Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan klarer folk å klage på samme ting hver dag?


SoppenCamilla
 Share

Recommended Posts

Jeg mener.. Hver eneste dag! Været er for vått/tørt/lyst/mørkt, bussen er for sen, rushen er til samme tid igjen, kaffen er for varm, dusjen er for kald, bilen har is på seg.

Blir man ikke lei av å være så himla irritert hele tiden?

Hilsen irriterer meg ikke over irriteringen, jeg bare lurer. :whistle:

  • Like 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur ikke alle er klar over at de irriterer seg så mye over alt. Det er blitt en vane og en vond sirkel. For andre så er det nok andre underforliggende årsaker til at man irriterer seg over fillete ting.

Jeg irriterer meg sabla mye over folk rundt meg når jeg har perioder jeg ikke har det like bra, fordi at folk sliter på meg da. Og det er så mye lettere å irritere seg over andre mennesker da, enn å innrømme at man selv har stressa seg i senk... :P

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke de irriterer seg så veldig over det jeg. Tror det bare er blitt en (u)vane å klage på det. "Alle" andre gjør det jo, og man har for lite å snakke med folk om, da er det lettere å klage på noe.

På de "rette" dagene irriterer jeg meg over alt jeg. Folk og fe, vær og vind, bilder, kaffe, vannet i dusjen og i springen. You name it - jeg irriterer meg over det! Folk som kjenner meg pleier ramse opp ting jeg har glemt å irritere meg over, og etter hvert blir humøret mitt bedre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner jo at man kan ha dårlige dager, jeg har det selv, også. Men, jeg har lagt merke til en "trend", kanskje spesielt på sosiale medier, der det virker som om det er VM i syting de fleste dagene i uka. Jeg. ikke. forstå.

Man må jo bli helt utrolig lei av seg selv? :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vi jo forskjellige og det må man få være. Men jeg for min del tenker at det må være litt slitsomt. Og så blir det jo en negativ tankegang hver eneste dag. Det hjelper liksom ikke på, hverken for en selv eller de rundt seg.

Jeg irriterer meg ikke over slike ting som for meg er bittesmå ubetydelige bagateller i livet mitt. Kø på veien, kø i kassa, kald kaffe fordi man glemte den, is på bilen fordi det er vinteren, og været er som det er uansett om jeg får ønsket mitt oppfylt eller ikke... Det er faktisk sånn livet er, og det er helt greit. Jeg er av natur positivt innstilt, men når ting kan være litt crap innimellom, så husker jeg på å være bevisst på det også. (Selv om jeg synes det er lov til å være lei når det er kjipe ting som skjer en. Men faller for meg ikke innunder dette som jeg anser som bagateller). Jeg liker ikke å klage, jeg vil heller fokusere på hva som er bra, for det er alltid mye bra rundt en hele tiden. Bare man kjenner etter.

Jeg irriterer meg heller ikke over andre som irriterer seg over de samme små tingene hele tiden, jeg bare registrerer det og lukker ørene :P

Jeg irriterer meg svært lite over ting når jeg tenker meg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg irriterer meg sabla mye over folk rundt meg når jeg har perioder jeg ikke har det like bra, fordi at folk sliter på meg da. Og det er så mye lettere å irritere seg over andre mennesker da, enn å innrømme at man selv har stressa seg i senk... :P

Jeg er som Nirm. Har jeg en dårlig dag, så irriterer jeg meg mye lettere over "småting". Jeg har en jobb som lett kan irritere meg, og alle går å irriterer seg over ting som skjer der. Da har jeg lett for å bli påvirket, ihvertfall om jeg har en dårlig dag. Og noen steder må man jo få ut irritasjonen, og jeg får den ut på jobb og når jeg kjører bil :aww: Jeg blir veldig fort irritert når jeg kjører bil.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en grunn til at biler er utstyrt med horn. :aww:

Men man ser jo av og til at det er nesten konkurranse om å ha det verst eller være sykest. Om noen klager over at de har en dårlig dag eller har vondt et sted, så er jo ikke det sammenlignbart med hva andre opplever... For DE har jo det mye verre, opplevd verre, mer smerter etc etc.

