Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor hund.


tm100021
 Share

Recommended Posts

  • Svar 143
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tenker litt pragmatisk: Her snakker vi to små barn, et aktivt liv, en hund som må FUNKE uten å måtte tas masse hensyn til, og en haug med andre bikkjer som vil være tett på menneskene sine og som

Neida, jeg har jo laget tråd så folk må gjerne utrykket meningen sin. Men det som er så slitsomt er alle folk som skal påpeke hvor tungt det må være, når jeg egentlig for det meste synes ting faktisk

Jeg å tenkte vorster fra trekkhundlinjer. De er store, flotte og robuste! *ønsker meg*

Landseer når man vil ha en hund til trekk og sånt? De er tunge.. Greit nok ikke like tunge som andre lignende raser, men de er fremdeles tunge.

Sånn i forhold til huskyer, og det å ha dem løs. En i familien driver med trekkhunder, og han kan ha alle sine AH løse utenfor huset, med unntak av en. Har han den løs, så stikker den, og da følger ofte flere med. Løs på tur har de stor radius i forhold til hva jeg er vant med i forhold til DP og whippet, men likevel er de som oftest innenfor synsfeltet. De har lettere for å stikke av på tur enn utenfor huset, men så er dette hunder som overhodet ikke er trent i hverdagslydighet og innkalling, og nesten aldri går vanlig tur.

Alle hundene til hans opp gjennom har vært trivlige hunder, som går godt overens med andre hunder (fremmede og flokkmedlemmer) og mennesker.

Eeeeh, nei. Landseer er ikke tunge. En ulvis blir lett 90 kg! (hannhund selvsagt). I forholdt til det en landseer som en setter. De trekker gjerne, klater i fjelle som bare fjellgeiter (mine holder tritt med en 20 kg setter, ikke like fort opp selvsagt men ingen problem å komme seg frem i det hele tatt) og elsker å løpe. En ulvehund lever i ca 6 år, og med en slik masse som de har er det umulig å holde ett likt tempo som en landsser kan, like lenge. Når Lill her spør go står mellom en mutte og en ulvis er landseer faktisk en veldig fin mellomting, som til og med passer som vakthund for Lill når hun er aleine med hunder og barn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å demonsterer:

19122012164_zps094c0d92.jpg

En mutte og en AH som går mye løs (Mana til Pippin)

05102012011.jpg

Mutt ute å springer løs igjen, og denne gangen med bc Nora (Ane sin)

IMGP0833_zps99278377.jpg

Begge mine springer løs. Men som nevnt tidligere kan Nuka (forran) stikke om jeg ikke er oppmerksom.

Det finnes en god del polarhunder som kan gå løs :) Oppdretter til jentene har løstrening med sykler i skogen med 10 mutter løs (skogsbilveier ved hytta deres i Sverige). De har ikke noe problemer med malamutene, men huskyene deres kan de ikke slippe.

(Og med dette mener jeg ikke man skal regne med at polarhunder kan gå løs, jeg vil bare si at det ikke stemmer at det er umulig å ha de løs, for det stemmer for mange ikke i det hele tatt)

Men man VET aldri hva man får, Sesi, (tanta til Mana) var over alle hauger om ho slapp løs, bare av ferten av et ekorn 5 km unna…..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye ymse helse på bouvve, og den skal også nappes.

Bouvier da? :)

Jeg synes absolutt Jeanette er inne på noe ift dynamikk, det er ikke en selvfølge at en mynde eller stående fuglehund sklir rett inn i en collieflokk.

Nappes, klippes og børstes. Det er mer pelsstell på en bouvier enn en collie. Men til gjengjeld så røyter de ikke.

En rase som passer ypperlig hvis man føler seg utrygg alene hjemme, men generelt ikke en rase jeg anbefaler videre uansett.

(helse avhenger av linjer også, vet om flere friske linjer hvor jeg uten å nøle hadde kjøpt valp og som jeg vil kjøpe valp av, "dessverre" så fant jeg Koios. :lol: )

I tillegg forekommer det samkjønnsaggresjon hos hannhundene.

Hvorfor ikke en Irsk Ulvehund når det er eneste rase som han vil ha og du vil "godta"? Det er begrenset hvor mange raser man kan velge mellom hvis man vil ha STOR hund. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Eeeeh, nei. Landseer er ikke tunge. En ulvis blir lett 90 kg! (hannhund selvsagt). I forholdt til det en landseer som en setter. De trekker gjerne, klater i fjelle som bare fjellgeiter (mine holder tritt med en 20 kg setter, ikke like fort opp selvsagt men ingen problem å komme seg frem i det hele tatt) og elsker å løpe. En ulvehund lever i ca 6 år, og med en slik masse som de har er det umulig å holde ett likt tempo som en landsser kan, like lenge. Når Lill her spør go står mellom en mutte og en ulvis er landseer faktisk en veldig fin mellomting, som til og med passer som vakthund for Lill når hun er aleine med hunder og barn.

