Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenker da ikke på for fysiske utfordringer som blinde, som jeg jo vet har drevet med servicehunder en stund, men servicehunder for angst, autisme, ptsd, osv. Jeg har googlet og søkt litt på forumet, hvorav ca. ingen resultater var relevante (dere som kaller hunden deres autist fordi den ikke hører, slutt. og sett dere i skammekroken.)

Har vi servicehunder for andre funksjonshemninger enn fysiske i det hele tatt i norge?

Skrevet

Det finnes jo besøkshunder og terapihunder. Terapihunder brukes gjerne som en del av behandlingsopplegget for psykiske problemer. Men jeg tror ikke det finnes servicehunder som "mental støtte hund" slik som feks i USA :)

Skrevet

Var vel en sak i VG eller noe for et par uker siden som omhandlet hunder som hjalp skolebarn med leseangst til å lese høyt. Vet ikke om det er heeeeelt det du er ute etter, men.

Ellers er Falcon med meg til psykologen en gang i blant, men det er ikke akkurat profesjonelt organisert (altså er han langt fra utdannet servicehund). Fikk høre at det kan være mye gevinst for de med PTSD å bruke dyr i terapi, så dersom pasienten har en hund oppmuntrer ho pasienten til å ta den med.

Skrevet

Det finnes jo besøkshunder og terapihunder. Terapihunder brukes gjerne som en del av behandlingsopplegget for psykiske problemer. Men jeg tror ikke det finnes servicehunder som "mental støtte hund" slik som feks i USA :)

Emotional support-hund eller hva det heter og servicehund er jo to forskjellige greier i usa, jeg tenker på servicehund for enkeltperson. Ikke terapihund/besøkshund

Skrevet

Var vel en sak i VG eller noe for et par uker siden som omhandlet hunder som hjalp skolebarn med leseangst til å lese høyt. Vet ikke om det er heeeeelt det du er ute etter, men.

Ellers er Falcon med meg til psykologen en gang i blant, men det er ikke akkurat profesjonelt organisert (altså er han langt fra utdannet servicehund). Fikk høre at det kan være mye gevinst for de med PTSD å bruke dyr i terapi, så dersom pasienten har en hund oppmuntrer ho pasienten til å ta den med.

Ikke helt, men det er jo en start :P Så hyggelig at du får lov å ha din med til psykologen, det tror jeg virkelig man får igjen for.

Skrevet

Lewis blir veldig påtrengende de få gangene jeg har dissosiert, han kan også finne på å hoppe opp (som han ikke gjør ellers). Han blir også veldig urolig før jeg selv merker jeg blir dårlig, og det er jo greit. Jeg vet hva som trigger og kjenner det fort om det er noe - men ofte nå ser jeg det på ham først. Ift. aspergers syns jeg det er lettere å forholde meg til folk om jeg har med hunden, selv om han ikke trenger å gjøre noe. Blir det for mye kan jeg bare fokusere på ham :-)

Hundebesøk på psykiatrisk syns jeg er et fint tilbud, men så er jeg glad i hunder. Jeg ville ikke kjøpe meg hund før jeg følte meg "frisk nok", periodene jeg dissosierte som verst hadde blitt forverret av en hund tror jeg. Andre jeg kjenner med hund med samme problemstilling har vært avhengige av at andre kunne passe hunden i perioder, så jeg vet ikke hvordan det skulle fungert å ha en hund på "heltid". Særlig ikke med akuttinnleggelse o.l..

  • Like 1
Skrevet (endret)

Synes det er helt fantastisk hva en hund kan bidra med!

EDIT: En av Eines slektninger er servicehund. Jeg har inntrykk av at servicehund begynner å komme seg her til lands. Var jo bla et innslag om det på Puls like før jul, men det er nok et stykke igjen enda.

Endret av Poter
  • Like 2
Skrevet

Lewis blir veldig påtrengende de få gangene jeg har dissosiert, han kan også finne på å hoppe opp (som han ikke gjør ellers). Han blir også veldig urolig før jeg selv merker jeg blir dårlig, og det er jo greit. Jeg vet hva som trigger og kjenner det fort om det er noe - men ofte nå ser jeg det på ham først. Ift. aspergers syns jeg det er lettere å forholde meg til folk om jeg har med hunden, selv om han ikke trenger å gjøre noe. Blir det for mye kan jeg bare fokusere på ham :-)

Hundebesøk på psykiatrisk syns jeg er et fint tilbud, men så er jeg glad i hunder. Jeg ville ikke kjøpe meg hund før jeg følte meg "frisk nok", periodene jeg dissosierte som verst hadde blitt forverret av en hund tror jeg. Andre jeg kjenner med hund med samme problemstilling har vært avhengige av at andre kunne passe hunden i perioder, så jeg vet ikke hvordan det skulle fungert å ha en hund på "heltid". Særlig ikke med akuttinnleggelse o.l..

Hunder altså!! Så flinke :wub:

Jeg tenkte på mulighet for å få meg en collie eller noe og trene den til hjelpe meg å takle angst + autisme (deep pressure therapy ved shutdown, backtracke oss ut av butikker når jeg ikke klarer å fokusere, osv), så jeg kommer meg ut av huset uten en ledsager liksom.

