Gå til innhold
Hundesonen.no

Når stoppe avl på tispe?


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Hannhunder har innen mange raser (alle?) et øvre tak før det settes stopp på antall kull eller før de blir gjenstand for avkomstgransking (heter det det?) før de igjen kan bedekke noen i en ny generasjon. Men gjøres dette offisielt innen noen raser for tispene, eller er det bare opp til den enkelte tispeeier/oppdretter å avgjøre at nok er nok, så lenge antall kull er iht NKK's eller raseklubbens bestemmelser?

Det er jo noen tisper som er særdeles fruktbare og som reint tallmessig har bidratt med sin skjerv etter feks tre kull, men hvor eier kan fortsette å avle fordi tispa fortsatt ikke har fylt opp kull-kvota si.

Når har det kommet nok valper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo helt ann på kvaliteten på valpene med forsjellige hannhunder.

Produserer tispen kull på kull med valper over gjennomsnitte i kvalitet, eller generellt på områder som bør/må fikses på raser så ser ikke jeg noe problem med 5 kull.

Er det ujevne kull så tenker jeg personlig at 2 maks 3 kull er nok.

Også har du faktoren med tispen helse osv. For 5 kull så betyr det jo i teorien valper ved 2-3-4-5-6 år (evt to år pause en gang eller to) Å ha 5 kull med 3 valper sliter ikke på samme måte på tispen som 5 kull med 10 valper liksom.

Jeg syns det er vanskelig å sette ett tall på rett og slett, hannhunden kan du liksom spare til granskning. Han kan liksom produsere 5 kull på ett år selv om den har 3-4 års opphold for å granske første kull. Eller den kan fryses ned. Den muligheten er liksom ikke tilstede helt med tisper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme at jeg ikke har inntrykk av at det er mange oppdrettere av mine raser som har mer enn tre kull på hver tispe. Oftest færre. Det finnes noen som har hatt flere også, men har hovedsaklig inntrykk av at dette er tisper som har utmerket seg utover det vanlige på jaktprøver etc.

Når det gjelder å bevare genpoolen så bør man vel heller sette flere hunder i avl heller enn å avle mange ganger fra de samme hundene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det avhenger av mange faktorer. Ikke minst avhenger det av oppdretters fornuft..

Er ei tispe på min rase som de siste to årene har født tretti valper. 7 valper i januar 2012, 10 valper i februar 2013, og 13 valper nå i oktober. Gjennomsnittlig kullstørrelse på rasen er 5 valper..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal jo egentlig ganske mye til for at en tispe skal bli en "matador" med sine 5 kull om det er en etablert rase egentlig?

Ja, det har du rett i. Jeg ønsker ikke å gå i detalj, men jeg synes vel kanskje at mengden valper er mer relevant enn antall kull, uansett hvor etablert rasen er, mtp dyrevelferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo enorm variasjon mellom linjer og raser på hvor hardt hundene blir belastet av å ha kull. Jeg synes det er synd at NKK har like regler på alle raser f.eks. Å ha valp på en 6 år gammel berner eller GD er noe helt annet enn å ha kull på en 6 år gammel border collie. Igjen, avhengig av linjer, men det er normalt at en border collie på 11-12 år er i fullt arbeid - mange til de er 13-14 år. De som er firske er i topp fysisk form mellom 4 og 9 år. Noen hunder blir belastet av å ha et kull, andre er i topp form dager etter fødsel og tilbake i topp konkurranseform når valpene leveres til nye eiere 8 uker gamle. Andre er dorske, tynne eller feite, ingen muskler, og har dårlig utholdenhet i flere måneder etter et kull.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I vår raseklubb skiller vi ikke på kjønn i våre avkomstgranskningsregler - men det er de færreste tispene som når 30 valper, som er vår grense. Dermed blir det ikke gjennomført i praksis fra avlsrådets side.

Men enhver oppdretter står jo ansvarlig for sine tisper og sine valg, og hva en vil og ikke vil med sitt oppdrett.

Det er vanskeligere å avkomstgranske en tispe, fordi det tar lang tid før hun får nok valper til at det er statistisk grunnlag for å si noe. Jeg kan jo ikke si at X'en gir sånn og sånn, når hun bare fikk tre valper før hun ble pensjonert fra avl. På tisper, er det nesten viktigere å kjenne linjene bakover, enn å vite hva et enkeltdyr ga på forrige kull. Altså, vi må ha begge deler, men om en kjenner sine linjer, er en mer klar over risikoer og potensiale.

