Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har to hunder som bjeffer når vi på tur i skogen treffer mennesker. Ikke så ofte dette skjer, men det er likevel utrolig irriterende. Den ene av de som gjør dette er valpen. Så jeg tenkte at jeg skulle få gjort noe med dette, før adferden befester seg for mye. Den andre hunden er 5 år så der er løpet kanskje litt mer kjørt, men får prøve å gjøre litt der også. De smitter hverandre raskt. De to andre hundene bjeffer ikke på mennesker, ei gidder de å hilse heller (jupp, overlegne)

Spørsmålet er hvordan jeg mest kan lære bort denne adferden?

Jeg tenkte å ta med de en og en og avtale å møte noen i skogen. Spørsmålet er hva jeg skal gjøre når han starter å bjeffe, samt hva skal "testpersonen" gjøre. Han tør som regel ikke gå bort for å hilse, men buser mot og bjeffer.

Noen gode tips?

Skrevet

Vi har to hunder som bjeffer når vi på tur i skogen treffer mennesker. Ikke så ofte dette skjer, men det er likevel utrolig irriterende. Den ene av de som gjør dette er valpen. Så jeg tenkte at jeg skulle få gjort noe med dette, før adferden befester seg for mye. Den andre hunden er 5 år så der er løpet kanskje litt mer kjørt, men får prøve å gjøre litt der også. De smitter hverandre raskt. De to andre hundene bjeffer ikke på mennesker, ei gidder de å hilse heller (jupp, overlegne)

Spørsmålet er hvordan jeg mest kan lære bort denne adferden?

Jeg tenkte å ta med de en og en og avtale å møte noen i skogen. Spørsmålet er hva jeg skal gjøre når han starter å bjeffe, samt hva skal "testpersonen" gjøre. Han tør som regel ikke gå bort for å hilse, men buser mot og bjeffer.

Noen gode tips?

Langline, hvertfall når du har avtaler og vet at det kommer til og dukke opp folk, begynner han så sier du feks nei og tramper på/napper i linen om han ikke hører og stopper. Er det vanskelig og koordinere med begge samtidig så kan jo en av de gå i bånd, feks den eldste, så den ikke får dratt med seg valpen og valpen muligens blir lettere og stoppe. Grunnen til at jeg ville gjort det slik er rett og slett fordi at selv om evt usikkerhet (som jeg regner med er underliggende årsak) sitter igjen så kan du i det minste lære inn og stoppe de, selv om du ikke får slutt på reaksjonen, så etterhvert når de begynner og bruske seg så roper du nei, de stopper, kommer tilbake og får belønning.

Er jo ikke nødvendigvis kjørt for 5 åringen heller, Varga drev med dette så sent som for 6 mnd siden, da var hun nesten 4 år. Har ikke trent spes på akkurat dette problemet, men jeg har selvfølgelig tatt forhåndsregler slik at hun ikke får mulighet til og bedrive dette (bla kalle inn hunden før svinger osv når jeg ikke ser hva som er fremfor oss), og trent generelt på stresse ned, impulskontroll, lydighet osv, og sist jeg var uoppmerksom og havnet i en slik setting så stoppet hun når jeg ropte og kom til meg heller enn og løpe bort og kjefte, det gjorde hun absolutt ikke før. Så det er jo håp :)

Skrevet

Regner med at du har sagt i fra med skikkelig streng stemme at det IKKE er lov??

Ei venninne av meg måtte gjøre det fordi hunden hennes hadde samme problem som dine, med en gang den begynte så fikk den klar beskjed om å holde kjeft og det fungerte bra etter et par turer ;)

Skrevet

Regner med at du har sagt i fra med skikkelig streng stemme at det IKKE er lov??

Ei venninne av meg måtte gjøre det fordi hunden hennes hadde samme problem som dine, med en gang den begynte så fikk den klar beskjed om å holde kjeft og det fungerte bra etter et par turer ;)

Har prøvd, men litt usikker på hvor godt det trenger gjennom når det er to som bjeffer

Derfor jeg tenkte å ta med knotten alene og trene han. Så den andre og så begge to. Hadde vært deilig å bli kvitt bjeffing de få gangene vi trenger mennesker, ikke noe hyggelig for meg eller de vi møter.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Om du i stedet for å kjefte, heller sier med blid stemme at "guriland, der kommer det noen, det er hyggelig, da!" FØR de rekker å boffe, hvordan reagerer de da?

Problemet er at de ser menneskene før meg

Det er ikke så ofte vi treffer noen på tur her vi bor, men de gangen det har skjedd så oppdager hundene de lenge før oss.

De løper løse (i bånd er det aldri noe problem), bjeffer og så roper vi de inn. Men det hender jo at når de begge to er løse at de kan bli stående noen sekunder å bjeffe før de kommer, og det er ikke noe koselig for vedkommende vi møter. (eller for oss)

Siden vi sjeldent treffer mennesker er det ikke noe stort problem, men det er veldig irriterende de gangen det skjer.

*edit* Frem til nå har vi ikke gjort noe annet enn å kalle de inn, koble og ferdig med saken. Men det hender jo at innkallingen blir litt treg siden de blir så opptatt med å bjeffe. Er Lio sammen med en av de som ikke bjeffer er han lettere å få inn, enn når de er to som blir bjeffende og girer hverandre opp.

Endret av MonicaT

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...