Gå til innhold
Hundesonen.no

Apport, en umulighet?


Kaja
 Share

Recommended Posts

Kua hater apport. Hun H A T E R det.. Bare spør @Borderen ....

Hun var relativt lite leken før og det eneste hun plukket opp var tyggebein. Nå har hun heldigvis (etter å ha fått valper) blitt ekstremt leken og elsker baller. Hun løper etter, henter og tar med tilbake. Dette har bitt en morsom lek, hun er ekstremt dårlig på å slippe men står foran meg og ser forventingsfult på meg mens hun tviholder på ballen og slipper etter en stund. Belønner jeg dette slutter hun å hente ballen. Ballen i seg selv virker ikke til å være god nok motivasjon til å slippe, for det tar like lang tid hver gang og det er ingen progresjon.

Så fort hun forstår at det er en treningssituasjon med godbiter slipper hun ballen, men vil ikke hente den på nytt for hun er supergira på godbiter. Hun venter da heller på ny godbit og forstår ikke glemmer hele ballen.

Jeg prøver altså å lære inn apport via andre ting en selve apportbukken som hun virkelig hater. Legger jeg fram den blir hun helt apatisk, kikker alle andre veier enn på meg eller på den og ser misshandla ut. (Dette fra første gang hun noen gang så en, merkelig nok). Hun prøver alt annet hun kan men apporten, nei æsj.

Jeg tror at jeg med tid å stunder kan få hun til å i hvertfall ta i den, da jeg har den liggende og flere ganger omdagen ser på den og "koser" og snakker til den (apportbukken altså). Hun begynner bli nyskgjerrig på den, hun får nemlig ikke være nær den. Den er MIN og innmari spennende (haha).

Tilbake til ballen, som hun velvillig henter, men ikke slipper, for å så hente den igjen.

Har prøvd å først kaste mange ganger og virkelig gire henne på den, før jeg gjør godbiten så kjedelig som mulig og "leker" henne opp med ballen før jeg på nytt kaster. Da kikker hun den veien ballen går og ser på meg med blikket "godbit??????".
Hvorfor jeg gjør godbiten kjedelig? Fordi jeg vil at ballen skal være morsommere. De få gangene hun faktisk henter den gang nr 2 vanker det supergodbit. Denne jenta elsker mat over alt. Seriøst, hun får omtrent epileptisk anfall av tørrfor om hun må vente på maten.

Jeg gir snart opp. Hun er en morsom hund å trene, men får vi ikke til apport er det ikke vits føler jeg. Jeg sliter med motivasjon selv og trener egentlig bare fordi Kua syns det er morsomt (hun er morsom å trene med altså så tror ikke hun merker at jeg heller ville gå spor liksom). Men for at jeg skal gidde over tid trenger jeg ett mål!

O store sonen. Hvordan få en eksepsjonell teit hund til å hente en ball mer enn en gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende å se hva du får til tips. Har også en 100% nektende apportør (som tilhører apporterende fuglehund-gruppa og har RETRIEVER i navnet sitt liksom, nesten litt flaut) - som igjennom 5 års trening enda ikke har hatt noen framskritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende å se hva du får til tips. Har også en 100% nektende apportør (som tilhører apporterende fuglehund-gruppa og har RETRIEVER i navnet sitt liksom, nesten litt flaut) - som igjennom 5 års trening enda ikke har hatt noen framskritt.

Det er til å dra seg i håret av.

Dro jo på kurs, til en veldig veldig veldig flink frøken som hjalp oss milevis på alle områder. Men akkurat her måtte flere klø seg i håret. Denne hunden HATER virkelig apport. Rart er det, for hun elsker jo alt annet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg dro på rent apport kurs i regi av lokal hundeklubb med en god instruktør, det var lærerikt. Der var det en retriever som nektet å holde bl.annet osv.

Forøvrig så syntes Pi at apportbukker er stort og fælt, så vi har begynt med neseprøvepinner, for de var mye kulere,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg dro på rent apport kurs i regi av lokal hundeklubb med en god instruktør, det var lærerikt. Der var det en retriever som nektet å holde bl.annet osv.

