Gå til innhold
Hundesonen.no

Helsetest hos whippet


Gjest
 Share

Recommended Posts

Hvor vanlig er det å teste/sjekke whippeters helse?

Et kjapt søk på forumet viste meg at det i starten av 2013 var HD-røntget seks whippeter, alle frie.

Jeg har hørt lite og ingenting om at det er vanlig å HD/AD-røntge whippeter, ei heller MH. Dette er ting jeg har lyst til å gjøre på min whippet, både for å sjekke hvordan bikkja mi faktisk er skrudd sammen, men også for å kanskje bidra til å gjøre helsetesting på rasen mer vanlig.

Såvidt jeg har forstått er whippet en veldig frisk rase, og det tenkes kanskje da at det ikke er "viktig" å sjekke, for de er friske i kroppen og mentalt stabile uansett?

Dere som har whippet, har dere røntget, gått MH el.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei, jeg fikk tilbakemelding om at eldstemann var konstantert frisk og rask, og at man ikke røntget whippeter da jeg spurte om HD-status ved overtakelse. så tror ikke det er særlig vanlig for rasen, dessverre. :) jeg trodde det var standard prosedyre, er jo vant med det fra terrieren, så tenker det kan være lurt å gjøre uansett! kan ikke se at det negativt for rasen å bli sjekket noe grundigere i hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat samme på greyhound. Fikk høre at det var bortkastet penger å hd rønke for eksempel. Men hadde jeg skulle ha avlet, ville jeg vurdert å tatt de vanligste testene, som hd, rønke knær, ultralyd av hjerte for å nevne noe. Jeg mentaltester alle mine hunder uansett. Tror det er bare 2 greyhounds som har tatt FA i Norge, Nitro inkludert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MH er noe jeg personlig mener alle hunder bør gjøre, minimum de som går i avl.

Det er en missforstått greie at alle hunder skal havne på samme beskrivelse på MHen, det har aldri vært tanken bak MH.

Når det kommer til helse så hadde jeg undersøkt om det er noe som har plaget noen innen en viss alder (ung?) og evt undersøkt for dette, også evt hva som er dødsårsaken normalt for rasen.

Og Whippet er heldig som evt er den eneste rasen hvor alle er stabilt mentalt :D (det var ironisk og en god hvilepute, kjenner ingen rase jeg som ikke har kull/individer hvor ting er negativt utenfor normen for rasen.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en frisk rase, ikke så mye å si på det. Men det dukker selvsagt opp ting innimellom. Ikke så lett å ordlegge seg på mobil, men som Astrid Inderbø sier, så skal man ikke lete seg ihjel etter sykdommer på en rase som er klinisk frisk. Det er en balansegang selvfølgelig.

Jeg kommer til å gå MH med mine, samt sjekke andre ting ved behov/mistanke. PL vil bli sjekket ved standard undersøkelse, og har blitt sjekket to ganger allerede. PL er vel det som har dukket opp "oftest" på rasen i det siste(?), men det er heldigvis enkelt å undersøke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er FA og PL? @Djervekvinnen @Elisabeth00

Ekke så stødig på disse forkortelsene alltid :whistle:

FA = funksjonsanalyse, en mentaltest.

PL = patellaluksasjon, en arvelig sykdom som basically går ut på at patellaen, kneleddet, går ut av ledd. Varierende alvorsgrad, i de verste tilfellene er kneet aldri i leddet. Kan opereres, men ikke alltid det trengs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FA = funksjonsanalyse, en mentaltest.

PL = patellaluksasjon, en arvelig sykdom som basically går ut på at patellaen, kneleddet, går ut av ledd. Varierende alvorsgrad, i de verste tilfellene er kneet aldri i leddet. Kan opereres, men ikke alltid det trengs.

Takk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at du vil helseteste og gå MH med whippeten din @ingvildoline :)

Takk for det, jeg vet ikke hverken hvor eller hvordan man kan gjøre det men det finner jeg nok ut av. Litt usikker på når det er vanlig/best å gå MH, kanskje når hunden er litt over året og ferdig med de verste "periodene" sine?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det, jeg vet ikke hverken hvor eller hvordan man kan gjøre det men det finner jeg nok ut av. Litt usikker på når det er vanlig/best å gå MH, kanskje når hunden er litt over året og ferdig med de verste "periodene" sine?

Jeg er ingen ekspert på det område, men Harly (og hele kullet hans) gikk ihvertfall MH når de var 13 mnd :)

Lykke sitt kull skal gå når de er ca 16 mnd.

