Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har to hunder som bjeffer når vi på tur i skogen treffer mennesker. Ikke så ofte dette skjer, men det er likevel utrolig irriterende. Den ene av de som gjør dette er valpen. Så jeg tenkte at jeg skulle få gjort noe med dette, før adferden befester seg for mye. Den andre hunden er 5 år så der er løpet kanskje litt mer kjørt, men får prøve å gjøre litt der også. De smitter hverandre raskt. De to andre hundene bjeffer ikke på mennesker, ei gidder de å hilse heller (jupp, overlegne)

Spørsmålet er hvordan jeg mest kan lære bort denne adferden?

Jeg tenkte å ta med de en og en og avtale å møte noen i skogen. Spørsmålet er hva jeg skal gjøre når han starter å bjeffe, samt hva skal "testpersonen" gjøre. Han tør som regel ikke gå bort for å hilse, men buser mot og bjeffer.

Noen gode tips?

Skrevet

Vi har to hunder som bjeffer når vi på tur i skogen treffer mennesker. Ikke så ofte dette skjer, men det er likevel utrolig irriterende. Den ene av de som gjør dette er valpen. Så jeg tenkte at jeg skulle få gjort noe med dette, før adferden befester seg for mye. Den andre hunden er 5 år så der er løpet kanskje litt mer kjørt, men får prøve å gjøre litt der også. De smitter hverandre raskt. De to andre hundene bjeffer ikke på mennesker, ei gidder de å hilse heller (jupp, overlegne)

Spørsmålet er hvordan jeg mest kan lære bort denne adferden?

Jeg tenkte å ta med de en og en og avtale å møte noen i skogen. Spørsmålet er hva jeg skal gjøre når han starter å bjeffe, samt hva skal "testpersonen" gjøre. Han tør som regel ikke gå bort for å hilse, men buser mot og bjeffer.

Noen gode tips?

Langline, hvertfall når du har avtaler og vet at det kommer til og dukke opp folk, begynner han så sier du feks nei og tramper på/napper i linen om han ikke hører og stopper. Er det vanskelig og koordinere med begge samtidig så kan jo en av de gå i bånd, feks den eldste, så den ikke får dratt med seg valpen og valpen muligens blir lettere og stoppe. Grunnen til at jeg ville gjort det slik er rett og slett fordi at selv om evt usikkerhet (som jeg regner med er underliggende årsak) sitter igjen så kan du i det minste lære inn og stoppe de, selv om du ikke får slutt på reaksjonen, så etterhvert når de begynner og bruske seg så roper du nei, de stopper, kommer tilbake og får belønning.

Er jo ikke nødvendigvis kjørt for 5 åringen heller, Varga drev med dette så sent som for 6 mnd siden, da var hun nesten 4 år. Har ikke trent spes på akkurat dette problemet, men jeg har selvfølgelig tatt forhåndsregler slik at hun ikke får mulighet til og bedrive dette (bla kalle inn hunden før svinger osv når jeg ikke ser hva som er fremfor oss), og trent generelt på stresse ned, impulskontroll, lydighet osv, og sist jeg var uoppmerksom og havnet i en slik setting så stoppet hun når jeg ropte og kom til meg heller enn og løpe bort og kjefte, det gjorde hun absolutt ikke før. Så det er jo håp :)

Skrevet

Regner med at du har sagt i fra med skikkelig streng stemme at det IKKE er lov??

Ei venninne av meg måtte gjøre det fordi hunden hennes hadde samme problem som dine, med en gang den begynte så fikk den klar beskjed om å holde kjeft og det fungerte bra etter et par turer ;)

Skrevet

Regner med at du har sagt i fra med skikkelig streng stemme at det IKKE er lov??

Ei venninne av meg måtte gjøre det fordi hunden hennes hadde samme problem som dine, med en gang den begynte så fikk den klar beskjed om å holde kjeft og det fungerte bra etter et par turer ;)

Har prøvd, men litt usikker på hvor godt det trenger gjennom når det er to som bjeffer

Derfor jeg tenkte å ta med knotten alene og trene han. Så den andre og så begge to. Hadde vært deilig å bli kvitt bjeffing de få gangene vi trenger mennesker, ikke noe hyggelig for meg eller de vi møter.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Om du i stedet for å kjefte, heller sier med blid stemme at "guriland, der kommer det noen, det er hyggelig, da!" FØR de rekker å boffe, hvordan reagerer de da?

Problemet er at de ser menneskene før meg

Det er ikke så ofte vi treffer noen på tur her vi bor, men de gangen det har skjedd så oppdager hundene de lenge før oss.

De løper løse (i bånd er det aldri noe problem), bjeffer og så roper vi de inn. Men det hender jo at når de begge to er løse at de kan bli stående noen sekunder å bjeffe før de kommer, og det er ikke noe koselig for vedkommende vi møter. (eller for oss)

Siden vi sjeldent treffer mennesker er det ikke noe stort problem, men det er veldig irriterende de gangen det skjer.

*edit* Frem til nå har vi ikke gjort noe annet enn å kalle de inn, koble og ferdig med saken. Men det hender jo at innkallingen blir litt treg siden de blir så opptatt med å bjeffe. Er Lio sammen med en av de som ikke bjeffer er han lettere å få inn, enn når de er to som blir bjeffende og girer hverandre opp.

Endret av MonicaT

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...