Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har funnet en fantastisk hannhund som passer tispen min veldig godt. Jeg vil veldig gjerne bruke han, men det er et lite problem. Hun er førstegangs, og han bor i USA. Han har hatt flere kull og hun er fra villige, billige, lettparrede linjer. (Og virker ganske villig og billig selv..)

Hva tenker du om å inseminere?

Skrevet

Synes at det igrunn ikke burde blitt gjort på første kull, om man har en god begrunnelse så kan det til nød gå :-) Men det er noe med å vite at de klarer å parre seg naturlig og at tispa faktisk lar seg parre...

Skrevet

Synes at det igrunn ikke burde blitt gjort på første kull, om man har en god begrunnelse så kan det til nød gå :-) Men det er noe med å vite at de klarer å parre seg naturlig og at tispa faktisk lar seg parre...

Jeg er veldig for naturlig parring altså, da mener jeg selvfølgelig også uten tvang. Men villighet er jo også noe som går i arv, en ser jo at noen linjer er mere bitchy, knipne og vanskeligere (umulige) å parre og noen linjer mister man på grunn av dette. Hadde jeg ikke visst at slekta var så villig hadde jeg sannsynligvis ikke tenkt på det.

Jeg syns det blir dumt å ta et kull med en annen hann "bare" for å få en naturlig parring, når jeg føler på hele meg at det er HAN jeg vil bruke nå…

Skrevet

Ser ikke noe problem i det om linjene er fertile og lett parrete.

Er forsjell på å gjøre det ett kull og generasjon på generasjon, eller med linjer du vet har hatt problemer med å parres.

Skrevet

Ja? Men er han gammel? Hvis ikke er det vel mulig å parre naturlig med en annen hann på første kullet og vente med inseminering til kull nr 2.

Joda, det er veldig godt poeng, men her er det også snakk om at det føles feil å finne en annen bare fordi denne hannen er utilgjengelig bortsett fra via spermimport, når han "føles" så riktig. (Jeg svarer fordi jeg sitter med samme spørsmål sjøl og diskuterer dette hyppig med TS).

Skrevet

Fertilitet og parringsvillighet går jo i arv, så om det ikke er kjente problemer med det på linjene så tror jeg ikke jeg hadde nølt så mye med det. Det er jo ikke gitt nå at tispa skal ha to kull?

  • Like 1
Skrevet

Det er jo ikke gitt nå at tispa skal ha to kull?

Nei, det er akkurat det jeg sitter og tenker på i mitt tilfelle også. Jeg veit ikke om jeg skal avle på knertis og i alle fall ikke om hun skal ha flere kull og skulle ønske jeg kunne gått for gull sånn ordentlig første gang. :)
Skrevet

@SandyEyeCandy @Kiyomi

Finner den ikke jeg heller og husker ikke hvem som startet den (mulig det var en del av en annen tråd), men det som gikk igjen i de svarene som var kommet da jeg leste var vell at så lenge rasen ikke hadde problemer med formering og man ikke viste om noe slikt på linjene så var det greit.

Skrevet

Skjønner godt ønsket om naturlig parring på første kull. Men tenker man må vurdere parringsvillighet på rasen, linje og hunden som skal parres. Jeg synes ikke det bør være en automatikk i at en kombinasjon man virkelig har tro på skal forkastes fordi man må inseminerer. Selv om det er en arvbarhet på dette betyr det jo ikke at man ender opp med et kull der ingen kan/vil parres.

Det blir vanligere i Europa at oppdrettere ikke vil la hannhundene parre, men inseminerer tipsene selv eller hos veterinær.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...