Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det OK å adoptere hund fra shelter i utlandet?


Adoptere hund fra utlandet  

81 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      9
    • Nei
      70
    • Har ingen mening om dette
      2
  2. 2.

    • Ja
      2
    • Nei
      79


Recommended Posts

Skrevet

Det er de siste årene blitt mer og mer populært å få hunder importert fra blant annet Spania til Norge de siste årene, men er dette egentlig greit eller har vi nok av hunder i landet fra før av som trenger nytt hjem?

Hva syns dere?

Skrevet

Syntes en skal støtte hundene der nede med blandt anent å donere penger fordi dem har gjerne noen sykdommer som vi ikke har og heller ikke vil ha. Støtter vi dem der nede så blir det heller ikke så stor industri av det fordi vi ikke betaler i dyre dommer

Som eksempel her https://www.facebook.com/pages/Malis-und-Dereks-Hunde-Pattaya-Thailand/296127073743585 http://www.mabprachananimalshelter.org/ der betaler men under 150 kr måneden og det er ei som treffer dem en gang i året fra Lunde i Telemark

Syntes det er bedre tiltak enn å importere

Guest Kåre Lise
Skrevet

Nei, det er ikke greit.

Ikke bare har vi nok av hunder her fra som trenger ett hjem men når myndighetene gjør sine undersøkelser, finner det de gjør og advarer som de gjør burde det ikke være noe mer å lure på.

Import av gatehunder

Skrevet

Hadde det ikke vært for at man kan drasse med seg en masse sykdommer vi ikke har her, så hadde jeg ikke hatt noen motforestillinger mot det. Men jeg er såpass egoistisk ovenfor min egen helse og mine hunders helse at jeg synes de kan holde sykdommen sin i sitt hjemland. Jeg trenger ikke hjerteorm i Norge, bare fordi det er synd på de som har det i sine land liksom.

Men med tanke på hva som oppdages ang en del av disse gatehundene, så synes jeg det ikke er greit. Fordi det fuskes for mye med papirer og behandlinger mot diverse sykdommer.

  • Like 5
Skrevet

Nei, det synes jeg ikke. Jeg kommer aldri til og gjøre det selv. Og det er pga det som er sagt over, først og fremst sykdommer og parasitter som kan gjøre mye galt for veldig mange, men også fordi vi har mange mange hunder her som trenger hjem, hvorfor ikke starte her. Vil man hjelpe så er det fint, personlig tror jeg vi hjelper mer og kommer lenger med økonomisk eller annen støtte i det aktuelle landet heller enn og ta et par hunder hit til Norge.

  • Like 1
Skrevet

Som flere andre har sagt her, så vet man ikke hva man evt får av sykdommer inn til Norge, ved å adoptere fra utlandet.

Dessuten mener jeg at det er mer enn nok hunder her til lands, som trenger et nytt hjem og at man bør hjelpe dem først. Jeg kommer i hvert fall aldri til å adoptere en hund fra utlandet :)

  • Like 1
Skrevet

Ja og nei egentlig. Om man bor i utlandet og tar til seg en shelterhund som senere får blir med hjem (slik mange studenter her jeg studerer gjør), så synes jeg det er greit. Da har man jo hatt denne hunden hos seg i x-antall år og sjansen for å dra med seg noe hjem er ganske så liten.

Det at det har blitt så superpopulært å "bestille" shelterhund på nettet for å føle at man redder verden synes jeg ingenting om.

Jeg er jo kjerringa mot strømmen her nede som har valgt å få hund fra oppdretter og ikke valgt å ta til meg en gatehund.

  • Like 4
Skrevet

Å bestille shelterhund fra nettet? Nei.

Å se en hund som du personlig sørger for går gjennom alle rette prosedyrer og så tas med hjem? Helt OK.

Skrevet

Hvis man treffer en omplasseringshund som sniker seg under huden på en, om man tar til seg en hund mens man bor i utlandet, eller om det av grunner man ikke kan forklare er full klaff, klart bikkja skal være med hjem. Man må være så forsiktig og grundig man bare kan, mtp tester, vaksiner og kontroller.

