Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor hund.


tm100021
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Sånn utseendemessig så tror jeg kanskje en Schäfer vil skremme bort flere fra gården enn en malamute. Flere har vel erfaring av en sånn type hund og anser den som potensiell farlig? Men det er kanskje mye lyd i en malamute? Nå vet ikke jeg hvor stor vekt dere legger på at den skal skremme bort folk da :P

Hehe med min erfaring med hunder som folk tror er schäfer, så vil jeg tippe en ekte schäfer er skremmende nok ja :lol: Folk slipper ikke hundene sine bort til mine og forteller meg stort sett hvor pene de er på trygg avstand. Fint at folk ikke slipper hundene sine borttil, men jeg syns det er litt synd at de tror det er schäfere og syns schäfere er skumle jeg da :hmm: Men kanskje godt egna til det punktet til Lill.

De går fint i flokk, litt mer brutale i leken enn colliene, men det går jo litt på oppdragelse også. Mange schäfere er bråkete på hunder de møter på tur, men veldig fine innad flokken (og med andre som tåler leken deres når de først får hilse). De har litt høyere tempo enn mange av de andre store hundene som har blitt nevnt i denne tråden, så de holder fint tempo oppe på ski og joggeturer. Trives med mental trening, men får de mye fysisk kan jeg ikke se for meg at de skal trenge så fryktelig mye mentalt (men så mener jo jeg generelt at hunders behov for mentaltrening er litt oppskrytt), liker ofte å trekke, kan fint lære å gå løs. Poff fyller inn på alle punkter. Eneste store minuset jeg ser er helsa på mange :hmm: Og det knyter seg litt i meg med tanke på bakparten på de som gjør det best på utstilling da, så kanskje litt konflikt med utstillingskravet til Lill?

Jeg føler jeg må verne om bernerens rykte her altså, de kan gå løs ca. over alt, har et dypt, avskrekkende bjeff, og trekker med stor iver hvis de får lov. Størrelsen vil jo avhenge av oppdrett - største jeg har møtt var en hannhund på 75kg. Gjennomsnittet er vel 35-50. Min tispe veier 33 :P

Joa, de henger med på lange turer og kan like å trekke (stor iver over lange avstander er jeg ikke sikker på om jeg er helt enig da :P ), men det går ganske treigt med bernere. De er ikke typen til å løpe forran og ivre etter mer fart på en ski eller joggetur. De er mer typen som blir heller hengende litt etter, men klarer å henge med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 143
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tenker litt pragmatisk: Her snakker vi to små barn, et aktivt liv, en hund som må FUNKE uten å måtte tas masse hensyn til, og en haug med andre bikkjer som vil være tett på menneskene sine og som

Neida, jeg har jo laget tråd så folk må gjerne utrykket meningen sin. Men det som er så slitsomt er alle folk som skal påpeke hvor tungt det må være, når jeg egentlig for det meste synes ting faktisk

Jeg å tenkte vorster fra trekkhundlinjer. De er store, flotte og robuste! *ønsker meg*

Gross,berner er uten tvil den beste vakthunden jeg har hatt,med Una , schäfer på en god annen.

Gross skremte vel ikke så mange kanskje,men det var fordi folk var litt opphengt i bamsefjeset..... Han var den ingen fremmede burde prøve å teste her hjemme!

Men liker man ikke berner så skal man heller ikke ha dem.

Schäfer er jo født "skummel" for mange,men de er kanskje for små?

Når det gjelder lange joggeturer så fungerer begge raser like godt.Mannen skal vel jogge sjøl,ikke dras av en hund :D ? Begge kan trekke,både tungt og langt.

Jaja,det er mine hjerteraser :wub: så jeg er nok bittelitt inkompetent :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ : Skal ikke komme med så mange raseforslag, men be dere tenke dere lenge og grundig om. Så lenge han er borte nesten halve tiden, vil det si at du for tiden har hovedansvaret for 2 små barn og fem hunder (+ kull i ny og ne). I løpet av de neste årene, kommer det kanskje et barn eller to til, du beholder kanskje en valp etc. Skal du virkelig påta deg en hund av mer krevende rase enn de du allerede har? Vil mannen din belaste deg med enda mer styr, mens han er vekk? Nei, jeg er full av beundring over alt du klarer og skulle ønske du var mammaen min, men jeg tror jeg anbefaler dere en russisk toy, jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen altså, dette er snakk om frem i tid, når han er mer hjemme og vi har tilrettelagt utendørs for den type hund han ønsker seg.

