Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal til for at man skal kunne uttale seg om en rase?


Heidihj
 Share

Recommended Posts

Jeg ser stadig kommentarer her på sonen (spesielt i rasevalgtårder) at noen sier de ikke vil uttale seg om den rasen de har pga. de kun har hatt et eksemplar som er under 1 år. Samtidig er det ikke uvanlig at folk som ikke eier rasen kommer med uttalelser om raser og tips.

Jeg syns også at det er snodig at man sier man ikke liker å anbefale egen rase. Hvorfor? Om det er en person som kan passe til rasen, hvorfor liker man ikke å anbefale den da?

Om en person vil anbefale sin egen rase selv om de kun har hatt den i et par år er ved det greit? Jeg antar at dette er en person som har satt seg mye mer inn i rasen enn de fleste som ikke eier den, og de har vel info som er grunnlag for at de selv endte med den rasen.

Så, hva mener du er grunnlaget for å uttale seg om en rase? Må man ha eid flere (mange) eksemplarer selv og vært aktiv i rasemiljøet i flere år? Holder det at man har lest litt om rasen og kjenner til egenskapene som kjennetegner rasen?

(Dette har jeg lurt på en god stund!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler egen rase der jeg tror den kan være passe, men jeg fraråder den også der andre lanserer den og jeg ikke synes passer. Ellers tar jeg slike tråder såpass lite høytidelig at jeg tillater meg å komme med forslag på raser jeg tror kan være passende eller interessante, ut i fra min erfaring - samme om den er begrenset! Det er tross alt et "amatørforum", alt er ikke blodig alvor.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se der ja. Såpass nye også.

Tydelig at jeg ikke henger nok her, for de har jeg ikke fått med meg. Ikke klarer jeg søkemotoren her heller.. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns også at det er snodig at man sier man ikke liker å anbefale egen rase. Hvorfor? Om det er en person som kan passe til rasen, hvorfor liker man ikke å anbefale den da?

Pøh! Jeg har sett det samme, men blåser i de som måtte mene det. Selv nøler jeg ikke med å anbefale egen rase, sheltie, om det nå engang er sånn at jeg tror den kan passe til noen som spør etter forslag. Hvorfor i alle dager skulle jeg ikke det? Tross alt den rasen jeg bor med og kjenner best. Ikke bare erfaringer, men også hva jeg har lest over lang tid i både bøker og på nett. Og jeg er ingen stamtavle-nerd eller utstillingsfanatiker, altså. Jeg er bare hvermannsen.

Man kan fint uttale seg basert på almennkunnskap. Man MÅ ikke være en guru. Herregud, skal bare sånne bedrevitere sitte og svare på raseforslag da eller? Folk spør jo som regel om forslag og innspill fra de vanlige forumbrukerne her, ikke bare fra ekspertene innen hver rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mening er at for å anbefale en rase bør man kunne litt mer om den enn å ha lest litt i en bok eller på et forum.

Ikke at man må ha levd med flere eksemplarer i årevis,men fortell hva slags erfaring man har.... ikke bare synsing gjennom andre.

Hvis jeg skulle anbefalt f.eks labrador ut ifra den erfaringen jeg har m EN hund av rasen,hadde det vært svært få som hadde blitt anbefalt en sånn.

Hun er nemlig så langt fra den rolige sindige "familiehunden" som man kan komme.Og det i en alder av tretten og et halvt år!!

Da er det jo greit å ha vært borti flere av dem,ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler rett som det er raser jeg ikke har hatt engang, jeg. Men ofte anbefaler jo folk sin egen rase helt uavhengig av hva TS har sagt at de ønsker seg, da. "Ønsker en rolig, robust hund som kan gå løs overalt og bli med på lange fjellturer med uteovernatting året rundt". Svar: "Jeg har to italienske mynder og de kan være med på alt, altså." Det er jo flott at folk er formøyde med hundene sine, men det er ikke alltid at det passer med egen rase når mn skal gi noen et råd :)

Jeg har jo vært litt omvendt og ikke anbefalt toller, fordi de ofte er en håndfull og vel så det. Det er mange herlige tollere, men jeg syns en brukshund skal få lov til å bruke seg og da sitter det litt langt inne å anbefale en krevende rase til folk som bare vil gå tur. Nå tror jeg faktisk at de fleste hunder er veldig fornøyde med å få løpe og leke i skogen og retrivere særlig hvis de finner et skogstjern å bade i, men likevel kjenner jeg på at det er litt sånn bortkastet å ha en hund med stor arbeidskapasitet hvis den ikke blir brukt.

Det er kanskje det som er bra med forumet. Vi har alle ulike ståsted og dermed vil man få ulike svar og enda flere ting å tenke på når man skal velge rase :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen problemer med og anbefale egen rase der jeg føler den kan passe, skjønner heller ikke hvorfor det skulle være et problem. Jeg utaler meg ofte om både raser jeg har hatt, kjent og så vidt truffet, men har jeg feks bare truffet et eller to individer så sier jeg det, da deler jeg egentlig bare min lille observasjon med merknad om at det er nettopp det det er, slik at man ikke trenger og ta det som en fasit på hvordan en hel rase er, men man kan jo ta det med i betraktningen. Kanskje kommer det også flere slike små observasjoner og til sammen så kanskje det dukker opp en rød tråd slik at de blir litt relevant allikevel. :)

Og presentere masse røl man har lest på nett som fakta derimot, det blir feil. Det er masse rare rasepresentasjoner og fordommer ute og går så det er ikke alltid at det er veldig matnyttig og lese masse slikt. Men samtidig så synes jeg ikke man må ha hatt rasen i så så mange år eller ha eid så så mange individer før man kan si noe, noen kan ha hatt uttallige individer oppigjennom et helt liv uten og ha spesielt mye peiling, mens andre har lært mer om en rase før de i det hele tatt har rukket og fått egen valp i hus, så lenge folk pressiserer sin bakgrunn for sine uttalelser så jeg kan ta hensyn til det når jeg gjør meg opp et eget bilde så er det bra nok for meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må ha hatt rasen siden 1985, vært oppdretter til minst 5 kull og ha avla fram både utstillingschampions og jaktchampions.

Men det er jo egentlig litt for lite, for hvordan skal 20-30 år med en rase gjøre en kapabel til å uttale seg om rasen ifht andre raser - derfor må man ha hatt minst 5 forskjellige hunderaser. Og innen disse krav er oppfylt, faller det siste kravet ofte på plass av seg selv: etterhvert som de eldre på forumet drar alder på skuldra - øker alderen man må ha for å kunne uttale seg.

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg uttaler meg om raser de gangene jeg vet jeg har erfaring, fra personlig omgang med flere forskjellige individer innen den aktuelle rasen. Ellers uttaler jeg meg egentlig ekstremt sjelden rundt spesifikke raser.

Jeg liker å anbefale mine raser, begge to, hvis jeg mener kriteriene til den som skal skaffe seg hund passer. Det er derimot ikke så veldig ofte akkurat det skjer. Men jeg er ikke redd for å anbefale noen verken schæfer eller sankt. Om de er klar for en maseræv eller et gigantisk sikletryne vel og merke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo litt forskjell på å si "ugandas nasjonalhund - den trenavlede lodotten" som det finnes 2,4 eksemplarer av utenfor uganda, er bare HELT perfekt for deg - du mååå ha!!!" Og "hva med å ta en titt på norsk buhund?" Er litt hvordan man ordlegger seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...