Jul alene - hva er greia?

[Aya]

*Klipp*

Jeg ville bare si at jeg ikke likte innlegget ditt pga innholdet, men fordi det var veldig fint og jeg er veldig enig. Forøvrig, når jeg bruker ordet ensomhet tenker jeg ikke bare på de som er alene fordi de ikke har noen, men de som er ensomme fordi de har blitt frarøvet en trygg familietilknytning, som må velge å ikke være sammen med familien sin, som sliter med rus, sykdommer eller økonomi - ensomhet blir jo på mange måter resultatet. Det er forferdelig vondt uansett.

[Nirm]

Grunnen til at mange sliter med jula er forskjellig. Det kan være noe man sliter med hele året, eller noe som er forbunnet spesielt med jula. Som dødsfall, familievold, selvmord, alkoholproblemer etc etc etc. Og hvem skal bestemme hva som er "grunn nok" til å kunne få lov til å slite i jula?

Og hvor mange bryr seg nok i det daglige til å vite at folk bare "synes synd på seg selv", og ikke har en diagnoser? Diagnoser er (takk og pris) ikke noe man kan sitte og søke i et offentlig diagnoseregister, og man er avhengig av at folk forteller en hva som evt feiler de. Og det er tross alt ikke alle som lager egen hjemmeside eller blogg for å fortelle hva som feiler de. Når man ser hva slags holdninger psykisk syke blir møtt med, så skjønner jeg at det er vanskelig å være åpen om det. Man kan jo bare ta seg sammen tross alt...

Og @Mari Ditto Aya. Du skriver bra. Det er det jeg "liker" også.

[Margrete]

@Mari Som Aya og Nirm, liker fordi du skriver godt og jeg kjenner meg tildels igjen.

[Guest lijenta]

Jeg ser ikke helt problemet. Ja, det er kanskje kjipt å bli 'mast' på, men det betyr i det minste at man har folk rundt som bryr seg, noe de som sitter ufrivillig alene og ensom ikke har.

når folksom bare vet hvem du er maser og ikke har til hensikt å gjøre noe med det at du er alene i julen Når familie maser og er dysfunksjonell JA da er masingen rar. Jeg koser meg i julen men to hunder og en sønn og en dag blir det at jeg må feire jul alene da har jeg i grunnen lovet meg selv at det skal bli god mat og tegnefilmer på tv

[Stine]

Nå er det ikke familiene våres som maser på oss om å feire jul sammen med dem, men "alle" andre som skal bry seg med det. Det samme med at vi foreløpig er frivillig barnløse, og ikke har noen planer om å få egne barn. Det er akkurat det samme maset der, og at vi er unormale og rare. Det er merkelig hva folk kan finne på å si om folk som ikke er helt A4?

Når det er sagt så skjønner jeg at det absolutt ikke kan sammenlignes med dem som ufrivillig er aleine i julen og ellers i året. Jeg synes fryktelig synd på dem, men jeg er såpass egoistisk (desverre) at jeg ikke kommer til å be dem hjem til meg.

[Malamuten]

Men jeg tenker liksom som så jeg, at man VET at man er alene, sant? Dermed er man da også ansvarlig for å sørge for seg selv og sin egen lykke - kan man ikke heller snu all denne sorgen man gnurer og gnager på, og noen til og med ser ut til å dyrke, til heller å se det positive i ting? Jeg kjenner jeg er møkk lei av at alle andre skal ha dårlig samvittighet for at man har det bra, fordi andre gjør jula til en negativ ting.

Man er sin egen lykkes smed, heter det... man kan ikke forvente at andre skal gjøre deg lykkelig liksom. Det får man sørge for selv.

Jeg tror også mange glemmer at det er MANGE familietragedier i jula - som skjer nettopp fordi folk føler seg "tvinget" til å være sammen og "ha det så hyggelig" sammen.

