Gå til innhold
Hundesonen.no

Sennen rasene


Stine
 Share

Recommended Posts

Jeg driver å titter rundt etter en attåthund en gan i fremtiden, og jeg vil sjekke flest mulig raser før jeg slår meg til ro med de jeg er innstilt på at jeg vil ha :P

Berner Sennen har alltid vært en stor favoritt, men jeg har hatt Newfoundlandshund og jeg vil ikke ha pelsen, størrelsen og sikkelet igjen (jada Berner sikler ikke så mye) men jeg har blitt bortskjemt med størrelsen til Staffen, og vil foreløpig ikke ha en veldig stor hund (det kan jo forandre seg etterhvert, men sånn tenker jeg nå :) ) Grosser blir for stor, men Appenzeller og Entlebucher er veldig interresante. Det er sikkert ikke så mange som har erfaring her inne siden de ikke er veldig utbredt i Norge, men noen er det vel :)

De er meget skeptisk til fremmede, hva legger man i det? At en hund ikke gidder å hilse på fremmede er veldig ok for meg, men jeg synes ikke noe om at de er "redde" (noe noen ganger resservert kan være har jeg erfart) jeg vil at hunden skal kunne bli håndtert av fremmede uten mye om og men.

De vokter, igjen hvordan og hvor mye? Supert med hunder som sier ifra siden vi bor sånn som vi bor. Men jeg vil ikke ha en hund som varsler i tide og utide fordi det blåser litt ute liksom :P Jeg har hatt en Boerboel med ekstremt vaktinnstinkt, der skulle alle som passerte døren dø, og det var slitsomt.

Hvordan er de med andre hunder? Jeg tipper de går godt sammen med andre dyr og ikke har et veldig stort jaktinstinkt? Med tanke på hva bruksområdet dems har vært.

Disse to skal visstnok være de to mest aktive av Sennen rasene, og jeg leser "overalt" at de krever en erfaren eier som bruker dem. Hva legges i erfaren eier? Vi kommer til å gå endel tur og den blir nok brukt til en eller annen hundesport (mest sannsynlig agility) og vi har jo stor inngjerdet tomt så den får nok tumleplass :)

Tror det var alt jeg foreløpig lurer på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes etterhvert noen få appenzellere i Norge. Jeg har også tittet på rasen og liker den, men er litt skeptisk rett og slett fordi den er så ukjent. Prøv å søke på Canis, jeg mener den har vært oppe til diskusjon der et par ganger. Jeg mener også at noen sa en gang et sted (...) at den har ganske mye vokt i seg, og ikke er for hvermansen, slik du nevner. Men jeg synes spørsmålene dine er gode, det kommer jo alt an på hva man sammenligner med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åå, jeg kunne jo en del av det her før. Vi hadde en Grosser for ganske mange år siden, så jeg og pappa hadde en del kontakt med miljøet. Men det er så lenge siden nå at jeg nesten ikke husker noe som helst :|

Kan i hvert fall si noe av det jeg husker, sammenlignet litt med Grosseren, som jeg har mest kunnskap om :P

Ta det jeg sier med en klype salt:

Hvis jeg ikke husker feil, så skal både Enlebucher og Appenzelleren være "mildere" i gemyttet enn Grosseren, som er en utpreget vakthund. Vår skulle bjeffe på alt og alle, og hannhunder måtte dø. Entlebucheren og Appenzelleren skal ikke, utifra det jeg husker, være så voktende som Grosseren, men de skal varsle.

