Gå til innhold
Hundesonen.no

KRAFTIG endring av personlighet den siste tiden :/ ..


Coton95
 Share

Recommended Posts

Hei. Har en Coton de tulear som er litt over 1 1/5 år nå, og i den siste tiden (måneden) har han virkelig forandret seg! Han har begynt å snerre og glefse mot meg. Han nektet å gi fra seg et julepynthjerte, og snerret og forsøkte å bite meg, samme gjorde han når jeg forsøkte å skyve han vekk fra maten katten min skulle få.. Han har aldri vist sånn aggressiv tilstand mot noen før de siste ukene, og jeg kan ikke forstå hvorfor han er sånn. Jeg viser tydlig at jeg er sjefen, og han underkastetrseg omtrent med en gang, så det er ganske merkelig. Han har også sluttet å ville leke, som han ELSKET før, mistet matlysten, vil ikke ta imot noen slags form for godbiter. Han er veldig innesluttet og vil helst bare sove og være for seg selv. Er bare noen ganger han kommer å vil ligge på fanget.

Vet ikke om dette kan ha effekt på han, men jeg tror en av tispene nedi gata har løpetid, og da blir han helt gal og uler hele natten!! Han vil bare ut og har begynt å mase (pipe) og vil ut hele tiden..

Han er ikke den samme glade og leike hunden som han var, og det er veldig trist.. Nå vil han bare være for seg selv, bjeffer hele natta, og er veldig molefonken. Håper dette vil forandre seg og at det bare er en periode. Synd at han skal forandre seg SÅ mye på så kort tid. Håper ikke det er noe galt med han

Noen som har opplevd lignende, eller kan ane hva det er for noe som feiler han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Det kan hende at jeg driter meg ut nå, men hvis det er så ille som du beskriver mtp løpetid, så ville jeg vurdert kastrering. Instruktøren på valpekurset vi var på anbefalte alle som ikke skulle bruke hunden i avl, til å kastrere den for dens eget beste. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre du vet hva som forårsaker adferden så ville jeg tatt en tur til vet, adferdsendringer som dette kan skyldes at hunden har vondt eller er syk av noe slag. Det kan være hormoner, han er antagelig ikke helt ferdig med slikt enda siden han er bare 1 1/2 år, det kan være løpetid som du sier, og stress og kanskje lite søvn kan påvirke humøret, men det skader på ingen måte og først sjekke at hunden ikke har vondt eller er syk. Om den ikke har vært slik noen gang før så kan du vell være ganske trygg på at dette kommer til og gå over igjen når problemet er borte, enten det er vondt, sykdom eller hormoner. :)

Forøvrig, om hunden har ressusrsforsvar så hjelper det neppe "og vise hvem som er sjefen" da kan du i verste fall bare underbygge mer usikkerhet og skape enda mer forsvar.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar dere, setter virkelig stor pris på det :-) Therese, der sier du jo noe. Hmm.. Jeg tror nok at jeg må kontakte vet, så jeg kan få svar på hva som feiler han, eller om det bare er hormoner som dere sier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan hende at jeg driter meg ut nå, men hvis det er så ille som du beskriver mtp løpetid, så ville jeg vurdert kastrering. Instruktøren på valpekurset vi var på anbefalte alle som ikke skulle bruke hunden i avl, til å kastrere den for dens eget beste. :)

Den instruktøren må ha vært amerikaner eller fullstendig uoppdatert på norsk lovgivning. :whistle:
  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Den instruktøren må ha vært amerikaner eller fullstendig uoppdatert på norsk lovgivning. :whistle:

:whistle:

Men jeg tror han tenkte på at stress og sånt ifh løpetid var en god nok grunn til kastrering, og det er det også, så vidt jeg vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Undersøk med vet, definitivt. Og stol på magefølelsen din. Vi hadde en hund, Karo, som endret personlighet over natta, han ble brått utrolig myk i oppførselen sin og gikk veldig anspent. Han ble tatt med til vet, som mente det var noe som lå mer i hodet på han. Han viste nemlig ingen tegn til smerte når han ble klemt på eller undersøkt. Hun kunne likevel kjenne at det var spenninger i nakken hans, så hun sa at hvis det var noe mer fysisk så trodde hun det enten var kink eller i verste fall hjernehinnebetennelse, men det var for tidlig å si. Det blir da bare behandlet som sistnevnte med smertestillende i tillegg fordi man uansett ikke kunne se mer på andre undersøkelser, sa hun. Jeg husker jeg ba om å få ham røngtet, men hunden var min fars og en 16-åring som ikke er eieren av hunden engang er gjerne ikke den man hører mest på. Det ble derfor bestemt at det ikke var vits i å røngte han. Han ble satt på kortison, og smertene gav seg. Men så fort den kuren var over kom de tilbake, og vi tok han med tilbake til veterinæren. Endelig ble han røngtet, og det viste seg at magefølelsen min stemte. Det var mer alvorlig enn noen ante, han hadde en sjelden type beinkreft i nakken. Det hadde begynt å spise seg innover nakkevirvlene hans, så det var virkelig ingenting som kunne gjøres.

Sier ikke dette for å skremme deg, og det er heller ikke meningen å virke bitter mot vet'en. Hadde Karo blitt røngtet første gang ville det nok likevel vært for sent. Poenget mitt er at du kjenner hunden din best, og hvis du føler det ligger noe mer alvorlig bak oppførselen hans enn dyrlegen mener det gjør - så bør man ikke alltid slå seg til ro med å tenke at dyrlegen vet best. Selv om man kan virke som en hønemor. Det er trossalt bedre å få sjekket ting en gang for mye, enn en gang for lite..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:whistle:

Men jeg tror han tenkte på at stress og sånt ifh løpetid var en god nok grunn til kastrering, og det er det også, så vidt jeg vet.

Det skal prege ganske mye av hundens liv før det er god grunn spør du meg :-) At hunden f.eks stresser 1-2 uker i året bør både eier og hund tåle. Og de aller fleste hunder trenger ikke kastreres! Det er trossalt lovregulert...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tatt han til veterinær og få han røntget. Jeg tok ene hunden min til veterinær for noe av det samme og det viste seg a han hadde store smerter pga forkalkninger + +

Ett par dager på smertestillende og jeg hadde fått hunden min tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...