Gå til innhold
Hundesonen.no

Anfall - som ikke er anfall på en måte


Recommended Posts

Skrevet

Tenker også EIC. Få tatt en blodprøve hos vetten, sendes til Laboklin i Tyskland. (DNAtest). Riktignok påstås det at testene er ufullstendige og ikke helt pålitelige enda. EIC finnes hos flere raser, ikke bare labradoren.

Skrevet

Min hund fikk tre anfall i våres. Fryktaggressiv hund, hisser seg opp i møte med andre fremmede hunder. Tre ganger i møte med hunder på gata hvor han begynte å stresse og bjeffe falt han plutselig sideveis og gikk inn i en kort krampe. Ikke ved bevissthet, spasmer i kroppen, anfallene varte i rundt ett minutt før han kom til seg selv og bare ble liggende på bakken i noen minutter og puste helt rolig.

Dyrlegen mistenkte hjertet, men tok full blodprøve samtidig som røntgen av hjertet. Viste seg å være lavt stoffskifte. Etter at han begynte på medisiner har han ikke hatt anfall. Dette er visst noe som ligger i slekta også, både hos mor og far. Anfall og generell uro kan være tidlige tegn på lavt stoffskifte (hypotyreose), men det er ikke vanlig å teste for det før pelsen ramler av og hunden legger på seg. Greit å ha i bakhodet om det skulle begynne å ligne på noe sånt!

I tillegg fant de litt senere en lekkasje i hjertet, mellom høyre og venstre hjertekammer, som kan ha en medvirkende årsak. Men her har han ingen symptomer annet enn bilyd, så han behandles ikke for det.

Lykke til!

Guest Belgerpia
Skrevet

Så trist å høre om situasjonen du er i :( Groenendaeltispen min er diagnostisert med idiopatisk epilepsi, altså EP uten kjent årsak. Hun har riktig nok ikke blitt testet for hjertesykdommer, men ifølge veterinæren tydet alle symptomer på epilepsi. Det ble foretatt MR av hjernen for å utelukke svulst eller andre abnormaliteter, og der ble alt funnet i orden. Anfallene fikk vi over kort tid under kontroll med Fenobarbital.

Killi fikk små anfall med kramper helt i starten av sykdomsforløpet, dog varte disse i bare 5-10 sekunder. Deretter var symptomene kun slik de du beskriver; hunden virket svimmel, fikk ustø gange og "tomme" øyne. ALLTID i forbindelse med aktivitet. De senere anfallene kom stort sett på tur der hun løp løs, men etterhvert som sykdommen utviklet seg (hun var under utredning altså) kunne anfallene komme også etter aktivitet og ellers når hun slappet av.

Det kan jo være et hav av grunner til epileptiske anfall, og anfallene kan utarte seg svært forskjellig fra hund til hund.

Jeg har også lest en god del om epilepsi på nett, men ikke ETT sted har jeg sett at anfall som følge av idiopatisk epilepsi så sjelden forekommer under aktivitet. Kan du henvise til kilder? :)æ

Edit; foretok et mer spesifikt søk, på engelsk, nå nettopp og leser det samme du har lest vedr. aktivitet VS. hvile. Til tross for at dyret mitt nå har gått på medisiner i ett år, på lav dose, uten bivirkninger og er tilnærmet anfallsfri, begynner likevel hodet mitt å spinne... KAN det være noe annet?

Anyway, håper virkelig dere finner ut hva som er galt med Noah og datteren :)

Altså - Noah har ikke hatt noen tilfeller av dette siden han var tre år, dvs. det begynner å nærme seg tre år siden forrige og siste episode (av tre). Han er jo klassisk i forhold til hvordan EIC beskrives, han var ung, i veldig god form og en fyr som lett lot seg overbegeistre av svært lite *ler*. Datteren hans er jo samma ulla - ung, i ekstremt god fysisk form og blir lett litt mer enn gjennomsnittlig begeistret. Dog har hun kun hatt dette i september/oktober i år - og nå, selv ved hard påkjenning - ingenting.

Det er superrart.

Jeg stresser ikke med Noah, men OM jeg finner at det er en løsning å ta blodprøver å sende ett eller annet sted så gjør vi det - man vil bidra, for ut ifra hva man leser så er ikke dette uvanlig.

