Gå til innhold
Hundesonen.no

Anfall - som ikke er anfall på en måte


Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Ja, jeg veit - forvirrende overskrift men jeg skal forsøke å forklare.

Når Noah gjør noe så gjør han det skikkelig, det morsomste han vet er å løpe til han stuper med andre hunder. Eller - han løper i alle fall til han er nesten død om han får sjansen.

Ved tre tilfeller når han var ung så løp han seg "blå" - trodde jeg, dvs. han kollapset og virket "svimmel" og sjanglete en liten stund før han - etter å ha blitt leiet rundt litt ble normal igjen. Ingen kramper, på ingen måte bevisstløs, bare "svimmel". Alle tre gangene skjedde dette i forbindelse med at han hadde tatt seg helt ut og litt til - tunga var sånn ca. en mil lang og pusten deretter. Derfor har jeg trodd at han rett og slett har "sprengt" seg - eller da altså "løpt seg blå".

Hovedpoenget her er at det alltid har skjedd under hard fysisk aktivitet og det har ikke vært kramper.

For en tid tilbake fikk jeg en melding fra en eier av en datter av Noah. Jeg passet hunden i sommer - Iza - og hun fremstod som helt normal og det var intet å se på hverken far eller datter tross ganske heftig herjing til tider. Meldingen gikk på at Iza hadde hatt "anfall" - ikke kramper, men vært sjanglete og ustødig en kort periode etter hard påkjenning.

Det skjedde første gang etter at de hadde hatt en lang ballkastingseanse. Siden skjedde det flere ganger.

Hunden er undersøkt for det som kan undersøkes. Blodprøver, EKG, ultralyd av hjerte osv. - de finner ingenting og veterinæren har dermed konstatert at det er epilepsi.

Dette er jo en ****** kjip diagnose - i alle fall tatt i betraktning at Noah har det samme - men jeg får det ikke til å stemme med info jeg finner om epilepsi på nettet. Det står jo overalt at dersom anfall kommer under aktivitet så er det ikke epilepsi, da er det annen sykdom. Hvilket gjør meg litt glad, men fortsatt så er det ikke hyggelig for det er jo tydelig at det er arvelig sant.

Så er det jo sånn da at jeg holder på med hest, og hester kan få noe som heter krysslammelse - det har noe med melkesyre å gjøre (opphopning) og det arter seg jo litt på samme måte. Og da er egentlig mitt spørsmål - kan hunder få "krysslammelse"? Eller finnes det noe man kan sjekke utover hjerte og lunger og blodprøver for å finne hva årsaken til disse "anfallene" er?

Når jeg ser tilbake til det Noah har hatt så virker det så usannsynlig at det er epilepsi nettopp fordi det har skjedd når hunden har tatt seg helt ut.

Noen ideer?

Nå har eier av Iza sagt at de skal forsøke å filme ett "anfall" og jeg håper de får til det - men om noen her har noen ide om hva det kan være - eller finner noe info på nett som sier at epilepsi også kan forekommer under aktivitet og uten kramper (de har heller ikke noe fast mønster ala jage hale, slikke vegger, logre til skygger osv.)

Skrevet

Jeg tenkte også på blodtrykksfall. På boxer forekommer det at enkelte "svimer" ved lek og er borte noen sekunder. Det er selvsagt ikke vanlig, men de fleste som har hatt boxer i mange år har hørt om at det forekommer på enkelte. Det er tilsynelatende helt friske hunder, men som bare får en liten black out ved harde anstrengelser.

Skrevet

Det høres litt ut som meg, egentlig. Jeg får blodtrykksfall dersom jeg presser kroppen litt for langt, evt blir for varm. Kan besvime om jeg ikke stopper opp i tide. Ingen diagnose, men det legene kom fram til på meg etter et hav av tester, var at blodårene mine utvider seg som normalt når jeg blir varm/aktiv, men blodtrykket øker ikke stilsvarende. Dermed blir det i praksis et blodtrykksfall siden blodårene har utvidet seg og volumet i blodårene blir større, uten at trykket holder tet. Jeg blir svimmel, fjern, og sansene (syn, hørsel etc) forsvinner. Jeg har og fått diagnosen "tendens til epilepsi" etter å ha tatt EEG, men dette hang mer sammen med migrene enn disse "anfallene", og dermed hadde ikke det noe med saken å gjøre likevel. Legens svar på hva jeg kan gjøre med det - kjenne mine egne grenser, og oppføre meg deretter. Dersom "anfallene" først kommer, er det eneste jeg kan gjøre å sette meg ned, og få noe kaldt å drikke. Da går det gradvis over, og jeg er normal igjen etter alt fra et par til kanskje 10 minutter.

