Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har funnet en fantastisk hannhund som passer tispen min veldig godt. Jeg vil veldig gjerne bruke han, men det er et lite problem. Hun er førstegangs, og han bor i USA. Han har hatt flere kull og hun er fra villige, billige, lettparrede linjer. (Og virker ganske villig og billig selv..)

Hva tenker du om å inseminere?

Skrevet

Synes at det igrunn ikke burde blitt gjort på første kull, om man har en god begrunnelse så kan det til nød gå :-) Men det er noe med å vite at de klarer å parre seg naturlig og at tispa faktisk lar seg parre...

Skrevet

Synes at det igrunn ikke burde blitt gjort på første kull, om man har en god begrunnelse så kan det til nød gå :-) Men det er noe med å vite at de klarer å parre seg naturlig og at tispa faktisk lar seg parre...

Jeg er veldig for naturlig parring altså, da mener jeg selvfølgelig også uten tvang. Men villighet er jo også noe som går i arv, en ser jo at noen linjer er mere bitchy, knipne og vanskeligere (umulige) å parre og noen linjer mister man på grunn av dette. Hadde jeg ikke visst at slekta var så villig hadde jeg sannsynligvis ikke tenkt på det.

Jeg syns det blir dumt å ta et kull med en annen hann "bare" for å få en naturlig parring, når jeg føler på hele meg at det er HAN jeg vil bruke nå…

Skrevet

Ser ikke noe problem i det om linjene er fertile og lett parrete.

Er forsjell på å gjøre det ett kull og generasjon på generasjon, eller med linjer du vet har hatt problemer med å parres.

Skrevet

Ja? Men er han gammel? Hvis ikke er det vel mulig å parre naturlig med en annen hann på første kullet og vente med inseminering til kull nr 2.

Joda, det er veldig godt poeng, men her er det også snakk om at det føles feil å finne en annen bare fordi denne hannen er utilgjengelig bortsett fra via spermimport, når han "føles" så riktig. (Jeg svarer fordi jeg sitter med samme spørsmål sjøl og diskuterer dette hyppig med TS).

Skrevet

Fertilitet og parringsvillighet går jo i arv, så om det ikke er kjente problemer med det på linjene så tror jeg ikke jeg hadde nølt så mye med det. Det er jo ikke gitt nå at tispa skal ha to kull?

  • Like 1
Skrevet

Det er jo ikke gitt nå at tispa skal ha to kull?

Nei, det er akkurat det jeg sitter og tenker på i mitt tilfelle også. Jeg veit ikke om jeg skal avle på knertis og i alle fall ikke om hun skal ha flere kull og skulle ønske jeg kunne gått for gull sånn ordentlig første gang. :)
Skrevet

@SandyEyeCandy @Kiyomi

Finner den ikke jeg heller og husker ikke hvem som startet den (mulig det var en del av en annen tråd), men det som gikk igjen i de svarene som var kommet da jeg leste var vell at så lenge rasen ikke hadde problemer med formering og man ikke viste om noe slikt på linjene så var det greit.

Skrevet

Skjønner godt ønsket om naturlig parring på første kull. Men tenker man må vurdere parringsvillighet på rasen, linje og hunden som skal parres. Jeg synes ikke det bør være en automatikk i at en kombinasjon man virkelig har tro på skal forkastes fordi man må inseminerer. Selv om det er en arvbarhet på dette betyr det jo ikke at man ender opp med et kull der ingen kan/vil parres.

Det blir vanligere i Europa at oppdrettere ikke vil la hannhundene parre, men inseminerer tipsene selv eller hos veterinær.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
    • Beklager først innlegg, trolig en hang up. Ja vet det er avtalebrudd, men oppdrettere har mye makt. Har selv vært ute for det selv. Og kjøpte valp derfra. Prisen sto der, og jeg bare nevnte at det var en høyere pris en retrieverklubben hadde. Fikk da beskjed om at ho hadde masse på venteliste så jeg fikk betale eller miste valpen... 
    • Har ikke vært borti det selv personlig, men har hørt om andre som har det; og som da har betalt 'ekstra'. Dette har vært blandingsrase i tillegg.   Men som Simira skriver, avtalebrudd ja.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...