Gå til innhold
Hundesonen.no

How a century of breeding has turned once healthy dogs into deformed animals


MiO
 Share

Recommended Posts

Mulig jeg misforstår deg, men det virket nesten litt slik utfra ditt innlegg om at det var "in" å reagere på dysfunksjonelle raser.

Ja, det er det.

Jeg har ikke dermed sagt at det er negativt å reagere på dysfunksjon?

Vel, det er in å reagere negativt på dysfunksjonelle raser. Hvilket er positivt, mange raser er for ekstreme, og mange raser har raserelaterte plager ut fra hvordan de ser ut. Men når det er så in å være negativ til disse rasene at eiere av rasene ikke kan fortelle om sine hunder på en positiv måte uten at noen, som gjerne ikke har noen større erfaring med rasen engang - må fortelle de at de tar feil, eller at deres ene hund er unntaket, ikke regelen osv, da er det hverken konstruktivt eller positivt lenger.

En ting er å være kritisk, men når man ikke engang er åpen for at hunder av disse rasene kan være funksjonelle og friske i sine hverdager, da er det meningsløst å diskutere.Jeg veit, nå kommer "kan man ikke uttale seg om man ikke har personlig erfaring med blablabla"-argumentet, og joda, man kan det, men tro det eller ei, erfaring teller mer enn synsing)

Så on the spot!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg forsto at det var i henhold til rasestandard. Men det er jo der problemet ligger. Hvorfor er det greit å avle på ekstremiteter og usunnhet bare fordi det står skrevet ned i en standard at det er s

At folk ikke deler ditt synspunkt er ikke det samme som at man ikke "evner å gripe det". Tror de fleste har skjønt hva du mener, men allikevel ikke er enig i det du skriver

Rasestandarden ble da ikke overrakt moses på sinaifjellet. Den kan endres og har blitt endret før for å ende opp der den er i dag.

Posted Images

Bare av nysgjerrighet, hvor mange her har erfaring med basset? (Jeg veit, nå kommer "kan man ikke uttale seg om man ikke har personlig erfaring med blablabla"-argumentet, og joda, man kan det, men tro det eller ei, erfaring teller mer enn synsing)

Bare siden du spurte, jeg har det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har og erfaring med basset - men begynner å bli så mange år siden at jeg tror ikke den teller lenger. Hårek og Gyda var noen usansynlig sterke "små" trekkmaskiner. :lol:

Jeg lurer litt på hvor mange som har hatt "ekstremraser" og hvor mye de faktisk så av problemene?

Jeg har hatt to kortnesa hunder, begge ble avlivet pga syringomyelia. Jeg elsker begge rasene fremdeles og gleder meg hver gang jeg hører om eller møter hverdagsfriske individer. :wub: Pga min erfaring kommer det neppe slike hunder i hus igjen her, jeg orker ikke å gå å se etter syringomyelia og muligens få det bekrefta en tredje gang liksom. Så jeg vil jo påstå at jeg "kan uttale meg" med litt tyngde om den sykdommen.

Men jeg har også driti på draget noen ganger og uttalt meg om raser/individer og deres fysikk som har såret eiere, og det angrer jeg fremdeles på. Så prøver å holde kjeft og heller skru på diplomatien. Prøver. Er ikke alltid det går, men prøver hardt. Syns jo selv det er kjipt når folk tror Kasko er en angstbitende drittbikkje, fordi de har hørt at alle basenjier er slik, eller at salukiene er drapsmaskiner som tar alt som går på fire bein og er mindre enn 50cm i høyde, fordi de har hørt at slik er alle salukier. Neppe noe kulere for bassethundeier å få beskjed om at hunden din er syk fordi den er basset og alle basseter er syke. Eller hvilken som helst annen "ekstremrase". Det er jo det som blir problemet - det er ikke så lett å diskutere sånt på et nøytralt nivå, de blir for mye følelser.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er å være kritisk, men når man ikke engang er åpen for at hunder av disse rasene kan være funksjonelle og friske i sine hverdager, da er det meningsløst å diskutereg teller mer enn synsing)

Men hvordan er en hund med hudfolder som dras bortover bakken på noen som helst måte funksjonell eller frisk i sin hverdag?

