Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hannhunder har innen mange raser (alle?) et øvre tak før det settes stopp på antall kull eller før de blir gjenstand for avkomstgransking (heter det det?) før de igjen kan bedekke noen i en ny generasjon. Men gjøres dette offisielt innen noen raser for tispene, eller er det bare opp til den enkelte tispeeier/oppdretter å avgjøre at nok er nok, så lenge antall kull er iht NKK's eller raseklubbens bestemmelser?

Det er jo noen tisper som er særdeles fruktbare og som reint tallmessig har bidratt med sin skjerv etter feks tre kull, men hvor eier kan fortsette å avle fordi tispa fortsatt ikke har fylt opp kull-kvota si.

Når har det kommet nok valper?

Skrevet

Det kommer jo helt ann på kvaliteten på valpene med forsjellige hannhunder.

Produserer tispen kull på kull med valper over gjennomsnitte i kvalitet, eller generellt på områder som bør/må fikses på raser så ser ikke jeg noe problem med 5 kull.

Er det ujevne kull så tenker jeg personlig at 2 maks 3 kull er nok.

Også har du faktoren med tispen helse osv. For 5 kull så betyr det jo i teorien valper ved 2-3-4-5-6 år (evt to år pause en gang eller to) Å ha 5 kull med 3 valper sliter ikke på samme måte på tispen som 5 kull med 10 valper liksom.

Jeg syns det er vanskelig å sette ett tall på rett og slett, hannhunden kan du liksom spare til granskning. Han kan liksom produsere 5 kull på ett år selv om den har 3-4 års opphold for å granske første kull. Eller den kan fryses ned. Den muligheten er liksom ikke tilstede helt med tisper.

Skrevet

Må innrømme at jeg ikke har inntrykk av at det er mange oppdrettere av mine raser som har mer enn tre kull på hver tispe. Oftest færre. Det finnes noen som har hatt flere også, men har hovedsaklig inntrykk av at dette er tisper som har utmerket seg utover det vanlige på jaktprøver etc.

Når det gjelder å bevare genpoolen så bør man vel heller sette flere hunder i avl heller enn å avle mange ganger fra de samme hundene.

  • Like 2
Skrevet

Det skal jo egentlig ganske mye til for at en tispe skal bli en "matador" med sine 5 kull om det er en etablert rase egentlig?

Skrevet

Det avhenger av mange faktorer. Ikke minst avhenger det av oppdretters fornuft..

Er ei tispe på min rase som de siste to årene har født tretti valper. 7 valper i januar 2012, 10 valper i februar 2013, og 13 valper nå i oktober. Gjennomsnittlig kullstørrelse på rasen er 5 valper..

  • Like 1
Skrevet

Det skal jo egentlig ganske mye til for at en tispe skal bli en "matador" med sine 5 kull om det er en etablert rase egentlig?

Ja, det har du rett i. Jeg ønsker ikke å gå i detalj, men jeg synes vel kanskje at mengden valper er mer relevant enn antall kull, uansett hvor etablert rasen er, mtp dyrevelferd.

Skrevet

Det er jo enorm variasjon mellom linjer og raser på hvor hardt hundene blir belastet av å ha kull. Jeg synes det er synd at NKK har like regler på alle raser f.eks. Å ha valp på en 6 år gammel berner eller GD er noe helt annet enn å ha kull på en 6 år gammel border collie. Igjen, avhengig av linjer, men det er normalt at en border collie på 11-12 år er i fullt arbeid - mange til de er 13-14 år. De som er firske er i topp fysisk form mellom 4 og 9 år. Noen hunder blir belastet av å ha et kull, andre er i topp form dager etter fødsel og tilbake i topp konkurranseform når valpene leveres til nye eiere 8 uker gamle. Andre er dorske, tynne eller feite, ingen muskler, og har dårlig utholdenhet i flere måneder etter et kull.

  • Like 2
Skrevet

I vår raseklubb skiller vi ikke på kjønn i våre avkomstgranskningsregler - men det er de færreste tispene som når 30 valper, som er vår grense. Dermed blir det ikke gjennomført i praksis fra avlsrådets side.

Men enhver oppdretter står jo ansvarlig for sine tisper og sine valg, og hva en vil og ikke vil med sitt oppdrett.

