av seg og trenger mer fysisk aktivisering enn mental aktivisering. Det er jo en faktor som er verdt å ta med seg i rasefunderingene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...