Det kommer jo helt an på hva de sammenliknes med da :P Jeg syns de er tunge, men de er helt klart ikke tunge i forhold til en gjennomsnittlig nuffe nei. De er vel neppe noe kjappere enn en malamute når det kommer til trekk osv, og det kan bli litt treigt for en del folk som trener og løper mye, men det trenger jo ikke å være det :) Men en fin mellomting mellom mutte og ulvehund ja. Om man i det hele tatt kan sammenlikne de to rasene da :P

Men Lill. Hva med schäfer? Den ryker jo kanskje på kravet om å kunne stilles om du vil ha en med sund fysikk, men det finnes kanskje noen som ikke er alt for galt vinkla som kan gjøre det ok på utstilling også? Men du er kanskje ikke fornøyd med ok :lol: Ellers tror jeg faktisk en schäfer kunne passa veldig bra jeg. Ikke en fra heftige brukslinjer da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det har jeg jo også skrevet en rekke ganger i denne tråden og :)

Ja, men jeg tror det aldri kan sies for ofte, Jmfr alle mediaoppslag siste årene om husky-lignende hunder enten på flukt eller som har tatt sau. De er så innmari søte som valper….og appellerer derfor veldig til mange som ikke har mye erfaring med hund. (Lill har mye erfaring, så ikke henne jeg tenker på her, bare så det er sagt!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du vil ha ulvehund,så burde du ta en titt på Sanna Persson sine (Dragon Light,Sverige) Hun planlegger kull i vinter og hun bruker faktisk hundene sine,atletiske fine ulver :). Super trivlig dame.http://www.dragonlights.se

Red: Og vær litt obs på gemytt (hannene) selv om alle mener det ikke er noe problem på rasen

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg ikke protestere på valg av rase, det er jo opp til dere. Men hva er det colliene er for små til? Løpe? Kløve? Trekke?

Om noen kom inn her på forumet og spurte etter en pelsete treningskompis til jogging, kløv og trekk, som er omgjengelig med barn og hunder, så er jeg helt sikker på at kortis ihvertfall ville blitt nevnt, og kanskje collie også.

Størrelsen har vel lite å si med unntak av hvis tanken er at de skal trekke ham på ski, men også der ser jeg ikke noe problem med en mindre rase enn de nevnte, de som ønsker å trekke er relativt sterke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er sikkert en sånn mannegreie :) Gubben til venninna mi syns det er storveis å gå med borzoien og fortelle jaktvennene sine om evnene hennes (bah! :) men vil ikke lufte whippeter selv om de er mye mere sporty og enkle til sinns :) Absolutt mest festlig med den største

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Det er noe HAN har lyst på, en stor hund. Og jeg skal ikke være den som stopper han (jo litt, ellers hadde han hatt en mutte valp allerede. :P) og jeg føler at når vi har et så aktivt hunde livsstil, han engasjerer seg så masse og ønsker å bruke tid i det er det også fair at han får ha ønsker han også. Men det skal jo passe til å kunne bo her hjemme og fungere med oss :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du vil ha ulvehund,så burde du ta en titt på Sanna Persson sine (Dragon Light,Sverige) Hun planlegger kull i vinter og hun bruker faktisk hundene sine,atletiske fine ulver :). Super trivlig dame.http://www.dragonlights.se

Takk for tipset! Valpekjøp ligger nærmere halvannen års frem i tid, men er jo aldri for tidlig å ta kontakt og lære seg å kjenne linjer.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Siberian Husky sier jeg bare - jeg har enda ikke møtt en utrivelig utgave av arten. Vakre, utholdende, aktive nok til å egne seg godt som joggekompis og trekkhund.

Størrelsen - vel, nei - de er kanskje ikke store - men det er mannehund allikevel.

Jeg må jo innrømme at jeg ikke er noen fan av Malamut - kanskje fordi de jeg har truffet (med ett par unntak) har vært lumske, av typen "uengasjert, uengasjert, uengasjert - "brøøøøøl, jeg skal drepe den hunden" ".

Rundt malamut ringene på utstilling er det ofte mye brøling.

Joda, de er pene - men for meg så er det kanskje (sammen med Howawart) en av de skumleste rasene jeg veit om. Synes de er skrekkelig vanskelige å lese. Og sånn skrekkens eksempel - før hundeloven tro i kraft så ble en seksåring drept av en malamut han kjente. En hund han var vant til å omgås og vips så var gutten død...

Nei SH, eller strihåret vorster (supertrivelig rase, har mange her på jobben), Irsk Ulvehund er jo stilig da, men den er jo litt ubrukelig *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Nei SH, eller strihåret vorster (supertrivelig rase, har mange her på jobben), Irsk Ulvehund er jo stilig da, men den er jo litt ubrukelig *ler*

 

Jeg skal tvinge han litt til å se på SH på neste utstilling, det hjelper nok at det pleier å være litt flere menn i den ringen *ler* Kan jo være aktuelt å ihvertfall snuse litt på dem og besøke noen og litt slikt.

