Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har dobbeltseng (vet ikke helt hvor bred den er), og jeg har en liten hund på 10 kg. Likevel klarer han å nærmest skvise meg ut i kanten slik at jeg får et knøttlite område å ligge på. Det er ganske imponerende i seg selv. Tror det er en egen evne medfødt hos hunder,

Skrevet

Det er ingenting som gjør at jeg bråvåkner mer enn sleikelyder før brekke lydene kommer! De sleike/slafselydene tar man ikke feil av! C sover gjennom det, tilogmed det at de spyr reagerer ikke han på...

Gubben har ikke den refleksen så alt sengetøy måtte skiftes inatt. Jeg våkner, jeg vekker han, jeg får ikke kastet ned pi pga ting på min side og han er tydeligvis et sosehode som ikke klarte å lokalisere bikkja.
  • Like 2
Skrevet

Her sover begge hundene i senga. Ganzie har alltid hatt fast plass under dyna, i armkroken min. Nå som Inya har kommet i hus hender det at Inya er først ute og dermed kaprer plassen. Kan nesten se på Ganzie at hun blir fornærmet, hun legger seg da i fotenden, oppå dyna og ligger og skuler :lol:
Så da må jeg rydde plass så begge to kan ligge i armkroken :lol: (kanskje greit t jeg har relativt små hunder :P

Ah ja... hundesonen. Det eneste stedet man kan snakke om slikt uten å bli sett på som crazy doglady :banana-santa:

Selvsagt sover hundene i senga :sleep: Har hatt noen kunder som noget beskjemmet har innrømmet at hunden sover i senga, og de blir så glade når jeg sier at "det gjør da våre også" :queen: Mens folk som ikke har hunder ser på oss som vi er ville dyr, skulle tro vi hadde sagt at vi har hest i senga :lol:

Det er litt merkelig, men uansett hvor godt jeg sover, så er jeg ute av senga på et nanosekund om en av hundene er i ferd med å spy :P

Ditto :lol:

Skrevet

Har 1.50 seng, og syns det blir litt trangt med to malamuter som vil breie seg + meg og samboer. Nå sover hundene stort sett ikke inne, men når de først kommer blir det fort trangt i senga. Sofaen kan jeg bare glemme å bruke :P

Skrevet

Er jo også ganske stor forskjell på hvordan vi 2-beinte sover også.. Jeg bruker veldig liten plass i sengen (sånn 1/5 av en 1.50 seng), mens mannebeinet som pleide å være her brukte jo nærmest 4/5 av sengen min da han presset meg inn i veggen..

Størrelse, sovemåte®, behov for dyner/puter ol. spiller jo også inn. Jeg har to enkeltdyner, 5 puter og et svært teppe i sengen (blir så ensom skjønner dere..) og dette tar jo nesten mer plass enn det jeg tar.

Skrevet

Det er ingenting som gjør at jeg bråvåkner mer enn sleikelyder før brekke lydene kommer! De sleike/slafselydene tar man ikke feil av! C sover gjennom det, tilogmed det at de spyr reagerer ikke han på...

Snakk om å klare å gå fra drømmeland til full våken på ekstremt kort tid. :lol:

Men jeg reagerer på alle unormale lyder fra de. Om det er piping, den sleikelyden, første brekningslyd eller at de går anderledes enn normalt. Kun den første hunden min har noen sinne rukket å spy i senga, men der bare kom alt opp uten så mye som et sleik eller brekninslyd...

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ei seng på 150 med delte madrasser og grei overmadrass. Kjenner ingen kanter eller sprekker og senga rommer perfekt to collies, en buhund og en pappillonmix. :)

Alle har sine faste og selvvalgte plasser og ingen ser hårsåre ut om noen tar "feil" plass.

Skrevet

Har bare enkeltseng, så der er det ikke plass til noen hund gitt. Dessuten sover jeg urolig om natten, så da er det like greit at han ligger andre steder. Han har dog 2 senger og tre sofa'er å ligge på, så han mangler ikke akkurat steder å sove på.... :P

Skrevet

Nå er min hund en liten Sheltie, men er god plass i både 180 seng og "vanlig" liten seng. Dog ligger bikkja på feil plass noen ganger når jeg snur meg eller slenger ut armen, men til gjengjeld våkner jeg noen ganger uten hodepute- og når jeg snur meg ligger hunden i en ball og gliser i søvne på hodeputa. :lol:

Hadde vært plass til et par sheltier til i senga mi i alle fall- stor er den! :P

Skrevet

Nå siste tiden har jeg sovet på sofaen, fordi soverommet gjør at jeg får null søvn. Mens på sofaen blir det hvertfall 2-4 timer :lol: Men hvertfall, som regel er det Shensi sammenkrøllet bak knærna, Calvin (katt) inntil magen min, Aske (katt) halvveis hengende på hofta/låret og Nuka (katt) bak hodet :wub: Og det er ikke diger sofa, så vi ligger rimelig tett. Men det er jo så herlig! Elsker det rett og slett. Og om ingen vil ligge hos meg, så føles det som om noe mangler, og da får jeg ikke sove. Så når jeg våkner blir jeg overøst med lykkelig labbing, sleik, katter som maler, tramper og krever kos! Herlighet, det finnes ikke noe bedre.

Senga vår er diger, der er det plass til meg samboer, begge hundene og alle fire kattene uten problemer :)

Skrevet

Jeg har 1,20 seng og der sover meg og begge hundene. I vår var vi pluss en dobermann oppi der :) Vi ligger litt hulter til bulter, men det fungerer ganske så utmerket.

  • Like 1
Skrevet

Forøvrig. Har man med seg overnattingsgjest hjem, og hunden presterer å legge seg på hodet til vedkommende og de klager dagen etter, er IKKE korrekt svar "Du ligger på hundens plass". :lol:

  • Like 4
Skrevet

Forøvrig. Har man med seg overnattingsgjest hjem, og hunden presterer å legge seg på hodet til vedkommende og de klager dagen etter, er IKKE korrekt svar "Du ligger på hundens plass". :lol:

Kommer helt an på overnattingsgjesten :P
Skrevet

90-seng og kun en boston t. i sengen - regner med at nr 2 kommer snart også når han bare skjønner hvordan. Jeg har en meter høy seng for å unngå at hundene har "huskestue" der på dagtid (+ god plass til et par stk under sengen), så jeg har en stol stående ved fotenden som Moxy bruker som trapp for å komme opp...

Har en beardis oppi der også når det tordner - DA er det trangt. (beardisene hopper opp hvis "nøden" er stor)

Men klart greiere å kun forholde seg til en liten korthåret hund i sengen - enn disse store raggete beardisene, da.. Heldigvis er ikke noen av mine beardiser særlig glad i å ligge i senger - tror de synes det blir for varmt.

Men på hotell har jeg ofte litt plassproblemer, da - for DA er det både en og to beardiser som synes det er litt stas.

Hvis jeg av en eller annen grunn IKKE skulle ville ha noen av dem i sengen så fjerner jeg bare stolen (eller stenger døren)...

Susanne

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...