Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg driver å titter rundt etter en attåthund en gan i fremtiden, og jeg vil sjekke flest mulig raser før jeg slår meg til ro med de jeg er innstilt på at jeg vil ha :P

Berner Sennen har alltid vært en stor favoritt, men jeg har hatt Newfoundlandshund og jeg vil ikke ha pelsen, størrelsen og sikkelet igjen (jada Berner sikler ikke så mye) men jeg har blitt bortskjemt med størrelsen til Staffen, og vil foreløpig ikke ha en veldig stor hund (det kan jo forandre seg etterhvert, men sånn tenker jeg nå :) ) Grosser blir for stor, men Appenzeller og Entlebucher er veldig interresante. Det er sikkert ikke så mange som har erfaring her inne siden de ikke er veldig utbredt i Norge, men noen er det vel :)

De er meget skeptisk til fremmede, hva legger man i det? At en hund ikke gidder å hilse på fremmede er veldig ok for meg, men jeg synes ikke noe om at de er "redde" (noe noen ganger resservert kan være har jeg erfart) jeg vil at hunden skal kunne bli håndtert av fremmede uten mye om og men.

De vokter, igjen hvordan og hvor mye? Supert med hunder som sier ifra siden vi bor sånn som vi bor. Men jeg vil ikke ha en hund som varsler i tide og utide fordi det blåser litt ute liksom :P Jeg har hatt en Boerboel med ekstremt vaktinnstinkt, der skulle alle som passerte døren dø, og det var slitsomt.

Hvordan er de med andre hunder? Jeg tipper de går godt sammen med andre dyr og ikke har et veldig stort jaktinstinkt? Med tanke på hva bruksområdet dems har vært.

Disse to skal visstnok være de to mest aktive av Sennen rasene, og jeg leser "overalt" at de krever en erfaren eier som bruker dem. Hva legges i erfaren eier? Vi kommer til å gå endel tur og den blir nok brukt til en eller annen hundesport (mest sannsynlig agility) og vi har jo stor inngjerdet tomt så den får nok tumleplass :)

Tror det var alt jeg foreløpig lurer på :)

Skrevet

Det finnes etterhvert noen få appenzellere i Norge. Jeg har også tittet på rasen og liker den, men er litt skeptisk rett og slett fordi den er så ukjent. Prøv å søke på Canis, jeg mener den har vært oppe til diskusjon der et par ganger. Jeg mener også at noen sa en gang et sted (...) at den har ganske mye vokt i seg, og ikke er for hvermansen, slik du nevner. Men jeg synes spørsmålene dine er gode, det kommer jo alt an på hva man sammenligner med.

  • Like 1
Skrevet

Åå, jeg kunne jo en del av det her før. Vi hadde en Grosser for ganske mange år siden, så jeg og pappa hadde en del kontakt med miljøet. Men det er så lenge siden nå at jeg nesten ikke husker noe som helst :|

Kan i hvert fall si noe av det jeg husker, sammenlignet litt med Grosseren, som jeg har mest kunnskap om :P

Ta det jeg sier med en klype salt:

Hvis jeg ikke husker feil, så skal både Enlebucher og Appenzelleren være "mildere" i gemyttet enn Grosseren, som er en utpreget vakthund. Vår skulle bjeffe på alt og alle, og hannhunder måtte dø. Entlebucheren og Appenzelleren skal ikke, utifra det jeg husker, være så voktende som Grosseren, men de skal varsle.

Grosseren er også ganske bedagelig. Den trengte en del tur, gjerne med trekk, mens de to du ser på er hunder som trenger mer mental aktivitet. Ser for meg at begge passer godt til det meste av hundesport, spesielt LP, spor og AG :)

Den skepsisen du nevner, tror jeg skal ha opphav i vakthunden som bor i dem. De skal ikke bjeffe på folk som bare går forbi, men de har en sunn "vakthundskepsis" mot fremmede. Ikke alltid like entusiastisk mot mennesker de ikke kjenner. (Hvis det var forståelig :P)

  • Like 1
Skrevet

Hun tispa som går agility (Arven) er etter min erfaring en veldig ålreit hund. Trur hun er entlebucher? Iaff den med kortest bein. Hun konkurrerer jo med eiers sønn som er i starten av tenåra, og det går som ei kule, for å si det sånn. :P Har ikke hørt henne gaule og holde på, noe noen av disse vakthundene ofte gjør. Jeg har sett henne på konkurranse og på utstilling, og hørt henne omtalt av eier på et kynologikurs jeg var med på. Jeg opplever henne som ganske lik staffen i væremåte, bare ikke så hektisk. :)

  • Like 1
Skrevet

Kjenner ei dame i USA som har en apellenzeiser (haha aner ikke hvordan det skrives) og det er vistnok mye lyd i de :) Veldig hjelpsomt :lol: Men er du allergisk mot lyd ville jeg ikke vurdert den :Grin:

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar :) Det er Entlebucheren som appelerer mest, men det er bare pga utseende :lol: Allergisk mot lyd er jeg ikke, bare det ikke blir sånn "småhund" gneldring på alt og alle :lol:

Men jeg tenker litt sånn og, at hvis en sånn rase som er skeptisk mot fremmede vokser opp sammen med mine (som langt ifra er sjenerte ovenfor fremmed folk :P ) blir den litt preget av det da? Nå gjør det absolutt ikke noe om jeg har en hund som ignorerer fremmede, det er egentlig et lite + :lol:

Skrevet

Men jeg tenker litt sånn og, at hvis en sånn rase som er skeptisk mot fremmede vokser opp sammen med mine (som langt ifra er sjenerte ovenfor fremmed folk :P ) blir den litt preget av det da? Nå gjør det absolutt ikke noe om jeg har en hund som ignorerer fremmede, det er egentlig et lite + :lol:

Når en litt reservert hund opplever at de andre hundene den lever med blir veldig glade når de ser mennesker, så vil jo det vanligvis smitte over i form av trygghet på at mennesker=hurra, akkurat på samme måte som bjeffing på passerende hunder eller varsling innendørs også kan smitte. :) Det betyr derimot ikke at hunden nødvendigvis vil oppsøke fremmede mennesker, men den vil nok forbinde mennesker med noe positivt.

  • Like 2
Skrevet

Takk for svar :) Det er Entlebucheren som appelerer mest, men det er bare pga utseende :lol:

Virkelig? Helt siden vi fikk Grosseren så har jeg alltid syntes at Appenzelleren er så nydelig! Elsker den lille krøllhalen :wub:

Men jeg tror nok hunøret til staffene dine kan smitte litt over på en eventuell skeptiker, men som @SandyEyeCandy sier: De vil nok likevel ikke oppsøke mennesker (hvis de er på det nivået jeg tror). Har tenkt akkurat samme tanken med en Mudivalp og bikkjus her. ;)

Skrevet

Virkelig? Helt siden vi fikk Grosseren så har jeg alltid syntes at Appenzelleren er så nydelig! Elsker den lille krøllhalen :wub:

Men jeg tror nok hunøret til staffene dine kan smitte litt over på en eventuell skeptiker, men som @SandyEyeCandy sier: De vil nok likevel ikke oppsøke mennesker (hvis de er på det nivået jeg tror). Har tenkt akkurat samme tanken med en Mudivalp og bikkjus her. ;)

Liker ikke krøllhalen på dem jeg :lol: Helt greit for meg at de ikke oppsøker mennesker! Det er mer enn nok med 3 stk som gjør det :lol: (Nå er ikke Tuva så gæli da, men Trym og Vigdis er veeeeldig glad i fremmed folk :P )

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...