Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor hund.


tm100021
 Share

Recommended Posts

Jeg skjønner ikke helt hvorfor ikke malamuten passer jeg da. I skrivende stund sitter jeg med to fantastiske individer som ligger i hver sin krøll ved siden av meg på sofaen, og jeg har virkelig fått det jeg ville ha i en hund. Ut i fra de kriteriene han har passer malamuten supert! De er store, sterke, sige, kjent for å være snille med barn (de ble faktisk brukt som barnevakter for indianerne som hadde rasen (før det ble en godskjent rase riktignok)) og tålmodige. Det med samkjønnsaggresjon vet jeg ikke er uvanlig hos hannhunder, men her går det også på linjer. Det finnes flere som har fantastiske hannhunder som ikke er spesielt kranglete. Begge mine er fra slike linjer. Det er flere oppdrettere hos har dette som et stort fokus. Dra på malamutetreff, malamutespesialen i oktober, dra på løp osv. Flere hannhunder jeg kjenner til oppfører seg finfint. Såklart, blir de utfordra kan de svare, men de er ingen bråkmakere.

Når det gjelder aktivitet er de veldig fleksible hunder. Jeg har to som er bortskjemt med mye aktivitet, så ja, mine kan finne på å stå og ule når de kjeder seg, 2 timer på tur eller ikke, men de tåler noen rolige dager. Blir hunden vant med det klarer den det helt fint, men ville ikke forvente å ha "rolige" dager i 1-3 uker. Mine hadde ihvertfall takla det dårlig. Hadde en rolig periode med kennelhoste her nå, og da var det to stk. misfornøyde hunder. Men om du kommer til å trene hunden med litt kjettingtrekk osv. går nok det fint i de periodene du er alene.

Men jeg tror overgangen fra collie til malamute vil bli stor. Min oppfatning av rasen er at de er ganske primitive når det gjelder flere ting. For meg merker jeg det spesielt når det gjelder matforsvar. Begge mine forsvarer alt som har med mat å gjøre, riktignok ikke for mennesker, men for andre hunder. Jeg må gjemme alt som har med mat i huset når hundene skal inn. Har jeg en handlepose med mat i, ligg godbiter i en lomme, søppelpose med noen matrester i stårende i gangen osv kan det lett bli bråk. Mine er ikke fremmede for å forsvare mat for fremmede hunder eller hunder som er på besøk heller. De får absolutt ikke lov, men dette har jeg aldri fått bort. Tror ikke det er uvanlig for rasen. Dette henger nok mye med deres historie i forhold til at de måtte spise det de fikk tak i. Om man har kontroll på de tingene er det vanligvis ikke noe problem.

Når det kommer til trekk er jeg helt enig med malamuten. Muttene er energisparere, eller late som mange kaller de. Det er opprinnelig en nomadehund som ikke kunne bruke opp all energien sin. Gjorde de det og ikke klarte å komme seg videre kunne de bli satt igjen. Det er et instinkt i dem som sier "spar på kreftene", noe som gjør at de ikke er så eksplosive som f.eks. fuglehunder. I forhold til huskyene er de såklart tregere, men det er også fordi de er avla fram til å være "godstogene fra nord" som frakter tunglasset, ikke raske hunder som kommer fort frem med mindre vekt. Til gjengjeld holder de lenge. Mine trener jeg sykkel med, og det varierer i trav og galopp. De er absolutt ikke raske, men de holder lenge. Før jeg fikk Nuka var det vanskelig å motivere Mayah til trekk. Pulk og kløv på tur er ikke noe problem, men å lære opp en alaskan malamute til å trekke godt som alenehund og familiehund kan være utfordrende. Nå som jeg har to er det ikke noe problem :)

I forhold til å ha de løs kan det gå begge veier. Begge mine jager om de ser vilt, men Mayah stikker ikke etter lukt. Hun er ofte løs og har forholdsvis liten radius og kommer på kommando. Hun har jeg også fått stoppa fra å jage vilt, og hun gir seg fort. Nuka er av et annet kaliber med mye jakt. Hun har stukket at noen ganger etter spor, så hun får ikke gå løs med mindre jeg har god kontroll. Hun er generelt mer "malamute" i forhold til drifter enn Mayah, som igrunn er forholdsvis enkel :)

Nå ble det endel, mulig jeg har glemt noe og, men bare spør om det er noe du tror jeg kan svare på. Jeg har bare hatt rasen i 2,5 år, men begynner ihvertfall å få et bilde av rasen ettersom jeg begynner å komme litt inn i miljøet.