Hvordan er en hund med så mye mykvev i munnhulen at den må opereres for å få et minima av funksjon i hverdagen "frisk"?

Hvordan er en hund med så stramme nesebor at den knapt har oksygenopptak fra nesen funksjonell og frisk i hverdagen?

Hvordan kan slike lidelser brått "ikke" være lidelser? Det blir for meg som å være åpen for at sykdommer ikke er sykdommer, et brukket bein egentlig ikke er et brukket bein hvis du ser litt skrått på det osv.... :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kan slike lidelser brått "ikke" være lidelser? Det blir for meg som å være åpen for at sykdommer ikke er sykdommer, et brukket bein egentlig ikke er et brukket bein hvis du ser litt skrått på det osv.... :/

Jeg er veldig med på den tankegangen.

Man må liksom ikke ha masse erfaring, eller erfaring i det hele tatt for å vite at sankten er en gigantrase på en måte. Eller er spesielt utsatt for entropion. For eksempel. Så det der "har du ikke erfaring med basset, så hold kjeft"-argumentet er litt for skjørt synes jeg. Nå har jeg tilfeldigvis erfaring med akkurat basset, og nei, jeg er ikke videre imponert. Men skulle jeg finne på å skrive noe utover det, blir jeg vel verbalt steinet før jeg rekker å si ordet hudfold :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan er en hund med hudfolder som dras bortover bakken på noen som helst måte funksjonell eller frisk i sin hverdag?

Hvordan er en hund med så mye mykvev i munnhulen at den må opereres for å få et minima av funksjon i hverdagen "frisk"?

Hvordan er en hund med så stramme nesebor at den knapt har oksygenopptak fra nesen funksjonell og frisk i hverdagen?

Hvordan kan slike lidelser brått "ikke" være lidelser? Det blir for meg som å være åpen for at sykdommer ikke er sykdommer, et brukket bein egentlig ikke er et brukket bein hvis du ser litt skrått på det osv.... :/

Jeg tenker litt tilbake på da jeg fikk min første hund av en rase som jeg ante veldig lite om bortsett fra at jeg hadde sett en politimann med en slik. Et alldeles nydelig eksemplar med en oppførsel som var helt eksemplarisk. Da bestemte jeg meg for at om jeg noengang skulle ha hund, så skulle det bli en slik.

Da jeg fortalte det til en "voksen" var svaret " E du stein tuillat? Veit du ikkje at di dærre huinnan dræp folk"? Det hadde han rett i, mange var opplært til det.

Senere ble dårlig mentalitet, "bananrygg", vinkler, HD, flass, lavtsittende hale og diverse unormaliteter ved rasen et gjennomgående tema som ble diskutert opp og i mente på ulike fora. Ikke minst ropte "ekspertene" som hadde liten kunnskap om rasen høyt og kraftig om ting som de egentlig hadde liten peiling på. Noen hadde lest at noen hadde skrevet på et forum at det var slik, og dermed ble det en "sannhet" som få av de som eide slike hunder hadde erfart.

At alt det som er skrevet ovenfor har en snev av sannhet i seg, er hevet over tvil, men neppe for alle hunder - kanskje bare et fåtall av dem hadde de symptomene som plutselig ble generalisert for hele rasen.

Jeg aner ingen ting om basset. Det er en haug hunder som jeg ikke aner noe som helst om. At det er ubehaglig for de hundene det gjelder å "dra snoppen" i bakken vil jeg tro er riktig, men gjelder det for alle hunder av denne rasen? At hudfolder kan være en ulempe m h t eksem eller annet er sikkert riktig, men er det alle individer innen rasen som det er et problem for?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan er en hund med hudfolder som dras bortover bakken på noen som helst måte funksjonell eller frisk i sin hverdag?

Hvordan er en hund med så mye mykvev i munnhulen at den må opereres for å få et minima av funksjon i hverdagen "frisk"?

Hvordan er en hund med så stramme nesebor at den knapt har oksygenopptak fra nesen funksjonell og frisk i hverdagen?

Hvordan kan slike lidelser brått "ikke" være lidelser? Det blir for meg som å være åpen for at sykdommer ikke er sykdommer, et brukket bein egentlig ikke er et brukket bein hvis du ser litt skrått på det osv.... :/

Poenget er bare det at ganske mange individer av de rasene du innbefatter i dette IKKE har de plagene du ramser opp.

