Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva er det du vil, jeg hadde inntrykk av at du var mer enn nedlatende rullende øyne uten mål og mening, Mari.

Den var til meg selv. Jeg burde vite bedre.

Så jeg legger den mellom meg og deg død for denne gang jeg, ha en fortreffelig aften. :)

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

munnkurv! hunden kan gå løs og snuse, den kan bevege munnen som normalt og du slipper bekymre deg for dritt spising.

Man kan bruke medisiner når atferden går over fra å være en irriterende quirk til å bli sykelig. Når det begynner å gå ut over livskvaliteten til hunden, altså at den ikke klarer å slappe av men kun e

Tja, det kan være mange årsaker til at folk velger medisiniering. At problemet er så stort at alternativet er avlivning. Hunden er så manisk at det går ut over velferden til hunden. At hunden gjør seg

Skrevet

Hund i Harmoni holder til på Jessheim, men tar privattimer i Oslo også. Det er hun som har hjulpet oss desidert mest med Kovu. Lundqvist-instruktør, og veldig flink med både folk og hunder.

Skrevet

Hvordan "medisinerer" man et normalt behov? Selvfølgelig reagerer jeg når jeg selv har en hund med svært høy matmotivasjon - og noen foreslår medisinering til noen andre som ikke takler problemet like godt. Hvordan medisinerer man bort matmotivasjon? Jeg klarer ikke se for meg noe annet enn neddoping med sedativer som forsløver bikkja, og det er ikke livskvalitet eller vettig. Du får ikke bort matfokuset på en hund med å dope den ned. De mener ikke noe vondt med det, hvorfor skal vi gjøre dem vondt fordi vi ikke takler den naturlige atferden deres? DET er det jeg reagerer på.

Et normalt behov vil ikke medisineres. Men dersom hunden har en sykelig tvangsmessig adferd, kan man i samråd med veterinær prøve å bryte adferden ved å medisinerie, da i kombinasjon med annen trening.

Jeg ser ikke noe poeng i å diskutere dette videre. Lunatic klarer fint å bedømme selv om hun ønsker å sjekke ut denne muligheten eller ei.

  • Like 4
Skrevet

I min erfaring så handler det ikke så mye om bank når det kommer til ekstrematferd, for det er hyre vanskelig å klare å straffe godt nok, dvs hardt nok til at det har en effekt og man samtidig holder seg innen lovverket.

Men det som kan funke er rett og slett overraskelse. Skremme livskiten av hunden. Da kan det vært nok med lyd om man treffer riktig. Å kaste en hermetikkboks med mynter rett ved siden av hunden slik at den hopper himmelhøyt. Jeg vil gå til noen som er flinke isåfall, og som skjønner greia og klarer å se både hund og eier.

Jeg har sett det blitt brukt på fikseringer med godt hell, også på harde hunder med mye meninger og trøkk bak de. Og andre ganger uten godt hell. So yeah. Men verdt et forsøk.

Det har jeg faktisk også tenkt på. Vurderte for en liten stund siden å kjøpe en sånn "flaske" som lager den ekle tutelyden, så legge ut dritt så jeg vet hvor det ligger og håpe at det virker. Er bare ikke sikker på at jeg skal få til timingen.

Og nå kom det mange innlegg, skal prøve å si litt om den debatten her.

1) Jeg er villig til å snakke med vet. om hun faktisk kan ha en tvangsnevrose, MEN jeg skal vite ordentlig hva eventuelle medisiner gjør med henne. Jeg vil ikke ha noe som doper henne eller gjør henne sløv. Jeg har veldig høy terskel for medisinering av hunder, og derfor vil jeg jo selvfølgelig ikke medisinere henne hvis det faktisk ikke er noe reelt. MEN Luna har det absolutt ikke bra når hun er så opphengt i spising. Hun er ikke interessert i andre hunder, ikke leking med meg, ingenting. Hun er som en ekstremt pinnegal hund som ikke klarer å fokusere på noe annet.