Selvfølgelig er man ansvarlig for egen lykke, men uansett så er det nå en gang slik at høytider og lignende kan gjøre slike ting verre og jeg synes ikke det skader og ha fokus på det. Det betyr jo ikke at man ikke kan ha det bra selv, gjør det vel? Og vi har forskjellige utgangspunkt, ikke alle er ensomme av egne valg. Ikke alle har det som skal til for og bare løpe ut og finne nye venner, selv om det i teorien er så enkelt. Man trenger jo ikke sutre om det av den grunn, men at det belyses litt, slik at de som vil og har mulighet til og hjelpe på en eller annen måte kan det, det synes jeg er supert. Og jeg har ikke et fnugg av dårlig samvittighet av den grunn, tvert imot synes jeg det er litt fint og lese om alle de som bidrar til og gjøre julen litt bedre for de som har det tungt.

[KristinR]

Så godt skrevet Mari. Jeg selv er fryktelig glad i jul og har kun gode minner og tradisjoner knyttet til den. Likevel kjenner jeg de som ikke er glad i julen nettopp pga årsaker du nevner. De velger på et vis å sitte alene selv om de har noen å feire den med fordi det på et vis er "enklere" kanskje?

[Raksha]

For min del handler det ikke om at folk "maser" om at man er alene og blir syntes synd på. Folk må da gjerne spørre og grave så mye de vil for min del. Det plager ikke meg. Ikke handler det om at man ikke skal ha sympati for folk som er syke eller har psykiske problemer heller - det er vel ingen som er så hjerteløse at man ikke skjønner at folk har det tungt dersom man har en diagnose eller flere liksom. Men det er forskjell på depresjon og "depresjon".

For meg handler det vel om de som er "deppa" bare for å være deppa, ikke fordi de har en diagnose, men fordi de åpenbart synes synd på seg selv, dyrker det negative, man synes det er tungt å være alene på julaften bare fordi man er alene liksom. Når man åpenbart ikke har noen lidelser men bare synes synd på seg selv, da får man pinadø skylde seg selv for denne sørgelige situasjonen også.

Nå lurer jeg veldig på hvordan man ser forskjell på "deppa" og deppa. Når angst og depresjon både underdiagnostiseres og underbehandles. Hvor går grensa fra å synes "synd på seg selv" og være klinisk deprimert? Må man være medisinert for å være ordentlig deppa? :Pissed: Jeg er oppriktig nysgjerrig.

Man kan være ensom og alene og ha det tungt selv om man har tilbud også - det er ikke alle man faktisk ønsker å feire jul med. Av diverse årsaker.

[Guest Belgerpia]

Jeg skjønner hva Siri mener jeg når hun sier det er forskjell på depresjon og depresjon. Den ene er at man faktisk har en psykisk lidelse og har det tungt hele tiden - for disse er selvsagt julen ekstra belastende om de blir sittende alene. Det er ikke lett å "gjøre noe med det" om man er psyk.
Den andre er den delen som er deprimert fordi de har gjort valg som gjør at de av en eller annen grunn ikke kan feire jul med f.eks. familien. Eks. ikke har råd til å reise hjem (det handler stort sett om hva man prioriterer og hvorfor sant) osv. Joda, man kan synes det er trist - men seriøst - kan man ikke da i stedet for å sulle seg inn i selvmedlidenhetens dal, forsøke å gjøre det beste ut av det. Det blir antagelig hyggelig allikevel.

Nå trives jeg alene, men skal jeg gjette så kommer julaften til å bli litt kjip fordi jeg faktisk kommer til å være i stand til å gjøre det jeg vil av ymse grunner. Det blir en amputert julaften antagelig, men jeg sitter heller alene enn å reise til mine foreldre - ene og alene fordi der er det forventinger til at man skal være engasjert og "tilstede" - og uansett hva mitt moderlige opphav måtte si og mene FØR julaften, så kommer hun til å være ett mareritt julaften og det fikser jeg skikkelig dårlig. Så da blir man hjemme og gjør det beste ut av det. Sølvguttene er på TV, mat kan jeg hente hos min mor så jeg slipper å styre med altfor mye og så blir det julaften i slackpants på sofaen.
Mitt PROBLEM her er jo ikke at jeg synes det er greit, problemet er at alle andre mener at "det går jo ikke an" - men det gjør det.