Hvilket igjen IKKE betyr at man ikke skal jobbe for at INGEN individer i de rasene skal måtte slite med slike plager. Det går faktisk an å ha to tanker i hodet på en gang. Og det går an å ha et nyansert syn istedetfor bombastiske fordommer.

Men hvorfor høre på de som har mye erfaring med de rasene? De er sikkert dyreplagere som elsker å se at dyr lider…. :blink:

Og bassetene til min venninne har forøvrig i alle år vært mindre syke enn mine hunder - og jeg har hatt fuglehunder, huskyer, labrador osv - atletiske raser med angivelig god helse.

Og dermed tar jeg kveld og EOD for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt tilbake på da jeg fikk min første hund som jeg ante veldig lite om rasen bortsett fra at jeg hadde sett en politimann med en slik. Et alldeles nydelig eksemplar med en oppførsel som var helt eksemplarisk. Da bestemte jeg meg for at om jeg noengang skulle ha hund, så skulle det bli en slik.

Da jeg fortalte det til en "voksen" var svaret " E du stein tuillat? Veit du ikkje at di dærre huinnan dræp folk"? Det hadde han rett i, mange var opplært til det.

Senere ble dårlig mentalitet, "bananrygg", vinkler, HD, flass, lavtsittende hale og diverse unormaliteter ved rasen et gjennomgående tema som ble diskutert opp og i mente på ulike fora. Ikke minst ropte "ekspertene" som hadde liten kunnskap om rasen høyt og kraftig om ting som de egentlig hadde liten peiling på. Noen hadde lest at noen hadde skrevet på et forum at det var slik, og dermed ble det en "sannhet" som få av de som eide slike hunder hadde erfart.

At alt det som er skrevet ovenfor har en snev av sannhet i seg, er hevet over tvil, men neppe for alle hunder - kanskje bare et fåtall av dem hadde de symptomene som plutselig ble generalisert for hele rasen.

Jeg aner ingen ting om basset. Det er en haug hunder som jeg ikke aner noe som helst om. At det er ubehaglig for de hundene det gjelder å "dra snoppen" i bakken vil jeg tro er riktig, men gjelder det for alle hunder av denne rasen? At hudfolder kan være en ulempe m h t eksem eller annet er sikkert riktig, men er det alle individer innen rasen som det er et problem for?

Men det er jo det som er cluet. Jeg utelukker ikke at "bananrygg" på schäfer ikke er mulig å leve med. Men noen ting blir for banale. Å dra snoppen bortover bakken er en av de tingene jeg tar som en selvfølge at ingen levende individer i verden synes er et kvalitetsliv. Ei heller å ha så dårlige luftveger at du må fysisk flytte på hodet for å få nok luft når du blir anpusten. Det er sånne braindead "livskvalitet 101" greiene som er like åpenbare for meg som at det er ubehagelig å ha et brukket bein. Du spør ikke "gjør det vondt", du VEIT det gjør vondt. Det handler ikke om å synse om hva som kanskje er, it's stating the obvious. Du trenger ikke ha hatt bikkje i 1 måned en gang, for å forstå at det er ubehagelig for et levende individ å ikke få puste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor går grensa for hva som blir et problem? Har en basset med hengeøyne som aldri får infeksjon eller ikke er plaget av feilstilte øyehår et problem? Hudfolder som ikke henger i bakken, aldri blir betente, er de likevel et problem? Er kortnesa skalle et problem om hunden ikke får syringomyelia og ikke har for trange nesebor? Er lange ører på saluki et problem? De kan bli tunge og tette og gi grobunn for ørebetendelse foreksempel. Men er de et problem om det ikke blir betent? Er "tingen" i seg selv et problem selv om det ikke medfører lidelser for individet?

De ekstreme variantene som basseten som subber snoppen og hudfolder i bakken ser vel alle, som ikke er fullstendig kennelblinde, at ikke er optimalt. Ingen i denne tråden som forsvarer det såvidt jeg klarer å lese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og bassetene til min venninne har forøvrig i alle år vært mindre syke enn mine hunder - og jeg har hatt fuglehunder, huskyer, labrador osv - atletiske raser med angivelig god helse.