Guest Belgerpia
Skrevet

Hmm....... rart, veldig rart *ler* - for det er jo ikke egentlig en diagnose men noe som skjer liksom. Og det er jo tydeligvis en genetisk greie for Noah har jo hatt (vel, jeg skal innrømme at han ikke så ofte presses til sitt ytterste, vi stopper gjerne litt før etter ett par sånne runder liksom og jeg har lært å begrense han så det kan være derfor jeg ikke har sett det mer).

Men finnes det noen måte å konstatere at det er det på?

Guest Belgerpia
Skrevet

Nå tenkte jeg ikke direkte krysslammelse, men noe i samme duren. Jeg ser jo også at blodtrykksfall virker sannsynlig - men det er jo uansett ganske kjipt. Og for øvrig - ikke særlig tvil om at det er en arvelig faktor her da siden Noah også hadde sånn som ung, og sikkert kan få det igjen om jeg pusher han litt for langt - men jeg har jo begrenset han nettopp fordi jeg har trodd han har pushet seg for hardt selv.

Skrevet

Hmm.... rart, veldig rart *ler* - for det er jo ikke egentlig en diagnose men noe som skjer liksom. Og det er jo tydeligvis en genetisk greie for Noah har jo hatt (vel, jeg skal innrømme at han ikke så ofte presses til sitt ytterste, vi stopper gjerne litt før etter ett par sånne runder liksom og jeg har lært å begrense han så det kan være derfor jeg ikke har sett det mer).

Men finnes det noen måte å konstatere at det er det på?

Vet ikke om det er mulig å få gjort det på hund, men slik de gjorde på meg, var at jeg fikk en såkalt belastnings-EKG. De satte elektroder rundt på hele kroppen min, og satte meg på en spinningsykkel. Så målte de blodtrykket, pulsen etc etterhvert som jeg kroppen gikk fra hviletilstand til så høyt jeg greide, og så ned igjen til hviletilstand. De de så var at 1) blodtrykket økte lavere enn ideelt, og 2) det sank veldig fort igjen etter jeg var ferdig med aktiviteten. På den måten ble blodtrykket for lavt før kroppen egentlig var klar for det.

Dersom noen tilbyr det, så er det nok ikke umulig å få gjort samme test på hund heller. På med elektroder, og sette hunden på en tredemølle f.eks. Men de må jo presses en del lengre og hardere enn et gjennomsnittlig menneske - de er jo gjerne i litt bedre form enn oss ;)

Skrevet

Hmm.... rart, veldig rart *ler* - for det er jo ikke egentlig en diagnose men noe som skjer liksom. Og det er jo tydeligvis en genetisk greie for Noah har jo hatt (vel, jeg skal innrømme at han ikke så ofte presses til sitt ytterste, vi stopper gjerne litt før etter ett par sånne runder liksom og jeg har lært å begrense han så det kan være derfor jeg ikke har sett det mer).

Men finnes det noen måte å konstatere at det er det på?

Vet ikke om det finnes på hunder. Jeg slet veldig med blodtrykksfall når jeg gikk gravid. Fallene kom ved for mye aktivitet når jeg hadde spist for dårlig. Går det an å se "anfallene" i en sammenheng med når han blir foret feks?

Guest Belgerpia
Skrevet

Vet ikke om det finnes på hunder. Jeg slet veldig med blodtrykksfall når jeg gikk gravid. Fallene kom ved for mye aktivitet når jeg hadde spist for dårlig. Går det an å se "anfallene" i en sammenheng med når han blir foret feks?