Som sagt, jeg har jo ikke engang reflektert over at bikkja kan være syk - for settingen var jo helt normal i forhold til å løpe seg "blå"

Min hund fikk tre anfall i våres. Fryktaggressiv hund, hisser seg opp i møte med andre fremmede hunder. Tre ganger i møte med hunder på gata hvor han begynte å stresse og bjeffe falt han plutselig sideveis og gikk inn i en kort krampe. Ikke ved bevissthet, spasmer i kroppen, anfallene varte i rundt ett minutt før han kom til seg selv og bare ble liggende på bakken i noen minutter og puste helt rolig.

Dyrlegen mistenkte hjertet, men tok full blodprøve samtidig som røntgen av hjertet. Viste seg å være lavt stoffskifte. Etter at han begynte på medisiner har han ikke hatt anfall. Dette er visst noe som ligger i slekta også, både hos mor og far. Anfall og generell uro kan være tidlige tegn på lavt stoffskifte (hypotyreose), men det er ikke vanlig å teste for det før pelsen ramler av og hunden legger på seg. Greit å ha i bakhodet om det skulle begynne å ligne på noe sånt!

I tillegg fant de litt senere en lekkasje i hjertet, mellom høyre og venstre hjertekammer, som kan ha en medvirkende årsak. Men her har han ingen symptomer annet enn bilyd, så han behandles ikke for det.

Lykke til!

Ja, jeg er klar over anfall i forhold til lavt thyroxin - så når jeg hører om folk som sier at hunden har anfall og det skjer når den er stressa, opprømt eller i aktivitet så ber jeg de alltid sjekke for thyroxin - for lavt thyroxin kan fremkalle kramper og det forekommer på belger.

Skrevet

Men - og nå tenker jeg bare høyt og spinner litt videre - med tanke på at vi veit at det er terver som segner om og dør under aktivitet, så er det kanskje noe som burde sjekkes ut videre, rasemessig sett? Ble det forståelig? Vi veit jo at det er tilfeller med hunder som bare har stupt om, der hundene både har virket friske og i god form, tilsynelatende uten grunn.

Nå sier jeg ikke at Noah og Isa har det samme som de, eller at de kommer til å falle om døde, men det kan jo være en sammenheng? At det er noen "svakheter i systemet" i varierende grader, og som ikke kommer frem før hundene er i høy aktivitet og kanskje med litt stress?

Guest Belgerpia
Skrevet

Men - og nå tenker jeg bare høyt og spinner litt videre - med tanke på at vi veit at det er terver som segner om og dør under aktivitet, så er det kanskje noe som burde sjekkes ut videre, rasemessig sett? Ble det forståelig? Vi veit jo at det er tilfeller med hunder som bare har stupt om, der hundene både har virket friske og i god form, tilsynelatende uten grunn.

Nå sier jeg ikke at Noah og Isa har det samme som de, eller at de kommer til å falle om døde, men det kan jo være en sammenheng? At det er noen "svakheter i systemet" i varierende grader, og som ikke kommer frem før hundene er i høy aktivitet og kanskje med litt stress?

Nei altså - jeg synes jo absolutt det er noe å tenke på - for jeg synes jo det er mye rart.

Jeg synes imidlertid at det rareste (og tristeste) at det er SVÆRT FÅ som er åpen om driten. Jeg er nemlig 100% sikker på at dette ikke bare finnes på noen få - jeg er helt sikker på at det finnes overalt, tross alt så er linjene omtrent det samme overalt - problemet er bare det at oppdrettere beklageligvis stikker huet i sanda og later som det ikke er det.

Skrevet

Nei altså - jeg synes jo absolutt det er noe å tenke på - for jeg synes jo det er mye rart.

Jeg synes imidlertid at det rareste (og tristeste) at det er SVÆRT FÅ som er åpen om driten. Jeg er nemlig 100% sikker på at dette ikke bare finnes på noen få - jeg er helt sikker på at det finnes overalt, tross alt så er linjene omtrent det samme overalt - problemet er bare det at oppdrettere beklageligvis stikker huet i sanda og later som det ikke er det.

Jeg veit, men jeg prøver å være hyggelig i dag, så jeg nevnte ikke noe om åpenhet om defekter og sykdommer jeg ;)

Skrevet

Nei altså - jeg synes jo absolutt det er noe å tenke på - for jeg synes jo det er mye rart.

