Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kommer aldri til å glemme ansiktsuttrykket på mannen da den ene hunden her plutselig hoppet opp og sleiket han på ballene mens vi holdt på. Jeg tror aldri jeg har ledd så mye i mitt liv. :lol:

Så nei, hundene venter utenfor!

  • Like 8
Skrevet

Hunden skal ut av rommet, men noen ganger bare blir han liggende og sover videre heelt nederst i senga. Det var et logistikkproblem jeg ikke hadde tenkt på før hunden kom i hus :lol:

Skrevet

Cita og Tia kan komme og legge hodet på sengekanten og se på oss forventningsfullt om kos. Da er det bare å prøve å overse de så godt man kan :lol: Men stort sett bare legger de seg til å sove. Pim derimot, har siden hun var valp alltid vært en nysgjerrig sjel med lopper i blodet, men når vi har oss så sovner hun på sekundet, alltid. Det er ingenting som får den hunden til å snorke høyere. Veldig praktisk! Mao er hundene ikke et stort problem, og soveromsdøren kan stå åpen :lol:

Skrevet

Som regel er det jeg som reiser til mannfolket og da pleier Khela å bli igjen hos tante. De gangene jeg har henne med eller mannfolket er hos meg må hun være på gulvet. Hun klarer ikke å hoppe opp heldigvis, så hun finner stort sett et tyggebein, en leke eller noe å sove på. Khela har vært litt i overkant nysgjerrig og innpå noen ganger når hun har vært i senga under akten, så tar ikke sjansen mer :P

Skrevet

Det er nesten verre når man ikke har en motpart...

Synes jeg ser det :lol: :lol:

Jeg har ikke hund i senga når jeg skal ha sex, men at han er på rommet bryr meg ikke stort - og han bryr seg heller ikke. Da han var valp begynte han å bjeffe. :| DET ble raskt plukket av ham. :lol:

Skrevet

Synes jeg ser det :lol: :lol:

Jeg har ikke hund i senga når jeg skal ha sex, men at han er på rommet bryr meg ikke stort - og han bryr seg heller ikke. Da han var valp begynte han å bjeffe. :| DET ble raskt plukket av ham. :lol:

:lol: Varsling for nysgjerrige naboer :lol: "Der bjeffer bikkja, da er de vel i gang igjen!" :lol:

  • Like 5
  • 1 month later...
Skrevet

Hei!

Kan underskrive på den siste situasjonen i innlegget til Aslan ja! Derfor må godgutten pent ut i stua hver gang det brygger opp til kos.... :)

For en del år tilbake hadde jeg besøk av en gammel flamme i en periode hvor en annen amstaff bodde hos meg. Han var ganske stor, men den største pingla EVER og overhodet ikke tøff ovenfor hverken folk eller fe. MEN da han misforsto litt og trodde tante var i nød(kunne kanskje høres sånn ut...?ehh...), ja da mannet han seg opp og plutselig sto det 40kg "kammphoinn" på fire stive bein, blikket låst på min utkårede og KNURRRRR..... Stakkaren over meg var ikke altfor komfortabel med hunder generelt og jeg skal si han kom seg rimelig fort ut av både senga og soverommet, slang igjen døra og bare brølte ute i stua at jeg "måtte se å få vekk den klin gærne bikkja" osv. Lo så jeg klarte ikke å gjøre noesomhelst på flere minutter og stakkars vofsen sto der med et fårete uttrykk i fjeset da jeg kom til meg selv igjen, liksom "åhnei hva har jeg gjort nå".... :D Husets to herrer ble gode kompiser etterpå da heldigvis, hehe.

Artig å se at det er flere som har hatt kleine situasjoner på soverommet da... :teehe:

  • Like 4
Skrevet

Hei!

Kan underskrive på den siste situasjonen i innlegget til Aslan ja! Derfor må godgutten pent ut i stua hver gang det brygger opp til kos.... :)

For en del år tilbake hadde jeg besøk av en gammel flamme i en periode hvor en annen amstaff bodde hos meg. Han var ganske stor, men den største pingla EVER og overhodet ikke tøff ovenfor hverken folk eller fe. MEN da han misforsto litt og trodde tante var i nød(kunne kanskje høres sånn ut...?ehh...), ja da mannet han seg opp og plutselig sto det 40kg "kammphoinn" på fire stive bein, blikket låst på min utkårede og KNURRRRR.... Stakkaren over meg var ikke altfor komfortabel med hunder generelt og jeg skal si han kom seg rimelig fort ut av både senga og soverommet, slang igjen døra og bare brølte ute i stua at jeg "måtte se å få vekk den klin gærne bikkja" osv. Lo så jeg klarte ikke å gjøre noesomhelst på flere minutter og stakkars vofsen sto der med et fårete uttrykk i fjeset da jeg kom til meg selv igjen, liksom "åhnei hva har jeg gjort nå"... :D Husets to herrer ble gode kompiser etterpå da heldigvis, hehe.

Artig å se at det er flere som har hatt kleine situasjoner på soverommet da... :teehe:

Ler så jeg griner!!! HAHAHAHAHA

Skrevet

Bikkja er forvist til gangen på nattestid her i leiligheten, men før når vi bare hadde 1 rom så sov han gjennom hva det skulle være. Brydde seg rett og slett ikke. :P

Kattungene derimot! De blir utestengt rimelig kjapt ja. Ene gangen etter endt.. eh. jah.. satt ene kattungen bak mannebeinet å bare stirra på oss med DET blikket xD Måtte le litt da gitt. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...