Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det OK å adoptere hund fra shelter i utlandet?


Adoptere hund fra utlandet  

81 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      9
    • Nei
      70
    • Har ingen mening om dette
      2
  2. 2.

    • Ja
      2
    • Nei
      79


Recommended Posts

Skrevet

Det er de siste årene blitt mer og mer populært å få hunder importert fra blant annet Spania til Norge de siste årene, men er dette egentlig greit eller har vi nok av hunder i landet fra før av som trenger nytt hjem?

Hva syns dere?

Skrevet

Syntes en skal støtte hundene der nede med blandt anent å donere penger fordi dem har gjerne noen sykdommer som vi ikke har og heller ikke vil ha. Støtter vi dem der nede så blir det heller ikke så stor industri av det fordi vi ikke betaler i dyre dommer

Som eksempel her https://www.facebook.com/pages/Malis-und-Dereks-Hunde-Pattaya-Thailand/296127073743585 http://www.mabprachananimalshelter.org/ der betaler men under 150 kr måneden og det er ei som treffer dem en gang i året fra Lunde i Telemark

Syntes det er bedre tiltak enn å importere

Guest Kåre Lise
Skrevet

Nei, det er ikke greit.

Ikke bare har vi nok av hunder her fra som trenger ett hjem men når myndighetene gjør sine undersøkelser, finner det de gjør og advarer som de gjør burde det ikke være noe mer å lure på.

Import av gatehunder

Skrevet

Hadde det ikke vært for at man kan drasse med seg en masse sykdommer vi ikke har her, så hadde jeg ikke hatt noen motforestillinger mot det. Men jeg er såpass egoistisk ovenfor min egen helse og mine hunders helse at jeg synes de kan holde sykdommen sin i sitt hjemland. Jeg trenger ikke hjerteorm i Norge, bare fordi det er synd på de som har det i sine land liksom.

Men med tanke på hva som oppdages ang en del av disse gatehundene, så synes jeg det ikke er greit. Fordi det fuskes for mye med papirer og behandlinger mot diverse sykdommer.

  • Like 5
Skrevet

Nei, det synes jeg ikke. Jeg kommer aldri til og gjøre det selv. Og det er pga det som er sagt over, først og fremst sykdommer og parasitter som kan gjøre mye galt for veldig mange, men også fordi vi har mange mange hunder her som trenger hjem, hvorfor ikke starte her. Vil man hjelpe så er det fint, personlig tror jeg vi hjelper mer og kommer lenger med økonomisk eller annen støtte i det aktuelle landet heller enn og ta et par hunder hit til Norge.

  • Like 1
Skrevet

Som flere andre har sagt her, så vet man ikke hva man evt får av sykdommer inn til Norge, ved å adoptere fra utlandet.

Dessuten mener jeg at det er mer enn nok hunder her til lands, som trenger et nytt hjem og at man bør hjelpe dem først. Jeg kommer i hvert fall aldri til å adoptere en hund fra utlandet :)

  • Like 1
Skrevet

Ja og nei egentlig. Om man bor i utlandet og tar til seg en shelterhund som senere får blir med hjem (slik mange studenter her jeg studerer gjør), så synes jeg det er greit. Da har man jo hatt denne hunden hos seg i x-antall år og sjansen for å dra med seg noe hjem er ganske så liten.

Det at det har blitt så superpopulært å "bestille" shelterhund på nettet for å føle at man redder verden synes jeg ingenting om.

Jeg er jo kjerringa mot strømmen her nede som har valgt å få hund fra oppdretter og ikke valgt å ta til meg en gatehund.

  • Like 4
Skrevet

Å bestille shelterhund fra nettet? Nei.

Å se en hund som du personlig sørger for går gjennom alle rette prosedyrer og så tas med hjem? Helt OK.

Skrevet

Hvis man treffer en omplasseringshund som sniker seg under huden på en, om man tar til seg en hund mens man bor i utlandet, eller om det av grunner man ikke kan forklare er full klaff, klart bikkja skal være med hjem. Man må være så forsiktig og grundig man bare kan, mtp tester, vaksiner og kontroller.

