Gå til innhold
Hundesonen.no

På det fjerde skal det skje? - Foenix er parret


SFX
 Share

Recommended Posts

Men helledussen, for en flott frøken, og flott herremann også! :wub:

Tusen takk!

Bonden blir bleik når jeg sier at favorittbernen min skal ha valper snart. :lol: Vi skal ikke ha... men skulle vi hatt så vet jeg hvor jeg skulle henvendt meg :wub:

Tusen takk for komplimentet!

Jeg synes ikke det er så lenge siden vi var på besøk på Rena, men så så jeg på bildene derfra, og innser at det har skjedd MYE med Foenix siden det. Takk og lov :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 152
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde tenkt til å ha litt is i magen og avvente til eventuelt etter ultralyd, men tisper som går tom er en del av oppdretterhverdagen, så får vi se hvor lenge denne tråden har livets rett. Etter a

Du må ha lest litt fort, for Foenix var to og et halvt år gammel i jula, og ble parret for første gang nå - men hennes mor har gått tom flere ganger. Jeg skal selvfølgelig prøve igjen - som jeg gjorde

Jeg må liksom innom denne tråden for å se om det er noen utvikling, det er kanskje bittelitt tidlig ennå?

  • 2 weeks later...

Update please! :D

Jeg trur hun prøvde å ta bilder av puppa på dama i dag... :teehe:

Jupp, jeg prøvde meg på noen nipple-pics, men Foenix var så nysgjerrig på hva jeg skulle at hun bare stakk nesa borti mobilen og åma rundt i sofaen. Den jenta må lære seg å posere på rygg...

Jeg ser flere tegn som kan tolkes i positiv retning, men som også kan rasjonaliseres som innbilt drektighet, ønsketenkning og tilfeldigheter.

Hun kastet opp en kveld i forrige uke (hun har ikke hørt om morning sickness...), men hun har også før kunnet kaste opp gul galle om det går for lang tid mellom frokost og kvelds.

Jeg synes hun er mer kosete og klengete, men hun har alltid vært intens i kosingen sin, så det er vanskelig å si om jeg bare projiserer. Hun har alltid vært veldig på meg og glad i kos og nærkontakt - men nå kan hun for eksempel sette seg inntil meg så tett at hun egentlig lander på låret mitt og bare sklir ned på sofaen tett-tett inntil meg, også lener hun hele kroppen på skuldra og siden min. Eller så setter hun seg med ryggen til meg, får veltet seg bakover og skal ligge i armkroken min mens jeg pjusker på magen hennes. Men nå nekter jeg jo henne sånn cirka ingenting for tiden, så det er jo mulig hun bare utnytter meg... :whistle:

Jeg synes hun virker mer manisk på maten, men igjen, hun er en ekte Latruda som inhalerer alt av mat, så det er vanskelig å skille mellom sulten som en ulv og sulten som en varg.

Hun har gått ut en centimeter siden parring, og det er mer tilfeldig enn noe annet, siden den centimeteren kom en uke etter parring, og etter det har hun vært på samme tall (jeg har ikke tilleggsfôret henne).

Jeg synes hun virket mer hoven bak etter parring, som er et tegn, men samtidig er hun så hårete der bak at jeg har aldri sett hennes intimsfære uten å virkelig grave pelsen til side for å studere, så jeg synes jeg har dårlig sammenligningsgrunnlag.

Jeg har ikke sett noe til den beryktede majonesen, men jeg innbiller meg at hun har vært mer renslig og hatt mer understellsvasking enn før. Men det kan jo ha vært rester av løpetid, og igjen - jeg har i grunnen aldri ført statistikk over hvor ofte hun vasker seg bak, så det kan være at jeg bare legger merke til alt nå fordi jeg leter etter tegn.

X'en har virket mye mer interessert i henne bak enn før, og en uke eller to etter parring kunne hun skikkelig klapre i tenna etter å ha sjekket sin datter bak. Men det kan jo være generell løpetidsfascinasjon, selv om det sies at andre hunder blir mer interessert om de er drektige. Dette er bare Foenix' andre løpetid, så jeg har ikke så mye å sammenligne med på X'ens oppførsel fra tidligere.

Jeg SYNES hun har fått mer rosa og forstørret nipples, og at de har blitt mer hårløse rundt. Men igjen, jeg har ikke akkurat målt med linjal, og jeg blir så usikker på om jeg husker riktig for hvordan de så ut før parring...

Jeg synes også det er noe udefinert og uforklarlig over henne, en eller annen endring - nesten som om hun har fått et mer modent blikk eller en eldre utstråling. Det er umulig å forklare, det bare er noe ved henne.

Det kan jo hende det er innbilt. Eller at hun fremdeles nynner tilfreds og fornøyd etter parringene, for det var noe hun syntes var stor moro...

Det er ultralyd til uka, så slipper jeg mer gjettelek etter det. Jeg prøver å tie ihjel magefølelsen for ikke å legge til rette for skuffelse, for det har jeg hatt så mange ganger med X'en.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går bare ikke an! :cry: Sant det var tidlig UL og at veterinæren kan ha sett feil? Plis??

Nope, det er på dag 27 etter siste parring, perfekt tid å sjekke på. De brukte en time, og to ulike veterinærer palperte grundig og brukte god tid med ultralyden for å dobbeltsjekke. Vi ville så gjerne finne noe. Og jeg var skråsikker på at hun var drektig...

Herregud, jeg har brannsår rundt øynene og på øyelokkene fordi jeg har grini så mye i dag... :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
    • Gratulerer med dagen som var 😁 6 år allerede altså! Jeg føler hun der kom til verden for maks 2 år siden 🤣 Hun er så vakker, så fint muskelsatt 😍 Hva slags prøve skal dere gå i år?
    • Så morsomt bilde av han på miljøtreningen der han sitter midt oppi alt 🤣 Veldig søt! Gøy å følge dere videre i treningen 😊
    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...