Alt i alt syns jeg malamuten er en fantastisk flott turhund! Hva som passer for dere vet jeg ikke. Om dere vil ha vorsteh, husky eller malamute kommer helt an på hva dere foretrekker og vil trives med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 143
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tenker litt pragmatisk: Her snakker vi to små barn, et aktivt liv, en hund som må FUNKE uten å måtte tas masse hensyn til, og en haug med andre bikkjer som vil være tett på menneskene sine og som

Neida, jeg har jo laget tråd så folk må gjerne utrykket meningen sin. Men det som er så slitsomt er alle folk som skal påpeke hvor tungt det må være, når jeg egentlig for det meste synes ting faktisk

Jeg å tenkte vorster fra trekkhundlinjer. De er store, flotte og robuste! *ønsker meg*

Ja, SH er ikke særlig store hundene det heller. Zenta var 23kg.

Må den være stor? Hva med alaska husky? Etter mine erfaringer lettere å ha løse en SH og mer fart/trekklyst i generelt(går selvsagt på linjer) :) Der får du jo alt fra skikkelig polarpels til korthår. Og de fleste er gode med barn, voksne og andre hunder!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bouvier da? :)

Jeg synes absolutt Jeanette er inne på noe ift dynamikk, det er ikke en selvfølge at en mynde eller stående fuglehund sklir rett inn i en collieflokk.

Det er et godt poeng. Beste vennen og kjæresten (en av de :P Tøsa!) til Mayah (og Nuka er sjalu, for hun er og glad i han!) er en colliegutt. Bcer har begge blitt usikre på, men det blir jo gjerne noe annet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strihåret da kanskje, de tåler vel kulden bedre :)

Det finnes faktisk langhåret vorsteher også, de er utrolig flotte synes jeg! De løper og løper og løper, og trekker mer enn gjerne. Kan slippes løs, trenes til alt og meget utholdende. Har lest at noen krysser den rasen inn i Alaskan huskyes også, for deres løpsvillighet. En nabo hadde to stk, og han kjørte snørekjøring med dem om vinteren, så stadig han la avgårde på ski med dem :- ) OBS! Har aldri sett at han har hatt noen påkledning av de to hundene, selv om begge var korthårs-vorstehere.

I mine øyne er en vorsteher stor, men det synes kanskje ikke 2-meters-mannen din, Lill? :D Ikke store nok?

Hva med langhåret weimaraner da? Er de for små eller kan størrelsen gå an? Det må være den vakreste av alle hundene i den brukskategorien! Mest vanlig som korthår, men for litt bedre vern mot kulda som Lill ønsket seg, så er vel den langhårede best? De er så sinnsykt fine med sin sølvgrå farge. De er også veldig, veldig glade i fysisk mosjon og kan løpe i fjellet i timesvis.

Fra wikipedia "Weimaraners have an excessive amount of energy that requires a good outlet."

Jeg ser at du Lill, nevner frislipp og løping på jorder og at det er noe du pleier å gjøre med hundene. Men bør ikke det fungere for enkelthunden deres også...? Man kan jo ikke slippe en polarhund løs på den måten. Det tror jeg neppe går uansett trening - det er bare et tidsspørsmål før den stikker avgårde på jakt. De kan ikke gå løse som voksne, de har for sterke instinkter. Orker du å alltid måtte han den i bånd, og mannen din også? Dere er jo vant til å kunne slippe hundene og la dem løpe og leke sammen. Det ville jo være kjipt å ha en hund som ikke får deltatt med de andre hundenes frislipp-lek da?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, SH er ikke særlig store hundene det heller. Zenta var 23kg.