Dette er jo likevel et fåtall av de hundene som kommer inn i Norge i dag. De fleste taes hjem etter noen har sett grusomme "før"-bilder, eller bilder av store triste hundeøyne. Noen vil nok bare vise frem hvor "selvoppofrende" de er, som redder en slik stakkars hund. Andre faller for de triste øynene, mener det godt, men har ikke tenkt over konsekvensene.

  • Like 2
Skrevet

Nei, det synes jeg ikke. Jeg brenner så for de norske omplasseringshundene. Har selv en hund som var 2,5 år gammel da jeg fikk han og flere blir det senere. Jeg jobber på hundepensjonat og hundene kan stå i flere mnd å vente på ett godt hjem. Får en hund ett godt hjem så fylles det like fort opp igjen. Nå har vi 12 hunder som trenger nye hjem. Jeg synes vi skal hjelpe alle hundene vi har her som trenger nye hjem før vi begir oss ut på å hjelpe resten av verden. Å sende penger så hundene kan få hjelp i eget land støtter jeg.

  • Like 2
Skrevet

Signerer Frisbee og Kanger. Finner man en hund man forelsker seg i, spiller det liten rolle hvor man befinner seg i verden. Tar man den hjem skal man selvsagt sørge for at den gjennomfører helsesjekker og oppfyller de kravene Norge setter for innførsel av hund. Å importere hund fra utlandet av prinsipp: ikke greit.

  • Like 2
Skrevet

Som flere over her sier; nja.. Nei, pga av faren for å få inn nye parasitter og sykdommer og mulig det er stygt tenkt av meg, men noen ganger lurer jeg litt på motivene for å hente hunder fra 'utlandet'. Ser forresten flere har vært inne på den tanken..

Det finnes drøssevis av hunder her til lands, som lever under tragiske forhold og trenger nye hjem, så hvorfor ikke starte her?

Men som også nevnt tidligere, er man på ferie og treffer på en hund og sørger for alle nødvendige tester og oppfølgninger, så greit for meg.

Skrevet

Jeg er i mot å hente hunder til Norge i fra utlandet.
MEN, jeg kan jo ikke si dette og være 100% ærlig. Hadde jeg vært 18 år og enehersker i mitt hjem for 6 år siden, så hadde jeg sitti her med en hvit lurv på 8 år fra Fillepinene og ikke min sorte pøbeltass.

Så som sagt over, hvis du bor eller oppholder deg i lengre tid en plass og en hund bare sniker seg under skinnet på deg så må jo hunden bare bli med hjem. Det hadde vært idiotisk å feks studere i et land, ta til seg en hund og bare reise fra den når du skal hjem til Norge igjen.

Skrevet

Problemet er jo at "alle" disse bikkjene kommer hit med vaksiner i hue og ræva, men likevel viser det seg at de har alskens parasitter og dritt med seg, ting som ikke oppdages før etter en god stund.

Noen ganger fordi de ikke er sjekket, men har fått papirer på det likevel. Er man der med hunden selv, så har man en helt annen kontroll.
  • Like 1
Skrevet

Er det noen reell forskjell på å hente et renraset utstilllingshåp fra utlandet kontra en blandingshund man har falt for og selv har sørget for å gi riktige vaksiner etc? Hva med hunder som blir stilt i utlandet hvor reglene ikke er like strenge? Er det greit? De har jo rabiesvaksine og markkur i orden, men det stopper vel der?

Hvor går grensa?

  • Like 1
Skrevet

Er det noen reell forskjell på å hente et renraset utstilllingshåp fra utlandet kontra en blandingshund man har falt for og selv har sørget for å gi riktige vaksiner etc? Hva med hunder som blir stilt i utlandet hvor reglene ikke er like strenge? Er det greit? De har jo rabiesvaksine og markkur i orden, men det stopper vel der?

Hvor går grensa?

Utstillingshunder fra utlandet er jo en annen sak. Her er det ikke snakk om hunder uten stamtavle, uten kjent sykdomshistorie, tidligere eier(e)/bosituasjon. Ved å kjøpe fra oppdretter utenlands har du (i de fleste tilfeller) større kontroll.

Skrevet

Utstillingshunder fra utlandet er jo en annen sak. Her er det ikke snakk om hunder uten stamtavle, uten kjent sykdomshistorie, tidligere eier(e)/bosituasjon. Ved å kjøpe fra oppdretter utenlands har du (i de fleste tilfeller) større kontroll.

