Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanlig for halvt år gammel valp?


Recommended Posts

Skrevet

Nå er jeg litt irritert, skrev et ganske grundig innlegg her, glemte å skrive emnetittel da jeg trykket publiser, og alt forsvant :cry: Jaja.

Jeg lurer på om noen ting som er "nytt" ved Meesha henger sammen med alderen hans. Jeg kan nevne blant annet at:

- han er begynt å røyte (henger sammen med tannfelling? En tann som ikke er ute, flere nye tenner på vei opp)

- han vil veldig gjerne bort til andre hunder og folk og drar tidvis ned rullegardina og vil bare bort å hilse, sånn har han absolutt ikke vært før, han har stort sett ikke brydd seg særlig om dem (jeg bare tar han med meg videre, og har en null hils-policy i bånd nå)

- han er blitt "kikkete"; bratt i nakken når biler kjører forbi, veldig interessert i hele verden særlig når det blåser etc. Bjeffer ikke og virker ikke redd, bare "kikkete"

Er dette noe som henger sammen med alder? Han er 5,5 mnd., jeg regner med det er mye som skjer i både kropp og hode.

Ingenting av dette plager meg og jeg lager ikke noe fuzz ut av det. Men nysgjerrig som jeg er håper jeg at noen har noen lure svar, for sånn har han ikke vært før :P

Skrevet

Høres veldig ut som alderen, ja. Røytinga kan selvsagt ha andre årsaker, men kan det være han mister valpepelsen? At han blir mer selvstendig, tøffere og mer interessert i omverdenen er veldig typisk i den alderen - og verre skal det bli. :P

Skrevet

Høres veldig ut som alderen, ja. Røytinga kan selvsagt ha andre årsaker, men kan det være han mister valpepelsen? At han blir mer selvstendig, tøffere og mer interessert i omverdenen er veldig typisk i den alderen - og verre skal det bli. :P

Røytinga: kanskje? Jeg har ikke peiling :lol: Men det er en teori jeg også har, at de "bytter pels" i denne alderen?

Hoho, jeg synes han er kjempeartig nå. Litt plagsomt å gå tur med en hund som skvetter hit og dit, men han er nå søt der han holder på :P

Skrevet

Vår schäfer på 9mnd er helt lik. Han er supernysgjerrig på alt og alle.

Vi går stort sett i en skog der det er masse hunder som er løse, så det kan ha noe med det å gjør også, at han vil hilse på alle når vi er på tur.

Når vi går på tur med bånd, pleier jeg å se litt an på hunden og eieren om de har lyst å hilse. Dersom de vil hilse, stopper vi også, og det tror jeg min hund har snappet opp. Jeg tror han merker når jeg og de vi møter har lyst å hilse, for han er veldig flink til å gå forbi de som ikke ønsker å hilse :-) Det kan for all del være tilfeldig altså, men det virker som om det er noe i det.

Skrevet

Ang. røyting vet jeg ikke. Mi er 9 mnd nå og har ikke mistet noe særlig enda. Regner med det kommer ganske snart.

Men det med hilsing kjenner jeg godt igjen :P Hun gikk veldig fint i bånd til hun var ca 5 mnd. Da var det som om noen dro ned en rullegardin og stappet bomull i ørene på henne.. Hun dro og dro i båndet og SKULLE bort til ALLE hunder. Vi har jobbet mye med det, og kjører egentlig null hilsing i bånd. Bortsett fra bestevennene hennes :) Stort sett går det greit, men treffer noen ganger noen gjøker som omtrent sender sin hund bort til oss for å hilse enda jeg sier klart og tydelig at vi ikke er interessert. Fatter ikke hva enkelte har mellom ørene av og til.. :gaah: Jeg bruker å alltid ha med lange remser av godt som jeg stapper i trynet hennes et godt stykke før vi passerer slik at hun er opptatt med godbiten hele veien forbi. Det funker fint her de gangene hun ikke klarer å gå forbi av seg selv :)

Men ja. Mye som skjer i kroppen i den alderen, og det er vel vanlig å bli mer interessert i verden :)

Skrevet

Jeg vil nok anta at det kan ha en sammenheng ja. Det er egentlig ingen fast alder for når valpepelsen byttes, noen kan være nermere 2 år, andre 5-6 mnd som din. Stress o.l. ifbm hormoner, rullegardin og døve ører er jo alt ganske kjente fenomener i perioder hos unge hunder. Bra du ikke stresser med det, bare prøv så godt du kan og unngå at han får vinning på uønsket adferd, fortsett og tren på det dere trener på og lenge kan det føles som det er helt fånyttes, men i det hormonene lander litt så kommer resultatene til syne :)

Skrevet

Jeg vil nok anta at det kan ha en sammenheng ja. Det er egentlig ingen fast alder for når valpepelsen byttes, noen kan være nermere 2 år, andre 5-6 mnd som din. Stress o.l. ifbm hormoner, rullegardin og døve ører er jo alt ganske kjente fenomener i perioder hos unge hunder. Bra du ikke stresser med det, bare prøv så godt du kan og unngå at han får vinning på uønsket adferd, fortsett og tren på det dere trener på og lenge kan det føles som det er helt fånyttes, men i det hormonene lander litt så kommer resultatene til syne :)

Det var svaret jeg ønsket, hehe, tusen takk :) Da fortsetter vi som nå også går det seg vel til etterhvert! :)

Skrevet

Har hatt røyking her, fluer i hodet har vi også + selvfølgelig stor interesse for andre hunder men den har vært der hele tiden bare i litt mindre grad.

