Gå til innhold
Hundesonen.no

Eir, en liten Norsk Lundehund


Recommended Posts

Skrevet

Eir var et nydelig navn!

Hvordan var overgangen fra retriever til lundehund? Store forskjeller på rasene? :)

Det er en ganske stor overgang, Eir er mye mer utspekulert og tenker mye selv, minner nesten mer om katt innimellom ;)

Men så er hun også en veldi trygg og stabil hund, pluss hun er nesten verre mat vrak en retrieverne(jepp, det er så gale) :P

Skrevet

Hvordan er lundehundene mht bjeffing? Små raser har jo lett for å bjeffe skarpt og mye. En lundehund virker av en eller annen grunn ikke å være sånn, innbiller jeg meg. Eller hvordan er de?

Skrevet

Hvordan er lundehundene mht bjeffing? Små raser har jo lett for å bjeffe skarpt og mye. En lundehund virker av en eller annen grunn ikke å være sånn, innbiller jeg meg. Eller hvordan er de?

Ehm... Jeg tillater meg å svare på denne. Jeg har nemlig hatt en av hver. Nå skal det kanskje nevnes at jeg er vant med whippets, så mitt toleransenivå for bjeffing var i utgangspunktet temmelig lavt ...

Nå var begge mine to lundehunder i utgangspunktet omplasseringshunder, men jeg tror forskjellen handler mer om medfødt disposisjon enn miljø når det gjelder akkurat dette. Den første jeg hadde varslet bare om det kom noen, og bare til hun så dem. Jeg tror egentlig ikke hun helt visste at hun var spisshund. Hun jeg har nå, er ei skikkelig gneldrebikkje. Ja, vi jobber med saken, og hun viser enorm framgang siden jeg fikk henne, men du og du det er vanskelig å ti stille enkelte ganger. En suspekt stubbe er av og til nok, og av og til bare må hun skjelle ut fremmede hunder som ser spesielt underlige ut. Det merkelige er at det er hun jeg har nå jeg opplever som tryggest på folk og mest miljøsterk av de to. Heldigvis, holdt jeg på å si, jeg tør nesten ikke tenke på hvordan hun kunne vært.

I det store og hele synes jeg man skal oppdra og håndtere enhver lundehund som en potensiell gneldrebikkje. Unngå å sette dem i situasjoner som utløser bjeffing, belønne dem når de er stille osv. Kom uvesenet i forkjøpet. Og husk at de blir verre i flokk.

  • Like 2
Skrevet

Det er en ganske stor overgang, Eir er mye mer utspekulert og tenker mye selv, minner nesten mer om katt innimellom ;)

Men så er hun også en veldi trygg og stabil hund, pluss hun er nesten verre mat vrak en retrieverne(jepp, det er så gale) :P

Hahaha, det høres kjent ut! Når jeg hadde pyrre og labrador så var labradoren det minste matvraket :lol:

Håper å få høre mer om Eir etterhvert, en rase jeg kunne tenke meg å bli kjent med :)

  • Like 1
  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...