Må den være stor? Hva med alaska husky? Etter mine erfaringer lettere å ha løse en SH og mer fart/trekklyst i generelt(går selvsagt på linjer) :) Der får du jo alt fra skikkelig polarpels til korthår. Og de fleste er gode med barn, voksne og andre hunder!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det finnes faktisk langhåret vorsteher også, de er utrolig flotte synes jeg! De løper og løper og løper, og trekker mer enn gjerne. Kan slippes løs, trenes til alt og meget utholdende. Har lest at noen krysser den rasen inn i Alaskan huskyes også, for deres løpsvillighet. En nabo hadde to stk, og han kjørte snørekjøring med dem om vinteren, så stadig han la avgårde på ski med dem :- ) OBS! Har aldri sett at han har hatt noen påkledning av de to hundene, selv om begge var korthårs-vorstehere.

I mine øyne er en vorsteher stor, men det synes kanskje ikke 2-meters-mannen din, Lill? :D Ikke store nok?

Hva med langhåret weimaraner da? Er de for små eller kan størrelsen gå an? Det må være den vakreste av alle hundene i den brukskategorien! Mest vanlig som korthår, men for litt bedre vern mot kulda som Lill ønsket seg, så er vel den langhårede best? De er så sinnsykt fine med sin sølvgrå farge. De er også veldig, veldig glade i fysisk mosjon og kan løpe i fjellet i timesvis.

Fra wikipedia "Weimaraners have an excessive amount of energy that requires a good outlet."

Jeg ser at du Lill, nevner frislipp og løping på jorder og at det er noe du pleier å gjøre med hundene. Men bør ikke det fungere for enkelthunden deres også...? Man kan jo ikke slippe en polarhund løs på den måten. Det tror jeg neppe går uansett trening - det er bare et tidsspørsmål før den stikker avgårde på jakt. De kan ikke gå løse som voksne, de har for sterke instinkter. Orker du å alltid måtte han den i bånd, og mannen din også? Dere er jo vant til å kunne slippe hundene og la dem løpe og leke sammen. Det ville jo være kjipt å ha en hund som ikke får deltatt med de andre hundenes frislipp-lek da?

Du har veldig rett i det siste ang frislipp. Jeg har ikke tenkt så mye over det, men mye av hundeholdet jeg liker nå kontra det jeg har hatt tidligere er jo faktisk det at jeg kan ha hundene løse på de aller fleste turer, gå rett ut fra huset og ned på jordene uten bånd osv. Jeg har ikke virkelig tenkt over det før du stilte spørsmålene og jeg tror faktisk svarene er at jeg vil ikke ha et sånt hundehold igjen.

Ang fuglehunder så har jeg bare en skikkelig ikke eksisterende kjemi mot alt av fuglehunder (Jeg kan passe Springer spaniel til nøds, og welsh :aww: ) men ellers så er det skikkelig ikke min greie. Det og retrievere er bare noe jeg ikke kan klare å bo med desverre. Flotte hunder for rette eiere og fine og så på avstand og alt det der.

Dette er så vanskelig! Fordi jeg har egentlig få raser jeg vil ha i hus igjen. Jeg har som de litt eldre sonenbrukere vet bodd med mange mange raser tidligere, og jeg har hatt mange mynder selv så jeg er veldig klar over hva som kreves. Jeg fikk litt flashback til når mine mynder kom seg løs og drepte sau og lam og mye pga av dette går det meste av mynder og fuglehunder/polarhunder med jaktinstinkt ut. Bare den lille krypende følelsen av noe lignende kan skje igjen er for fæl... Og vi bor jo veldig på landet, og vil alltid bo sånn i saueland opplegg.