Min er 5.5mnd også.

Skrevet

Har hatt røyking her, fluer i hodet har vi også + selvfølgelig stor interesse for andre hunder men den har vært der hele tiden bare i litt mindre grad.

Min er 5.5mnd også.

slå hardt ned på røyking nå mens han er ung SiriEveline, er hardt å få bukt unna når han blir eldre.
  • Like 20
Skrevet

Har hatt røyking her

He-he, det var litt spesiell valp du hadde da, som har begynt å røyke også! ;) Ta fra den tobakken med en gang, sier jeg! :- )

Hilsen

eks-røyker (sluttet i 2010)

PS! Trådstarter; du har en helt normal valp! :) Hormonene begynner å vise seg forbløffende tidlig skal jeg si deg. Min hannhund ble småinteressert i damer da han var 6 mnd, altså bare et par uker eldre enn din, men røytingen startet ikke før han var ett år. Dette er imidlertid forskjellig, og kan også avhenge av klimaet der man bor, arvede egenskaper ved pelsen, tidlig/sen modning osv. Hormoner styrer mye av pelsen også.

Skrevet

He-he, det var litt spesiell valp du hadde da, som har begynt å røyke også! ;) Ta fra den tobakken med en gang, sier jeg! :- )

Hilsen

eks-røyker (sluttet i 2010)

PS! Trådstarter; du har en helt normal valp! :) Hormonene begynner å vise seg forbløffende tidlig skal jeg si deg. Min hannhund ble småinteressert i damer da han var 6 mnd, altså bare et par uker eldre enn din, men røytingen startet ikke før han var ett år. Dette er imidlertid forskjellig, og kan også avhenge av klimaet der man bor, arvede egenskaper ved pelsen, tidlig/sen modning osv. Hormoner styrer mye av pelsen også.

(Flink som slutta å røyke! Blomst til deg :flowers: Så får vi håpe Tetris er like flink)

Til resten: hurra! Tror det blir en morsom tid fremover :)

Skrevet

slå hardt ned på røyking nå mens han er ung SiriEveline, er hardt å få bukt unna når han blir eldre.

He-he, det var litt spesiell valp du hadde da, som har begynt å røyke også! ;) Ta fra den tobakken med en gang, sier jeg! :- )

Hilsen

eks-røyker (sluttet i 2010)

LOL! Kommer inn til varsler og skjønner virkelig ikke hva for noe jeg skrev i går kveld. :lol:

  • Like 2
Skrevet

@ingvildoline Går det greit at jeg låner tråden din litt?

Jeg har nemlig en tass på samme alder som din, ble 5 mnd i dag faktisk, som plutselig, ja, nesten over natta, synes det er skummelt med uvante og brå lyder, mest når det er mørkt. Det har til og med kommet et par boff. Og det har jo aldri skjedd før, så jeg ble litt overraska... Når han reagerer på en lyd blir han gjerne liggende i sofaen (hvis det var her han var når han hørte det) og stirre ut mot verandadøra som har vindu i seg.

Så langt (i to dager...) har jeg bare oversett det og tenkt at det er "spøkelsesalderen", men kan jeg skylde på dette eller bør jeg ta tak i det på noe vis? I så tilfelle, hva bør jeg gjør...?

Ellers så ser han ikke noe særlig med spøkelser når vi er ute (bank i bordet...), selv om innimellom virker det som om det er noe med den verandadøra...

Edit: Han har heldigvis ikke begynt å røyke enda ;)

Skrevet

@Gro Lån i vei! :)

Jeg kan jo nevne at Meesha ikke har bjeffet på noe enda – annet enn en gneldrebikkje vi gikk forbi i dag. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er heldig som har en hund som har lite lyd i seg generelt, eller om han bare sparer det til et stort bjeffe-boom om et par uker :D

Skrevet

@Gro Lån i vei! :)

 

Jeg kan jo nevne at Meesha ikke har bjeffet på noe enda – annet enn en gneldrebikkje vi gikk forbi i dag. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er heldig som har en hund som har lite lyd i seg generelt, eller om han bare sparer det til et stort bjeffe-boom om et par uker :D

Takk! Og bjeffe-boom kan jo bli interessant ;)

Skrevet

Som hos den menneskelige tenåringsslasken, så skjer nok det samme hos hundetrenåringen:

Hjernen settes under ombygging, og er dermed out of order for en periode. Omtrent frem til 2-årsalderen på hund, og 20-årsalderen hos homo sapiens..