2) Når begynte avliving å bli et tema? Jeg har da aldri sagt at jeg skal avlive henne fordi hun spiser bæsj? Hvis det er noen som har fått inntrykk av det, så beklager jeg virkelig det. Det er IKKE et alternativ!

3) Jeg må bare si at jeg er enig med alle parter. Jeg er utrolig skeptisk til medisiner på en hund med dette problemet, men jeg føler likevel at det er en mulighet hvis det faktisk kan hjelpe.

Har sendt en PM til Gråtass. Vi får se hva han svarer og om det blir noe på den kanten først

  • Like 2
Skrevet

@Lunatic Sånn utenom selve problemet og løsning av det, så finnes det jo ting du kan gjøre for og minske problemet for deg selv og gi hunden mer tid løs. Få litt rutiner på ting. Gå i bånd der det er mye dritt, ta en dag i blant og kom deg til en plass du kan gå litt utenfor allfarvei hvor hunden kan få gå tur uten bånd og løpe i skogen. Bor du sentralt så finnes det kanskje områder hvor du kan slippe henne innimellom, om ikke du kan gå tur med løs hund så kanskje du feks kan stoppe på en fotballbane/park etc og kaste litt ball etc så hun får løpt og rørt seg godt før dere går videre igjen i bånd. Sykkel/ski for mer tempo enn bare tusling i bånd. Kjøp en kløv etc. Hun kan fint ha en variert og spennende hverdag selv om hun ikke kan gå løs hele tiden. :)

Skrevet

Det har jeg faktisk også tenkt på. Vurderte for en liten stund siden å kjøpe en sånn "flaske" som lager den ekle tutelyden, så legge ut dritt så jeg vet hvor det ligger og håpe at det virker. Er bare ikke sikker på at jeg skal få til timingen.

Få noen til å hjelpe deg med det. Det er vanskelig å klare sånt med sin egen hund, man rekker å tenke så mye da. Om det er noen utenforståede (som også er flinke!) så er de ikke like investert og det er lettere å gjøre en god jobb med både timing og styrke. :)

2) Når begynte avliving å bli et tema? Jeg har da aldri sagt at jeg skal avlive henne fordi hun spiser bæsj? Hvis det er noen som har fått inntrykk av det, så beklager jeg virkelig det. Det er IKKE et alternativ!

Hvis du tenker på meg, så var ikke mitt innlegg siktet spesifikt til din situasjon altså. Jeg ville bare gi noen omstendigheter hvor jeg så for meg at medisinering kunne vært et alternativ for mange. :)

Skrevet
Skrevet

Et normalt behov vil ikke medisineres. Men dersom hunden har en sykelig tvangsmessig adferd, kan man i samråd med veterinær prøve å bryte adferden ved å medisinerie, da i kombinasjon med annen trening

Hvordan mener du man medisinerer veldig sterk matfokus, og hvordan mener du dette kvalifiserer til å være "sykelig" atferd? :) Hva differensierer stort matfokus og stor lekedriv, og hvorfor er det ene sykelig mens det andre er "ønskelig"? Det er kun fordi mennesker setter et skille, i såfall...

Jeg tror forøvrig ingen veterinærer ville medisinert for noe sånt i Norge. Heldigvis.

Skrevet

Hvordan mener du man medisinerer veldig sterk matfokus, og hvordan mener du dette kvalifiserer til å være "sykelig" atferd? :) Hva differensierer stort matfokus og stor lekedriv, og hvorfor er det ene sykelig mens det andre er "ønskelig"? Det er kun fordi mennesker setter et skille, i såfall...

Jeg tror forøvrig ingen veterinærer ville medisinert for noe sånt i Norge. Heldigvis.

