Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer alltid på hvor sultne de hundene som spiser på ansiktet til eierne sine må ha vært, jeg. Jeg føler meg meeeeget trygg på at mine bikkjer ikke ville spist på meg fordi jeg lå livløs et sted noen timer. Ikke fordi jeg fôrer dem så voldsomt, men fordi de er så kresne.

  • Like 11
Skrevet

Den som kunne ha funnet på å ta en bit av meg er Trym, han er så vanvittig glad i ører, spes når du ligger nede og er hjelpesløs :lol:

  • Like 2
Skrevet

Hvis det hadde vært blod tilstede er jeg dessverre på ingen måte sikker på at Zima ville latt meg være i fred ... :P Pea derimot, hun ville ikke tatt en bit med mindre hun var døden nær.

  • Like 1
Skrevet

Hvis det hadde vært blod tilstede er jeg dessverre på ingen måte sikker på at Zima ville latt meg være i fred ... :P

Nei, det er sant, blod er selvsagt en trigger. Og tårer, hilsen Imouto.

Denne dama har jo falt, så det kan jo hende hun blei blodig, stakkars. :hmm: Jeg husker ei annen dame som hadde tatt piller og lagt seg til å sove, hun fikk jo også spist opp fjeset, uten blod.

Skrevet

Nei, det er sant, blod er selvsagt en trigger. Og tårer, hilsen Imouto.

Denne dama har jo falt, så det kan jo hende hun blei blodig, stakkars. :hmm: Jeg husker ei annen dame som hadde tatt piller og lagt seg til å sove, hun fikk jo også spist opp fjeset, uten blod.

Trivelige dyr man har altså!!

Skrevet

Damen det gjaldt, ser tydeligvis det positive i elendigheta :P og godt er det... Hun sier hun kuttet ut drikkingen etter hendelsen. Hun bøttet innpå sprit før ulykken, hver eneste dag, og var rimelig alkoholisert. Etter ulykken ble hun tørrlagt.

Skrevet

Lignende historier som dette har jeg lest om flere ganger før, og jeg tror ikke at sult er motivasjonen bak.

Det var jo en stakkar fyr som fikk hjerteinfarkt på en tur i nabolaget, og hunden hans tygget av ganske mye i fjeset på eieren sin før noen forbipasserende stoppet den. Jeg tror det er en form for stress over at eieren har en sterkt endret atferd, hunden får ikke kontakt og de øker mer og mer i tilnærmingene sine med biting som eskalerer.

Skrevet

Oooog jeg klarte ikke holde meg unna :lol: Dere som sier dere har kresne hunder... de spiser da vel kjøtt? Ferskt kjøtt, er ikke det yammiyammi da?

Skrevet

Synes det er så merkelig med sånne ting jeg, klarer bare ikke se for meg at dyrene skulle begynt å nibble på meg med mindre de var desperat av sult :P Og at hunden begynte å spise på henne etter bare to timer??

Skrevet

Kanskje det ikke har noe med sult å gjøre? Kanskje den har prøvd å vekke eieren ved å skrape på henne og små-bite i henne, så har det eskalert fordi hunden ble engstelig fordi hun ikke fikk liv i eieren sin, osv..

Skrevet

Var det MacGyver som opererte?

"Etter tre nye måneder, ble tannen operert ut fra øyelokket og sydd inn i øyet. Dermed fungerer Wendys hjørnetann som en øyeprotese. Munnslimhinnen fungerer som en frisk slimhinne på øyeoverflaten, og holde protesen på plass."

  • Like 1
Skrevet

Var det MacGyver som opererte?

"Etter tre nye måneder, ble tannen operert ut fra øyelokket og sydd inn i øyet. Dermed fungerer Wendys hjørnetann som en øyeprotese. Munnslimhinnen fungerer som en frisk slimhinne på øyeoverflaten, og holde protesen på plass."

Altså fuktighet fra munn til øye kan jeg forstå om det er det de mener, men resten, atte hæ? xD

Guest Belgerpia
Skrevet

.....ush - men skjønner greia da, jeg tror ikke hunden har spist for å skade, tipper den egentlig bare har forsøkt å få liv i dama og slurpa i seg ett øye og diverse i farta.......

Skrevet

Sånt som dette skjedde vist forøvrig her i området også. Kun rykter så skal ikke påstå det er sant. En fyr som døde hjemme i huset sitt, som hadde 2 schäfere, eller maller eller noe slikt. (Tror det var schäfere, de så i hvert fall sånn ut. Kun sett dem på avstand) Som vistnok ble spist på før han ble funnet. Hundene ble avlivet i etterkant tror jeg, da etterlatte ikke ville ha dem/det ikke var noen til å ta over. Der var det nok sult, for det tok en stund før han ble funnet :/

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...