Det er vanskeligere å avkomstgranske en tispe, fordi det tar lang tid før hun får nok valper til at det er statistisk grunnlag for å si noe. Jeg kan jo ikke si at X'en gir sånn og sånn, når hun bare fikk tre valper før hun ble pensjonert fra avl. På tisper, er det nesten viktigere å kjenne linjene bakover, enn å vite hva et enkeltdyr ga på forrige kull. Altså, vi må ha begge deler, men om en kjenner sine linjer, er en mer klar over risikoer og potensiale.

Blunt eksempel, men lell: Foenix er mørkt tegnet, men jeg vet jo at det ligger mye lyst bakover, altså kan jeg ikke forvente at hun bare gir mørkt tegnede valper som seg selv, og det ligger i bakhodet når jeg velger hannhund til henne. Og dette kan en jo si om ting langt viktigere enn kosmetiske detaljer.

Selv om en venter med å parre tispa for andre gang til første kullet er røntget, er ikke det tilstrekkelig for en grundig avkomstgranskning - det er så mye mer enn HD og AD en skal se på, mener jeg, selv om det er det mange fokuserer på.

Avkomstgranskning er noe en gjør underveis og på mange nivå, og en gjør det også før tispa parres ved å vurdere om hun i det hele tatt skal parres. En foretar avkomstgranskning, men tispa kan jo også endre seg.

Jeg skal for eksempel parre Foenix (29 måneder) på neste løpetid, fordi jeg synes hun per i dag er bra nok til å ha noe å føre videre. Men hun er ikke ferdig utviklet eksteriørt, og kommer nok til å være fire før hun blir ferdig. Hvis hun derimot stopper, og ikke blir så bra som hun tegner til å bli per nå, er det mye mulig at jeg ikke tar et kull nummer to ene og alene av den grunn. Men jeg vil ikke vente til hun er fem år for å dobbeltsikre meg om at hun ble som hun tegner, for da synes jeg hun er for gammel til sitt første kull. Så jeg parrer henne nå, fordi jeg kjenner linjene og vet at de er sene i utviklingen. Men om hun som femåring ser ut som hun gjør i dag, da er hun i mine øyne ikke en bra bernertispe.

Jeg har også bestemt meg for at hun kun får ett keisersnitt, hvis det skulle skje, selv om forsikringsselskap godtar to, og flere veterinærer og oppdrettere mener flere enn to er problemfritt. Men hun hadde en stor operasjon i buken i fjor etter at en gjenstand satte seg fast i tarmen, og da synes jeg det allerede teller som et keisersnitt i forhold til hva en hund skal gå gjennom. Så det er mange faktorer som for meg spiller inn.

  • Like 6
Skrevet

Jeg, helt personlig, synes så synd på drektige tisper og ser jo at det er en tøff "jobb", fra ende til annen, å være mamma. Så personlig er 3 kull maks i mitt hode. Av hensyn til tispa rett og slett. Da snakker vi normalt store kull for rasen. 1 valp i et portiskull er ikke det samme som 8, som er mer normalt. Men f.eks. 8x5 valper etter samme tispe klarer ikke jeg å se at er nødvendig, faktisk.

Skrevet

Jeg, helt personlig, synes så synd på drektige tisper og ser jo at det er en tøff "jobb", fra ende til annen, å være mamma. Så personlig er 3 kull maks i mitt hode. Av hensyn til tispa rett og slett. Da snakker vi normalt store kull for rasen. 1 valp i et portiskull er ikke det samme som 8, som er mer normalt. Men f.eks. 8x5 valper etter samme tispe klarer ikke jeg å se at er nødvendig, faktisk.

Jeg tror faktisk av egen samvittighet at hvis jeg har en tispe som jeg synes så synd på igjennom drektigheten og de ukene hun har valper og faller helt sammen i det så vet jeg ikke om jeg engang hadde tatt et kull til på henne. Spesielt etter å ha sett hvor lekende lett Lyra hadde det, med syv stykker. 9 uker etter fødselen var pattene trukket seg helt tilbake og hun har aldri vært sliten eller at jeg synes synd på henne.

Her hjemme er det et keisersnitt policy som gjelder, går det galt første gang skjer det ikke igjen. Samme hvis de har svært vanskelig fødsler på noe vis/gjentagende jurbetennelser. Vi har på helfor tisper bare to kull maks, samme om det er 1 valp eller 5 da jeg synes det er mye fæle foravtaler med rovdrift av tisper ute og går.

Min egen etiske regel går med absolutt maks tre kull på ei tispe, aldri tidligere parring enn 2 år og aldri senere enn 6 år.