Og noen mennesker har nok sklidd så lett gjennom livet at det som er små bagateller for noen, er verdensproblemer for andre...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en grunn til at biler er utstyrt med horn. :aww:

Men man ser jo av og til at det er nesten konkurranse om å ha det verst eller være sykest. Om noen klager over at de har en dårlig dag eller har vondt et sted, så er jo ikke det sammenlignbart med hva andre opplever... For DE har jo det mye verre, opplevd verre, mer smerter etc etc.

Og noen mennesker har nok sklidd så lett gjennom livet at det som er små bagateller for noen, er verdensproblemer for andre...

For noen kanskje. Men det er mange som ikke har sklidd på noe som helst, og fortsatt klarer å jobbe med seg selv slik at de har en positiv instilling til hverdagslige ting og livet i seg selv altså :)

Edit: hvis jeg forstod deg rett nå da :P

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen kanskje. Men det er mange som ikke har sklidd på noe som helst, og fortsatt klarer å jobbe med seg selv slik at de har en positiv instilling til hverdagslige ting og livet i seg selv altså :)

Edit: hvis jeg forstod deg rett nå da :P

Selvfølgelig. Det er forskjell på hva vi tåler, takler, har opplevd, hjelp man har fått, hva man har klart å bearbeide etc. Og noen er mer positive enn andre generelt.

Men det ikke å komme bort fra at noen har hatt superlette liv. Og aldri opplevd motstand, og enkelte av de har en (litt stygt sagt) fascinere evne å lage verdensproblemer av det som for andre er bagateller... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg irriterte meg mye over mye da jeg var yngre. Sånn i tenårene, tjueårene og kanskje et stykke ut i tredveårene. Nå er jeg midt i førti-årene, og de siste tolv-tretten årene har det skjedd en endring. Omtrent samtidig med at jeg fikk barn og samtidig med at jeg ble kronisk syk. Begynte å skjønne at det er rett og slett ikke verdt det, og skulle drive å irritere seg over bagateller eller ting man uansett ikke får gjort noe med. Bortkastet tid og energi. Tror kanskje man begynner å se litt mer på helheten og ikke henge seg opp i bagateller når man blir godt voksen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror folk blir "avhengige" av oppmerksomheten - spesielt på FB. At dersom de klager over ditt og datt hver dag, så får de sympatien, og oppmerksomheten gjør at man gjør det mer. Likes og kommentarer er seriøst avhengighetsskapende på fb. Og man gjør jo det som skaper mest respons, som på alt annet.

Klage over snøvær i desember blir litt... teit :lol: Hvertfall om man bor som meg. Blir som å klage på vinden på vestlandet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får til slutt nok jeg og spør hvorfor de ikke bare slutter i jobben, går fra mannen sin etc etc når folk sutrer hele tiden.

Slike som klager på helsa hele tiden har ofte daglig "migrene" og da spør jeg pent om hvorfor de ikke har kuttet ut kaffe o.l. i et forsøk på å bli bedre. Jeg har hatt migrene selv, og det var ikke noe problem å kutte ut sukker liksom.

Ikke at det hjelper å spørre, men da får jeg ut litt irritasjon i det minste :lol:

Også begynner jeg å unngå de..