Blunt eksempel, men lell: Foenix er mørkt tegnet, men jeg vet jo at det ligger mye lyst bakover, altså kan jeg ikke forvente at hun bare gir mørkt tegnede valper som seg selv, og det ligger i bakhodet når jeg velger hannhund til henne. Og dette kan en jo si om ting langt viktigere enn kosmetiske detaljer.

Selv om en venter med å parre tispa for andre gang til første kullet er røntget, er ikke det tilstrekkelig for en grundig avkomstgranskning - det er så mye mer enn HD og AD en skal se på, mener jeg, selv om det er det mange fokuserer på.

Avkomstgranskning er noe en gjør underveis og på mange nivå, og en gjør det også før tispa parres ved å vurdere om hun i det hele tatt skal parres. En foretar avkomstgranskning, men tispa kan jo også endre seg.

Jeg skal for eksempel parre Foenix (29 måneder) på neste løpetid, fordi jeg synes hun per i dag er bra nok til å ha noe å føre videre. Men hun er ikke ferdig utviklet eksteriørt, og kommer nok til å være fire før hun blir ferdig. Hvis hun derimot stopper, og ikke blir så bra som hun tegner til å bli per nå, er det mye mulig at jeg ikke tar et kull nummer to ene og alene av den grunn. Men jeg vil ikke vente til hun er fem år for å dobbeltsikre meg om at hun ble som hun tegner, for da synes jeg hun er for gammel til sitt første kull. Så jeg parrer henne nå, fordi jeg kjenner linjene og vet at de er sene i utviklingen. Men om hun som femåring ser ut som hun gjør i dag, da er hun i mine øyne ikke en bra bernertispe.

Jeg har også bestemt meg for at hun kun får ett keisersnitt, hvis det skulle skje, selv om forsikringsselskap godtar to, og flere veterinærer og oppdrettere mener flere enn to er problemfritt. Men hun hadde en stor operasjon i buken i fjor etter at en gjenstand satte seg fast i tarmen, og da synes jeg det allerede teller som et keisersnitt i forhold til hva en hund skal gå gjennom. Så det er mange faktorer som for meg spiller inn.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg, helt personlig, synes så synd på drektige tisper og ser jo at det er en tøff "jobb", fra ende til annen, å være mamma. Så personlig er 3 kull maks i mitt hode. Av hensyn til tispa rett og slett. Da snakker vi normalt store kull for rasen. 1 valp i et portiskull er ikke det samme som 8, som er mer normalt. Men f.eks. 8x5 valper etter samme tispe klarer ikke jeg å se at er nødvendig, faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg, helt personlig, synes så synd på drektige tisper og ser jo at det er en tøff "jobb", fra ende til annen, å være mamma. Så personlig er 3 kull maks i mitt hode. Av hensyn til tispa rett og slett. Da snakker vi normalt store kull for rasen. 1 valp i et portiskull er ikke det samme som 8, som er mer normalt. Men f.eks. 8x5 valper etter samme tispe klarer ikke jeg å se at er nødvendig, faktisk.

Jeg tror faktisk av egen samvittighet at hvis jeg har en tispe som jeg synes så synd på igjennom drektigheten og de ukene hun har valper og faller helt sammen i det så vet jeg ikke om jeg engang hadde tatt et kull til på henne. Spesielt etter å ha sett hvor lekende lett Lyra hadde det, med syv stykker. 9 uker etter fødselen var pattene trukket seg helt tilbake og hun har aldri vært sliten eller at jeg synes synd på henne.

Her hjemme er det et keisersnitt policy som gjelder, går det galt første gang skjer det ikke igjen. Samme hvis de har svært vanskelig fødsler på noe vis/gjentagende jurbetennelser. Vi har på helfor tisper bare to kull maks, samme om det er 1 valp eller 5 da jeg synes det er mye fæle foravtaler med rovdrift av tisper ute og går.

