Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenker da ikke på for fysiske utfordringer som blinde, som jeg jo vet har drevet med servicehunder en stund, men servicehunder for angst, autisme, ptsd, osv. Jeg har googlet og søkt litt på forumet, hvorav ca. ingen resultater var relevante (dere som kaller hunden deres autist fordi den ikke hører, slutt. og sett dere i skammekroken.)

Har vi servicehunder for andre funksjonshemninger enn fysiske i det hele tatt i norge?

Skrevet

Det finnes jo besøkshunder og terapihunder. Terapihunder brukes gjerne som en del av behandlingsopplegget for psykiske problemer. Men jeg tror ikke det finnes servicehunder som "mental støtte hund" slik som feks i USA :)

Skrevet

Var vel en sak i VG eller noe for et par uker siden som omhandlet hunder som hjalp skolebarn med leseangst til å lese høyt. Vet ikke om det er heeeeelt det du er ute etter, men.

Ellers er Falcon med meg til psykologen en gang i blant, men det er ikke akkurat profesjonelt organisert (altså er han langt fra utdannet servicehund). Fikk høre at det kan være mye gevinst for de med PTSD å bruke dyr i terapi, så dersom pasienten har en hund oppmuntrer ho pasienten til å ta den med.

Skrevet

Det finnes jo besøkshunder og terapihunder. Terapihunder brukes gjerne som en del av behandlingsopplegget for psykiske problemer. Men jeg tror ikke det finnes servicehunder som "mental støtte hund" slik som feks i USA :)

Emotional support-hund eller hva det heter og servicehund er jo to forskjellige greier i usa, jeg tenker på servicehund for enkeltperson. Ikke terapihund/besøkshund

Skrevet

Var vel en sak i VG eller noe for et par uker siden som omhandlet hunder som hjalp skolebarn med leseangst til å lese høyt. Vet ikke om det er heeeeelt det du er ute etter, men.

Ellers er Falcon med meg til psykologen en gang i blant, men det er ikke akkurat profesjonelt organisert (altså er han langt fra utdannet servicehund). Fikk høre at det kan være mye gevinst for de med PTSD å bruke dyr i terapi, så dersom pasienten har en hund oppmuntrer ho pasienten til å ta den med.

Ikke helt, men det er jo en start :P Så hyggelig at du får lov å ha din med til psykologen, det tror jeg virkelig man får igjen for.

Skrevet

Lewis blir veldig påtrengende de få gangene jeg har dissosiert, han kan også finne på å hoppe opp (som han ikke gjør ellers). Han blir også veldig urolig før jeg selv merker jeg blir dårlig, og det er jo greit. Jeg vet hva som trigger og kjenner det fort om det er noe - men ofte nå ser jeg det på ham først. Ift. aspergers syns jeg det er lettere å forholde meg til folk om jeg har med hunden, selv om han ikke trenger å gjøre noe. Blir det for mye kan jeg bare fokusere på ham :-)

Hundebesøk på psykiatrisk syns jeg er et fint tilbud, men så er jeg glad i hunder. Jeg ville ikke kjøpe meg hund før jeg følte meg "frisk nok", periodene jeg dissosierte som verst hadde blitt forverret av en hund tror jeg. Andre jeg kjenner med hund med samme problemstilling har vært avhengige av at andre kunne passe hunden i perioder, så jeg vet ikke hvordan det skulle fungert å ha en hund på "heltid". Særlig ikke med akuttinnleggelse o.l..

  • Like 1
Skrevet (endret)

Synes det er helt fantastisk hva en hund kan bidra med!

EDIT: En av Eines slektninger er servicehund. Jeg har inntrykk av at servicehund begynner å komme seg her til lands. Var jo bla et innslag om det på Puls like før jul, men det er nok et stykke igjen enda.

Endret av Poter
  • Like 2
Skrevet

Lewis blir veldig påtrengende de få gangene jeg har dissosiert, han kan også finne på å hoppe opp (som han ikke gjør ellers). Han blir også veldig urolig før jeg selv merker jeg blir dårlig, og det er jo greit. Jeg vet hva som trigger og kjenner det fort om det er noe - men ofte nå ser jeg det på ham først. Ift. aspergers syns jeg det er lettere å forholde meg til folk om jeg har med hunden, selv om han ikke trenger å gjøre noe. Blir det for mye kan jeg bare fokusere på ham :-)

Hundebesøk på psykiatrisk syns jeg er et fint tilbud, men så er jeg glad i hunder. Jeg ville ikke kjøpe meg hund før jeg følte meg "frisk nok", periodene jeg dissosierte som verst hadde blitt forverret av en hund tror jeg. Andre jeg kjenner med hund med samme problemstilling har vært avhengige av at andre kunne passe hunden i perioder, så jeg vet ikke hvordan det skulle fungert å ha en hund på "heltid". Særlig ikke med akuttinnleggelse o.l..

Hunder altså!! Så flinke :wub:

Jeg tenkte på mulighet for å få meg en collie eller noe og trene den til hjelpe meg å takle angst + autisme (deep pressure therapy ved shutdown, backtracke oss ut av butikker når jeg ikke klarer å fokusere, osv), så jeg kommer meg ut av huset uten en ledsager liksom.