Å sammenligne med lekelyst kan vel kun gjøres dersom hunden er umulig å "snakke til" hver eneste gang leker eller noe som kan lekes med er i nærheten... At hunden trekker ned rullegardina når en fille, en sko, en ball, en gummileke, en pinne, et tau, en stein, en whatever, er i nærheten. Og det er ikke normalt.

Skrevet

Å sammenligne med lekelyst kan vel kun gjøres dersom hunden er umulig å "snakke til" hver eneste gang leker eller noe som kan lekes med er i nærheten... At hunden trekker ned rullegardina når en fille, en sko, en ball, en gummileke, en pinne, et tau, en stein, en whatever, er i nærheten. Og det er ikke normalt.

Da tror jeg du har misforstått litt hvordan en labradors fascinasjon for mat (selv om det eksempelvis ikke er mat) egentlig forløper seg :)

Jeg lurer enda på hvordan man medisinerer en hund til å ikke spise isopor eller fiskeslog jeg da. Er det ingen som kan svare på det? Siden alle er så innmari positiv og hipp hurra til forslaget, er det bare jeg som ikke forstår hvordan det skal fungere? Hjernevaskingsserum?

Skrevet

Da tror jeg du har misforstått litt hvordan en labradors fascinasjon for mat (selv om det eksempelvis ikke er mat) egentlig forløper seg :)

Jeg lurer enda på hvordan man medisinerer en hund til å ikke spise isopor eller fiskeslog jeg da. Er det ingen som kan svare på det? Siden alle er så innmari positiv og hipp hurra til forslaget, er det bare jeg som ikke forstår hvordan det skal fungere? Hjernevaskingsserum?

Det kan godt hende, men jeg tror ikke det er normalt for hvilken som helst hund å bli fullstendig utilsnakkbar når det er noe spiselig i nærheten. Da er det noe galt et eller annet sted, som kanskje kan løses med trening, og som kanskje kan løses med "sterkere" virkemidler (f.eks. medisinering).

Edit: Jeg er forøvrig enig med det siste. Jeg skjønner ikke hvordan en eventuell medisinering skal løse problemet. Men jeg har svært liten kunnskap om medisinering av hund, så jeg kan strengt tatt ikke gjøre annet enn å vente på at noen med peiling skal gi et svar :P

Skrevet

Altså, mulig dette blir OT, men: er dette virkelig normal atferd for en labrador? :blink: Matfokusert ja, stjele mat ok, men så ekstremt som det beskrives av både ts og Kanger høres for meg sykelig ut. At hunden låser seg helt og er umulig å nå inn til, er så opptatt av å lete etter og spise bæsj at den ikke er interessert i annen interaksjon med andre hunder, spiser isopor og annet ikke organisk materiale og er manisk opptatt av dette? Det høres jo helt sprøtt ut for meg. Er dette noe en må regne med om en skaffer labbis?

  • Like 4
Skrevet

Hvordan mener du man medisinerer veldig sterk matfokus, og hvordan mener du dette kvalifiserer til å være "sykelig" atferd? :) Hva differensierer stort matfokus og stor lekedriv, og hvorfor er det ene sykelig mens det andre er "ønskelig"? Det er kun fordi mennesker setter et skille, i såfall...

Jeg tror forøvrig ingen veterinærer ville medisinert for noe sånt i Norge. Heldigvis.

Er det ikke litt rart å sammenligne høy lekelyst, med manisk spising av "ikke-spiselige" ting, som bæsj, isopor og sokker? Det siste kan jo være direkte farlig.

Til det andre, så minner jeg om hva jeg skrev tidligere.

