Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal til for at man skal kunne uttale seg om en rase?


Heidihj
 Share

Recommended Posts

Jeg ser stadig kommentarer her på sonen (spesielt i rasevalgtårder) at noen sier de ikke vil uttale seg om den rasen de har pga. de kun har hatt et eksemplar som er under 1 år. Samtidig er det ikke uvanlig at folk som ikke eier rasen kommer med uttalelser om raser og tips.

Jeg syns også at det er snodig at man sier man ikke liker å anbefale egen rase. Hvorfor? Om det er en person som kan passe til rasen, hvorfor liker man ikke å anbefale den da?

Om en person vil anbefale sin egen rase selv om de kun har hatt den i et par år er ved det greit? Jeg antar at dette er en person som har satt seg mye mer inn i rasen enn de fleste som ikke eier den, og de har vel info som er grunnlag for at de selv endte med den rasen.

Så, hva mener du er grunnlaget for å uttale seg om en rase? Må man ha eid flere (mange) eksemplarer selv og vært aktiv i rasemiljøet i flere år? Holder det at man har lest litt om rasen og kjenner til egenskapene som kjennetegner rasen?

(Dette har jeg lurt på en god stund!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler egen rase der jeg tror den kan være passe, men jeg fraråder den også der andre lanserer den og jeg ikke synes passer. Ellers tar jeg slike tråder såpass lite høytidelig at jeg tillater meg å komme med forslag på raser jeg tror kan være passende eller interessante, ut i fra min erfaring - samme om den er begrenset! Det er tross alt et "amatørforum", alt er ikke blodig alvor.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se der ja. Såpass nye også.

Tydelig at jeg ikke henger nok her, for de har jeg ikke fått med meg. Ikke klarer jeg søkemotoren her heller.. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns også at det er snodig at man sier man ikke liker å anbefale egen rase. Hvorfor? Om det er en person som kan passe til rasen, hvorfor liker man ikke å anbefale den da?

Pøh! Jeg har sett det samme, men blåser i de som måtte mene det. Selv nøler jeg ikke med å anbefale egen rase, sheltie, om det nå engang er sånn at jeg tror den kan passe til noen som spør etter forslag. Hvorfor i alle dager skulle jeg ikke det? Tross alt den rasen jeg bor med og kjenner best. Ikke bare erfaringer, men også hva jeg har lest over lang tid i både bøker og på nett. Og jeg er ingen stamtavle-nerd eller utstillingsfanatiker, altså. Jeg er bare hvermannsen.

Man kan fint uttale seg basert på almennkunnskap. Man MÅ ikke være en guru. Herregud, skal bare sånne bedrevitere sitte og svare på raseforslag da eller? Folk spør jo som regel om forslag og innspill fra de vanlige forumbrukerne her, ikke bare fra ekspertene innen hver rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mening er at for å anbefale en rase bør man kunne litt mer om den enn å ha lest litt i en bok eller på et forum.

Ikke at man må ha levd med flere eksemplarer i årevis,men fortell hva slags erfaring man har.... ikke bare synsing gjennom andre.

Hvis jeg skulle anbefalt f.eks labrador ut ifra den erfaringen jeg har m EN hund av rasen,hadde det vært svært få som hadde blitt anbefalt en sånn.

Hun er nemlig så langt fra den rolige sindige "familiehunden" som man kan komme.Og det i en alder av tretten og et halvt år!!

Da er det jo greit å ha vært borti flere av dem,ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler rett som det er raser jeg ikke har hatt engang, jeg. Men ofte anbefaler jo folk sin egen rase helt uavhengig av hva TS har sagt at de ønsker seg, da. "Ønsker en rolig, robust hund som kan gå løs overalt og bli med på lange fjellturer med uteovernatting året rundt". Svar: "Jeg har to italienske mynder og de kan være med på alt, altså." Det er jo flott at folk er formøyde med hundene sine, men det er ikke alltid at det passer med egen rase når mn skal gi noen et råd :)

Jeg har jo vært litt omvendt og ikke anbefalt toller, fordi de ofte er en håndfull og vel så det. Det er mange herlige tollere, men jeg syns en brukshund skal få lov til å bruke seg og da sitter det litt langt inne å anbefale en krevende rase til folk som bare vil gå tur. Nå tror jeg faktisk at de fleste hunder er veldig fornøyde med å få løpe og leke i skogen og retrivere særlig hvis de finner et skogstjern å bade i, men likevel kjenner jeg på at det er litt sånn bortkastet å ha en hund med stor arbeidskapasitet hvis den ikke blir brukt.

Det er kanskje det som er bra med forumet. Vi har alle ulike ståsted og dermed vil man få ulike svar og enda flere ting å tenke på når man skal velge rase :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen problemer med og anbefale egen rase der jeg føler den kan passe, skjønner heller ikke hvorfor det skulle være et problem. Jeg utaler meg ofte om både raser jeg har hatt, kjent og så vidt truffet, men har jeg feks bare truffet et eller to individer så sier jeg det, da deler jeg egentlig bare min lille observasjon med merknad om at det er nettopp det det er, slik at man ikke trenger og ta det som en fasit på hvordan en hel rase er, men man kan jo ta det med i betraktningen. Kanskje kommer det også flere slike små observasjoner og til sammen så kanskje det dukker opp en rød tråd slik at de blir litt relevant allikevel. :)

Og presentere masse røl man har lest på nett som fakta derimot, det blir feil. Det er masse rare rasepresentasjoner og fordommer ute og går så det er ikke alltid at det er veldig matnyttig og lese masse slikt. Men samtidig så synes jeg ikke man må ha hatt rasen i så så mange år eller ha eid så så mange individer før man kan si noe, noen kan ha hatt uttallige individer oppigjennom et helt liv uten og ha spesielt mye peiling, mens andre har lært mer om en rase før de i det hele tatt har rukket og fått egen valp i hus, så lenge folk pressiserer sin bakgrunn for sine uttalelser så jeg kan ta hensyn til det når jeg gjør meg opp et eget bilde så er det bra nok for meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må ha hatt rasen siden 1985, vært oppdretter til minst 5 kull og ha avla fram både utstillingschampions og jaktchampions.

Men det er jo egentlig litt for lite, for hvordan skal 20-30 år med en rase gjøre en kapabel til å uttale seg om rasen ifht andre raser - derfor må man ha hatt minst 5 forskjellige hunderaser. Og innen disse krav er oppfylt, faller det siste kravet ofte på plass av seg selv: etterhvert som de eldre på forumet drar alder på skuldra - øker alderen man må ha for å kunne uttale seg.

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg uttaler meg om raser de gangene jeg vet jeg har erfaring, fra personlig omgang med flere forskjellige individer innen den aktuelle rasen. Ellers uttaler jeg meg egentlig ekstremt sjelden rundt spesifikke raser.

Jeg liker å anbefale mine raser, begge to, hvis jeg mener kriteriene til den som skal skaffe seg hund passer. Det er derimot ikke så veldig ofte akkurat det skjer. Men jeg er ikke redd for å anbefale noen verken schæfer eller sankt. Om de er klar for en maseræv eller et gigantisk sikletryne vel og merke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo litt forskjell på å si "ugandas nasjonalhund - den trenavlede lodotten" som det finnes 2,4 eksemplarer av utenfor uganda, er bare HELT perfekt for deg - du mååå ha!!!" Og "hva med å ta en titt på norsk buhund?" Er litt hvordan man ordlegger seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...