  • Like 1
Skrevet

Valpen vår blir snart 6 måneder, og da sønnen vår gikk tur med henne igår hadde de møtt en mann som Mira blei livredd for...hun som har pleid og logre på lang avstand når hun har sett noen komme. Hvor lenge varer sånt ? Ellers har jeg ikke merket noe røyting, og hun har mistet alle tennene bortsett fra et par jeksler ( tror jeg) .

Skrevet

Jeg har også lurt litt på hva jeg skal gjøre med den spøkelsesbjeffingen. Jeg vil ikke ha en collie med masse lyd, men jeg straffer ikke den slags adferd (han kan jo på en måte ikke noe for det).

I helgen møtte han et ungt barn (ca 6-7 år) og nibjeffa, foruten de sekundene hun strakk ut hånden sin og jeg la noen godbiter på den. Takk og lov var dette en skikkelig tøff unge som bare sto pall og var ikke det minste redd (altså fikk han jo ikke noe bekreftelse på at det var skummelt/rart dette minimennesket).

Men hva skal man gjøre? Hva er best måte å takle det spøkelsesgreiene på?

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg har aldri gjort så mye med det, det kommer fort og forsvinner like fort. Også tenker jeg som så at den slags tull ikke fortjener noe oppmerksomhet.

Kan avlede litt ved lyd om det går helt i "lås" og ellers så oppfordrer jeg valpen til å oppsøke spøkelsene og bli ferdig med det.

Feks når Birk fikk dånedimpen av en statue vi hadde passert på tur ørten ganger før. Så gikk vi bort til statuen, snuste litt på den også gikk vi videre uten noe dilldall.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Det skjer rare ting her igjen :P Og som alltid når noe forandrer seg her, lurer jeg på om dette er sånn som det "skal være". Meesha er straks sju mnd. gammel.

Det kan virke som om vi er inne i en ny biteperiode. Tannfellingen er over, og da vi var hos veterinæren for ca. tre uker siden sa hun at tennene hadde litt igjen å vokse, så var han ferdig med det. Men herremin, som han tygger. Heldigvis holder han seg stort sett til pleddet sitt, dynen sin og leker, men støtt og stadig biter han på oss (aaauuu), i båndet osv. Samme tendenser som da han var liten valpe-hai, men riktignok mye mindre intenst. Pleier hunder å ha en "ekstrarunde" med biting, omtrent i denne alderen? Kan det hende at det klør i tennene, at de ikke er helt ferdig utvokst?

Han er mye mer urolig inne enn før også. Spinner rundt, hopper oppetter oss når vi sitter i sofa og stol, vandrer, inviterer til ("krever") lek, etc. Vansker med å roe seg ned, med mindre han får ligge i "sitt hjørne" i sofaen. Jeg har tenkt på både over- og understimulering, men føler ikke at det er hverken det ene eller det andre, på en måte. Om morgenen er vi sjelden ute mer enn 5-10 minutter siden han er B-hund som søren, han sover i timene han er alene hjemme, hovedaktiviteten hver dag er enten tur i bånd, tur løs eller trening i mellom 1 og 2 timer, og om det blir kortere tur av noen grunn trener vi litt enkel lydighet inne. Kveldsturen er sjelden mer enn 15 minutter, og om natta sover han som en stein og lett i 12 timer i strekk. Når han blir plagsom og ikke hører etter på "nei" og "legg deg" (med føring til sin plass) får han time-out på soverommet, og da roer han seg.

Så... hva er dette? :P

Skrevet

Høres ut som en helt normal valp. De er aktive og de finner på mye rart(les: ugagn), uten at det nødvendigvis betyr at de er verken over- eller understimulert. De trenger gjerne "bare" litt grensesetting og en god porsjon tålmodighet hos eier.

Ikke det mest hjelpsomme innlegget dette her, men...

  • Like 1
Skrevet

Høres ut som en helt normal valp. De er aktive og de finner på mye rart(les: ugagn), uten at det nødvendigvis betyr at de er verken over- eller understimulert. De trenger gjerne "bare" litt grensesetting og en god porsjon tålmodighet hos eier.

Ikke det mest hjelpsomme innlegget dette her, men...

Jo, absolutt hjelpsomt. Siden jeg aldri har gått gjennom denne perioden før (første hund, null erfaring fra før), er det veldig greit å høre noen si "dette er en normal valp" :)

Skrevet

Min er like gammel som din, og løsningen her har vært økt hjernetrim. Les lydighetsøvelser. Etter jeg økte på med mengden og krever mer, har hun funnet en av-knapp jeg ikke visste hun hadde. Fra sliiiitsom til rolig. Måtte det vare. *Bank i bordet* :innocent:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...