Det har da ingen ting med saken å gjøre. Selvfølgelig er det lassevis med flotte hunder f.eks flatcoated retriever med nydelig hundelivskvalitets-eksteriør som får kreft. Det er et problem rasen har og som oppdrettere må jobbe med. Dessverre kan man ikke se potensiale for kreft utenpå hunden. Dra snoppen bortover bakken, hudfold over nesen, mykvev i ganen og stramme nesebor kan man se. Du trenger ikke spørre bikkja om den har det ubehagelig en gang, det er like obvious som at noen har brukket et bein. At der finnes sykere raser er verdens dårligste motargument, alle raser bør gjøres friskere. Og enkelte ting er så basic 1-0-1 at vi mennesker kan OBSERVERE det. Allikevel klarer vi å bortforklare det, unnskylde det, bagatellisere det. Det lover ikke bra for hundenes framtid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og enkelte ting er så basic 1-0-1 at vi mennesker kan OBSERVERE det. Allikevel klarer vi å bortforklare det, unnskylde det, bagatellisere det. Det lover ikke bra for hundenes framtid.

Jeg kan ikke se at noen forsøker å bortforklare, unnskylde eller bagatellisere noe som helst i denne tråden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saklig.

Omtrent like saklig som det jeg svarte på. Og da særlig med tanke på tidligere diskusjoner, hvor "noen" har gått hardt ut og kalt folk, som ikke deler vedkommendes syn, for nettopp; dyreplagere. Så SAKLIG ja, vivere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet, syns jeg, med den endeløse gnagingen over dette er at man mister mange gode oppdrettere på det.

Man blir ikke møtt med noen form for forståelse at det tar generasjoner med å bruke det moderate-motsettning mot det som gjerne fortsatt er ekstremt for at man ikke skal miste avlsbasen og få problemer på den måten istedet. Og det vil bli født ekstreme og moderate i mange generasjoner for det ligger jo "der" før det jevnt over blir en gjennomsnittlig endring på rasen.

Og når de oppdretterene som virkelig prøver stadig blir fortalt hvor dårlig jobb de gjør for folk på gjerde har løsningen på null komma svisj, så gir de seg.

Også sitter man igjen med de oppdretterene som ikke bryr seg i utgangspunktet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet, syns jeg, med den endeløse gnagingen over dette er at man mister mange gode oppdrettere på det.

Man blir ikke møtt med noen form for forståelse at det tar generasjoner med å bruke det moderate-motsettning mot det som gjerne fortsatt er ekstremt for at man ikke skal miste avlsbasen og få problemer på den måten istedet. Og det vil bli født ekstreme og moderate i mange generasjoner for det ligger jo "der" før det jevnt over blir en gjennomsnittlig endring på rasen.

Og når de oppdretterene som virkelig prøver stadig blir fortalt hvor dårlig jobb de gjør for folk på gjerde har løsningen på null komma svisj, så gir de seg.

Også sitter man igjen med de oppdretterene som ikke bryr seg i utgangspunktet...

Sant nok. Men det jeg savner veldig, er at folk er ærlige mot seg selv, i det minste. Har man en rase med så løst skinn at det blir problematisk av en eller annen grunn, så kan man i alle fall begynne med å fortelle seg selv, at dette her, det er gagner ikke hunden min.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omtrent like saklig som det jeg svarte på. Og da særlig med tanke på tidligere diskusjoner, hvor "noen" har gått hardt ut og kalt folk, som ikke deler vedkommendes syn, for nettopp; dyreplagere. Så SAKLIG ja, vivere.

Jeg har ikke lest de andre diskusjonene som du refererer til. Men nå er det vel denne som gjelder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sant nok. Men det jeg savner veldig, er at folk er ærlige mot seg selv, i det minste. Har man en rase med så løst skinn at det blir problematisk av en eller annen grunn, så kan man i alle fall begynne med å fortelle seg selv, at dette her, det er gagner ikke hunden min.

Men det har de jo når de faktisk endrer avlen? :icon_confused:

Jeg snakker forøvrig ikke om en spesifik rase/sykdom, den diskusjonen for noen andre ta.

Eller når man skriver "Vi har kommet så langt nå at XX lager minimalt med sekundere sykdommer på bakgrunn av dette." Da er man jo helt klart ett steg videre, det betyr ikke at man er ferdig med prosjektet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest de andre diskusjonene som du refererer til. Men nå er det vel denne som gjelder?