Voss HK arrangerer MH i mai mener jeg å huske, såvidt jeg vet er de flinke arrangører. Dersom jeg ikke skulle reist å gått MH med resten av kullsøsknene i Sverige, så hadde jeg nok reist til Voss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en frisk rase, ikke så mye å si på det. Men det dukker selvsagt opp ting innimellom. Ikke så lett å ordlegge seg på mobil, men som Astrid Inderbø sier, så skal man ikke lete seg ihjel etter sykdommer på en rase som er klinisk frisk. Det er en balansegang selvfølgelig.

Det argumentet hører man ofte på raser som ikke blir helsesjekket i større grad, og jeg skjønner det ikke, for å være helt ærlig. Når jeg helsesjekker mine hunder, så er det for å bekrefte at de er friske, ikke for å leite etter feil. Jeg syns det er et større problem alt det vi ikke veit om dårlige gener som blir videreført til neste generasjon hund enn omvendt.

Nå driver jeg og planlegger mellompuddel-kull til neste år, det er også en rase der det ikke har vært vanlig å røntge. Om vi tar statistikken for de siste 10 årene, så har det blitt registrert 1900 avkom, 243 av disse er røntget, og av de 243 så har 30 % av de HD C eller mer (55 stk eller 22.6 % HD C, 16 stk eller 6.6 % HD D og 5 stk eller 2.1 % HD E). Tallene for i år er nesten deprimerende. 43 mellompudler er røntget for HD, 13 av de har HD C, 2 har HD D og 4 HD E. De fri fordeles sånn at 18 har HD A og 6 har HD B. Dvs at det er 1 mellompuddel mer som har HD som mellompudler som har A på hoftene.

Poenget mitt her er at man har kalt mellompuddelen en "klinisk frisk" hund, de er små, de plages ikke av HD, derfor har man ikke sett noe større behov for å røntge de. Det er ikke noe poeng i å leite etter feil, ikke sant. Helt til noen måtte avlive sin hund pga HD E nå i år. Legg merke til at 4 pudler har HD E i år - og legg merke til at på 10 års statistikken er det "bare" 5 som har HD E. Det er innført et krav om kjent status på hoftene (legg merke til kjent status, ikke nødvendigvis fri.. Hadde man forlangt fri status på hofter, ville nok genpoolen blitt passe innsnevret) på avlsdyr i år, så det blir spennende å se statistikken fremover.

For meg som ser etter en hannhund til mitt første puddelkull, så er det klin umulig å finne hanner som er HD-røntget selv, har HD-røngtede foreldre, HD-røntgede søsken osv, og at flesteparten av de er fri. Hanner som er HD-røntget er ikke et problem, men du kan vedde på at hverken foreldre eller søsken er røntget, og heller ingen av evt. avkom. La oss nå si at man hadde røntget og ikke brukt hunder med D og E på hoftene i avl disse 10 årene statistikken er fra, kanskje man ikke hadde hatt nesten 50 % HD i år. Det legger en langt større begrensning i hannhund-leitinga enn om det f.eks var sånn som på belgeren, der 50 % røntges, og 95 % av de er fri, enn på puddelen, der 12.8 % røntges og bare 68 % av de er fri.. Man har mye større grunnlag for å uttale seg om HD-forekomsten på belgeren enn man har på puddelen, nettopp fordi at tallmaterialet er så lite. Det kan godt være at de 87 % som ikke røntges er fri alle sammen, men bør man ta sjansen på det?

(Samme tall for AA de siste 10 årene er forøvrig 19 hunder røntget, 18 hunder fri, 1 med AA E. 1 % er røntget for AA på 10 år, men 94 % av den 1 % er fri, om ikke noe annet..).

Akkurat HD er en så enkel undersøkelse at jeg ikke skjønner poenget med å la være å ta den (og når man førstes tar den, så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke sjekker albuene samtidig - det er 250 kr mer å betale, liksom). De dopes ned, tas bilde av, vekkes opp igjen. Det trenger man stort sett bare å gjøre 1 gang i løpet av hundens liv. På friske hunder er ikke dette et problem - og er den mot all formodning ikke så frisk at den tåler å bli dopet ned, så er det jo greit å vite det før hunden går i avl, ikke sant?

Dette med MH er også noe jeg ikke skjønner. Det er en standarisert bane der man får se ting som hvor sosiale de er, hvor god avreagering de har og hvor lydberørte de er. At man ikke nødvendigvis trenger brukshund-"resultater" på en selskapshund er helt forståelig, jeg syns ikke pudler skal ha belgerreaksjoner jeg heller, men det er ingen rase eller noe bruksområde jeg veit om der det er en nødvendighet at hunden ikke lar seg håndtere av fremmede, at den skal bruke lang tid på å avreagere eller være redd for høye og/eller skarpe lyder. De trenger ikke å elske folk for at de skal klare å få noe annet enn 1 på kontaktmomentet på MH, liksom. Dårlig avreagering, lydberørthet og redsel for folk er noe som påvirker hunder i hverdagen.