Jeg er ingen veterinær, jeg sier ikke at denne hunden har tvangspreget adferd, men at det kan være verdt å sjekke ut. Det er altså bare luftet et forslag til Lunatic, så får hun selv bestemme om dette er noe hun vil undersøke videre. Hun virker rimelig desperat, så da tenker jeg at det i alle fall er verdt å nevne :)

Skrevet

Altså, mulig dette blir OT, men: er dette virkelig normal atferd for en labrador? :blink: Matfokusert ja, stjele mat ok, men så ekstremt som det beskrives av både ts og Kanger høres for meg sykelig ut. At hunden låser seg helt og er umulig å nå inn til, er så opptatt av å lete etter og spise bæsj at den ikke er interessert i annen interaksjon med andre hunder, spiser isopor og annet ikke organisk materiale og er manisk opptatt av dette? Det høres jo helt sprøtt ut for meg. Er dette noe en må regne med om en skaffer labbis?

Umulig å nå inn til blir helt feil å si. Jeg har sett hunder som blokkerer helt, normale hunder av alle raser som fikserer og faser ut. Det er ikke slik. Det er ikke blokkering. Det er ikke umulig å nå inn. Det er bare vanskelig å nå inn med beskjeden om å la være å spise ting. Litt som det er vanskelig å avlære en hund å bli ustyrtelig glad for besøk, å stoppe en hund å lukte på tisseflekker eller stoppe en tjuvradd av en hund fra å stjele ting i huset når de er på sitt verste. Det er litt der. Man bare må.

Skrevet

Altså, mulig dette blir OT, men: er dette virkelig normal atferd for en labrador? :blink: Matfokusert ja, stjele mat ok, men så ekstremt som det beskrives av både ts og Kanger høres for meg sykelig ut. At hunden låser seg helt og er umulig å nå inn til, er så opptatt av å lete etter og spise bæsj at den ikke er interessert i annen interaksjon med andre hunder, spiser isopor og annet ikke organisk materiale og er manisk opptatt av dette? Det høres jo helt sprøtt ut for meg. Er dette noe en må regne med om en skaffer labbis?

Nei, har enda ikke vært borti noen som er så sykelige som beskrives her. Og jeg kjenner mange med labbis og eid selv.

Ekstremt matglad ja, men ikke slik som dette.

Skrevet

Sånn helt generelt: Jeg har truffet noen hunder som har vært bæsj-fikserte i løpet av årene, og de hundene har sett ut til å utviklet en imponerende god erfaring i hvor de er lønnsomt å lete - og eventuelt hvor det er bra å stikke avgårde for å finne skattene sine. Jeg synes ikke det er delikat med en hund som kommer tilbake fra buskene med bæsj-ånde, så jeg forstår veldig godt at eier får fnatt hver gang hunden gjør det.

Veldig godt å høre at det tas kontakt med en hundetrener som kan se eier og hund i samspill, samt vurdere intensiteten hos hunden i forhold til dette problemet.

Håper vi blir holdt oppdatert! :)

Skrevet

Ang medisinering: kanskje det finnes noe antabusaktig som slår inn raskt? :P

Sånn ellers Lunatic, jeg har ikke noen gode råd her, men jeg håper virkelig at noen av de du alt har fått kan hjelpe dere :hug:

Skrevet

Gry Løberg hos Manimal er vel den jeg vil anbefale. Hun har en nokså bra tyngde i utdannelsen sin og jeg vil tro at koprofagi også er noe hun kan hjelpe deg med. Ja det er dyrt, men kjære det hadde jeg spandert på ett såpass stort problem.

Jeg fikk anbefalt en boks med kraftig lyd når Asti jaktet sykkelhjul... Jeg finner det ikke igjen nå, men kanskje det hadde vært noe? Mari foreslår også boks med mynter i.

  • Like 1
Skrevet

Ang medisinering: kanskje det finnes noe antabusaktig som slår inn raskt?

Du mener ikke seriøst at en hund bør medisineres med noe i samme kategori som Antabus? Virkelig? Jeg ville ikke gitt det til mennesker engang, når jeg har opplevd hvordan mennesker blir av de tabelettene...

Jeg kan heller ta over hunden, en hund skal ikke trenge å lide for at eier ikke klarer med personligheten.