[Wanderlust]

Jeg skjønner hva Siri mener jeg når hun sier det er forskjell på depresjon og depresjon. Den ene er at man faktisk har en psykisk lidelse og har det tungt hele tiden - for disse er selvsagt julen ekstra belastende om de blir sittende alene. Det er ikke lett å "gjøre noe med det" om man er psyk.

Den andre er den delen som er deprimert fordi de har gjort valg som gjør at de av en eller annen grunn ikke kan feire jul med f.eks. familien. Eks. ikke har råd til å reise hjem (det handler stort sett om hva man prioriterer og hvorfor sant) osv. Joda, man kan synes det er trist - men seriøst - kan man ikke da i stedet for å sulle seg inn i selvmedlidenhetens dal, forsøke å gjøre det beste ut av det. Det blir antagelig hyggelig allikevel.

Nå trives jeg alene, men skal jeg gjette så kommer julaften til å bli litt kjip fordi jeg faktisk kommer til å være i stand til å gjøre det jeg vil av ymse grunner. Det blir en amputert julaften antagelig, men jeg sitter heller alene enn å reise til mine foreldre - ene og alene fordi der er det forventinger til at man skal være engasjert og "tilstede" - og uansett hva mitt moderlige opphav måtte si og mene FØR julaften, så kommer hun til å være ett mareritt julaften og det fikser jeg skikkelig dårlig. Så da blir man hjemme og gjør det beste ut av det. Sølvguttene er på TV, mat kan jeg hente hos min mor så jeg slipper å styre med altfor mye og så blir det julaften i slackpants på sofaen.

Mitt PROBLEM her er jo ikke at jeg synes det er greit, problemet er at alle andre mener at "det går jo ikke an" - men det gjør det.

Lett å si for ei som TRIVES alene... Sånne "skyld deg sjæl"-holdninger hører ikke hjemme når det kommer til de som har det tungt i jula...

Fordi man ikke har en psykisk lidelse resten av året, så "skyld deg sjæl" for at du er deppa fordi du "må" være alene i jula.

Det er flere som sier de av egoistiske grunner ikke vil ta inn noen til å feire jul med seg (jeg hadde nok ikke tatt med en fremmed inn, men jeg har bedt en jeg har kjent i kort tid pga vedkommende skulle vært alene), og da er det ikke så lett om de få rundt seg ikke engang ønsker å "ta deg inn". Det er så lett å si for noen som trives alene... Og i tillegg "klage" over at folk maser om at man ønsker å sitte alene. Vet ikke hvem det er mest synd på jeg (ironi). Jeg blir litt kvalm av slike holdninger merker jeg, så jeg bør egentlig sitte på fingrene - men nope! gidder ikke...

[Guest 2ne]

Jeg skjønner hva Siri mener jeg når hun sier det er forskjell på depresjon og depresjon. Den ene er at man faktisk har en psykisk lidelse og har det tungt hele tiden - for disse er selvsagt julen ekstra belastende om de blir sittende alene. Det er ikke lett å "gjøre noe med det" om man er psyk.

Den andre er den delen som er deprimert fordi de har gjort valg som gjør at de av en eller annen grunn ikke kan feire jul med f.eks. familien. Eks. ikke har råd til å reise hjem (det handler stort sett om hva man prioriterer og hvorfor sant) osv. Joda, man kan synes det er trist - men seriøst - kan man ikke da i stedet for å sulle seg inn i selvmedlidenhetens dal, forsøke å gjøre det beste ut av det. Det blir antagelig hyggelig allikevel.

Nå har ikke jeg noen store problemer med å "reise" hjem, det er ei trapp opp liksom, men at det er så enkelt som du fremstiller det her - det handler bare om prioriteringer - vel.. Det er veldig svart/hvitt. Jul er bare noen uker i året, man skal ha et liv resten av året også. Jeg sitter i den situasjonen jeg gjør i i dag fordi jeg prioriterte som jeg gjorde for 10 og 20 år siden. Da forbeholder jeg meg retten til å synes at det er litt kjipt at jeg er stuck i den situasjonen jeg er i i dag. Særlig i jula.