Det er opp til raseklubbene å finne en mal på hva de ønsker av en MH. Har man en rase som skal være kjempesosial, så ønsker man hunder som har over 3 på kontaktmomentene, ikke sant. Har man ikke en rase som trenger å være kjempesosial, så syns man at 2 og 3 er greit, men 1, da vil virkelig ikke hunden la seg håndtere - dvs å bli med et fremmed menneske på tur 10 meter unna fører, og få tenner sjekket og bli strøket over kroppen, det er det vi gjør på det momentet. Jeg skjønner ikke at det skal være ønskelig i noen rase å få 1 på kontaktmomentet (men jeg har muligens dårlig fantasi?). Jeg skjønner ikke hvorfor en hund skal trenge å ha dårlig avreagering, og jeg skjønner ikke hvorfor en hund skal være skuddredd (og da snakker jeg om redsler, ikke nødvendigvis reaksjoner som jakthunder og apporterende hunder har, der de ser etter viltet som er skutt). Det har ingen praktisk nytte i det hele tatt, ikke for eier, og helt klart ikke for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser poengene dine 2ne, og det er jo her det blir vanskelig. Når skal man begynne å kreve helsetester? Skal det kreves på alle raser uansett? Skal det dukke opp flere syke individer før man setter igang tiltak?

Jeg mener det på oppdretterskolen ble snakket om at det i noen tilfeller kunne være vel så gunstig at raseklubbene med jevne mellomrom foretar screeninger av rasen. På den måten vil man hele tiden ha god kontroll på hvordan rasen ligger an.

Både øyenlysning, HD/AD og PL er jo enkelt og gjenmonføre. MH krever litt mer planlegging, men er fullt mulig å få til det også. Skulle jeg valgt bare en ting på whippet så ville det helt klart blitt MH.

Sitter på mobil fremdeles, så ble veldig knotete dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten min er ikke sjekket for noe, men jeg begynte å tenke litt nå. Hvorfor er det en selvfølge for meg å hd/aa-røntge sheltien, men ikke whippeten? Som nevnt før så er det svært uvanlig å gjøre det, og de fleste oppdrettere vil nok mene at det er unødvendig. Jeg har ennå ikke hørt om en whippet med symptomer på hd eller aa, men det kan jo finnes, så det er en enkel måte å forebygge på.

Skulle whippeten min gått i avl hadde jeg nok sjekket ut slike ting, men nå skal han ikke det pga forkalkninger i tå-leddene bla. Jeg hadde også gått MH med han, for en selskapshund har like mye bruk for et stabilt og godt temperament som en brukshund. Dessuten har jeg hørt om fler og fler som har eller treffer whippser med ymse gemytt og redsler. Sist i helga møtte jeg en som utagerte mot Felix (som utagerte tilbake..) og eierne var nesten glade for å se enda en med samme problem...Så grums finnes det på denne rasen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi må begynne så tidlig som mulig, for å forsikre oss om at rasen fortsetter å være frisk. Jeg, som Tonje, har aldri hørt om noen whippeter med symptomer på dårlig kropp og det eneste jeg har hørt at kanskje kan være en sykdom de muligens kan få (if u catch my drift) er noe med hjertet som jeg ikke husker navnet på nå.

Men plutselig er det én hund som har en feil, også blir det to, så blir det 10. Og så videre.

Jeg ønsker å bruke hannhunden min i avl etterhvert dersom han viser seg å gjøre det godt på utstilling, men da skal han som et minimum røntges i albuer og knær + gå MH først. Og sistnevnte vil jeg gjøre uansett for å vite at hunden min er i god stand evt. ikke i så god stand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja klart, men noen kanskje kvier seg til å begi seg ut på en "stor" test, når de ikke vet hva det går ut på. Bedre at de prøver litt, og kanskje blir bitt av basillen. Da jeg tok min første K-test, ble jeg skuffet når den var over og ville se mer :)

Jeg selv velger nå K-test pga alder. Hun er for ung til å ta FA. (og MH har vi ikke i området)

Håper du får plass @Elisabeth00 :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går der jo an for valpekjøper å gjøre en innsats da. Besøke foreldre, foreldres søsken, tidligere kull fra oppdretter, snakke med tidligere valpekjøpere, osv :)

Det er klart, men det hadde jo vært ålright å kunne sjekke ut noen MH-tester også feks.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...