Jeg synes imidlertid at det rareste (og tristeste) at det er SVÆRT FÅ som er åpen om driten. Jeg er nemlig 100% sikker på at dette ikke bare finnes på noen få - jeg er helt sikker på at det finnes overalt, tross alt så er linjene omtrent det samme overalt - problemet er bare det at oppdrettere beklageligvis stikker huet i sanda og later som det ikke er det.

What else is new in the world of breeding dogs, liksom :aww: Oppdrettere med hunder man vet er EIC affected oppgir ikke det på nettsidene sine. Vet kun om én oppdretter som har gjort det.

  • 1 year later...
Guest Belgerpia
Skrevet

Har du funnet ut noe mer om dette?

 

Sent fra min GT-N8010 via Tapatalk

 

 

Nei, jeg har vel egentlig landet på at det mest sannsynlig er EIC - det stemmer så altfor godt med tidspunkt på året (det er faktisk også beskrevet at det skjer gjerne på samme årstid, og gjerne  overgang fra sommer til høst - ikke spør hvorfor), og hvordan det arter seg. For hunden er tilstede, hunden vil leke mer, det er bare at kroppen ikke henger med i svinga. (OG det er viktig å stoppe dem og holde seg helt i ro til det går over fordi mer aktivitet kan føre til død).
Noah har imidlertid hatt en ny runde med dette nå for ikke så lenge siden, første gang siden han var 3 (nå 7,5) - og igjen - samme årstid som sist og i forbindelse med årets første jordetur med dertilhørende glede og ballkasting. Så da satt vi på jordet i 10 minutter før vi gikk hjem igjen, fortsatt full fart og stormende jubel over åpne landskap osv. - Vi kaster fortsatt ball på jordene, og går lange turer i høstværet og ikke sett noe mer.

Jeg synes fortsatt dette er veldig rart, og jeg følger med på om det utvikles prøver - men det er ikke plagsomt for hverken meg eller han egentlig, og med 4 runder på 7,5 år så kan vi fint leve med det. Men jeg har bestemt meg for at han ikke får bli far til flere kull, det er unødvendig å spre det videre selv om andre ikke nødvendigvis tar samme hensyn.

Skrevet

 

Nei, jeg har vel egentlig landet på at det mest sannsynlig er EIC - det stemmer så altfor godt med tidspunkt på året (det er faktisk også beskrevet at det skjer gjerne på samme årstid, og gjerne  overgang fra sommer til høst - ikke spør hvorfor), og hvordan det arter seg. For hunden er tilstede, hunden vil leke mer, det er bare at kroppen ikke henger med i svinga. (OG det er viktig å stoppe dem og holde seg helt i ro til det går over fordi mer aktivitet kan føre til død).
Noah har imidlertid hatt en ny runde med dette nå for ikke så lenge siden, første gang siden han var 3 (nå 7,5) - og igjen - samme årstid som sist og i forbindelse med årets første jordetur med dertilhørende glede og ballkasting. Så da satt vi på jordet i 10 minutter før vi gikk hjem igjen, fortsatt full fart og stormende jubel over åpne landskap osv. - Vi kaster fortsatt ball på jordene, og går lange turer i høstværet og ikke sett noe mer.

Jeg synes fortsatt dette er veldig rart, og jeg følger med på om det utvikles prøver - men det er ikke plagsomt for hverken meg eller han egentlig, og med 4 runder på 7,5 år så kan vi fint leve med det. Men jeg har bestemt meg for at han ikke får bli far til flere kull, det er unødvendig å spre det videre selv om andre ikke nødvendigvis tar samme hensyn.

Ok. Takk for svar. Grunnen til at jeg spør er at hanhunden min (8,5 år dachs) har hatt noe lignende nå nylig. Vel å merke ikke i direkte sammenheng med høy aktivitet, men mer i forbindelse med stress. 

Første gangen hadde vi vært på kjøretur i varmt vær (1mil løping i ca 20 grader) Etter turen drakk han mye. Bikkja stressdrikker hver gang de får mat, så litt senere drakk han enda mer. Det gikk ned så mye at jeg regnet det som årsaken da han ravet rundt som om han var drita full og spydde opp alt han hadde drukket. Holdt ham i ro, så var han normal etter noen minutter.