Enn hvis du selv sørger for at alt av vaksiner og helsesjekker blir tatt? Stamtavla har vel strengt tatt nada å si for smittefaren, har den ikke?

Jeg har selv importert valp fra Nederland og alt matilsynet fikk var en skriftlig erklæringen på at hunden ikke hadde forlatt kennelen fra fødsel til import. Det var bullshit forøvrig, hun ble jo sosialisert og var daglig med i dyrebutikken de drev.

  • Like 2
Skrevet

Det er jo det som er problemet med egenerklæringer. Folk oppgir ikke sannheten der, uansett om det er en rasehund eller blandingshund. Så egentlig er det strengt tatt ikke voldsom forskjell mellom en rasehund eller en gatehund...

Skrevet

Er det noen reell forskjell på å hente et renraset utstilllingshåp fra utlandet kontra en blandingshund man har falt for og selv har sørget for å gi riktige vaksiner etc? Hva med hunder som blir stilt i utlandet hvor reglene ikke er like strenge? Er det greit? De har jo rabiesvaksine og markkur i orden, men det stopper vel der?

Hvor går grensa?

Jeg har tenkt på det samme.. Og som du sier lenger ned her, erklæringen var jo ikke verdt mer enn papiret den var skrevet på..

Skrevet

En rasehund, har som regel levd et er "beskyttet" liv enn en gatehund, sosialisert seg med like "beskyttede" hunder, under langt mer hygieniske forhold enn gatehunder lever. Man har som oftest en viss oversikt over hvilke hunder rasehunden har vært sammen med, og om noen av disse har vært syke. Smittefare er som regel større for hunder som er dårlig ernært, stresset, og har dårlig immunforsvar. I tillegg har boforhold, og hygiene mye å si. Hunder som sover i andres hunders avføring kommer nok dårligst ut her også. Det ER en viss forskjell på å adoptere en rasehund fra en ansvarlig oppdretter, og det å importere en gatehund. Det har jo ingenting med at rasehunder er mer verdt enn hunder av ikjent opphav (man må liksom presiere det, før en blandingshundeier går helt haywire).

Jeg vet ikke hvordan man best kan ungå at altfor mange hunder med ukjent bakgrunn blir importert, uten å stenge grensene for at man kan importere en og annen hund (enten for seriøs avl, eller fordi man har falt for en hund i utlandet og bare må ha den med hjem). Det er først og fremst disse shelterne som spiller på folks samvittighet, og importørene som importerer for å vise hvor snille de er, som jeg har problemer med. Jeg tror omfanget hadde blitt mindre, om det var krav om å følge hunden selv, se til at alt ble ordnet selv.

  • Like 1
Skrevet

I hovedsak syns jeg det ikke er helt greit å redde slike gatehunder. Det er ikke det at jeg ikke syns synd på dem og ikke unner dem et godt liv, men jeg personlig syns bare vi burde fokusere på det som er i vårt eget land aller først. Det finnes altfor mange hunder her til lands som trenger et hjem fra før av liksom. Da er det bedre å donere penger (selv om jeg mener igjen at det heller burde ha gått til noen sentre her til lands først og fremst). Og jeg vil heller ikke ha disse sykdommene inn hit.

Nå har jeg null erfaring og lite peil på import fra hund fra utlandet. Men slik jeg har oppfattet det er jo det en viss forskjell på det å redde en gatehund kontra å importere en renraset hund fra oppdretter. Gatehunder lever jo i et helt annet miljø og dermed ser jeg det slik at de har større sjanse for å kunne ha en slags sykdom. Klart, det er nok alltid en risk å importere uansett, renraset eller mix, og ja det er nok alltid noen sorte får i begge gruppene.

Jeg respekterer de som velger å redde slike gatehunder, og syns det selvsagt er bra gjort - jeg halshugger ingen på det, men jeg har bare en mening om det, og jeg personlig er ikke så fan av denne trenden. Også får jeg bare håpe på at alle gjør det de skal for å forhindre nye sykdommer som kommer hit. Jeg kan jo trossalt ikke henge meg så fryktelig mye opp i hva andre gjør og velger.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...