Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kua hater apport. Hun H A T E R det.. Bare spør @Borderen ....

Hun var relativt lite leken før og det eneste hun plukket opp var tyggebein. Nå har hun heldigvis (etter å ha fått valper) blitt ekstremt leken og elsker baller. Hun løper etter, henter og tar med tilbake. Dette har bitt en morsom lek, hun er ekstremt dårlig på å slippe men står foran meg og ser forventingsfult på meg mens hun tviholder på ballen og slipper etter en stund. Belønner jeg dette slutter hun å hente ballen. Ballen i seg selv virker ikke til å være god nok motivasjon til å slippe, for det tar like lang tid hver gang og det er ingen progresjon.

Så fort hun forstår at det er en treningssituasjon med godbiter slipper hun ballen, men vil ikke hente den på nytt for hun er supergira på godbiter. Hun venter da heller på ny godbit og forstår ikke glemmer hele ballen.

Jeg prøver altså å lære inn apport via andre ting en selve apportbukken som hun virkelig hater. Legger jeg fram den blir hun helt apatisk, kikker alle andre veier enn på meg eller på den og ser misshandla ut. (Dette fra første gang hun noen gang så en, merkelig nok). Hun prøver alt annet hun kan men apporten, nei æsj.

Jeg tror at jeg med tid å stunder kan få hun til å i hvertfall ta i den, da jeg har den liggende og flere ganger omdagen ser på den og "koser" og snakker til den (apportbukken altså). Hun begynner bli nyskgjerrig på den, hun får nemlig ikke være nær den. Den er MIN og innmari spennende (haha).

Tilbake til ballen, som hun velvillig henter, men ikke slipper, for å så hente den igjen.

Har prøvd å først kaste mange ganger og virkelig gire henne på den, før jeg gjør godbiten så kjedelig som mulig og "leker" henne opp med ballen før jeg på nytt kaster. Da kikker hun den veien ballen går og ser på meg med blikket "godbit??????".
Hvorfor jeg gjør godbiten kjedelig? Fordi jeg vil at ballen skal være morsommere. De få gangene hun faktisk henter den gang nr 2 vanker det supergodbit. Denne jenta elsker mat over alt. Seriøst, hun får omtrent epileptisk anfall av tørrfor om hun må vente på maten.

Jeg gir snart opp. Hun er en morsom hund å trene, men får vi ikke til apport er det ikke vits føler jeg. Jeg sliter med motivasjon selv og trener egentlig bare fordi Kua syns det er morsomt (hun er morsom å trene med altså så tror ikke hun merker at jeg heller ville gå spor liksom). Men for at jeg skal gidde over tid trenger jeg ett mål!

O store sonen. Hvordan få en eksepsjonell teit hund til å hente en ball mer enn en gang?

Skrevet

Spennende å se hva du får til tips. Har også en 100% nektende apportør (som tilhører apporterende fuglehund-gruppa og har RETRIEVER i navnet sitt liksom, nesten litt flaut) - som igjennom 5 års trening enda ikke har hatt noen framskritt.

Skrevet

Spennende å se hva du får til tips. Har også en 100% nektende apportør (som tilhører apporterende fuglehund-gruppa og har RETRIEVER i navnet sitt liksom, nesten litt flaut) - som igjennom 5 års trening enda ikke har hatt noen framskritt.

Det er til å dra seg i håret av.

Dro jo på kurs, til en veldig veldig veldig flink frøken som hjalp oss milevis på alle områder. Men akkurat her måtte flere klø seg i håret. Denne hunden HATER virkelig apport. Rart er det, for hun elsker jo alt annet :P

Skrevet

jeg dro på rent apport kurs i regi av lokal hundeklubb med en god instruktør, det var lærerikt. Der var det en retriever som nektet å holde bl.annet osv.

Forøvrig så syntes Pi at apportbukker er stort og fælt, så vi har begynt med neseprøvepinner, for de var mye kulere,

Skrevet

jeg dro på rent apport kurs i regi av lokal hundeklubb med en god instruktør, det var lærerikt. Der var det en retriever som nektet å holde bl.annet osv.

Forøvrig så syntes Pi at apportbukker er stort og fælt, så vi har begynt med neseprøvepinner, for de var mye kulere,

Ja vurderer det når apportbukken ikke sees på som mannen med ljåen lenger :P

Har prøvd alt fra miniapport til pinner og faktisk fyrstikker. Nope, hun VET hva jeg skal ha henne til å gjøre, og hun liker det ikke. Smarte jævel.