Andre gangen hadde to av tispene smelt sammen, alle flyr på alle og fullt kaos. Så fort alle er skilt begynner hannen og spy, og får igjen "fyllebevegelser".  Heiv han i bur, og var fin rett etterpå.

Så langt gir det mening med stress osv. Så har tenkt blodtrykksfall. Men for et par uker siden kom han fra stua i samme skrudde bevegelser. Men ingen spying denne gangen. Gikk enda raskere over den gangen. Hunden er fullt bevisst ved disse "anfallene", men har redusert kroppskontroll. Beveger seg med høye frambeinsløft og ser rett og slett full ut. Bikkja er forøvrig i god form, og har ikke hatt antydning til dette under hverken treningsturer eller jakt. Leste litt om EIC nå, det stemmer jo mye, men da burde det komme hyppigere ved aktivitet? Men det har det ikke gjort hos din hund heller? Dette med årstid stemmer jo forsåvidt også. 

Guest Belgerpia
Skrevet

Ok. Takk for svar. Grunnen til at jeg spør er at hanhunden min (8,5 år dachs) har hatt noe lignende nå nylig. Vel å merke ikke i direkte sammenheng med høy aktivitet, men mer i forbindelse med stress. 

Første gangen hadde vi vært på kjøretur i varmt vær (1mil løping i ca 20 grader) Etter turen drakk han mye. Bikkja stressdrikker hver gang de får mat, så litt senere drakk han enda mer. Det gikk ned så mye at jeg regnet det som årsaken da han ravet rundt som om han var drita full og spydde opp alt han hadde drukket. Holdt ham i ro, så var han normal etter noen minutter.

Andre gangen hadde to av tispene smelt sammen, alle flyr på alle og fullt kaos. Så fort alle er skilt begynner hannen og spy, og får igjen "fyllebevegelser".  Heiv han i bur, og var fin rett etterpå.

Så langt gir det mening med stress osv. Så har tenkt blodtrykksfall. Men for et par uker siden kom han fra stua i samme skrudde bevegelser. Men ingen spying denne gangen. Gikk enda raskere over den gangen. Hunden er fullt bevisst ved disse "anfallene", men har redusert kroppskontroll. Beveger seg med høye frambeinsløft og ser rett og slett full ut. Bikkja er forøvrig i god form, og har ikke hatt antydning til dette under hverken treningsturer eller jakt. Leste litt om EIC nå, det stemmer jo mye, men da burde det komme hyppigere ved aktivitet? Men det har det ikke gjort hos din hund heller? Dette med årstid stemmer jo forsåvidt også. 

Nei, altså - Noah er jo i relativt god form, og vi kan fint sykle 10-12 kilometer i godt tempo uten at noe skjer, men når han har fått disse anfallene så har det vært når han har vært kjørt opp i stress. Og ja - høye kneløft og ser drita full ut rett og slett - du ser han sikter en vei og så havner han et helt annet sted *ler* (jeg vet, det er stygt å le altså - men man formelig ser han konser)
Nå har han bare hatt det fire ganger i hele sitt liv, og det har vært i forbindelse med høy aktivitet og stress - men det kan sikkert komme av bare stress også. Dog har han aldri spydd. Men Noah er også "stressdrikker" - han må stoppes i vannskåla.

Skrevet

Nei, altså - Noah er jo i relativt god form, og vi kan fint sykle 10-12 kilometer i godt tempo uten at noe skjer, men når han har fått disse anfallene så har det vært når han har vært kjørt opp i stress. Og ja - høye kneløft og ser drita full ut rett og slett - du ser han sikter en vei og så havner han et helt annet sted *ler* (jeg vet, det er stygt å le altså - men man formelig ser han konser)Nå har han bare hatt det fire ganger i hele sitt liv, og det har vært i forbindelse med høy aktivitet og stress - men det kan sikkert komme av bare stress også. Dog har han aldri spydd. Men Noah er også "stressdrikker" - han må stoppes i vannskåla.

Det høres jo veldig likt ut. Min har dog hatt tre sånne greier nå etter fylte 8 år, og aldri noe tidligere. Får bare se om det skjer igjen da. Men om det er eic, så er det ikke noe å gjøre med det? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...