[Guest Belgerpia]

Lett å si for ei som TRIVES alene... Sånne "skyld deg sjæl"-holdninger hører ikke hjemme når det kommer til de som har det tungt i jula...

Fordi man ikke har en psykisk lidelse resten av året, så "skyld deg sjæl" for at du er deppa fordi du "må" være alene i jula.

Det er flere som sier de av egoistiske grunner ikke vil ta inn noen til å feire jul med seg (jeg hadde nok ikke tatt med en fremmed inn, men jeg har bedt en jeg har kjent i kort tid pga vedkommende skulle vært alene), og da er det ikke så lett om de få rundt seg ikke engang ønsker å "ta deg inn". Det er så lett å si for noen som trives alene... Og i tillegg "klage" over at folk maser om at man ønsker å sitte alene. Vet ikke hvem det er mest synd på jeg (ironi). Jeg blir litt kvalm av slike holdninger merker jeg, så jeg bør egentlig sitte på fingrene - men nope! gidder ikke...

Alvorlig talt, om man eller er sunn og frisk i hue og ræva - og pga. prioriteringer ikke kan f.eks. reise hjem til jul så er det helt greit å bli deppa - MEN - det er fullt mulig - i stedet for å gjøre livet enda surere for seg selv - å heller forsøke å gjøre det beste ut av det. Brått kan det jo hende man faktisk får en hyggelig jul allikevel.

Jeg er litt usikker på hva du blir kvalm av for øvrig. Hvilke holdninger er det jeg har som plager deg sånn?

Er det det at jeg koser meg alene og IKKE da inviterer noen hjem til meg i jula? Er det det faktum at jeg ikke er interessert i å la andre ødelegge den gleden JEG føler ved å feire jul alene?

For nei, for meg er det ikke noe tema å invitere fremmede hjem til meg julaften - jovisst, jeg kan sikkert lage en hyggelig kveld for en fremmed - men jeg ødelegger da min egen julaften. Og ja, det er mulig det er egoistisk, og det er jo sikkert langt mer egoistisk av meg enn av alle andre som koser seg i julen - tross alt, andre har jo familie og venner de må varte opp - jeg derimot, sitter alene og burde da forbarme meg over alle andre som ikke koser seg når de er alene........... sant?

Og for ordens skyld - jeg har flere ganger tilbudt nære venner å feire jul med meg - ikke fordi jeg synes jeg MÅ invitere dem, men fordi jeg faktisk har hatt lyst til å feire jul med dem.

[Wanderlust]

Alvorlig talt, om man eller er sunn og frisk i hue og ræva - og pga. prioriteringer ikke kan f.eks. reise hjem til jul så er det helt greit å bli deppa - MEN - det er fullt mulig - i stedet for å gjøre livet enda surere for seg selv - å heller forsøke å gjøre det beste ut av det. Brått kan det jo hende man faktisk får en hyggelig jul allikevel.

Jeg er litt usikker på hva du blir kvalm av for øvrig. Hvilke holdninger er det jeg har som plager deg sånn?

Er det det at jeg koser meg alene og IKKE da inviterer noen hjem til meg i jula? Er det det faktum at jeg ikke er interessert i å la andre ødelegge den gleden JEG føler ved å feire jul alene?

For nei, for meg er det ikke noe tema å invitere fremmede hjem til meg julaften - jovisst, jeg kan sikkert lage en hyggelig kveld for en fremmed - men jeg ødelegger da min egen julaften. Og ja, det er mulig det er egoistisk, og det er jo sikkert langt mer egoistisk av meg enn av alle andre som koser seg i julen - tross alt, andre har jo familie og venner de må varte opp - jeg derimot, sitter alene og burde da forbarme meg over alle andre som ikke koser seg når de er alene..... sant?