Frk Berner er alt for mat-fiksert og usikker til å være noe servicehund-emne (selv om jeg har lekt med tanken om å lære henne å vekke meg siden jeg ikke klarer å våkne av alarmer), men hun hjelper allerede veldig med trygghetsfølelse, fokus-objekt ved stress, og hun er lettere å lese enn mennesker :icon_suspicious:

Men jeg ser jeg enten bør flytte til amerika eller gå rett til kilden av alt ondt - nav - og spørre :ermm:

Skrevet

Bor sammen med en om har PTSD og for han hjelper det en del og ha katt. Er fryktelig glad for at vi hadde fått kattungene når jeg hadde en periode i ålesund rundt min mors dødfall. Hadde han ikke hatt kattene å fokusere på hadde han nok hatt det 100 ganger værre enn det han hadde det med dem rundt seg. Han var veldig knyttet til gamlekatten sin også, så var fryktelig synd når den forsvant bare 3 år gammel. (Var opprinnelig familie sin, men katta og han bare "klikket" rett og slett, så den ble hans til slutt)


Har jo lest noen artikler ang dyr ibm eksamensstress osv, men tror ikke det er særlig utbredt enda. Dessverre. Hadde vi hatt et slikt tilbud ved min skole da jeg slet som værst hadde jeg kanskje klart å gjennomføre årene mine der.

Guest lijenta
Skrevet

Mener å huske at det står på bevilging av penger men at det er nok med folk som trenger serviehund

Skrevet

Det er ikke så utbredt med en-til-en hund i Norge nei, men det er litt på vei håper jeg.

Du har kanskje kommet over http://pelsterapi.com/ ? Hun har sett mye på dette med å jobbe med autisme og sånn og har hatt det i tankene, men da hennes ellers perfekte terapihund (er utdannet i sverige) er alvorlig syk er alt satt på vent og stopp dessverre. Hun hadde med hunden sin på jobb i barne- og ungdomspsykiatrien en periode før han ble syk, en fast dag i uka, og det var visst kjempegreit :)

En dag har jeg planer om å bruke hunden min direkte i pasientarbeid (jobber i psykiatrien selv), men enn så lenge har jeg en arbeidsplass hvor det er for uforutsigbart enda. Han har gått på sykehjem og fungerer godt til det (utdannet gjennom norske terapihundskolen), men mistenker at han trives mer med hakket mer aktive pasienter. Det blir jo ikke en-til-en-servicehund da heller, men håper å med tida få brukt ham mer strategisk i pasientarbeid med eksempelvis faste pasienter som kan ha nytte av det :)

  • Like 1
Skrevet

Virker som de i Sverige skiller mellom terapihund og assistenthund. Har vi noe slikt skille her i Norge?

Njæh, virker ikke sånn.

Det skilles mellom besøkshund og terapihund, hvor terapihund er mer vanlig å bruke strukturert og mer i en-til-en, selv om det ikke er den trengendes personlige hund om du skjønner :) Der er det mer en behandlingsplan og slikt, mens en besøkshund er mer til kos. Ihvertfall er det skillet Nodat/Norske terapihundskolen/svenske terapihundskolen/danske terapihundskolen følger :)

Skrevet

Hunder altså! Så flinke :wub:

Jeg tenkte på mulighet for å få meg en collie eller noe og trene den til hjelpe meg å takle angst + autisme (deep pressure therapy ved shutdown, backtracke oss ut av butikker når jeg ikke klarer å fokusere, osv), så jeg kommer meg ut av huset uten en ledsager liksom.

Frk Berner er alt for mat-fiksert og usikker til å være noe servicehund-emne (selv om jeg har lekt med tanken om å lære henne å vekke meg siden jeg ikke klarer å våkne av alarmer), men hun hjelper allerede veldig med trygghetsfølelse, fokus-objekt ved stress, og hun er lettere å lese enn mennesker :icon_suspicious:

Men jeg ser jeg enten bør flytte til amerika eller gå rett til kilden av alt ondt - nav - og spørre :ermm:

Skulle ønske jeg kunne ta ham med på butikker! Det hadde kanskje hjulpet mest når jeg dissossierte for den minste lille ting men hadde vært fint nå og. Hjelper veldig på trygghetsfølelsen :) Min er bare ni mnd med ekstrem fluehjerne noen dager, og kunne nok fint hilst overlykkelig på alle han møter om han bare fikk lov. Passer ikke helt som rolig og avbalansert hjelpehund nå nei, men så er han jo mye hjelp allerede og noe sertifisering var aldri i tankene da han ble kjøpt.

Lewis er rå som vekkerklokke :P Og hjelper meg også med å forstå mennesker - jeg sliter med ansiktsuttrykk til tider, men folkmblir liksom litt ekstra tydelige med hunden så jeg plukker jo litt opp jeg med. Kjempepraktisk, og hjelper på den sosiale intelligensen p:

Aner ikke om NAV gir støtte til slikt jeg, hadde vært moro, da. Tror mange hadde hatt god hjelp av et dyr :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...