Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har funnet en fantastisk hannhund som passer tispen min veldig godt. Jeg vil veldig gjerne bruke han, men det er et lite problem. Hun er førstegangs, og han bor i USA. Han har hatt flere kull og hun er fra villige, billige, lettparrede linjer. (Og virker ganske villig og billig selv..)

Hva tenker du om å inseminere?

Skrevet

Synes at det igrunn ikke burde blitt gjort på første kull, om man har en god begrunnelse så kan det til nød gå :-) Men det er noe med å vite at de klarer å parre seg naturlig og at tispa faktisk lar seg parre...

Skrevet

Synes at det igrunn ikke burde blitt gjort på første kull, om man har en god begrunnelse så kan det til nød gå :-) Men det er noe med å vite at de klarer å parre seg naturlig og at tispa faktisk lar seg parre...

Jeg er veldig for naturlig parring altså, da mener jeg selvfølgelig også uten tvang. Men villighet er jo også noe som går i arv, en ser jo at noen linjer er mere bitchy, knipne og vanskeligere (umulige) å parre og noen linjer mister man på grunn av dette. Hadde jeg ikke visst at slekta var så villig hadde jeg sannsynligvis ikke tenkt på det.

Jeg syns det blir dumt å ta et kull med en annen hann "bare" for å få en naturlig parring, når jeg føler på hele meg at det er HAN jeg vil bruke nå…

Skrevet

Ser ikke noe problem i det om linjene er fertile og lett parrete.

Er forsjell på å gjøre det ett kull og generasjon på generasjon, eller med linjer du vet har hatt problemer med å parres.

Skrevet

Ja? Men er han gammel? Hvis ikke er det vel mulig å parre naturlig med en annen hann på første kullet og vente med inseminering til kull nr 2.

Joda, det er veldig godt poeng, men her er det også snakk om at det føles feil å finne en annen bare fordi denne hannen er utilgjengelig bortsett fra via spermimport, når han "føles" så riktig. (Jeg svarer fordi jeg sitter med samme spørsmål sjøl og diskuterer dette hyppig med TS).

Skrevet

Fertilitet og parringsvillighet går jo i arv, så om det ikke er kjente problemer med det på linjene så tror jeg ikke jeg hadde nølt så mye med det. Det er jo ikke gitt nå at tispa skal ha to kull?

  • Like 1
Skrevet

Det er jo ikke gitt nå at tispa skal ha to kull?

Nei, det er akkurat det jeg sitter og tenker på i mitt tilfelle også. Jeg veit ikke om jeg skal avle på knertis og i alle fall ikke om hun skal ha flere kull og skulle ønske jeg kunne gått for gull sånn ordentlig første gang. :)
Skrevet

@SandyEyeCandy @Kiyomi

Finner den ikke jeg heller og husker ikke hvem som startet den (mulig det var en del av en annen tråd), men det som gikk igjen i de svarene som var kommet da jeg leste var vell at så lenge rasen ikke hadde problemer med formering og man ikke viste om noe slikt på linjene så var det greit.

Skrevet

Skjønner godt ønsket om naturlig parring på første kull. Men tenker man må vurdere parringsvillighet på rasen, linje og hunden som skal parres. Jeg synes ikke det bør være en automatikk i at en kombinasjon man virkelig har tro på skal forkastes fordi man må inseminerer. Selv om det er en arvbarhet på dette betyr det jo ikke at man ender opp med et kull der ingen kan/vil parres.

Det blir vanligere i Europa at oppdrettere ikke vil la hannhundene parre, men inseminerer tipsene selv eller hos veterinær.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...