Nei, egentlig ikke - men jeg har jo tenkt det nå etter at datteren hans har hatt samme greia - at kanskje det er en kombinasjon av lavt blodsukker osv.

Sendte melding til eier av datteren nå, og hun har ikke hatt noen anfall siden oktober og de har presset henne en del - så vi får krysse fingre for at det var forbigående eller noe.

Skrevet (endret)

Den "dårlige" nyheten er at jeg vet om ett AK kull hvor 2 har EP med kramper, og 1 søsken har det du beskriver: svimer av ved høyt stress. Ingen kramper e.l. bare blir "borte". Ble først behandlet med EP medisin, hjalp litt men fikk reaksjon på med.

Men dette skjedde da hyppig, i alle stressa situasjoner og alle sammen før de var 3 år.

Ellers tenker jeg på sporting heart. Men da må det vel sjekkes mot belastning.

Prøver finne igjen info om det, men klarer ikke spore det opp. Husker ikke om det var en nederlender som bare oversatte det til det uten at det er det korrekte navnet. Finner det ikke på Google nå så mistenker det dessverre :/

Endret av Jonna
Skrevet

Jeg tror dette er hjertet. Selv om de ikke finner noe. Hos mennesker finnes der arrytmi-tilstander som utløses under aktivitet. Og som gir symptomene du beskriver. Man finner ikke noe galt strukturelt med hjertet ved vanlige undersøkelser. Man må ta EKG under aktivitet. Hos noen kan man se det som kalles en delta-bølge under vanlig hvile-EKG som tegn på en slik tilstand, men jeg vet ikke om vetrinærer er trent til å se etter slike spesielle ting. Og jeg tviler på at hunder med slike tilstander overhodet får en diagnose på dette pga mangel på undersøkelses-teknikker osv som vi har hos mennesker.

Men det du beskriver høres mest av alt veldig hjertesuspekt ut.

Skrevet

Jeg tenkte også på blodtrykksfall. På boxer forekommer det at enkelte "svimer" ved lek og er borte noen sekunder. Det er selvsagt ikke vanlig, men de fleste som har hatt boxer i mange år har hørt om at det forekommer på enkelte. Det er tilsynelatende helt friske hunder, men som bare får en liten black out ved harde anstrengelser.

Black-out ved anstrengelser er hjertebetinget til det motsatte er bevist. Så vetrinærmedisinen tar nok en del "snarveier" pga manglende muligheter for utredning.

Skrevet

Jeg har hørt om noen belgere som er utsatt at ved stress, høy aktivitet eller lignende hovner gjerne opp bak på tunga og innimellom baki svelget. Dette kan jo føre til at det blir litt tyngre å puste.

Det kan jo være noe ala dette :)

Skrevet

Det nærmeste du kommer et svar et 24timers EKG/Holter, der du gjør alt for å framprovosere et anfall. Da kan fullstendig hjerterytme avleses før, under og etter anfall, samt under hvile og normal aktivitet.

Skrevet

Hørtes ikke noe artig ut. :\ Tenker også hjerte når jeg leser det som skrives. Men hvertfall hos mennesker så trenger ikke EP å medføre kramper, kan ha lignende symptomer som det du beskriver. Og stress er definitivt en utløsende faktor.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg tror dette er hjertet. Selv om de ikke finner noe. Hos mennesker finnes der arrytmi-tilstander som utløses under aktivitet. Og som gir symptomene du beskriver. Man finner ikke noe galt strukturelt med hjertet ved vanlige undersøkelser. Man må ta EKG under aktivitet. Hos noen kan man se det som kalles en delta-bølge under vanlig hvile-EKG som tegn på en slik tilstand, men jeg vet ikke om vetrinærer er trent til å se etter slike spesielle ting. Og jeg tviler på at hunder med slike tilstander overhodet får en diagnose på dette pga mangel på undersøkelses-teknikker osv som vi har hos mennesker.

Men det du beskriver høres mest av alt veldig hjertesuspekt ut.

