Gå til innhold
Hundesonen.no

Eir, en liten Norsk Lundehund


Recommended Posts

Skrevet

Eir var et nydelig navn!

Hvordan var overgangen fra retriever til lundehund? Store forskjeller på rasene? :)

Det er en ganske stor overgang, Eir er mye mer utspekulert og tenker mye selv, minner nesten mer om katt innimellom ;)

Men så er hun også en veldi trygg og stabil hund, pluss hun er nesten verre mat vrak en retrieverne(jepp, det er så gale) :P

Skrevet

Hvordan er lundehundene mht bjeffing? Små raser har jo lett for å bjeffe skarpt og mye. En lundehund virker av en eller annen grunn ikke å være sånn, innbiller jeg meg. Eller hvordan er de?

Skrevet

Hvordan er lundehundene mht bjeffing? Små raser har jo lett for å bjeffe skarpt og mye. En lundehund virker av en eller annen grunn ikke å være sånn, innbiller jeg meg. Eller hvordan er de?

Ehm... Jeg tillater meg å svare på denne. Jeg har nemlig hatt en av hver. Nå skal det kanskje nevnes at jeg er vant med whippets, så mitt toleransenivå for bjeffing var i utgangspunktet temmelig lavt ...

Nå var begge mine to lundehunder i utgangspunktet omplasseringshunder, men jeg tror forskjellen handler mer om medfødt disposisjon enn miljø når det gjelder akkurat dette. Den første jeg hadde varslet bare om det kom noen, og bare til hun så dem. Jeg tror egentlig ikke hun helt visste at hun var spisshund. Hun jeg har nå, er ei skikkelig gneldrebikkje. Ja, vi jobber med saken, og hun viser enorm framgang siden jeg fikk henne, men du og du det er vanskelig å ti stille enkelte ganger. En suspekt stubbe er av og til nok, og av og til bare må hun skjelle ut fremmede hunder som ser spesielt underlige ut. Det merkelige er at det er hun jeg har nå jeg opplever som tryggest på folk og mest miljøsterk av de to. Heldigvis, holdt jeg på å si, jeg tør nesten ikke tenke på hvordan hun kunne vært.

I det store og hele synes jeg man skal oppdra og håndtere enhver lundehund som en potensiell gneldrebikkje. Unngå å sette dem i situasjoner som utløser bjeffing, belønne dem når de er stille osv. Kom uvesenet i forkjøpet. Og husk at de blir verre i flokk.

  • Like 2
Skrevet

Det er en ganske stor overgang, Eir er mye mer utspekulert og tenker mye selv, minner nesten mer om katt innimellom ;)

Men så er hun også en veldi trygg og stabil hund, pluss hun er nesten verre mat vrak en retrieverne(jepp, det er så gale) :P

Hahaha, det høres kjent ut! Når jeg hadde pyrre og labrador så var labradoren det minste matvraket :lol:

Håper å få høre mer om Eir etterhvert, en rase jeg kunne tenke meg å bli kjent med :)

  • Like 1
  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...