Men det er for meg ikke så dumt å finne rase allerede nå, fordi jeg kan fint være i miljøet noen år uten å skaffe meg hund, da jeg ønsker å kjenne linjer inn og ut, kjenne hundene bak og vite hva man bør unngå og hva jeg liker.

Dette er ikke snakk om noe over natten greie, vi har allerede snakket om dette i to år nå.

Lurer på hvordan folk reagerer når vi får flyttet og jeg skaffer oss hest og ponni jeg :D

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen altså, dette er snakk om frem i tid, når han er mer hjemme og vi har tilrettelagt utendørs for den type hund han ønsker seg.

Men det er for meg ikke så dumt å finne rase allerede nå, fordi jeg kan fint være i miljøet noen år uten å skaffe meg hund, da jeg ønsker å kjenne linjer inn og ut, kjenne hundene bak og vite hva man bør unngå og hva jeg liker.

Dette er ikke snakk om noe over natten greie, vi har allerede snakket om dette i to år nå.

Lurer på hvordan folk reagerer når vi får flyttet og jeg skaffer oss hest og ponni jeg :D

Ja,ja @ Jeg er bare en mamma :D Men ikke din, så jeg skal ikke blande meg :hug: Nå ser jeg deg for meg med minst to ponnier og en hest, ridende inn i skogen med begge barna og en flokk med collier omtrent som sånn engelsk jaktlag :D Javel og en langbeint litt klønete IU hoppende med panting_dog-119.gif

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, jeg har jo laget tråd så folk må gjerne utrykket meningen sin. Men det som er så slitsomt er alle folk som skal påpeke hvor tungt det må være, når jeg egentlig for det meste synes ting faktisk er lekende lett :D Det er ikke så beundringsverdig som folk skal ha det til. Jeg jobber ikke, og Jaran har aldri grine 10 minutter i strekk engang i livet sitt, aldri misfornøyd med noe, aldri hatt mageknip engang.. og har siden han var 4 uker gammel sovet 19-08, og er en fornøyd gutt som er med på turer i skogen, byturer, utstillinger og treninger. Sophia går i barnehagen om dagen, og Jaran starter 50% til sommeren. Og jeg har faktisk masse masse fritid (jeg bruker jo altfor mye tid på sonen feks.)

Og innimellom er det kjempeslitsomt. Som på slutten av valpekullet. Men det var skikkelig god-slitsomt. Det var så jeg la meg om kvelden og gledet meg til å våkne opp neste morgen til tross for full dag, fordi jeg føler meg så heldig som får lov til å leve på denne måten. Men om ting ikke hadde vært litt slitsomt og tungt innimellom hadde man heller ikke satt pris på tiden der ting gikk flytende og fint. Selv under den mest slitsomme dagen har jeg aldri tenkt "å jeg skulle ønske jeg hadde færre hunder" "å jeg skulle ønske jeg ikke hadde så mye ansvar" og lignende.

Dette er jo min livstil, og jeg elsker det. Jeg elsker å stå opp 30 min før ungene om morgenen, sitte med en kopp kaffen på trappen min og se hundene leke i hagen. Ut og fore kaniner, plukke inn egg og fikse. Å sitte å børste hundene på kvelden når jeg er alene gir meg noe å meningsfult å gjøre så jeg ikke går rundt og synes synd på meg selv som er mye alene. Vi har tilrettelagt her hjemme for at hundeholdet er så enkelt som mulig og optimalt så mulig for hundene, jeg har rutiner på alt og det samme vil gjelde når vi får en hund av en annen rase og den dagen vi har mulighet til å ha hest igjen :)

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn utseendemessig så tror jeg kanskje en Schäfer vil skremme bort flere fra gården enn en malamute. Flere har vel erfaring av en sånn type hund og anser den som potensiell farlig? Men det er kanskje mye lyd i en malamute?