Jeg kan også ha en dårlig dag, men veldig mange har en dårlig dag hver eneste dag. .. Jeg fatter feks ikke hvorfor folk går på jobb hver dag hvis de alltid skal klage. Det er lav arbeidsledighet liksom, BYTT JOBB!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er morsomt at så mange irriterer seg over at folk irriterer seg :lol:

Sånn utover det. Nei, det koster meg ikke mange kalorier å irritere meg, egentlig. Føler at det ligger ganske naturlig for meg, jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er morsomt at så mange irriterer seg over at folk irriterer seg :lol:

Forskjellen er at man irriterer seg over det i en tråd her på sonen også er man ferdig med det for en stund. Man går ikke å klager over negative mennesker hver dag, slik de som sutrer over været hele tiden gjør.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her på sonen irriterer jeg meg fint lite. På FB derimot hvor det er fritt frem for spontane sutreinnlegg, da kjenner jeg at jeg blir litt matt. NSB er forsinket stort sett hver dag. Vi VET det! Skriv heller om dagene de ikke er det. Mye artigere for det er kommer så sjeldent *flir* Ellers må jeg si jeg er velsignet fri for FB medlemmer som sutrer over alt, de som sutrer eller har klissemelding flere ganger hver eneste dag, blir dessverre blokkert. Orker ikke og vil ikke ha dem der, for de drar meg ned. Jeg liker ikke å bli irritert hver dag :P Jeg sutrer ikke over det på FB da, jeg tar det ut i denne tråden *flir*

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen er at man irriterer seg over det i en tråd her på sonen også er man ferdig med det for en stund. Man går ikke å klager over negative mennesker hver dag, slik de som sutrer over været hele tiden gjør.

Vel, jeg liker ikke vinteren og kan ikke fordra at det snør. Jeg skriver det på facebook, så er jeg ferdig med det for den dagen :P

Her på sonen irriterer jeg meg fint lite. På FB derimot hvor det er fritt frem for spontane sutreinnlegg, da kjenner jeg at jeg blir litt matt. NSB er forsinket stort sett hver dag. Vi VET det! Skriv heller om dagene de ikke er det. Mye artigere for det er kommer så sjeldent *flir* Ellers må jeg si jeg er velsignet fri for FB medlemmer som sutrer over alt, de som sutrer eller har klissemelding flere ganger hver eneste dag, blir dessverre blokkert. Orker ikke og vil ikke ha dem der, for de drar meg ned. Jeg liker ikke å bli irritert hver dag :P Jeg sutrer ikke over det på FB da, jeg tar det ut i denne tråden *flir*

Jeg tror NSB har en 95 % avganger som er presise jeg, men de hører vi aldri om. Hvis folk syns det er så ****** å måtte vente på toget, så kan de jo heller ta bilen - så kan de få klage over kø på motorveiene i stedet for :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vel, jeg liker ikke vinteren og kan ikke fordra at det snør. Jeg skriver det på facebook, så er jeg ferdig med det for den dagen :P

Jeg tror NSB har en 95 % avganger som er presise jeg, men de hører vi aldri om. Hvis folk syns det er så ****** å måtte vente på toget, så kan de jo heller ta bilen - så kan de få klage over kø på motorveiene i stedet for :P

Heyyyy....... seriøst - jeg bruker å dra fram det positive når NSB faktisk gjør noe som overrasker i positiv retning også. At det går presis, vel - det burde det gjøre - det er jobben deres så nei, jeg ser ikke noen grunn til å rope hurra hver gang toget er i rute - det blir som om noen skulle rope hurra hver gang jeg godkjenner en championatsøknad, det er ingen som gjør det - det er forventet at jeg godkjenner de liksom, det er jobben min - men tro meg, jeg får høre det om man ikke gjør det NÅR det er forventet at det gjøres. (gjelder vel alle jobber her inne tror jeg *ler*).

Dog vil jeg poengtere at da NSB i forrige uke forlot plattformen på Kråkstad 11 minutter etter rutetiden så hadde jeg ingen forventning om at de skulle komme i rute til Oslo S - men de gjorde det - nesten, da fikk vi kjøre foran alt og det ble kjørt det remmer og tøy holdt det var så vidt vi stoppet på Holmlia før vi suste videre og ankom Oslo kun ett par minutter etter ruta. DA skrev jeg det på FB faktisk - for selvsagt skal man ha ros når man faktisk gjør noe som er veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...