Gå til innhold
Hundesonen.no

Eir, en liten Norsk Lundehund


Recommended Posts

Skrevet

Eir var et nydelig navn!

Hvordan var overgangen fra retriever til lundehund? Store forskjeller på rasene? :)

Det er en ganske stor overgang, Eir er mye mer utspekulert og tenker mye selv, minner nesten mer om katt innimellom ;)

Men så er hun også en veldi trygg og stabil hund, pluss hun er nesten verre mat vrak en retrieverne(jepp, det er så gale) :P

Skrevet

Hvordan er lundehundene mht bjeffing? Små raser har jo lett for å bjeffe skarpt og mye. En lundehund virker av en eller annen grunn ikke å være sånn, innbiller jeg meg. Eller hvordan er de?

Skrevet

Hvordan er lundehundene mht bjeffing? Små raser har jo lett for å bjeffe skarpt og mye. En lundehund virker av en eller annen grunn ikke å være sånn, innbiller jeg meg. Eller hvordan er de?

Ehm... Jeg tillater meg å svare på denne. Jeg har nemlig hatt en av hver. Nå skal det kanskje nevnes at jeg er vant med whippets, så mitt toleransenivå for bjeffing var i utgangspunktet temmelig lavt ...

Nå var begge mine to lundehunder i utgangspunktet omplasseringshunder, men jeg tror forskjellen handler mer om medfødt disposisjon enn miljø når det gjelder akkurat dette. Den første jeg hadde varslet bare om det kom noen, og bare til hun så dem. Jeg tror egentlig ikke hun helt visste at hun var spisshund. Hun jeg har nå, er ei skikkelig gneldrebikkje. Ja, vi jobber med saken, og hun viser enorm framgang siden jeg fikk henne, men du og du det er vanskelig å ti stille enkelte ganger. En suspekt stubbe er av og til nok, og av og til bare må hun skjelle ut fremmede hunder som ser spesielt underlige ut. Det merkelige er at det er hun jeg har nå jeg opplever som tryggest på folk og mest miljøsterk av de to. Heldigvis, holdt jeg på å si, jeg tør nesten ikke tenke på hvordan hun kunne vært.

I det store og hele synes jeg man skal oppdra og håndtere enhver lundehund som en potensiell gneldrebikkje. Unngå å sette dem i situasjoner som utløser bjeffing, belønne dem når de er stille osv. Kom uvesenet i forkjøpet. Og husk at de blir verre i flokk.

  • Like 2
Skrevet

Det er en ganske stor overgang, Eir er mye mer utspekulert og tenker mye selv, minner nesten mer om katt innimellom ;)

Men så er hun også en veldi trygg og stabil hund, pluss hun er nesten verre mat vrak en retrieverne(jepp, det er så gale) :P

Hahaha, det høres kjent ut! Når jeg hadde pyrre og labrador så var labradoren det minste matvraket :lol:

Håper å få høre mer om Eir etterhvert, en rase jeg kunne tenke meg å bli kjent med :)

  • Like 1
  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...