  • Like 3
Skrevet
Jeg tror faktisk av egen samvittighet at hvis jeg har en tispe som jeg synes så synd på igjennom drektigheten og de ukene hun har valper og faller helt sammen i det så vet jeg ikke om jeg engang hadde tatt et kull til på henne. Spesielt etter å ha sett hvor lekende lett Lyra hadde det, med syv stykker. 9 uker etter fødselen var pattene trukket seg helt tilbake og hun har aldri vært sliten eller at jeg synes synd på henne. Her hjemme er det et keisersnitt policy som gjelder, går det galt første gang skjer det ikke igjen. Samme hvis de har svært vanskelig fødsler på noe vis/gjentagende jurbetennelser. Vi har på helfor tisper bare to kull maks, samme om det er 1 valp eller 5 da jeg synes det er mye fæle foravtaler med rovdrift av tisper ute og går. Min egen etiske regel går med absolutt maks tre kull på ei tispe, aldri tidligere parring enn 2 år og aldri senere enn 6 år.
Men det er nettopp det med å synes synd på som gjør at jeg skal være skikkelig sikker før jeg setter kull på egne tisper. Jeg har samvittigheten utenpå kroppen og er jo klar over alt som kan gå gæærnt også. Derfor synes jeg det å ha 5 kull er ganske heftig, da man faktisk ikke er garantert at det går bra hver eneste gang. Men ja, en oppdretter må tørre å trosse egen samvittighet og stole på egen dømmekraft. Det er helt sikkert. Enn så lenge har jeg vært for blaut :P Jeg sitter med en portistispe som er vel innenfor standard og som kunne hatt kull i så måte, men turde faktisk aldri. Men det blir OT. :) Sorry! Forøvrig enig med deg i antall kull. Jeg vil ikke ha fler enn 3 kull på en hund av prinsipp. Først og fremst fordi det er en påkjenning jeg ikke unner tispa så mange ganger og fordi ting kan gå galt. Men også fordi det er flere hunder å bruke innenfor begge mine raser, så man behøver ikke bruke samme tispe så mange ganger for å bevare rasen eller liknende. Er også enig med deg i 2 og 6 år som min og maks. I tillegg synes jeg en tispe skal ha sitt første kull senest ved 4-5 år. Jo bedre fysisk form jo bedre, og mange hunder er "på topp" i 4-års alderen. Mens andre faktisk begynner å peake ved 6 år. Man må selvsagt se an hunden, men jeg stusser alltid når jeg hører om folk som vil sette første kull på en tispe over 6 år..
Skrevet

Og så må man ikke glemme at drektighet og amming trekker bla kalsium fra tispa. Jeg har sett enkelte som har avla på samme tispe tre år på rad, og der tispa har fått kjempestore kull (12 − 17 valper). Da mister ho ganske mye kalsium, som trekkes fra skjelettet. Og ho blir garantert sliten av det, selv om ho ser ut til å takle det bra ellers.
Og noen blir jo bare syke av å være drektige. Da holder det lenge med det ene kullet.
For øvrig enig med @ her.

Skrevet

Maks hos meg er to kull, sjeldent at ei tispe gir så eksepsjonelle bra kull at hun trenger det 3.

Og gjør hun det, så har man sikkert noe etter henne man kan avle videre på, tenker jeg :) Det er vel det som er poenget med å avle, at man har noe å gå videre på. Har hun ikke gitt det etter to kull, får hun neppe det i tredje kullet heller :)

Skrevet

Litt OT, men jeg kjenner til et par tisper som har hatt 7-8 kull. Altså 1 i året frem til en alder av 9 år.. Riktignok ikke tilslutta NKK. Helt fælt :(

Skrevet

Men bare en tanke. Hunder i det fri, villhunder eller noe, har ikke de valper hvert år/ hver løpetid? Eller? Noen som vet? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

De har vel også rimelig høy dødelighet hos sine valper første ukene, samt at de har lavere levealder i snitt.

http://max2.ese.u-psud.fr/epc/conservation/PDFs/AlleeAWD.pdf

http://www.africanwildlifeconservationfund.org/projects/lowveld-wild-dog-project/

Skrevet

Villhunder(type urhunder og villhunder, ikke gatehunder) løper vel 1 gang i året, de har ikke veldig mange valper i kullene,og det er som regel 1 tispe i flokken som har valper, der de andre går inn som "tanter" der de både gir melk om de får innbilt, og oppdrar. Da blir det ikke en så stor påkjenning for tispa, annet enn mtp næringen hun gir fra seg. De kan også hoppe over/utsette løpetid om det er lite tilgang på næring eller om det er stressende omgivelser.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...