Frk Berner er alt for mat-fiksert og usikker til å være noe servicehund-emne (selv om jeg har lekt med tanken om å lære henne å vekke meg siden jeg ikke klarer å våkne av alarmer), men hun hjelper allerede veldig med trygghetsfølelse, fokus-objekt ved stress, og hun er lettere å lese enn mennesker :icon_suspicious:

Men jeg ser jeg enten bør flytte til amerika eller gå rett til kilden av alt ondt - nav - og spørre :ermm:

Skrevet

Bor sammen med en om har PTSD og for han hjelper det en del og ha katt. Er fryktelig glad for at vi hadde fått kattungene når jeg hadde en periode i ålesund rundt min mors dødfall. Hadde han ikke hatt kattene å fokusere på hadde han nok hatt det 100 ganger værre enn det han hadde det med dem rundt seg. Han var veldig knyttet til gamlekatten sin også, så var fryktelig synd når den forsvant bare 3 år gammel. (Var opprinnelig familie sin, men katta og han bare "klikket" rett og slett, så den ble hans til slutt)


Har jo lest noen artikler ang dyr ibm eksamensstress osv, men tror ikke det er særlig utbredt enda. Dessverre. Hadde vi hatt et slikt tilbud ved min skole da jeg slet som værst hadde jeg kanskje klart å gjennomføre årene mine der.

Guest lijenta
Skrevet

Mener å huske at det står på bevilging av penger men at det er nok med folk som trenger serviehund

Skrevet

Det er ikke så utbredt med en-til-en hund i Norge nei, men det er litt på vei håper jeg.

Du har kanskje kommet over http://pelsterapi.com/ ? Hun har sett mye på dette med å jobbe med autisme og sånn og har hatt det i tankene, men da hennes ellers perfekte terapihund (er utdannet i sverige) er alvorlig syk er alt satt på vent og stopp dessverre. Hun hadde med hunden sin på jobb i barne- og ungdomspsykiatrien en periode før han ble syk, en fast dag i uka, og det var visst kjempegreit :)

En dag har jeg planer om å bruke hunden min direkte i pasientarbeid (jobber i psykiatrien selv), men enn så lenge har jeg en arbeidsplass hvor det er for uforutsigbart enda. Han har gått på sykehjem og fungerer godt til det (utdannet gjennom norske terapihundskolen), men mistenker at han trives mer med hakket mer aktive pasienter. Det blir jo ikke en-til-en-servicehund da heller, men håper å med tida få brukt ham mer strategisk i pasientarbeid med eksempelvis faste pasienter som kan ha nytte av det :)

  • Like 1
Skrevet

Virker som de i Sverige skiller mellom terapihund og assistenthund. Har vi noe slikt skille her i Norge?

Njæh, virker ikke sånn.

Det skilles mellom besøkshund og terapihund, hvor terapihund er mer vanlig å bruke strukturert og mer i en-til-en, selv om det ikke er den trengendes personlige hund om du skjønner :) Der er det mer en behandlingsplan og slikt, mens en besøkshund er mer til kos. Ihvertfall er det skillet Nodat/Norske terapihundskolen/svenske terapihundskolen/danske terapihundskolen følger :)

Skrevet

Hunder altså! Så flinke :wub:

Jeg tenkte på mulighet for å få meg en collie eller noe og trene den til hjelpe meg å takle angst + autisme (deep pressure therapy ved shutdown, backtracke oss ut av butikker når jeg ikke klarer å fokusere, osv), så jeg kommer meg ut av huset uten en ledsager liksom.

Frk Berner er alt for mat-fiksert og usikker til å være noe servicehund-emne (selv om jeg har lekt med tanken om å lære henne å vekke meg siden jeg ikke klarer å våkne av alarmer), men hun hjelper allerede veldig med trygghetsfølelse, fokus-objekt ved stress, og hun er lettere å lese enn mennesker :icon_suspicious:

Men jeg ser jeg enten bør flytte til amerika eller gå rett til kilden av alt ondt - nav - og spørre :ermm:

Skulle ønske jeg kunne ta ham med på butikker! Det hadde kanskje hjulpet mest når jeg dissossierte for den minste lille ting men hadde vært fint nå og. Hjelper veldig på trygghetsfølelsen :) Min er bare ni mnd med ekstrem fluehjerne noen dager, og kunne nok fint hilst overlykkelig på alle han møter om han bare fikk lov. Passer ikke helt som rolig og avbalansert hjelpehund nå nei, men så er han jo mye hjelp allerede og noe sertifisering var aldri i tankene da han ble kjøpt.

Lewis er rå som vekkerklokke :P Og hjelper meg også med å forstå mennesker - jeg sliter med ansiktsuttrykk til tider, men folkmblir liksom litt ekstra tydelige med hunden så jeg plukker jo litt opp jeg med. Kjempepraktisk, og hjelper på den sosiale intelligensen p:

Aner ikke om NAV gir støtte til slikt jeg, hadde vært moro, da. Tror mange hadde hatt god hjelp av et dyr :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...