Det var jo det første som slo meg også når eieren av Iza kontaktet meg - at det var hjertet og at de tre tilfellene med Noah også da kanskje var relatert til det. Men Noah har ikke hatt noe antydning til dette de siste tre årene og han har jo vært pushet innimellom selv om jeg da selvsagt også har stoppet han når han har tatt litt av, men han har jo vært "kake" flere ganger. Også i sommer når vi passet denne datteren som det er snakk om - de løp jo så de omtrent stupte men så ingen tegn til noen ting da.

Nå er hjerte sjekket på tispen, og det er da helt fint - og hun har ikke hatt noen tilfeller av dette siden oktober (hadde fem runder i september og oktober).

Har mailet ett par eksperter på EP (eller veterinærer da som har spesiell interesse for EP) og fått svar fra en, og hun er ganske klar på at dersom dette skjer når hunden er i aktivitet, eller når den er supersliten så er det veldig liten sjanse for at det er EP da er det med stor sannsynlighet en annen årsak. Hun nevner også hjerte og sier som deg at man kan ha hjertefeil uten at det er noe feil man kan oppdage uten at hunden er presset. Hun nevner også blodtrykksfall som mulig årsak og sier at det er en sannsynlig årsak og kan forekomme i perioder og behøver ikke være noe som skjer mer enn en til to ganger og så aldri mer.

Når jeg leser om EP på nettet så er det jo i grunnen litt felles for det som skrives at EP opptrer når hunden hviler/sover - ikke når den er i aktivitet - så enn så lenge så må man jo bare forholde seg til det.

@ - takk for link

Veldig interessant info, der var også link til video av hvordan det kan se ut, og Noah så omtrent sånn ut men ikke så ille - svimmel rett og slett, men fortsatt oppsatt på å leke og løpe mer. EIC - aktivitetsbetinget collaps - arvelig betinget, men stemmer MYE bedre med fakta i forhold til EP som ikke opptrer under aktivitet eller fysisk påkjenning.

Skrevet

@ - takk for link

Veldig interessant info, der var også link til video av hvordan det kan se ut, og Noah så omtrent sånn ut men ikke så ille - svimmel rett og slett, men fortsatt oppsatt på å leke og løpe mer. EIC - aktivitetsbetinget collaps - arvelig betinget, men stemmer MYE bedre med fakta i forhold til EP som ikke opptrer under aktivitet eller fysisk påkjenning.

Ingen årsak, bare kjekt det hjalp litt på. Slettes ikke gøy med hund man ikke helt hva som er galt med, så da er det godt når man kanskje får litt svar. Masse lykke til videre :)
Guest Belgerpia
Skrevet

Ingen årsak, bare kjekt det hjalp litt på. Slettes ikke gøy med hund man ikke helt hva som er galt med, så da er det godt når man kanskje får litt svar. Masse lykke til videre :)

Ja, for når det blir så atypisk EP og man ikke finner feil med hjerte osv. så blir man litt lost.

Men når man vet hva det sannsynligvis er så er det lettere å forholde seg til det. Det er ikke så skummelt egentlig - det er arvelig, men begge foreldre må være bærere for å nedarve det. Det opptrer lettest hos hunder som ligger høyt i aktivitet og som er i god fysisk form - men hunder som lett girer seg opp er altså mest utsatt - dog er det lett å unngå å utløse "anfall" ved å unngå settinger der hunden tar helt av. Anfall som følge av normal mosjon, lydighetstrening, brukstrening osv. er uvanlig - det kommer som regel om hunden tar helt av i ekstase.

Det er kun unntaksvis at anfall kommer i andre settinger (svært sjelden faktisk) så hunder med EIC kan fint leve helt normale liv med helt vanlige aktiviteter uten å plages. Det er også hyppigere forekomst på unge hunder og når de blir eldre og blir mer sanset så slutter de å ha anfall.

Kort oppsummert det jeg har funnet ut til nå - og det forklarer jo at det kun har skjedd tre ganger med Noah og alle gangene før han var tre (og ett halvt).

Dog blir jeg jo litt i stuss over alle belgere med EP diagnose da - kanskje er det EIC de har?

Skrevet

Ja, for når det blir så atypisk EP og man ikke finner feil med hjerte osv. så blir man litt lost.