Skrevet

 

Du mener ikke seriøst at en hund bør medisineres med noe i samme kategori som Antabus? Virkelig? Jeg ville ikke gitt det til mennesker engang, når jeg har opplevd hvordan mennesker blir av de tabelettene...

Jeg kan heller ta over hunden, en hund skal ikke trenge å lide for at eier ikke klarer med personligheten.

Du får begynne å ta med dette hver gang labrador blir anbefalt da. Om dette er normalt!

Har selv hatt labrador og den var glad i mat men vi kunne alltid bryte det med å ha gode godbiter ol.

Din siste setning er helt far off.

  • Like 2
Skrevet

Du mener ikke seriøst at en hund bør medisineres med noe i samme kategori som Antabus? Virkelig? Jeg ville ikke gitt det til mennesker engang, når jeg har opplevd hvordan mennesker blir av de tabelettene...

Jeg kan heller ta over hunden, en hund skal ikke trenge å lide for at eier ikke klarer med personligheten.

Du fjernet geipesmilyen min ser jeg, da misset du liksom pointet, som var at det var en fleip/flåsete forslag. Men i prinsippet kan man bruke slike medikament som en del av aversjonstrening/avvenning, det blir såpass ubehagelig å innta X (her; bæsj, for medikamentet antabus; alkohol) at så lenge medisinen er effektiv unngår man X og det sammen med andre intervensjoner kan bidra til å behandle en avhengighet, om det da hadde eksistert noe som fungerte på hund, noe jeg tviler på. Men jeg foreslo da virkelig ikke å gi bikkja antabus.

Skrevet

Man kan bruke medisiner når atferden går over fra å være en irriterende quirk til å bli sykelig. Når det begynner å gå ut over livskvaliteten til hunden, altså at den ikke klarer å slappe av men kun er på en manisk leting etter mulighet til å utføre atferden. Da handler det ikke lenger om mat, men en atferd som er blitt stereotyp. Medisiner er ikke noe magisk be all end all, det kan det aldri være.

Medisinene er ikke stilt inn på mat, den gjør noe med hjernekjemien, senker stress og angst slik at man når gjennom med den nødvendige treningen som man gjennomføre sammen med medisinenen.

Jeg tror noen henger seg opp i at det handler om mat her, mens maten er bare uttrykket for hunder som potensielt kan ha utbytte av medisinering.

La oss ta stereotyp atferd på mennesker, feks de som må vaske hendene utallige ganger per dag. Spørsmålet blir ikke "hvordan kan medisiner hjelpe mot håndvask? De inneholder ikke såpe og vann, man blir ikke renere på hendene og et menneske med behov for å være ren på hendene er jo bare slik de er." Det er når det går forbi et ønske om å være ren på hendene, det er når det begynner å manifestere seg i større deler av livet, når det begynner å få innvirkning på de valgene man tar. Da kan medisiner fungere, ikke fordi de spesifikt er utviklet med tanke på håndvask, men fordi den gjør noe med helheten.

Det er heller ingen som har sagt at det nødvendigvis er et godt tiltak for akkurat denne spesiefikke hunden.

Men jeg er helt enig med de som sier at dette knapt kan kalles normalt og noe man kan forvente. Denne hunden høres ikke ut som den har det bra ute på tur, og da bør man iverksette tiltak som fungerer, hva nå enn disse tiltakene består av.

For å få medisiner må man via veterinær. Man må nok også via kompetente atferdskonsulenter (vil jeg håpe). Det er ingen som kaster medisiner etter bikkja di for hver eneste lille irriterende fikse idé den skulle få for seg. Medisiner blir brukt ved helt reelle problemer, som en del av et aktivt treningsopplegg, med mål om varig endring og en mer harmonisk og velfungerende hund.

Vi snakker ikke om å putte medisiner i en hund som er intenst glad i besøkende. Come on now.

  • Like 7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...