Det er jeg ganske sikker på at du faktisk har, men det er jo fullstendig uvesentlig i grunnen, siden vi ikke diskuterer hva som er blitt diskutert tidligere? Sånn rent sett bort fra at du kom nettopp med, en lengre avhandling om dine tidligere diskusjoner, fra andre fora da. Detaljer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det har de jo når de faktisk endrer avlen? :icon_confused:

Jeg snakker forøvrig ikke om en spesifik rase/sykdom, den diskusjonen for noen andre ta.

Eller når man skriver "Vi har kommet så langt nå at XX lager minimalt med sekundere sykdommer på bakgrunn av dette." Da er man jo helt klart ett steg videre, det betyr ikke at man er ferdig med prosjektet?

Hvem er "de"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare siden du spurte, jeg har det.

Bra for deg. Jeg har ikke, og jeg har heller ingen grunn til å tro at frk.Nesevis juger om sin venninnes basseter, ergo så holder jeg meg til å synes at basseten på bildet fint kunne hatt litt lengre bein, evt litt mindre heng under buken, sånn at reproduksjonsorganene hans ikke slepes i bakken hele tiden.

Men hvordan er en hund med hudfolder som dras bortover bakken på noen som helst måte funksjonell eller frisk i sin hverdag?

Hvordan er en hund med så mye mykvev i munnhulen at den må opereres for å få et minima av funksjon i hverdagen "frisk"?

Hvordan er en hund med så stramme nesebor at den knapt har oksygenopptak fra nesen funksjonell og frisk i hverdagen?

Hvordan kan slike lidelser brått "ikke" være lidelser? Det blir for meg som å være åpen for at sykdommer ikke er sykdommer, et brukket bein egentlig ikke er et brukket bein hvis du ser litt skrått på det osv.... :/

Hvor sa jeg at hunder som du bruker som eksempler lever funksjonelle friske liv? Men det er en et stykke mellom det å si at noen, mange eller flere av den eller den rasen sliter med sånne ting, til å si at ALLE, uavhengig av hva eieren sier, sliter med sånne ting?

Som JeanetteH sier, hvorfor skal de som er seriøse og opptatt av dyrevelferd i det hele tatt gidde å prøve å gjøre noe med sine raser, når alt de får tilbake er bedreviterske kommentarer som at bikkja di er SJUK, du bare ser det ikke sjøl, når deres hunder ikke er sjuke.

Hvor lenge er det siden Pedigree Exposed ble laget? 3 år? 4 år? Og folk hyler alt om hvorfor det ikke har skjedd noe. Vel, hva eksakt skal ha skjedd på 2-3 generasjoner (om man parer de sinnsykt tidlig, så rekker man det)? Hva er alternativet? Å avlive disse rasene dere mener er dysfunksjonelle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra for deg. Jeg har ikke, og jeg har heller ingen grunn til å tro at frk.Nesevis juger om sin venninnes basseter, ergo så holder jeg meg til å synes at basseten på bildet fint kunne hatt litt lengre bein, evt litt mindre heng under buken, sånn at reproduksjonsorganene hans ikke slepes i bakken hele tiden.

Nei, jeg tror heller ikke at h*n kommer med løgn, når vedkommende forteller at mulig to av elleve valper, vil trenge operasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg ganske sikker på at du faktisk har, men det er jo fullstendig uvesentlig i grunnen, siden vi ikke diskuterer hva som er blitt diskutert tidligere? Sånn rent sett bort fra at du kom nettopp med, en lengre avhandling om dine tidligere diskusjoner fra andre fora da. Detaljer.