Og for ordens skyld - jeg har flere ganger tilbudt nære venner å feire jul med meg - ikke fordi jeg synes jeg MÅ invitere dem, men fordi jeg faktisk har hatt lyst til å feire jul med dem.

Trodde du skjønte hvilken holdning jeg ble kvalm av. Nettopp den "skyld deg sjøl", "gjør det beste ut av det".

Selvom man ikke er psykisk syk resten av året så finnes det grunner til at akkurat jula er tung. Ikke alle har familie som de "ikke har råd til" å reise hjem til - de har kanskje ikke noen familie i det heltatt. For alle så er det ikke så enkelt å "gjøre det beste ut av det" og "kose seg alene". Det tror jeg er lett å si for noen som trives alene, mens vanskelig og utføre for noen som virkelig ikke trives alene, og spesielt ikke på en dag som julaften.

Alt er ikke svart/hvitt. Selvom man ikke går med en lidelse resten av året, så betyr det ikke at man ikke kan føle en lidelse den ene dagen (noen dager) i året.

[Tabris]

Jeg tror jeg forstår hva Siri og Belgerpia mener. Det er mange triste skjebner i juletida, og det er ikke bare å "ta seg sammen" når man sliter pga vonde minner, dødsfall, ensomhet osv. Det er mange omstendigheter, både delvis selvforskyldt og helt uforskyldt, som gjør at mange har det vondt i jula, og "ta deg sammen" vil ikke hjelpe mer enn å bare gi dem dårlig samvittighet i tillegg.

Men så har man de som generelt sett bare er negative. De som starter dagen med et stort sukk fordi det regner ute. De som på en solskinnsdag fortsatt er sure fordi "det kommer nok til å regne i morgen". De som faktisk kunne hatt en fin jul (og bedre hverdag) hvis de hadde endret holdningen og ikke alltid gått rundt med en svart sky og sett det negative i ting.

Nei, det er ikke opp til meg og avgjøre hvilken gruppe en person tilhører, og det gjør jeg heller ikke. Men sistnevnte mener jeg definitivt kan "ta seg sammen", slutte og sutre og ta ansvar for eget liv. Og for å understreke: Jeg snakker da IKKE om de som hører til førstnevnte gruppe.

[Guest Belgerpia]

Nå har ikke jeg noen store problemer med å "reise" hjem, det er ei trapp opp liksom, men at det er så enkelt som du fremstiller det her - det handler bare om prioriteringer - vel.. Det er veldig svart/hvitt. Jul er bare noen uker i året, man skal ha et liv resten av året også. Jeg sitter i den situasjonen jeg gjør i i dag fordi jeg prioriterte som jeg gjorde for 10 og 20 år siden. Da forbeholder jeg meg retten til å synes at det er litt kjipt at jeg er stuck i den situasjonen jeg er i i dag. Særlig i jula.

Men er det ikke da den komersielle delen som gjør at du tenker ekstra mye på det akkurat nå? At det er den biten som gjør at du tenker ekstra mye på at du er i en kjip situasjon?

Du klarer jo allikevel å gjøre det til en hyggelig høytid for deg selv og de rundt deg?

Jeg har ikke noe problemer med å se at folk synes julen kan være en kjip tid, enten fordi man ikke har noen å feire med, fordi man har mistet noen osv.

Mitt problem er at jeg blir stuet inn i en gruppe som resten av samfunnet mener seg programforpliktet til å synes synd på - selv om jeg virkelig ikke har lyst til å være i den kategorien så havner jeg der FORDI jeg er alene og måtte ..... forby ØNSKER å feire jul alene. Jeg er neppe alene om å føle det sånn.

Jeg føler jo at jeg må være feil skrudd sammen fordi jeg julaften kan gå tur med hunden(e) på ettermiddagen og titte inn i husene til folk der "mor" løper rundt som ei hodeløs høne i frenetisk jakt på sprø svor samtidig som hun forsøker å holde ungene unna juletreet, eller møte folk på vei til "sine" hvor barnas ansikter bare LYSER av forventning og jeg KOSER meg og tenker "det er jul".