Men når man vet hva det sannsynligvis er så er det lettere å forholde seg til det. Det er ikke så skummelt egentlig - det er arvelig, men begge foreldre må være bærere for å nedarve det. Det opptrer lettest hos hunder som ligger høyt i aktivitet og som er i god fysisk form - men hunder som lett girer seg opp er altså mest utsatt - dog er det lett å unngå å utløse "anfall" ved å unngå settinger der hunden tar helt av. Anfall som følge av normal mosjon, lydighetstrening, brukstrening osv. er uvanlig - det kommer som regel om hunden tar helt av i ekstase.

Det er kun unntaksvis at anfall kommer i andre settinger (svært sjelden faktisk) så hunder med EIC kan fint leve helt normale liv med helt vanlige aktiviteter uten å plages. Det er også hyppigere forekomst på unge hunder og når de blir eldre og blir mer sanset så slutter de å ha anfall.

Kort oppsummert det jeg har funnet ut til nå - og det forklarer jo at det kun har skjedd tre ganger med Noah og alle gangene før han var tre (og ett halvt).

Dog blir jeg jo litt i stuss over alle belgere med EP diagnose da - kanskje er det EIC de har?

Ja, det er kanskje en klisjé, men det verste er jo ofte ikke å vite, det er vanvittig slitsomt (hatt hund med høyst sannsynlig hjernesvulst som måtte avlives halvannet år gammel, og Luno har det jo vært noe mer eller mindre diffust med hele veien, det var nesten en lettelse å ihvertfall få et par diagnoser som forklarte ting - selv om det suger :) ).

Det siste der er jo også et veldig interessant spørsmål. Det virker jo som om det er en del som har erfaring med det, men om det er så utbredt eller om det bare kan virke sånn siden det er lettere å dele informasjon må med fb etc.?

Det ville vært veldig kjekt om vi også fikk en DNA-test, både med tanke på dét, og avl. Er nedarvingen som hos labrador vil jo ethvert avkom av hund med dette være bærer, men vi vet jo ikke hvor mange (eller få) andre bærere eller syke hunder det er der ute. Får vi testen ville jo alt straks vært mye enklere.

Skrevet

What makes it even more iffy er at enkelte affected labradorer ikke viser noen tegn til "affected"-ness. Mye mørketall ute og går...

Skrevet

Så trist å høre om situasjonen du er i :( Groenendaeltispen min er diagnostisert med idiopatisk epilepsi, altså EP uten kjent årsak. Hun har riktig nok ikke blitt testet for hjertesykdommer, men ifølge veterinæren tydet alle symptomer på epilepsi. Det ble foretatt MR av hjernen for å utelukke svulst eller andre abnormaliteter, og der ble alt funnet i orden. Anfallene fikk vi over kort tid under kontroll med Fenobarbital.

Killi fikk små anfall med kramper helt i starten av sykdomsforløpet, dog varte disse i bare 5-10 sekunder. Deretter var symptomene kun slik de du beskriver; hunden virket svimmel, fikk ustø gange og "tomme" øyne. ALLTID i forbindelse med aktivitet. De senere anfallene kom stort sett på tur der hun løp løs, men etterhvert som sykdommen utviklet seg (hun var under utredning altså) kunne anfallene komme også etter aktivitet og ellers når hun slappet av.

Det kan jo være et hav av grunner til epileptiske anfall, og anfallene kan utarte seg svært forskjellig fra hund til hund.

Jeg har også lest en god del om epilepsi på nett, men ikke ETT sted har jeg sett at anfall som følge av idiopatisk epilepsi så sjelden forekommer under aktivitet. Kan du henvise til kilder? :)æ

Edit; foretok et mer spesifikt søk, på engelsk, nå nettopp og leser det samme du har lest vedr. aktivitet VS. hvile. Til tross for at dyret mitt nå har gått på medisiner i ett år, på lav dose, uten bivirkninger og er tilnærmet anfallsfri, begynner likevel hodet mitt å spinne... KAN det være noe annet?

Anyway, håper virkelig dere finner ut hva som er galt med Noah og datteren :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...