Det er flott at du vet bedre enn jeg hva jeg har lest på sonen! Jada jeg er tidvis og leser andre fora når det gjelder min egen siste rase, om raseforbud og slikt. Det hender faktisk at folk jeg kjenner tipser meg om diskusjoner som de mener jeg kan ha interesse av å lese. Diskusjoner om basset er definitivt ikke blant dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Siden du skriver at dere snart har hatt valpen i snart 4 uker ,går jeg ut fra at den er 11-12 uker gammel? Dere begynte å stenge valpen inne i valpegrind da den var omtrent 10 uker gammel, altså mens den fremdeles er for en liten baby å regne.  Selvfølgelig gråter og hyler den, noe annet ville vært rart. Hvalpen ble tatt fra sin mor og søsken , der den hadde tilgang til både trøst  og lekekamerater hele tiden, til å bli plassert på et fremmed sted uten denne trygghetsfaktoren og ikke minst muligheten til å herje og leke/få utløp for energi på en normal måte.    En normalt valp har MYE energi og har behov for å få utløp for den på en god måte. Faktisk mye mer energi enn de fleste tror, hvis man ikke er vant til hvalper/har sett hvordan hvalper forholder seg til hverandre. Å stenge hvalpen /hunden inne i grind/bur er IKKE god dyrevelferd.  Ikke oppnår man noe positivt heller, med mindre man anser tvangspasifisering for et gode..  Når det kommer til renslighet, så lan faktisk en slik fremgangsmåte forsinke eventuellt hindre framgang, da hunden lærer at det nytter ikke å si ifra ( pipe, hyle , gråte), den er tvunget til å gjøre fra seg der den er.  Å få en valp renslig er som regel MYE arbeid, man må ha øyne både i nakken og på siden av hodet og følge med HELE tiden, så lenge hvalpen er våken . Apropos våken..nei, normale hvalper sover ikke 20 timer i døgnet, da er den enten ikke frisk eller så ‘sover’ den av tvang. Noen hvalper/hunder sier tydelig ifra hvis de må ut og gjøre fra seg, andre gir vag/utydelig beskjed, dette gjelder både voksne og hvalper. Hverken hvalper eller voksne hunder gjør fra seg ‘på trass’ inne, uansett hva enkelte påstår.  Selv om hvalpen nettopp gjorde fra seg ute, så kan den godt ha behov like etterpå. Forøvrig er ofte stress og frykt en utløsende faktor når det kommer til tømming, akkurat som hos folk. Så når hvalpen blir stengt inne i denne grinda, så kan stresset være med på å utløse trang til tømming. Kvitt dere med grinda og behandle hvalpen som et familiemedlem og som den babyen den er. Det vil komme både dere og ikke minst hvalpen til gode 🙂 For tidlig igangsetting av  ‘hjemmealene’ trening kan trigge seperasjonsangst, så her vil jeg ha gått veldig forsiktig frem med tanke på starten denne hvalpen har fått.        
    • Vi har lå hatt valpen i 3, snart 4 uker, og har for et par uker siden begynt med litt trening på å være i valpegrind.  Rasen er Brasiliansk terrier.  Valpen begynner å bli stueren, men vi må følge godt med enda siden den ikke gir lyd fra seg når den skal ut. Regner med dette går seg til. Valpegrinda står på stua, og etter råd fra noen andre krympet vi den inn til å ha plass til bare senga.  Men, valpen hyler og piper og bjeffer med en gang den lokkes dit. Slenger inn noen godbiter og sier «på plass», og stenger grinda. Etter 20-30 min roer den seg og sovner. Vi er innen synsrekkevidde for den, og vi har valgt å ikke gi den noe oppmerksomhet når den driver på slik. MEN, han både tisser og bæsjer inni der, selv om han like før var ute og gjorde ifra seg!  Jeg har også sittet utenfor grinda uten at han når tak i meg, men hyler fortsatt, men kanskje ikke like lenge.  Målet til slutt er jo at han på sikt skal kunne være hjemme alene mens gutten er på skolen fra høsten av, 6 timer ca.  Men slik det ser ut nå virker det som at vi kan glemme dette🙄 Noen råd? Spør hvis jeg har glemt å informere om noe😊
    • 🤣🤣🤣 det er minst 5 år til 🤣
    • Du får si fra når han er voksen og veloppdragen.
    • Tja, finnes det egentlig et rett tidspunkt? Jeg har fått valp både som student, i full jobb, og nå i 80% jobb kombinert med deltidsstudie. Det har gått fin-fint hver gang. Har vært heldig og fått lov til å ha med meg valp på jobb frem til den kunne være alene hjemme. Synes det høres ut som et fint tidspunkt for dere. De som sier at det ikke er rett tidspunkt fordi du er student. Hva begrunner de det med?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...