Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som sover i senga


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Vi har dobbeltseng (vet ikke helt hvor bred den er), og jeg har en liten hund på 10 kg. Likevel klarer han å nærmest skvise meg ut i kanten slik at jeg får et knøttlite område å ligge på. Det er ganske imponerende i seg selv. Tror det er en egen evne medfødt hos hunder,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingenting som gjør at jeg bråvåkner mer enn sleikelyder før brekke lydene kommer! De sleike/slafselydene tar man ikke feil av! C sover gjennom det, tilogmed det at de spyr reagerer ikke han på...

Gubben har ikke den refleksen så alt sengetøy måtte skiftes inatt. Jeg våkner, jeg vekker han, jeg får ikke kastet ned pi pga ting på min side og han er tydeligvis et sosehode som ikke klarte å lokalisere bikkja.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her sover begge hundene i senga. Ganzie har alltid hatt fast plass under dyna, i armkroken min. Nå som Inya har kommet i hus hender det at Inya er først ute og dermed kaprer plassen. Kan nesten se på Ganzie at hun blir fornærmet, hun legger seg da i fotenden, oppå dyna og ligger og skuler :lol:
Så da må jeg rydde plass så begge to kan ligge i armkroken :lol: (kanskje greit t jeg har relativt små hunder :P

Ah ja... hundesonen. Det eneste stedet man kan snakke om slikt uten å bli sett på som crazy doglady :banana-santa:

Selvsagt sover hundene i senga :sleep: Har hatt noen kunder som noget beskjemmet har innrømmet at hunden sover i senga, og de blir så glade når jeg sier at "det gjør da våre også" :queen: Mens folk som ikke har hunder ser på oss som vi er ville dyr, skulle tro vi hadde sagt at vi har hest i senga :lol:

Det er litt merkelig, men uansett hvor godt jeg sover, så er jeg ute av senga på et nanosekund om en av hundene er i ferd med å spy :P

Ditto :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo også ganske stor forskjell på hvordan vi 2-beinte sover også.. Jeg bruker veldig liten plass i sengen (sånn 1/5 av en 1.50 seng), mens mannebeinet som pleide å være her brukte jo nærmest 4/5 av sengen min da han presset meg inn i veggen..

Størrelse, sovemåte®, behov for dyner/puter ol. spiller jo også inn. Jeg har to enkeltdyner, 5 puter og et svært teppe i sengen (blir så ensom skjønner dere..) og dette tar jo nesten mer plass enn det jeg tar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingenting som gjør at jeg bråvåkner mer enn sleikelyder før brekke lydene kommer! De sleike/slafselydene tar man ikke feil av! C sover gjennom det, tilogmed det at de spyr reagerer ikke han på...

Snakk om å klare å gå fra drømmeland til full våken på ekstremt kort tid. :lol:

Men jeg reagerer på alle unormale lyder fra de. Om det er piping, den sleikelyden, første brekningslyd eller at de går anderledes enn normalt. Kun den første hunden min har noen sinne rukket å spy i senga, men der bare kom alt opp uten så mye som et sleik eller brekninslyd...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei seng på 150 med delte madrasser og grei overmadrass. Kjenner ingen kanter eller sprekker og senga rommer perfekt to collies, en buhund og en pappillonmix. :)

Alle har sine faste og selvvalgte plasser og ingen ser hårsåre ut om noen tar "feil" plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er min hund en liten Sheltie, men er god plass i både 180 seng og "vanlig" liten seng. Dog ligger bikkja på feil plass noen ganger når jeg snur meg eller slenger ut armen, men til gjengjeld våkner jeg noen ganger uten hodepute- og når jeg snur meg ligger hunden i en ball og gliser i søvne på hodeputa. :lol:

Hadde vært plass til et par sheltier til i senga mi i alle fall- stor er den! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå siste tiden har jeg sovet på sofaen, fordi soverommet gjør at jeg får null søvn. Mens på sofaen blir det hvertfall 2-4 timer :lol: Men hvertfall, som regel er det Shensi sammenkrøllet bak knærna, Calvin (katt) inntil magen min, Aske (katt) halvveis hengende på hofta/låret og Nuka (katt) bak hodet :wub: Og det er ikke diger sofa, så vi ligger rimelig tett. Men det er jo så herlig! Elsker det rett og slett. Og om ingen vil ligge hos meg, så føles det som om noe mangler, og da får jeg ikke sove. Så når jeg våkner blir jeg overøst med lykkelig labbing, sleik, katter som maler, tramper og krever kos! Herlighet, det finnes ikke noe bedre.

Senga vår er diger, der er det plass til meg samboer, begge hundene og alle fire kattene uten problemer :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

90-seng og kun en boston t. i sengen - regner med at nr 2 kommer snart også når han bare skjønner hvordan. Jeg har en meter høy seng for å unngå at hundene har "huskestue" der på dagtid (+ god plass til et par stk under sengen), så jeg har en stol stående ved fotenden som Moxy bruker som trapp for å komme opp...

Har en beardis oppi der også når det tordner - DA er det trangt. (beardisene hopper opp hvis "nøden" er stor)

Men klart greiere å kun forholde seg til en liten korthåret hund i sengen - enn disse store raggete beardisene, da.. Heldigvis er ikke noen av mine beardiser særlig glad i å ligge i senger - tror de synes det blir for varmt.

Men på hotell har jeg ofte litt plassproblemer, da - for DA er det både en og to beardiser som synes det er litt stas.

Hvis jeg av en eller annen grunn IKKE skulle ville ha noen av dem i sengen så fjerner jeg bare stolen (eller stenger døren)...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...