Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal til for at man skal kunne uttale seg om en rase?


Heidihj
 Share

Recommended Posts

Jeg ser stadig kommentarer her på sonen (spesielt i rasevalgtårder) at noen sier de ikke vil uttale seg om den rasen de har pga. de kun har hatt et eksemplar som er under 1 år. Samtidig er det ikke uvanlig at folk som ikke eier rasen kommer med uttalelser om raser og tips.

Jeg syns også at det er snodig at man sier man ikke liker å anbefale egen rase. Hvorfor? Om det er en person som kan passe til rasen, hvorfor liker man ikke å anbefale den da?

Om en person vil anbefale sin egen rase selv om de kun har hatt den i et par år er ved det greit? Jeg antar at dette er en person som har satt seg mye mer inn i rasen enn de fleste som ikke eier den, og de har vel info som er grunnlag for at de selv endte med den rasen.

Så, hva mener du er grunnlaget for å uttale seg om en rase? Må man ha eid flere (mange) eksemplarer selv og vært aktiv i rasemiljøet i flere år? Holder det at man har lest litt om rasen og kjenner til egenskapene som kjennetegner rasen?

(Dette har jeg lurt på en god stund!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler egen rase der jeg tror den kan være passe, men jeg fraråder den også der andre lanserer den og jeg ikke synes passer. Ellers tar jeg slike tråder såpass lite høytidelig at jeg tillater meg å komme med forslag på raser jeg tror kan være passende eller interessante, ut i fra min erfaring - samme om den er begrenset! Det er tross alt et "amatørforum", alt er ikke blodig alvor.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se der ja. Såpass nye også.

Tydelig at jeg ikke henger nok her, for de har jeg ikke fått med meg. Ikke klarer jeg søkemotoren her heller.. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns også at det er snodig at man sier man ikke liker å anbefale egen rase. Hvorfor? Om det er en person som kan passe til rasen, hvorfor liker man ikke å anbefale den da?

Pøh! Jeg har sett det samme, men blåser i de som måtte mene det. Selv nøler jeg ikke med å anbefale egen rase, sheltie, om det nå engang er sånn at jeg tror den kan passe til noen som spør etter forslag. Hvorfor i alle dager skulle jeg ikke det? Tross alt den rasen jeg bor med og kjenner best. Ikke bare erfaringer, men også hva jeg har lest over lang tid i både bøker og på nett. Og jeg er ingen stamtavle-nerd eller utstillingsfanatiker, altså. Jeg er bare hvermannsen.

Man kan fint uttale seg basert på almennkunnskap. Man MÅ ikke være en guru. Herregud, skal bare sånne bedrevitere sitte og svare på raseforslag da eller? Folk spør jo som regel om forslag og innspill fra de vanlige forumbrukerne her, ikke bare fra ekspertene innen hver rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mening er at for å anbefale en rase bør man kunne litt mer om den enn å ha lest litt i en bok eller på et forum.

Ikke at man må ha levd med flere eksemplarer i årevis,men fortell hva slags erfaring man har.... ikke bare synsing gjennom andre.

Hvis jeg skulle anbefalt f.eks labrador ut ifra den erfaringen jeg har m EN hund av rasen,hadde det vært svært få som hadde blitt anbefalt en sånn.

Hun er nemlig så langt fra den rolige sindige "familiehunden" som man kan komme.Og det i en alder av tretten og et halvt år!!

Da er det jo greit å ha vært borti flere av dem,ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler rett som det er raser jeg ikke har hatt engang, jeg. Men ofte anbefaler jo folk sin egen rase helt uavhengig av hva TS har sagt at de ønsker seg, da. "Ønsker en rolig, robust hund som kan gå løs overalt og bli med på lange fjellturer med uteovernatting året rundt". Svar: "Jeg har to italienske mynder og de kan være med på alt, altså." Det er jo flott at folk er formøyde med hundene sine, men det er ikke alltid at det passer med egen rase når mn skal gi noen et råd :)

Jeg har jo vært litt omvendt og ikke anbefalt toller, fordi de ofte er en håndfull og vel så det. Det er mange herlige tollere, men jeg syns en brukshund skal få lov til å bruke seg og da sitter det litt langt inne å anbefale en krevende rase til folk som bare vil gå tur. Nå tror jeg faktisk at de fleste hunder er veldig fornøyde med å få løpe og leke i skogen og retrivere særlig hvis de finner et skogstjern å bade i, men likevel kjenner jeg på at det er litt sånn bortkastet å ha en hund med stor arbeidskapasitet hvis den ikke blir brukt.

Det er kanskje det som er bra med forumet. Vi har alle ulike ståsted og dermed vil man få ulike svar og enda flere ting å tenke på når man skal velge rase :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen problemer med og anbefale egen rase der jeg føler den kan passe, skjønner heller ikke hvorfor det skulle være et problem. Jeg utaler meg ofte om både raser jeg har hatt, kjent og så vidt truffet, men har jeg feks bare truffet et eller to individer så sier jeg det, da deler jeg egentlig bare min lille observasjon med merknad om at det er nettopp det det er, slik at man ikke trenger og ta det som en fasit på hvordan en hel rase er, men man kan jo ta det med i betraktningen. Kanskje kommer det også flere slike små observasjoner og til sammen så kanskje det dukker opp en rød tråd slik at de blir litt relevant allikevel. :)

Og presentere masse røl man har lest på nett som fakta derimot, det blir feil. Det er masse rare rasepresentasjoner og fordommer ute og går så det er ikke alltid at det er veldig matnyttig og lese masse slikt. Men samtidig så synes jeg ikke man må ha hatt rasen i så så mange år eller ha eid så så mange individer før man kan si noe, noen kan ha hatt uttallige individer oppigjennom et helt liv uten og ha spesielt mye peiling, mens andre har lært mer om en rase før de i det hele tatt har rukket og fått egen valp i hus, så lenge folk pressiserer sin bakgrunn for sine uttalelser så jeg kan ta hensyn til det når jeg gjør meg opp et eget bilde så er det bra nok for meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må ha hatt rasen siden 1985, vært oppdretter til minst 5 kull og ha avla fram både utstillingschampions og jaktchampions.

Men det er jo egentlig litt for lite, for hvordan skal 20-30 år med en rase gjøre en kapabel til å uttale seg om rasen ifht andre raser - derfor må man ha hatt minst 5 forskjellige hunderaser. Og innen disse krav er oppfylt, faller det siste kravet ofte på plass av seg selv: etterhvert som de eldre på forumet drar alder på skuldra - øker alderen man må ha for å kunne uttale seg.

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg uttaler meg om raser de gangene jeg vet jeg har erfaring, fra personlig omgang med flere forskjellige individer innen den aktuelle rasen. Ellers uttaler jeg meg egentlig ekstremt sjelden rundt spesifikke raser.

Jeg liker å anbefale mine raser, begge to, hvis jeg mener kriteriene til den som skal skaffe seg hund passer. Det er derimot ikke så veldig ofte akkurat det skjer. Men jeg er ikke redd for å anbefale noen verken schæfer eller sankt. Om de er klar for en maseræv eller et gigantisk sikletryne vel og merke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo litt forskjell på å si "ugandas nasjonalhund - den trenavlede lodotten" som det finnes 2,4 eksemplarer av utenfor uganda, er bare HELT perfekt for deg - du mååå ha!!!" Og "hva med å ta en titt på norsk buhund?" Er litt hvordan man ordlegger seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...