Oh my lord, du nevner schäfer som potensiell kandidat, men er redd det er mye lyd i en malamute?!? :D:lol: I mine øyne finnes det knapt verre bæljebikkjer enn schäfere, så det er åpenbart at vi har ulikt syn på ting. :P

Jeg forstår forøvrig godt frustrasjonen din, @Heidihj, men det viktigste her er jo at nettopp han som er interessert i mutte har akkurat samme opplevelse av rasen som deg. :) Jeg har også en rase som etter sigende skal være så sær og umulig at den hater fremmede, biter når den ikke vil ting, vil drepe alle andre hunder og kommer med shibahyl over en lav sko, men sånn er det heldigvis ikke, noe alle som faktisk får hilse på normale shibaer (som det finnes aller flest av, haha!) forstår.

Edit: Jeg trur også det blir et spørsmål om egenskaper heller enn eksteriør. Det er mange hunder med de egenskapene dere ønsker dere som ikke er avskrekkende i utseende, og hunder med avskrekkende utseende som er snille som dagen er lang. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh my lord, du nevner schäfer som potensiell kandidat, men er redd det er mye lyd i en malamute?!? :D:lol: I mine øyne finnes det knapt verre bæljebikkjer enn schäfere, så det er åpenbart at vi har ulikt syn på ting. :P

Jeg forstår forøvrig godt frustrasjonen din, @Heidihj, men det viktigste her er jo at nettopp han som er interessert i mutte har akkurat samme opplevelse av rasen som deg. :) Jeg har også en rase som etter sigende skal være så sær og umulig at den hater fremmede, biter når den ikke vil ting, vil drepe alle andre hunder og kommer med shibahyl over en lav sko, men sånn er det heldigvis ikke, noe alle som faktisk får hilse på normale shibaer (som det finnes aller flest av, haha!) forstår.

Edit: Jeg trur også det blir et spørsmål om egenskaper heller enn eksteriør. Det er mange hunder med de egenskapene dere ønsker dere som ikke er avskrekkende i utseende, og hunder med avskrekkende utseende som er snille som dagen er lang. :)

Jeg tenker at lyd er en god ting om man vil skremme bort folk når man bor i et hus alene på landet :) Så jeg spurte om lyden i en malamute ville veie opp for bamsete søtt utseende.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at lyd er en god ting om man vil skremme bort folk når man bor i et hus alene på landet :) Så jeg spurte om lyden i en malamute ville veie opp for bamsete søtt utseende.

Aha, da er jeg med! :D De bjeffer jo svært lite og er ofte glade i folk, så de vil neppe være så avskrekkende utover at de er digre, trur jeg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg elsker irske ulvehunder for alt i verden, men de er ubrukelige. De er vakre, vokter uten lyd og lojale til døden. Men om tanken er at hunden skal stå ute i en hundegård store deler av dagen, så vil nok ikke en ulvehund trives med det. Jeg tror en schäfer hadde passet helt fint. Joda du får friske eksteriørschäfere og du får tilstrekkelig pene bruksschäfere og det finnes garantert en som passer inn i deres flokk. Men om dere vil ha det, er noe helt annet. Jeg kan jo ikke skjønne hvorfor ikke noen kan ønske seg noe som feks Sheik.. 320257_10150319208032379_17770026_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker irske ulvehunder for alt i verden, men de er ubrukelige. De er vakre, vokter uten lyd og lojale til døden. Men om tanken er at hunden skal stå ute i en hundegård store deler av dagen, så vil nok ikke en ulvehund trives med det. Jeg tror en schäfer hadde passet helt fint. Joda du får friske eksteriørschäfere og du får tilstrekkelig pene bruksschäfere og det finnes garantert en som passer inn i deres flokk. Men om dere vil ha det, er noe helt annet. Jeg kan jo ikke skjønne hvorfor ikke noen kan ønske seg noe som feks Sheik.. 320257_10150319208032379_17770026_n.jpg

Totalt OT, men Sheik må være den peneste schæferen jeg noen gang har sett :-D :-D

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...