Dette er jo likevel et fåtall av de hundene som kommer inn i Norge i dag. De fleste taes hjem etter noen har sett grusomme "før"-bilder, eller bilder av store triste hundeøyne. Noen vil nok bare vise frem hvor "selvoppofrende" de er, som redder en slik stakkars hund. Andre faller for de triste øynene, mener det godt, men har ikke tenkt over konsekvensene.

  • Like 2
Skrevet

Nei, det synes jeg ikke. Jeg brenner så for de norske omplasseringshundene. Har selv en hund som var 2,5 år gammel da jeg fikk han og flere blir det senere. Jeg jobber på hundepensjonat og hundene kan stå i flere mnd å vente på ett godt hjem. Får en hund ett godt hjem så fylles det like fort opp igjen. Nå har vi 12 hunder som trenger nye hjem. Jeg synes vi skal hjelpe alle hundene vi har her som trenger nye hjem før vi begir oss ut på å hjelpe resten av verden. Å sende penger så hundene kan få hjelp i eget land støtter jeg.

  • Like 2
Skrevet

Signerer Frisbee og Kanger. Finner man en hund man forelsker seg i, spiller det liten rolle hvor man befinner seg i verden. Tar man den hjem skal man selvsagt sørge for at den gjennomfører helsesjekker og oppfyller de kravene Norge setter for innførsel av hund. Å importere hund fra utlandet av prinsipp: ikke greit.

  • Like 2
Skrevet

Som flere over her sier; nja.. Nei, pga av faren for å få inn nye parasitter og sykdommer og mulig det er stygt tenkt av meg, men noen ganger lurer jeg litt på motivene for å hente hunder fra 'utlandet'. Ser forresten flere har vært inne på den tanken..

Det finnes drøssevis av hunder her til lands, som lever under tragiske forhold og trenger nye hjem, så hvorfor ikke starte her?

Men som også nevnt tidligere, er man på ferie og treffer på en hund og sørger for alle nødvendige tester og oppfølgninger, så greit for meg.

Skrevet

Jeg er i mot å hente hunder til Norge i fra utlandet.
MEN, jeg kan jo ikke si dette og være 100% ærlig. Hadde jeg vært 18 år og enehersker i mitt hjem for 6 år siden, så hadde jeg sitti her med en hvit lurv på 8 år fra Fillepinene og ikke min sorte pøbeltass.

Så som sagt over, hvis du bor eller oppholder deg i lengre tid en plass og en hund bare sniker seg under skinnet på deg så må jo hunden bare bli med hjem. Det hadde vært idiotisk å feks studere i et land, ta til seg en hund og bare reise fra den når du skal hjem til Norge igjen.

Skrevet

Problemet er jo at "alle" disse bikkjene kommer hit med vaksiner i hue og ræva, men likevel viser det seg at de har alskens parasitter og dritt med seg, ting som ikke oppdages før etter en god stund.

Noen ganger fordi de ikke er sjekket, men har fått papirer på det likevel. Er man der med hunden selv, så har man en helt annen kontroll.
  • Like 1
Skrevet

Er det noen reell forskjell på å hente et renraset utstilllingshåp fra utlandet kontra en blandingshund man har falt for og selv har sørget for å gi riktige vaksiner etc? Hva med hunder som blir stilt i utlandet hvor reglene ikke er like strenge? Er det greit? De har jo rabiesvaksine og markkur i orden, men det stopper vel der?

Hvor går grensa?

  • Like 1
Skrevet

Er det noen reell forskjell på å hente et renraset utstilllingshåp fra utlandet kontra en blandingshund man har falt for og selv har sørget for å gi riktige vaksiner etc? Hva med hunder som blir stilt i utlandet hvor reglene ikke er like strenge? Er det greit? De har jo rabiesvaksine og markkur i orden, men det stopper vel der?

Hvor går grensa?

Utstillingshunder fra utlandet er jo en annen sak. Her er det ikke snakk om hunder uten stamtavle, uten kjent sykdomshistorie, tidligere eier(e)/bosituasjon. Ved å kjøpe fra oppdretter utenlands har du (i de fleste tilfeller) større kontroll.

Skrevet

Utstillingshunder fra utlandet er jo en annen sak. Her er det ikke snakk om hunder uten stamtavle, uten kjent sykdomshistorie, tidligere eier(e)/bosituasjon. Ved å kjøpe fra oppdretter utenlands har du (i de fleste tilfeller) større kontroll.