Ja IU er litt ubrukelig :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om man har jaktlyst litt oppi halsen fra før så utgår vel både SH,vorsteh og Malamute? (Lill: hadde du en hanne fra S-kullet til Bjarte i sin tid?)

Ja hadde det! Han hadde litt vondt med seg selv og omverdenen desverre. Var ikke helt skapt til å verken bo med mennesker eller andre hunder.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har veldig rett i det siste ang frislipp. Jeg har ikke tenkt så mye over det, men mye av hundeholdet jeg liker nå kontra det jeg har hatt tidligere er jo faktisk det at jeg kan ha hundene løse på de aller fleste turer, gå rett ut fra huset og ned på jordene uten bånd osv. Jeg har ikke virkelig tenkt over det før du stilte spørsmålene og jeg tror faktisk svarene er at jeg vil ikke ha et sånt hundehold igjen.

Det var akkurat dette jeg sikta til i mitt første innlegg. :) Det krever en del mer planlegging å ha hunder som både kan være brutale med andre (ikke fordi de er slemme, men bare "mye") og som ferdigstiller jaktsekvensen. Men om dere går tur og du har 5 løse collier og en attåthund i trekkbelte med kjetting på, så går jo det mye for det samme.

Kjenner ikke rasen litt engang, men en sånn derre grosser schweizer, da?

Typisk eksempel på eksotisk rase med få individer å velge mellom hvor spesiell interesse stort sett er motivator. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

IU er vel ikke ubrukelige om man får fra det rette stedet? Er en heeeerlig, vakker og sprek tispe som går LC. Og de er jo såå flotte å se på! Men kanskje ikke en typisk jogge/løpehund.

Hva med en leonberger? Ingen som har nevnt det her? Finner du en god oppdretter med gode hunder så har du jo en atletisk og sprek hund, godt gemytt, osv? Vet det er noen ræva eksemplarer der ute både helsemessig og mentalt, men det må jo gå an å unngå ved å leite etter en god oppdretter?

Ellers, selv om ingen av dere liker dem per nå, så er hjortehundene helt fantastiske. Heeerlig gemytt. Går med alt. Myke, lettlærte hunder. Store og elegante, men sterke, spreke og villige til å være med på joggetur men eeelsker å ligge inne og slappe av også. Og de er jo mye penere irl enn på bilder!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

IU er vel ikke ubrukelige om man får fra det rette stedet? Er en heeeerlig, vakker og sprek tispe som går LC. Og de er jo såå flotte å se på! Men kanskje ikke en typisk jogge/løpehund.

Hva med en leonberger? Ingen som har nevnt det her? Finner du en god oppdretter med gode hunder så har du jo en atletisk og sprek hund, godt gemytt, osv? Vet det er noen ræva eksemplarer der ute både helsemessig og mentalt, men det må jo gå an å unngå ved å leite etter en god oppdretter?

Ellers, selv om ingen av dere liker dem per nå, så er hjortehundene helt fantastiske. Heeerlig gemytt. Går med alt. Myke, lettlærte hunder. Store og elegante, men sterke, spreke og villige til å være med på joggetur men eeelsker å ligge inne og slappe av også. Og de er jo mye penere irl enn på bilder!

IU er ikke ubrukelig i den forstand altså, de er flotte hunder om man tar dem for hva de er :) En gang i livet blir vi sikkert å ha en IU, men da vil jeg ha større hus først og ha flyttet og slikt.

Leonberger tiltaler virkelig ingen av oss. Jeg bare liker dem ikke, rett og slett. Litt samme greiene som med fuglehund.

Jada, jeg vet det om Skotsk hjortehund. Jeg har bodd med to stykker, og det er ikke noe galt med dem- Og de er flotte når andre har dem men det er bare ikke my cup of tea :)

Det er faktisk ikke meningen å være vanskelig altså :lol:

Vi snakket om det på formiddagen, og vi snakker jo endel om at det ikke blir så lenge før vi flytter eventuelt og før den tid blir det uaktuelt med ny hund. Vi skal ha et ordentlig gjerde rundt hele eindommen først blandt annet, som er sikrere enn "hundegården" til Colliene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg ikke protestere på valg av rase, det er jo opp til dere. Men hva er det colliene er for små til? Løpe? Kløve? Trekke?

Om noen kom inn her på forumet og spurte etter en pelsete treningskompis til jogging, kløv og trekk, som er omgjengelig med barn og hunder, så er jeg helt sikker på at kortis ihvertfall ville blitt nevnt, og kanskje collie også.

Størrelsen har vel lite å si med unntak av hvis tanken er at de skal trekke ham på ski, men også der ser jeg ikke noe problem med en mindre rase enn de nevnte, de som ønsker å trekke er relativt sterke.

Hun har vel sagt flere ganger at Lars ønsker seg en større hund, og Lill synes det er greit med noen som kanskje vokter mer enn colliene? Evt ser farligere ut, og kan skremme bort uvedkommende på den måten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...