Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I samme rase er det ofte stor forskjell i mankehøyde og vekt. Kan man vite hvor stor valpen blir med å tenke på foreldrene sine mankehøyde? At feks. sånn ca. tispevalpene blir sånn som ca. mammaen og hannhund valpene sånn som ca. pappaen og hvis det er stor forskjell på foreldrehundene så blir valpene mere midt i? Dette er bare synsing fordi vet at man ikke kan vite mankehøyden uansett på valper men jeg tenkte bare sånn ca.? I samme kull kan det jo være noen som blir høyere og noen som blir mindre men kan man vite noe sånn ca. på forhånd om valpene feks. blir i nedre rasestandard størrelse eller midt i eller blant de største i samme rase? Burde vell også se på mankehøyden på besteforeldre osv. Men er det sånn ca. størrelse man kan anta at valpen blir? Hvis feks. foreldrehundene er store så blir kanskje valpene også store og hvis foreldrehundene er små så blir kanskje valpene også små? Det finnes selvfølgelig ikke noe fasitsvar i dette men er bare morro å synse og å tenke på "gjennomsnittet" mankehøyde ut i fra slekta? I samme kull så fødes noen store og noen små. Er det sånn at de minste i kullet oftest foreblir minst? Og de største i fødselsvekt foreblir også størst som voksen?Noen som vet noe om dette? Jeg har nok ikke formulert meg bra her i dette spørsmålet men håper jeg ikke har formulert meg helt tåpelig her. Hehe. Dette er som sagt kun "gjetting" på alle spørsmålene men er bare morro å anta også. Mange dumme spørsmål her da..

Skrevet

Nei. Man vet aldri. Hunden blir ikke midt i mellom om man parrer en stor og en liten, du kan ta innenfor et kull få alle størrelsene mellom stor og liten, og kan være heldig å få en midt i mellom.

Itillegg trenger ikke hunden å få noen av foreldrene sine størrelse, den kan bli mye mindre eller mye større også, alt ettersom hva som ligger bak den- Og ikke bare foreldre og besteforeldre, men søsken av disse igjen. Kommer den fra linjer der det er en jevn størrelse og som oppdrettere vet at denne ca størrelsen er noe hun har fått inn i sitt oppdrett som går igjen i generasjoner så kan hun med større sikkerthet si noe om hva slags ca størrelse det blir på hunden.

Jeg har en hannhund med to foreldre på maks siden av skalaen, faren over faktisk. Han er knapt over minstemålet.

Skrevet

Nei, det vet man ikke. Min hund har større hunder bakover i linjene. Så selv om foreldrene hans er 21 og 24 kg er han 35 (og absolutt ikke tjukk ;) )

Skrevet

Nei det kan man ikke. Min tispe var 39 kg som fullvoksen, hennes mor var 27kg, hennes far var 35 kg og maks vekt for tisper iflg rasestandard er 32 kg(ca). Det var flere store i det kullet, men også hvertfall en av søstrene var på str med moren igjen, altså 10-12 kg og ganske mange cm høydeforskjell. Du kan jo til en viss grad øke sjansene dine til og få det du vil ha, men da må du ta hensyn til både str på foreldre, søsken av foreldre og hva de har gitt tidligere avkom. Feks vet jeg at linjene til mor til min store tispe gir mange store hunder, selv om hun selv er liten, og flere andre er det så gir de stort videre.

Men man kan aldri vite.

Skrevet

En oppdretter av en av mine raser var maks uheldig der for noen år tilbake. Tispa var liten, hannen "normal" i størrelse. Ingen kjente sykdommer på linjene og et generelt godt planlagt kull.

Samtlige valper ble mye, mye større enn rasen normalt skal være. Vi snakker 25% større! Dessuten fikk samtlige HD og medfødt katarakt.. Det er liksom skrekkeksempelet på hvor avansert avl faktisk er. Man kan aldri forutse alt, selv med de beste intensjoner. Og størrelse er intet unntak.

I kullet til Chess er Chess på makshøyde, ene søsteren på idealhøyde og andre søsteren på minimumshøyde. Helt snålt. Begge foreldrene er "normale".

Skrevet

Foreldrene til min hannhunden min er relativt små, særlig moren (tror det var 35 cm hun var) og hannen var ikke stort større. Men likevel ble min hund 40,3 cm (siste måling, som jeg gjentok for å være sikker, men jeg er ingen ekspert så det kan ha blitt feil lell.. men jeg tror han er for stor uansett). Foreldrene til tispen min kjenner jeg ikke str til, men jeg møtte moren og hun var godt innenfor normalen. Relativt liten. Min tispe ble 38 cm, middel stor tispe.

Oppdretteren til min ene hund hadde et kull med soble sheltievalper for et par - tre år siden, tror jeg det var. Ingenting utenom normalen noe sted. Så vokste valpene til, og den ene hannen han bare vokste og vokste og vokste... i dag er han "nesten" colllie-størrelse! :D Tror han havnet på litt over 50 cm. i mankehøyde. Han er veldig fin uansett da, men noen utstillingshund? Nei :- ) En diger fyr i forhold til sine foreldre, og sine kullsøsken, som absolutt alle sammen er helt innenfor normalstørrelse for rasen. Han ble altså litt over 50 cm, mens standarden ligger på 35-38 cm (pluss minus en cm eller to i begge retninger). Nå er ikke jeg helt stiv i matte, men 50 cm, DET er ganske mange prosent for stor ifht normalen da! Det rare er at han ikke skilte seg ut noe spesielt i valpekassa, det var ingen som la merke til noe spesielt på den tiden han ble solgt, men han begynte bare å vokse.

Snodig at sånne ting kan skje. Plutselig, ut av det blå, dukker det opp en sånn "raring" som skiller seg så markant ut i forhold til resten. Men sånt skjer i denne rasen i blant. Henger igjen fra den tiden man krysset inn collie for mange år tilbake, har jeg lest.

Og bare for å understreke dette, jeg synes på ingen måte noe ille om sheltier som blir sånn. De har det samme søte ansiktsuttrykket og pene utseendet som sheltier ellers har. De bare er litt større :- ) Litt synd om eierne hadde tenkt seg en utstillingshund, men sånn er livet - med levende vesener kan man aldri gi noen garantier. De fleste blir nok like glad i hunden sin likevel :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...