Ang Alaskan Husky så er et av mine hovedkrav for at en hund skal få bo her faktisk at den kan stilles :aww:

Edit; Forsvant veldig mange quotes, gaah :P Vi snakket litt om det istad, og en gang i tiden vil vi (han) nok ha en IU. Rett og slett fordi det er en rase han er utrolig fascinert av og virkelig liker den utrolig avslappa væremåten og godheten i blikket deres. Og hvis jeg skal ha en mynde igjen, så kan jeg absolutt leve med en IU. Jaktinnstinktet deres var så og si ikke eksisterende i forhold til hva jeg er vandt til i mynder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har veldig rett i det siste ang frislipp. Jeg har ikke tenkt så mye over det, men mye av hundeholdet jeg liker nå kontra det jeg har hatt tidligere er jo faktisk det at jeg kan ha hundene løse på de aller fleste turer, gå rett ut fra huset og ned på jordene uten bånd osv. Jeg har ikke virkelig tenkt over det før du stilte spørsmålene og jeg tror faktisk svarene er at jeg vil ikke ha et sånt hundehold igjen.

Ang fuglehunder så har jeg bare en skikkelig ikke eksisterende kjemi mot alt av fuglehunder (Jeg kan passe Springer spaniel til nøds, og welsh :aww: ) men ellers så er det skikkelig ikke min greie. Det og retrievere er bare noe jeg ikke kan klare å bo med desverre. Flotte hunder for rette eiere og fine og så på avstand og alt det der.

Dette er så vanskelig! Fordi jeg har egentlig få raser jeg vil ha i hus igjen. Jeg har som de litt eldre sonenbrukere vet bodd med mange mange raser tidligere, og jeg har hatt mange mynder selv så jeg er veldig klar over hva som kreves. Jeg fikk litt flashback til når mine mynder kom seg løs og drepte sau og lam og mye pga av dette går det meste av mynder og fuglehunder/polarhunder med jaktinstinkt ut. Bare den lille krypende følelsen av noe lignende kan skje igjen er for fæl... Og vi bor jo veldig på landet, og vil alltid bo sånn i saueland opplegg.

Ang Alaskan Husky så er et av mine hovedkrav for at en hund skal få bo her faktisk at den kan stilles :aww:

Edit; Forsvant veldig mange quotes, gaah :P Vi snakket litt om det istad, og en gang i tiden vil vi (han) nok ha en IU. Rett og slett fordi det er en rase han er utrolig fascinert av og virkelig liker den utrolig avslappa væremåten og godheten i blikket deres. Og hvis jeg skal ha en mynde igjen, så kan jeg absolutt leve med en IU. Jaktinnstinktet deres var så og si ikke eksisterende i forhold til hva jeg er vandt til i mynder..

Om det er tilfelle tror jeg ikke jeg ville ha valgt polarhund. Nå skal det sies at det er mange malamuter som kan gå løs. Vanligvis jakter de (og grl.h) på synet, mens sibben jakter på syn+lukt. Men om du vil ha en hund som kan gå løs kan du absolutt være uheldig og. Nuka hadde nok ikke passa hos dere (min yngste), men Mayah hadde nok glidd rett inn :) Individuelle forskjeller.

Mayah får gå løs nesten hver dag utenfor båndtvang, men jeg bør ha godbiter for at hun skal gidde å komme med det samme jeg roper. Om ikke kan det hende hun har viktigere ting å sjekke ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mio! Det er en del folk som har mutter, siberians, osv løse, ikke unulig det, men man bør ikke ta det som en selvfølge :) Også når de er voksne er de løse. Alaska huskyer har mange løs. De er litt enklere å ha løs enn SH feks, og derfor velger jeg AH :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å demonsterer:

19122012164_zps094c0d92.jpg

En mutte og en AH som går mye løs (Mana til Pippin)

05102012011.jpg

Mutt ute å springer løs igjen, og denne gangen med bc Nora (Ane sin)

IMGP0833_zps99278377.jpg

Begge mine springer løs. Men som nevnt tidligere kan Nuka (forran) stikke om jeg ikke er oppmerksom.

Det finnes en god del polarhunder som kan gå løs :) Oppdretter til jentene har løstrening med sykler i skogen med 10 mutter løs (skogsbilveier ved hytta deres i Sverige). De har ikke noe problemer med malamutene, men huskyene deres kan de ikke slippe.