Enn hvis du selv sørger for at alt av vaksiner og helsesjekker blir tatt? Stamtavla har vel strengt tatt nada å si for smittefaren, har den ikke?

Jeg har selv importert valp fra Nederland og alt matilsynet fikk var en skriftlig erklæringen på at hunden ikke hadde forlatt kennelen fra fødsel til import. Det var bullshit forøvrig, hun ble jo sosialisert og var daglig med i dyrebutikken de drev.

  • Like 2
Skrevet

Det er jo det som er problemet med egenerklæringer. Folk oppgir ikke sannheten der, uansett om det er en rasehund eller blandingshund. Så egentlig er det strengt tatt ikke voldsom forskjell mellom en rasehund eller en gatehund...

Skrevet

Er det noen reell forskjell på å hente et renraset utstilllingshåp fra utlandet kontra en blandingshund man har falt for og selv har sørget for å gi riktige vaksiner etc? Hva med hunder som blir stilt i utlandet hvor reglene ikke er like strenge? Er det greit? De har jo rabiesvaksine og markkur i orden, men det stopper vel der?

Hvor går grensa?

Jeg har tenkt på det samme.. Og som du sier lenger ned her, erklæringen var jo ikke verdt mer enn papiret den var skrevet på..

Skrevet

En rasehund, har som regel levd et er "beskyttet" liv enn en gatehund, sosialisert seg med like "beskyttede" hunder, under langt mer hygieniske forhold enn gatehunder lever. Man har som oftest en viss oversikt over hvilke hunder rasehunden har vært sammen med, og om noen av disse har vært syke. Smittefare er som regel større for hunder som er dårlig ernært, stresset, og har dårlig immunforsvar. I tillegg har boforhold, og hygiene mye å si. Hunder som sover i andres hunders avføring kommer nok dårligst ut her også. Det ER en viss forskjell på å adoptere en rasehund fra en ansvarlig oppdretter, og det å importere en gatehund. Det har jo ingenting med at rasehunder er mer verdt enn hunder av ikjent opphav (man må liksom presiere det, før en blandingshundeier går helt haywire).

Jeg vet ikke hvordan man best kan ungå at altfor mange hunder med ukjent bakgrunn blir importert, uten å stenge grensene for at man kan importere en og annen hund (enten for seriøs avl, eller fordi man har falt for en hund i utlandet og bare må ha den med hjem). Det er først og fremst disse shelterne som spiller på folks samvittighet, og importørene som importerer for å vise hvor snille de er, som jeg har problemer med. Jeg tror omfanget hadde blitt mindre, om det var krav om å følge hunden selv, se til at alt ble ordnet selv.

  • Like 1
Skrevet

I hovedsak syns jeg det ikke er helt greit å redde slike gatehunder. Det er ikke det at jeg ikke syns synd på dem og ikke unner dem et godt liv, men jeg personlig syns bare vi burde fokusere på det som er i vårt eget land aller først. Det finnes altfor mange hunder her til lands som trenger et hjem fra før av liksom. Da er det bedre å donere penger (selv om jeg mener igjen at det heller burde ha gått til noen sentre her til lands først og fremst). Og jeg vil heller ikke ha disse sykdommene inn hit.

Nå har jeg null erfaring og lite peil på import fra hund fra utlandet. Men slik jeg har oppfattet det er jo det en viss forskjell på det å redde en gatehund kontra å importere en renraset hund fra oppdretter. Gatehunder lever jo i et helt annet miljø og dermed ser jeg det slik at de har større sjanse for å kunne ha en slags sykdom. Klart, det er nok alltid en risk å importere uansett, renraset eller mix, og ja det er nok alltid noen sorte får i begge gruppene.

Jeg respekterer de som velger å redde slike gatehunder, og syns det selvsagt er bra gjort - jeg halshugger ingen på det, men jeg har bare en mening om det, og jeg personlig er ikke så fan av denne trenden. Også får jeg bare håpe på at alle gjør det de skal for å forhindre nye sykdommer som kommer hit. Jeg kan jo trossalt ikke henge meg så fryktelig mye opp i hva andre gjør og velger.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...