Min egen etiske regel går med absolutt maks tre kull på ei tispe, aldri tidligere parring enn 2 år og aldri senere enn 6 år.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror faktisk av egen samvittighet at hvis jeg har en tispe som jeg synes så synd på igjennom drektigheten og de ukene hun har valper og faller helt sammen i det så vet jeg ikke om jeg engang hadde tatt et kull til på henne. Spesielt etter å ha sett hvor lekende lett Lyra hadde det, med syv stykker. 9 uker etter fødselen var pattene trukket seg helt tilbake og hun har aldri vært sliten eller at jeg synes synd på henne. Her hjemme er det et keisersnitt policy som gjelder, går det galt første gang skjer det ikke igjen. Samme hvis de har svært vanskelig fødsler på noe vis/gjentagende jurbetennelser. Vi har på helfor tisper bare to kull maks, samme om det er 1 valp eller 5 da jeg synes det er mye fæle foravtaler med rovdrift av tisper ute og går. Min egen etiske regel går med absolutt maks tre kull på ei tispe, aldri tidligere parring enn 2 år og aldri senere enn 6 år.
Men det er nettopp det med å synes synd på som gjør at jeg skal være skikkelig sikker før jeg setter kull på egne tisper. Jeg har samvittigheten utenpå kroppen og er jo klar over alt som kan gå gæærnt også. Derfor synes jeg det å ha 5 kull er ganske heftig, da man faktisk ikke er garantert at det går bra hver eneste gang. Men ja, en oppdretter må tørre å trosse egen samvittighet og stole på egen dømmekraft. Det er helt sikkert. Enn så lenge har jeg vært for blaut :P Jeg sitter med en portistispe som er vel innenfor standard og som kunne hatt kull i så måte, men turde faktisk aldri. Men det blir OT. :) Sorry! Forøvrig enig med deg i antall kull. Jeg vil ikke ha fler enn 3 kull på en hund av prinsipp. Først og fremst fordi det er en påkjenning jeg ikke unner tispa så mange ganger og fordi ting kan gå galt. Men også fordi det er flere hunder å bruke innenfor begge mine raser, så man behøver ikke bruke samme tispe så mange ganger for å bevare rasen eller liknende. Er også enig med deg i 2 og 6 år som min og maks. I tillegg synes jeg en tispe skal ha sitt første kull senest ved 4-5 år. Jo bedre fysisk form jo bedre, og mange hunder er "på topp" i 4-års alderen. Mens andre faktisk begynner å peake ved 6 år. Man må selvsagt se an hunden, men jeg stusser alltid når jeg hører om folk som vil sette første kull på en tispe over 6 år..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så må man ikke glemme at drektighet og amming trekker bla kalsium fra tispa. Jeg har sett enkelte som har avla på samme tispe tre år på rad, og der tispa har fått kjempestore kull (12 − 17 valper). Da mister ho ganske mye kalsium, som trekkes fra skjelettet. Og ho blir garantert sliten av det, selv om ho ser ut til å takle det bra ellers.
Og noen blir jo bare syke av å være drektige. Da holder det lenge med det ene kullet.
For øvrig enig med @ her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maks hos meg er to kull, sjeldent at ei tispe gir så eksepsjonelle bra kull at hun trenger det 3.

Og gjør hun det, så har man sikkert noe etter henne man kan avle videre på, tenker jeg :) Det er vel det som er poenget med å avle, at man har noe å gå videre på. Har hun ikke gitt det etter to kull, får hun neppe det i tredje kullet heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men bare en tanke. Hunder i det fri, villhunder eller noe, har ikke de valper hvert år/ hver løpetid? Eller? Noen som vet? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

De har vel også rimelig høy dødelighet hos sine valper første ukene, samt at de har lavere levealder i snitt.

http://max2.ese.u-psud.fr/epc/conservation/PDFs/AlleeAWD.pdf

http://www.africanwildlifeconservationfund.org/projects/lowveld-wild-dog-project/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Villhunder(type urhunder og villhunder, ikke gatehunder) løper vel 1 gang i året, de har ikke veldig mange valper i kullene,og det er som regel 1 tispe i flokken som har valper, der de andre går inn som "tanter" der de både gir melk om de får innbilt, og oppdrar. Da blir det ikke en så stor påkjenning for tispa, annet enn mtp næringen hun gir fra seg. De kan også hoppe over/utsette løpetid om det er lite tilgang på næring eller om det er stressende omgivelser.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...