(Og med dette mener jeg ikke man skal regne med at polarhunder kan gå løs, jeg vil bare si at det ikke stemmer at det er umulig å ha de løs, for det stemmer for mange ikke i det hele tatt)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvis man er veldig bevisst på dette under valpens oppvekst så KAN en mutte gå løs. Men er man vant til collie, så blir polarrasene veldig annerledes lynnemessig. Veldig. Nei, jeg ville nok gått for ulvehund - eller landseer hvis det skulle bli aktuelt :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Landseer når man vil ha en hund til trekk og sånt? De er tunge.. Greit nok ikke like tunge som andre lignende raser, men de er fremdeles tunge.

Sånn i forhold til huskyer, og det å ha dem løs. En i familien driver med trekkhunder, og han kan ha alle sine AH løse utenfor huset, med unntak av en. Har han den løs, så stikker den, og da følger ofte flere med. Løs på tur har de stor radius i forhold til hva jeg er vant med i forhold til DP og whippet, men likevel er de som oftest innenfor synsfeltet. De har lettere for å stikke av på tur enn utenfor huset, men så er dette hunder som overhodet ikke er trent i hverdagslydighet og innkalling, og nesten aldri går vanlig tur.

Alle hundene til hans opp gjennom har vært trivlige hunder, som går godt overens med andre hunder (fremmede og flokkmedlemmer) og mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selve overgangen fra Collie til noe annet tror jeg ikke blir noe problem. Jeg har bodd med ganske mange raser som sagt, og endel polarhunder også, men da har de bodd utendørs.

Men det er den lille usikkerheten jeg tror jeg vil helst slippe å ha. Den med AT OM HVIS noe slår inn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvis man er veldig bevisst på dette under valpens oppvekst så KAN en mutte gå løs. Men er man vant til collie, så blir polarrasene veldig annerledes lynnemessig. Veldig. Nei, jeg ville nok gått for ulvehund - eller landseer hvis det skulle bli aktuelt :)

Ja, absolutt! Og for å gjøre det verre vil jeg heller ikke si det har med bare å være bevisst under valpens oppvekst. Noen har bare mer drifter :) Så vil absolutt ikke anbefale AM el. om en vil ha en løshund som er enkel og grei. Men nå er det endel som tror at polarhunder ikke kan gå løs under noen omstendigheter, det er feil.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: Er dette en AH? Ligner veldig SH! Din? Vil gjerne se flere bilder av h*n :D Post i AN :D

2nes Gubbelille, er det ikke? :)

Som Maria sier, dette er min Gubbelille :ahappy: En AH med ganske mye SH bak seg.

Mitt svar bærer nok preg av AH'en, og hadde det gått an, så skulle du ha fått klona han, Lill, selv om han ikke kunne stilles ut. Han var 2 år gammel da jeg fikk eldstebarnet, og jeg tror ikke ungene kunne ha vokst opp med en snillere hund, han takla alt på strak labb, han. Aldri noen problemer å ha han sammen med andre hunder i det hele tatt, de gangene han havna i bråk, var det fordi den andre hunden hadde et problem, ikke han. Helt seriøst. En gang så jeg han sinna på en annen hund, og det var en schäfer som prøvde å ri på ham, og da hadde han prøvd å gå unna 3 ganger, siste gangen var han rett ved bilen, og da syns han det var nok. Men han kan ikke klones (dessverre - jeg hadde hatt en ønskeliste på kloner av han som er lenger enn ønskelista på krøllebøllevalper :lol: ). Han gikk forøvrig fint løs på jorder og sånt, jakta kun på syn, men han hadde en litt større radius enn hva gjeterhunder har :P Han jakta rett nok ikke sau etter en liten ulykke i et sauefjøs under lamminga *kremt* Men jeg slapp han ikke annet enn på steder som var oversiktlige, og helt klart ikke i båndtvangstiden. Han var polarhund, liksom.

Jeg er klar over at SH'er ikke er så store, men jeg får ikke helt med meg hvorfor de må være det :P Med de kriteriene du har satt opp, minus størrelsen, så ville jeg helt klart ha gått for SH. Men jeg er småforelsket i de, hadde jeg vært gladere i å bevege på meg hadde jeg helt klart hatt en sånn en ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...