Jeg gav forøvrig apportbukken en klem da jeg gikk forbi den i sta, da var den ganske interessant. Men hun får ikke hilse på den riktig enda!

  • Like 2
Skrevet

Ja vurderer det når apportbukken ikke sees på som mannen med ljåen lenger :P

Har prøvd alt fra miniapport til pinner og faktisk fyrstikker. Nope, hun VET hva jeg skal ha henne til å gjøre, og hun liker det ikke. Smarte jævel.

Jeg gav forøvrig apportbukken en klem da jeg gikk forbi den i sta, da var den ganske interessant. Men hun får ikke hilse på den riktig enda!

OT;

Alt vi hundefolk gjør :lol: :lol: Klemmer en rundtrepinne med noen klosser på siden randomly :lol:

  • Like 5
Skrevet

Du har ikke prøvd med å ha to like drakamp-sau greier istedet for ball? Hva heter de? Kampleker? Jeg brukte to sånne med min, da kaster jeg en og når han (forhåpentligvis) kommer tilbake med den drar jeg litt kamp med den slik at det er gøy å komme tilbake, og så tar jeg frem den andre og bytter med han. Min er ikke sååå gira på ball men disse sau-kamp-lekene er skikkelig gøy å springe etter og hente (ikke bestandig så gøy å avlevere men har jeg en til å bytte med er det ikke noe problem lengre :) )

Skrevet

Du kan ikke utvikle det med ballen ved at du har en annen, identisk ball, som du kaster idet hun slipper den hun har i kjeften?

^

Kaste en andre ball motsatt vei (ball #2<--- du <--- Kua m/ ball #1), prøve å se om hun slipper. Hvis ikke, få henne 'inn', slippe, kaste ball motsatt retning, altså uten noen godbiter. Kan hende det bare funker i veldig små økter for at hun ikke skal syntes det er kjedelig med en gang.

Liker hun drakamp? Evt. ha to baller med tau i (eller fille av noe slag), enklere for deg å få tak i, artig å dra i (for noen, selvfølgelig).

Target på post-it, etterhvert på bukk eller annet for gjenstandsinteresse.

*skyter bare ting ut, ikke ta meg veldig seriøst* :innocent:

Skrevet

Ville starte heeeelt basic jeg da. Bruk gjerne klikkertrening/targetstick prinsipper. Finn en gjenstand (samme hva) og legg den på gulvet. Belønn når hun ser på den først og gradvis belønn for at hun er borti den med labb eller snute. Gå så videre til kun snute, så over til å bite i den, så til å løfte den, så til å gi den til deg f.eks eller holde den. Og så til slutt begynn å kast den litt i fra deg. Belønn da når hun bringer den til deg.

Slik jeg lærte inn apport på dyret her. Fungerte gull for oss, han kan nå hente omtrent hva som helst så sant jeg hiver det først eller peker på noe som allerede ligger på gulvet. Han slipper dog veldig fort, greit å fokusere på å holde gjenstanden også. Gjerne det som er vanskelig med apport ifølge det jeg har hørt. :P

Når dette sitter skikkelig kan du begynne å fase ut godbit. :) Husk 80% regelen i begynnelsen! :)

Guest Gråtass
Skrevet

@Kaja Jeg tar utfordringen jeg ;) Kom på kurs, så skal jeg gjøre alt som står i min bok for å få hunden til å apportere.

Skrevet

@Kaja Jeg tar utfordringen jeg ;) Kom på kurs, så skal jeg gjøre alt som står i min bok for å få hunden til å apportere.

Skal svare alle bedre senere, gidder ikke fra tlf!

@Rocket det funker ikke, prøvd men hun forstår hva jeg vil men misliker det.

Gråtass; det må jeg få til ila neste år! Jeg følger med på facesiden, kurs legges ut der?

Guest Gråtass
Skrevet

Skal svare alle bedre senere, gidder ikke fra tlf!

@Rocket det funker ikke, prøvd men hun forstår hva jeg vil men misliker det.

Gråtass; det må jeg få til ila neste år! Jeg følger med på facesiden, kurs legges ut der?

Ja, det legges ut på FB.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...