Jeg trenger ikke mer - jeg trenger ikke huset fullt av folk, eller gaver (selv om jeg setter stor pris på den delen av julen også) - jeg synes det er jul nok å se folk være så blide.

Blir litt som 17. mai - jeg feirer gjerne dagen i skogen, men du verden så hyggelig det er på morgenturen når man møter mennesker som bare stråler uansett vær og barn som er så forventningsfulle at de nesten tilter. DET gjør både julen og 17. mai - og som sagt, jeg feirer gjerne begge deler alene.

Nei - kanskje har jeg ikke all verdens forståelse for at folk synes det er så tragisk å være alene - men jeg tenker at det ER mye hjelp i å se litt utenfor seg og sitt, glede seg fordi andre føler glede.

Kanskje vil jeg se annerledes på julen den dagen jeg ikke lenger har noen rundt meg som gjerne VIL jeg skal komme, eller retter sagt at jeg har HAR ett reelt alternativ til å være alene, men jeg er ikke der - ennå så har jeg stor glede av julen - som enslig eller ENESTÅENDE

[Guest 2ne]

Men er det ikke da den komersielle delen som gjør at du tenker ekstra mye på det akkurat nå? At det er den biten som gjør at du tenker ekstra mye på at du er i en kjip situasjon?

Du klarer jo allikevel å gjøre det til en hyggelig høytid for deg selv og de rundt deg?

Men det er neppe bare meg som har det sånn, var poenget mitt. Jula er ikke min favoritthøytid, for min del kan de bare avlyse hele greia. Men det betyr noe for resten av verden, så da smiler man og spiller med. Er så koselig atte!

[Siri]

Jeg tror jeg forstår hva Siri og Belgerpia mener. Det er mange triste skjebner i juletida, og det er ikke bare å "ta seg sammen" når man sliter pga vonde minner, dødsfall, ensomhet osv. Det er mange omstendigheter, både delvis selvforskyldt og helt uforskyldt, som gjør at mange har det vondt i jula, og "ta deg sammen" vil ikke hjelpe mer enn å bare gi dem dårlig samvittighet i tillegg.

Men så har man de som generelt sett bare er negative. De som starter dagen med et stort sukk fordi det regner ute. De som på en solskinnsdag fortsatt er sure fordi "det kommer nok til å regne i morgen". De som faktisk kunne hatt en fin jul (og bedre hverdag) hvis de hadde endret holdningen og ikke alltid gått rundt med en svart sky og sett det negative i ting.

Nei, det er ikke opp til meg og avgjøre hvilken gruppe en person tilhører, og det gjør jeg heller ikke. Men sistnevnte mener jeg definitivt kan "ta seg sammen", slutte og sutre og ta ansvar for eget liv. Og for å understreke: Jeg snakker da IKKE om de som hører til førstnevnte gruppe.

Spot on . Det er akkurat det jeg mener, men som vanlig greier jeg å kløne fram meninger som mistolkes over en lav sko .

[Margrete]

Om fysiske lidelser ble behandlet som psykiske

Bare fordi det dukket opp i tråden her, og at jeg vet med sikkerhet at mange tenker slik også her på sonen.

Neida, jeg skjønner at noen har lyst til å feire jul alene og det skal man jaggu få lov til, men så må man skjønne motparten som synes det høres leit ut og inviterer og kjaser og maser om den fordømte jula. Ta dere sammen og smil for f***, person mener det bare godt

[Guest lijenta]

Når jeg er vokst op med mas og kjas så er det faktisk ikke noe morro når folk maser og kjaser om min jul uten noen som haelst hensikt med å endre den kunn mase. Jeg har feiret jul men middag som kalles benløsefugler og potetmos det var i grunnen den beste julen hvor sænnen var syk. Da fn jeg ut at jeg måtte holde avstand til familien på julaften san at vi kanskje kunne finne julefreden/hyggen vi å. Desverre har ingen av oss noen julegede og vi møter familien 2 juledag i steden. Til nå har jeg såkalt invitert ei som skulel teste julen alene. Sa at hun kunne komme hvis hun syntes det ble for ensomt eller lignende. Hun kom og var her i julen. Har hatt kjærest til sønn på besøk også og hva det blir i år vet jeg i grunnen ikke sansynerligvis blir det sønn og meg

[Raksha]

Er det ikke bare å gjøre det beste utav det når folk maser også da?

