Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg driver å titter rundt etter en attåthund en gan i fremtiden, og jeg vil sjekke flest mulig raser før jeg slår meg til ro med de jeg er innstilt på at jeg vil ha :P

Berner Sennen har alltid vært en stor favoritt, men jeg har hatt Newfoundlandshund og jeg vil ikke ha pelsen, størrelsen og sikkelet igjen (jada Berner sikler ikke så mye) men jeg har blitt bortskjemt med størrelsen til Staffen, og vil foreløpig ikke ha en veldig stor hund (det kan jo forandre seg etterhvert, men sånn tenker jeg nå :) ) Grosser blir for stor, men Appenzeller og Entlebucher er veldig interresante. Det er sikkert ikke så mange som har erfaring her inne siden de ikke er veldig utbredt i Norge, men noen er det vel :)

De er meget skeptisk til fremmede, hva legger man i det? At en hund ikke gidder å hilse på fremmede er veldig ok for meg, men jeg synes ikke noe om at de er "redde" (noe noen ganger resservert kan være har jeg erfart) jeg vil at hunden skal kunne bli håndtert av fremmede uten mye om og men.

De vokter, igjen hvordan og hvor mye? Supert med hunder som sier ifra siden vi bor sånn som vi bor. Men jeg vil ikke ha en hund som varsler i tide og utide fordi det blåser litt ute liksom :P Jeg har hatt en Boerboel med ekstremt vaktinnstinkt, der skulle alle som passerte døren dø, og det var slitsomt.

Hvordan er de med andre hunder? Jeg tipper de går godt sammen med andre dyr og ikke har et veldig stort jaktinstinkt? Med tanke på hva bruksområdet dems har vært.

Disse to skal visstnok være de to mest aktive av Sennen rasene, og jeg leser "overalt" at de krever en erfaren eier som bruker dem. Hva legges i erfaren eier? Vi kommer til å gå endel tur og den blir nok brukt til en eller annen hundesport (mest sannsynlig agility) og vi har jo stor inngjerdet tomt så den får nok tumleplass :)

Tror det var alt jeg foreløpig lurer på :)

Skrevet

Det finnes etterhvert noen få appenzellere i Norge. Jeg har også tittet på rasen og liker den, men er litt skeptisk rett og slett fordi den er så ukjent. Prøv å søke på Canis, jeg mener den har vært oppe til diskusjon der et par ganger. Jeg mener også at noen sa en gang et sted (...) at den har ganske mye vokt i seg, og ikke er for hvermansen, slik du nevner. Men jeg synes spørsmålene dine er gode, det kommer jo alt an på hva man sammenligner med.

  • Like 1
Skrevet

Åå, jeg kunne jo en del av det her før. Vi hadde en Grosser for ganske mange år siden, så jeg og pappa hadde en del kontakt med miljøet. Men det er så lenge siden nå at jeg nesten ikke husker noe som helst :|

Kan i hvert fall si noe av det jeg husker, sammenlignet litt med Grosseren, som jeg har mest kunnskap om :P

Ta det jeg sier med en klype salt:

Hvis jeg ikke husker feil, så skal både Enlebucher og Appenzelleren være "mildere" i gemyttet enn Grosseren, som er en utpreget vakthund. Vår skulle bjeffe på alt og alle, og hannhunder måtte dø. Entlebucheren og Appenzelleren skal ikke, utifra det jeg husker, være så voktende som Grosseren, men de skal varsle.

Grosseren er også ganske bedagelig. Den trengte en del tur, gjerne med trekk, mens de to du ser på er hunder som trenger mer mental aktivitet. Ser for meg at begge passer godt til det meste av hundesport, spesielt LP, spor og AG :)

Den skepsisen du nevner, tror jeg skal ha opphav i vakthunden som bor i dem. De skal ikke bjeffe på folk som bare går forbi, men de har en sunn "vakthundskepsis" mot fremmede. Ikke alltid like entusiastisk mot mennesker de ikke kjenner. (Hvis det var forståelig :P)

  • Like 1
Skrevet

Hun tispa som går agility (Arven) er etter min erfaring en veldig ålreit hund. Trur hun er entlebucher? Iaff den med kortest bein. Hun konkurrerer jo med eiers sønn som er i starten av tenåra, og det går som ei kule, for å si det sånn. :P Har ikke hørt henne gaule og holde på, noe noen av disse vakthundene ofte gjør. Jeg har sett henne på konkurranse og på utstilling, og hørt henne omtalt av eier på et kynologikurs jeg var med på. Jeg opplever henne som ganske lik staffen i væremåte, bare ikke så hektisk. :)

  • Like 1
Skrevet

Kjenner ei dame i USA som har en apellenzeiser (haha aner ikke hvordan det skrives) og det er vistnok mye lyd i de :) Veldig hjelpsomt :lol: Men er du allergisk mot lyd ville jeg ikke vurdert den :Grin:

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar :) Det er Entlebucheren som appelerer mest, men det er bare pga utseende :lol: Allergisk mot lyd er jeg ikke, bare det ikke blir sånn "småhund" gneldring på alt og alle :lol:

Men jeg tenker litt sånn og, at hvis en sånn rase som er skeptisk mot fremmede vokser opp sammen med mine (som langt ifra er sjenerte ovenfor fremmed folk :P ) blir den litt preget av det da? Nå gjør det absolutt ikke noe om jeg har en hund som ignorerer fremmede, det er egentlig et lite + :lol:

Skrevet

Men jeg tenker litt sånn og, at hvis en sånn rase som er skeptisk mot fremmede vokser opp sammen med mine (som langt ifra er sjenerte ovenfor fremmed folk :P ) blir den litt preget av det da? Nå gjør det absolutt ikke noe om jeg har en hund som ignorerer fremmede, det er egentlig et lite + :lol:

Når en litt reservert hund opplever at de andre hundene den lever med blir veldig glade når de ser mennesker, så vil jo det vanligvis smitte over i form av trygghet på at mennesker=hurra, akkurat på samme måte som bjeffing på passerende hunder eller varsling innendørs også kan smitte. :) Det betyr derimot ikke at hunden nødvendigvis vil oppsøke fremmede mennesker, men den vil nok forbinde mennesker med noe positivt.

  • Like 2
Skrevet

Takk for svar :) Det er Entlebucheren som appelerer mest, men det er bare pga utseende :lol:

Virkelig? Helt siden vi fikk Grosseren så har jeg alltid syntes at Appenzelleren er så nydelig! Elsker den lille krøllhalen :wub:

Men jeg tror nok hunøret til staffene dine kan smitte litt over på en eventuell skeptiker, men som @SandyEyeCandy sier: De vil nok likevel ikke oppsøke mennesker (hvis de er på det nivået jeg tror). Har tenkt akkurat samme tanken med en Mudivalp og bikkjus her. ;)

Skrevet

Virkelig? Helt siden vi fikk Grosseren så har jeg alltid syntes at Appenzelleren er så nydelig! Elsker den lille krøllhalen :wub:

Men jeg tror nok hunøret til staffene dine kan smitte litt over på en eventuell skeptiker, men som @SandyEyeCandy sier: De vil nok likevel ikke oppsøke mennesker (hvis de er på det nivået jeg tror). Har tenkt akkurat samme tanken med en Mudivalp og bikkjus her. ;)

Liker ikke krøllhalen på dem jeg :lol: Helt greit for meg at de ikke oppsøker mennesker! Det er mer enn nok med 3 stk som gjør det :lol: (Nå er ikke Tuva så gæli da, men Trym og Vigdis er veeeeldig glad i fremmed folk :P )

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...