Grosseren er også ganske bedagelig. Den trengte en del tur, gjerne med trekk, mens de to du ser på er hunder som trenger mer mental aktivitet. Ser for meg at begge passer godt til det meste av hundesport, spesielt LP, spor og AG :)

Den skepsisen du nevner, tror jeg skal ha opphav i vakthunden som bor i dem. De skal ikke bjeffe på folk som bare går forbi, men de har en sunn "vakthundskepsis" mot fremmede. Ikke alltid like entusiastisk mot mennesker de ikke kjenner. (Hvis det var forståelig :P)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun tispa som går agility (Arven) er etter min erfaring en veldig ålreit hund. Trur hun er entlebucher? Iaff den med kortest bein. Hun konkurrerer jo med eiers sønn som er i starten av tenåra, og det går som ei kule, for å si det sånn. :P Har ikke hørt henne gaule og holde på, noe noen av disse vakthundene ofte gjør. Jeg har sett henne på konkurranse og på utstilling, og hørt henne omtalt av eier på et kynologikurs jeg var med på. Jeg opplever henne som ganske lik staffen i væremåte, bare ikke så hektisk. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Det er Entlebucheren som appelerer mest, men det er bare pga utseende :lol: Allergisk mot lyd er jeg ikke, bare det ikke blir sånn "småhund" gneldring på alt og alle :lol:

Men jeg tenker litt sånn og, at hvis en sånn rase som er skeptisk mot fremmede vokser opp sammen med mine (som langt ifra er sjenerte ovenfor fremmed folk :P ) blir den litt preget av det da? Nå gjør det absolutt ikke noe om jeg har en hund som ignorerer fremmede, det er egentlig et lite + :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg tenker litt sånn og, at hvis en sånn rase som er skeptisk mot fremmede vokser opp sammen med mine (som langt ifra er sjenerte ovenfor fremmed folk :P ) blir den litt preget av det da? Nå gjør det absolutt ikke noe om jeg har en hund som ignorerer fremmede, det er egentlig et lite + :lol:

Når en litt reservert hund opplever at de andre hundene den lever med blir veldig glade når de ser mennesker, så vil jo det vanligvis smitte over i form av trygghet på at mennesker=hurra, akkurat på samme måte som bjeffing på passerende hunder eller varsling innendørs også kan smitte. :) Det betyr derimot ikke at hunden nødvendigvis vil oppsøke fremmede mennesker, men den vil nok forbinde mennesker med noe positivt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Det er Entlebucheren som appelerer mest, men det er bare pga utseende :lol:

Virkelig? Helt siden vi fikk Grosseren så har jeg alltid syntes at Appenzelleren er så nydelig! Elsker den lille krøllhalen :wub:

Men jeg tror nok hunøret til staffene dine kan smitte litt over på en eventuell skeptiker, men som @SandyEyeCandy sier: De vil nok likevel ikke oppsøke mennesker (hvis de er på det nivået jeg tror). Har tenkt akkurat samme tanken med en Mudivalp og bikkjus her. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virkelig? Helt siden vi fikk Grosseren så har jeg alltid syntes at Appenzelleren er så nydelig! Elsker den lille krøllhalen :wub:

Men jeg tror nok hunøret til staffene dine kan smitte litt over på en eventuell skeptiker, men som @SandyEyeCandy sier: De vil nok likevel ikke oppsøke mennesker (hvis de er på det nivået jeg tror). Har tenkt akkurat samme tanken med en Mudivalp og bikkjus her. ;)

Liker ikke krøllhalen på dem jeg :lol: Helt greit for meg at de ikke oppsøker mennesker! Det er mer enn nok med 3 stk som gjør det :lol: (Nå er ikke Tuva så gæli da, men Trym og Vigdis er veeeeldig glad i fremmed folk :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for en flott tilbakemelding! Jeg er helt enig med deg. Jeg prøver virkelig å oppdra hunden min med klare grenser, og jeg har sett hvordan det gir resultater. Det kan absolutt være utfordrende med nye miljøer, spesielt med flere mennesker og distraksjoner. Jeg har prøvd å forklare familien min viktigheten av å være konsekvent, og de begynner å forstå at det ikke bare handler om å være streng, men om å gi hunden min trygghet gjennom rutiner. Ro-trening og pauser har også hjulpet mye når situasjonene blir for overveldende. Gradvis tilvenning er definitivt veien å gå!
    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...