Forøvrig så syntes Pi at apportbukker er stort og fælt, så vi har begynt med neseprøvepinner, for de var mye kulere,

Ja vurderer det når apportbukken ikke sees på som mannen med ljåen lenger :P

Har prøvd alt fra miniapport til pinner og faktisk fyrstikker. Nope, hun VET hva jeg skal ha henne til å gjøre, og hun liker det ikke. Smarte jævel.

Jeg gav forøvrig apportbukken en klem da jeg gikk forbi den i sta, da var den ganske interessant. Men hun får ikke hilse på den riktig enda!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vurderer det når apportbukken ikke sees på som mannen med ljåen lenger :P

Har prøvd alt fra miniapport til pinner og faktisk fyrstikker. Nope, hun VET hva jeg skal ha henne til å gjøre, og hun liker det ikke. Smarte jævel.

Jeg gav forøvrig apportbukken en klem da jeg gikk forbi den i sta, da var den ganske interessant. Men hun får ikke hilse på den riktig enda!

OT;

Alt vi hundefolk gjør :lol: :lol: Klemmer en rundtrepinne med noen klosser på siden randomly :lol:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke prøvd med å ha to like drakamp-sau greier istedet for ball? Hva heter de? Kampleker? Jeg brukte to sånne med min, da kaster jeg en og når han (forhåpentligvis) kommer tilbake med den drar jeg litt kamp med den slik at det er gøy å komme tilbake, og så tar jeg frem den andre og bytter med han. Min er ikke sååå gira på ball men disse sau-kamp-lekene er skikkelig gøy å springe etter og hente (ikke bestandig så gøy å avlevere men har jeg en til å bytte med er det ikke noe problem lengre :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ikke utvikle det med ballen ved at du har en annen, identisk ball, som du kaster idet hun slipper den hun har i kjeften?

^

Kaste en andre ball motsatt vei (ball #2<--- du <--- Kua m/ ball #1), prøve å se om hun slipper. Hvis ikke, få henne 'inn', slippe, kaste ball motsatt retning, altså uten noen godbiter. Kan hende det bare funker i veldig små økter for at hun ikke skal syntes det er kjedelig med en gang.

Liker hun drakamp? Evt. ha to baller med tau i (eller fille av noe slag), enklere for deg å få tak i, artig å dra i (for noen, selvfølgelig).

Target på post-it, etterhvert på bukk eller annet for gjenstandsinteresse.

*skyter bare ting ut, ikke ta meg veldig seriøst* :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville starte heeeelt basic jeg da. Bruk gjerne klikkertrening/targetstick prinsipper. Finn en gjenstand (samme hva) og legg den på gulvet. Belønn når hun ser på den først og gradvis belønn for at hun er borti den med labb eller snute. Gå så videre til kun snute, så over til å bite i den, så til å løfte den, så til å gi den til deg f.eks eller holde den. Og så til slutt begynn å kast den litt i fra deg. Belønn da når hun bringer den til deg.

Slik jeg lærte inn apport på dyret her. Fungerte gull for oss, han kan nå hente omtrent hva som helst så sant jeg hiver det først eller peker på noe som allerede ligger på gulvet. Han slipper dog veldig fort, greit å fokusere på å holde gjenstanden også. Gjerne det som er vanskelig med apport ifølge det jeg har hørt. :P

Når dette sitter skikkelig kan du begynne å fase ut godbit. :) Husk 80% regelen i begynnelsen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Kaja Jeg tar utfordringen jeg ;) Kom på kurs, så skal jeg gjøre alt som står i min bok for å få hunden til å apportere.

Skal svare alle bedre senere, gidder ikke fra tlf!

@Rocket det funker ikke, prøvd men hun forstår hva jeg vil men misliker det.

Gråtass; det må jeg få til ila neste år! Jeg følger med på facesiden, kurs legges ut der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Skal svare alle bedre senere, gidder ikke fra tlf!

@Rocket det funker ikke, prøvd men hun forstår hva jeg vil men misliker det.

Gråtass; det må jeg få til ila neste år! Jeg følger med på facesiden, kurs legges ut der?

Ja, det legges ut på FB.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...