Gå til innhold
Hundesonen.no

Settersprell i ulvekropp med arbeids- og trekkglede?


Artemis
 Share

Recommended Posts

Tamaskan er ikke en ulvehund. Det er litt av konseptet bak rasen - de ville lage en ulvelignende hund uten å blande inn ulv. Den er derfor mer omgjengelig og lettere å ha med å gjøre enn ulvehunder som saarlos og tsjekkisk.

Ja, en ulvelignende hund som ikke registreres i FCI, etter hva jeg forsto?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det må vel være tidenes mest raseblinde kommentar :lol:

Skriver under på blue picardy spaniel bare fordi de er så fine som valper er venn med en oppdretter av de på facebook og de er jo så skjønne

Jeg tenkte egentlig Schäfer, men det går vel ut på helsebiten. Ellers er det jo virkelig en potet. Hovawart er jo også en fantastisk flott rase som vel egentlig fyller alle dine kriterier? Flatcoat, h

Jeg leste belgisk fårehund i omtrent alle kriteriene dine, jeg :) De takler all slags vær, er ikke likegyldig i forhold til hvem som ringer på døren, lukter ikke vondt, har veldig lettstelt pels, er en ordentlig potethund som kan trives med de fleste aktiviteter, er lettlærte og kjapp både i hodet og til bens :) Virkelig artige og livsglade hunder som alltid er klar for moro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg synes det er rart at du har fått så mange gjeter-råd, for jeg så ikke tegn til det i beskrivelsen din i det hele tatt! Jeg tenker samojed eller evt engelsk springer :D

Antagelig fordi gjeterne er veldig allsidige om man er aktiv og trives med den typen hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er rart at du har fått så mange gjeter-råd, for jeg så ikke tegn til det i beskrivelsen din i det hele tatt! Jeg tenker samojed eller evt engelsk springer :D

Antagelig fordi gjeterne er veldig allsidige om man er aktiv og trives med den typen hund :)

... og fordi det muligens er noe tryggere med en gjeterhund på hytta i saueland, enn en spisshund :) TS skrives også at det er ønskelig med en noe mer førerorientert hund h*n kan trene lydighet med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ellers hører jeg rykter om at de hundene fra finsk lappland var iblandet ulv? om det stemmer vet jeg ikke. men om det gjør- isåfall er avkom etter disse ikke tillatt her til lands. Og i såfall er ikke dette hunder jeg vile hatt løs "hvor som helst"

Litt OT men da jeg var i finsk lappland besøkte vi en huskykennel med hunder som var ulveblandinger. De fortalte at de som ble brukt til sledehunder hadde litt ulv i seg og mye husky.

De hadde også ulver og hunder i alle størrelser og fasonger som var ulveblandinger, var mange hunder der som de s var ulveblandinger men som så ut som klein/mittelspitz. Noen av blandingene så helt ut som ulv og ble endel bruk i filmer og reklamer der de trengte trente "ulver".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT men da jeg var i finsk lappland besøkte vi en huskykennel med hunder som var ulveblandinger. De fortalte at de som ble brukt til sledehunder hadde litt ulv i seg og mye husky.

De hadde også ulver og hunder i alle størrelser og fasonger som var ulveblandinger, var mange hunder der som de s var ulveblandinger men som så ut som klein/mittelspitz. Noen av blandingene så helt ut som ulv og ble endel bruk i filmer og reklamer der de trengte trente "ulver".

Polar speed kennel :) (Levi huskypark)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tråden ble litt glemt i julen (dvs. jeg reiste vekk fra internett).

At det er en potensiell utstillingsstjerne er ikke viktig, men vil gjerne ha en FCI-godkjent rase, og ikke en blanding eller ikke FCI- godkjent rase som i verste fall kan mistenkes for å være ulovlig i Norge. Med dette utgår både tamaskan og alaska husky.

Ikke at størrelse er det viktigste, men om høyde var det eneste kriteriet for hundevalget så ville jeg gjerne hatt en hund på både 70 cm eller kanskje litt til. Synes altså at 50cm blir vel lite. Mudi virker som en artig rase, men jeg synes at den er vel liten altså. Ser jo at rasestandarden skisserer 43-45 cm for hannhunder med vekt på 11-13 kg.

Jeg liker godt jaktvarianten av den engelske springeren. Artige hunder, men igjen så synes jeg at de er for små. Hvis jeg skulle hatt hund på den størrelsen så hadde det fort fulgt med en liten jaktspringer i bagasjen fra Storbrtiannia altså. Welsh har veldig fin farge ( :aww::D ), men igjen altfor liten.

Samojed mangler vel litt på det førerorienterte i tillegg til at jeg ikke ville følt meg trygg på den når det gjelder sau. Det er jo til å leve med da, men det trekker ned. Pluss for trekkegenskaper da. :D Men hvis jeg skulle gått polarhundveien så tror jeg faktisk at jeg i utgangspunktet hadde tenkt mer på noen av de andre rasene før jeg vurderte samojed. Vet ikke helt hvorfor egentlig.

Belger står på listen, men er ikke helt overbevist enda. :)

Var ellers ikke meningen at dette skulle bli en retriever/labrador-diskusjon. Flat er uaktuelt. Er bare ikke meg altså. Altfor hyper og vimsete( :lol:;):P ). Vil faktisk si at jeg har møtt vel så mange jaktlabbiser som "vanlige" labbiser, er ganske mange av dem i England. Flere av vennene mine i Norge også har skaffet seg jaktlabradorer uten at jeg synes at de passer noe bedre for meg av den grunn. Igjen, trivelige hunder, men ikke for meg.

Uff, nå følte meg jeg skikkelig vrang her. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så gøy å lese, for jeg har tenkt leeeenge å lage en slik tråd jeg også, og jeg tror vi ser etter noe av det samme. Ihvertfall er det de samme rasene vi ikke vil ha :P Jeg også lurer fælt på hva neste rase skal være, jeg finner ingen jeg liker like godt som setteren. Spent på hva du kommer fram til, kommer nok en slik tråd fra meg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er fordi du skal ha schäfer det, det er akkurat hunden for deg det! En valp etter Sheik syns jeg du burde vurdere :)

Du sier noe der. Den er veldig høyt oppe på listen. Kommer stadig tilbake til den. Du kan gjerne lage en Sheik jr. til meg om en to års tid. :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...