[xxx12345]

Er det ikke bare å gjøre det beste utav det når folk maser også da?

Bare ta seg sammen og smile

[Nirm]

Er det ikke bare å gjøre det beste utav det når folk maser også da?

Du må jo skjønne hvor hardt det er å bli invitert bort! Tenk. Noen som ønsker at man ikke skal sitte alene på julaften, og i det minste ha et alternativ å takke ja til...

[Raksha]

Bare ta seg sammen og smile

Jammen, seriøst - er jo ikke verre enn det? Klart man blir lei av å måtte forklare seg firehundreogtreogørti ganger, men sånn er det med ganske mange ting her i livet. Ser ikke problemet med at det er et problem at folk mener det er et problem at man ønsker å være alene på julaften (dæven - det var mange problemer i en settning. )

[xxx12345]

I alle fall ikke når man mener akkurat det samme om andre!

[ida]

Dere altså Nå er det min tur. Kanskje jeg har misforstått noe, men skitt au. I mange år har vi reist til Lillehammer, laget jul for og med mamma. Kjempekoselig, men du og du så slitsomt. Særlig den julen vi kom med stappfull bil, tre bikkjer, klokka var 23 30 og det var bitte lille julaften. Vi ble møtt i døra med et "Neimen så hyggelig, kommer dere nå?" Vi hadde ringt sikkert tre ganger på veien, sist fra Vingrom. Det var ikke funnet fram en krans, ikke en stjerne i vinduet, ikke kjøpt juletre, ingenting! Stakkars mamma visste da ikke at det var jul. Iallfall ikke lenge nok om gangen til å gjøre noe som helst. Vi heiv oss rundt og lagde jul på en dag. Det ble så fint, men da lærte jeg å be broren min om å kjøpe juletre på et førjulsbesøk, jeg husket å bestille ribbe pr telefon, stryke duker i november, kjøpe gaver fra henne til alle på forhånd etc.

I fjor lagde broren min jul for henne i hennes hus for siste gang og vi visste vel alle at det ble den siste. Det var viktig for ham å hans samvittighet, for jeg ledet med mange juler

Ia og jeg stakk til sydenland og hoppet over hele julen og det var fint, men ikke jul.

I år skal jeg lage jul for mine barn, min eks (Anes far), Anes samboer og min bror. Jeg gleder meg veldig til ribbe, øl, aquavitt, pakker, kaffe, mandel i grøten, juletre og alt. Hadde Ane sagt at hun ikke gadd å komme fordi jeg ble så stressa i julen, men hun kunne godt komme å hente seg litt julemat, hadde jeg klasket ribba i hue på a og smelt igjen døra Jeg gleder meg til å pusse sølv, dekke bord, krydre ribbe, alt i hop, men ja takk, hjelp gjerne til. Det er en glede å ha noen å lage jul til og for. Det er en glede å åpne døren sin for broren min, selv om jeg syns det er rart at hans voksne sønner ikke kan finne på en rutine som inkluderer ham. Neida, de er annenhver jul hos mamma og pappa. Greit det, men kanskje litt rart når de er 26, 28 og 31 og har sine egne samboere/koner alle sammen. Vel, ikke min sak. Men det er jammen meg min sak å se til at ingen jeg er glade i sitter alene i julen, når vi har plass til flere! Tror jeg hadde blitt litt lei meg, jeg, om han sa "Takk, men jeg vil heller sitte alene, jeg" Er det ikke bra nok hos oss, da? Men klart, det skal ikke være lett å være raus. Snurp igjen innerst i hjerterota. Da blir man skånet for mye, men samtidig går man da glipp av mye, også

Forresten har jeg avtalt med min søster at vi drar til syden, framfor å bli en klamp om foten på våre barn i julen, hvis den tiden kommer