Gå til innhold
Hundesonen.no

USA-trend: Døende dyr får menneskelig behandling


Nirm
 Share

Recommended Posts

"Dyreeiere vil avslutte livet til sin beste venn på en myk og god måte. Flere og flere amerikanske veterinærer tilbyr nå hospice-behandling for døende dyr.

Trenden er et svar på det tøffe og følelseskalde valget dyreeiere ofte får. Det er enten avliving eller aggressiv behandling som gjelder. Slik vil man ikke ha det lenger."

Link til artikkel i VG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er noe jeg ikke ville benyttet meg av i alle fall.
Sikkert fint for de som ikke klarer ta valget, men, å pumpe hunden full av smertestillende fordi eier ikke er klar. Det blir litt feil for meg. Men, absolutt bedre enn at dyret lider frem til eier er klar da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært "heldig" med de hundene jeg har måtte avlive, de har med ett unntak ikke vært redd på veterinærkontoret, de har vært lette å legge i narkose og de har blitt borte etter den siste sprøyta, og jeg har stort sett vært sikker på at det var det riktige å gjøre.

Eneste jeg skulle ønske at jeg kunne ha valgt anderledes med, var Dina. Jeg ville egentlig ikke ta den avgjørelsen med henne, og jeg håpet i det lengste at det skulle skje noe som gjorde at jeg slapp.. Hun syns ikke noe om å være på veterinærkontoret, men fordi hun skulle leveres til obdusering så "måtte" vi gjøre det der. Vi kunne ha gitt henne første sprøyta i bilen, men det tenkte jeg ikke på før i ettertid, for å være helt ærlig, jeg var så fokusert på at jeg skulle være rolig og ikke gjøre det verre for henne at det ikke var så mye annet jeg tenkte på den formiddagen. Eneste "trøsten" jeg hadde var at hun aldri har vært lettere å legge i narkose, og at hun sovnet inn lett. Det var en slags trøst i at hun ikke kjempet i mot, da føltes det som at hun fikk fred selv.

Jeg syns flere og flere veterinærer er flinke til hele prosedyren med avlivingen. De fleste tilbyr hjemme-avliving, alle jeg har snakket med har vært respektfulle og gitt deg tid, både til å snakke om man ønsker det, og å ikke snakke om man ikke ønsker det. Jeg ser ikke helt at det er noe behov for egne hospits, men jeg er kanskje litt mer kynisk når det kommer til sånt enn normalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, dette fikk meg til å tenke på Animal Hospital Interns som er et program som går på Svensk TV4. Satt og så på det i går. Det var en nydelig svart grand danois, 3 år gammel tispe, ellers med god helse og alt sånn, som kom inn med difuse problemer rimelig akutt. De tok røntgen og fant ut det var magevridning. Veterinærene begynte å barbere foten, da en assistent kom og sa "we have to stop". Man kunne fysisk se smerten i øynene på de to jentene som holdt hunden og stabiliserte den. Eierne ville ikke betale for operasjonen, og lot den friske hunden som uten problemer hadde levd i flere år til med den "lille" operasjonen som det er å fikse en magevridning. I stedet bare lot de hunden dø uten å se den en eneste gang til. De bare dro fra veterinæren just like that. Da snakker vi andre enden av skalaen… :cry:

Koster det 25% mer å få hjemmebesøk av veterinær her i Norge? Da tenker jeg ikke type hospits osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

var magevridning.

lot den friske hunden som uten problemer hadde levd i flere år til med den "lille" operasjonen som det er å fikse en magevridning.

Det er slett ikke gitt at hunden ville levd i mange år etter en slik operasjon, og det er på ingen måte en liten operasjon heller. Det er full åpning av buken, mange ganger må milten fjernes, er den sprukket må bukhulen tørkes opp, tarmen har ofte fått nekrose allerede og må fjernes deler av osv osv. Mange hunder dør dessverre av hjertesvikt pga påkjenningen dreiningen OG operasjonen har på ført den innen 5 dager etter op. I tillegg er det svindyrt (mye dyrere i USA enn Norge, virker det som), og med null garanti for at bikkja i det hele tatt overlever operasjonen er det dessverre vanlig at folk uten forsikring heller avliver hunden.

En hund som har hatt magedreining VIL dreie igjen, det kan ta en dag, en uke, en mnd eller ett år, men det vil skje igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er slett ikke gitt at hunden ville levd i mange år etter en slik operasjon, og det er på ingen måte en liten operasjon heller. Det er full åpning av buken, mange ganger må milten fjernes, er den sprukket må bukhulen tørkes opp, tarmen har ofte fått nekrose allerede og må fjernes deler av osv osv. Mange hunder dør dessverre av hjertesvikt pga påkjenningen dreiningen OG operasjonen har på ført den innen 5 dager etter op. I tillegg er det svindyrt (mye dyrere i USA enn Norge, virker det som), og med null garanti for at bikkja i det hele tatt overlever operasjonen er det dessverre vanlig at folk uten forsikring heller avliver hunden.

En hund som har hatt magedreining VIL dreie igjen, det kan ta en dag, en uke, en mnd eller ett år, men det vil skje igjen.

Sånn som de framstilte det var det ikke "null garanti for at bikkja i det hele tatt overlever operasjonen" - og tvert i mot var det mer eller mindre garantert - og at det ikke skulle være noe problem. Svjv er det vel også noen nye måter å operere på som gjør at magen ikke kan vris igjen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn som de framstilte det var det ikke "null garanti for at bikkja i det hele tatt overlever operasjonen" - og tvert i mot var det mer eller mindre garantert - og at det ikke skulle være noe problem. Svjv er det vel også noen nye måter å operere på som gjør at magen ikke kan vris igjen? :)

Det var vel bedre TV da, å påstå at hunden garantert ville overleve OG bli helt frisk. Det er ikke sant i det hele tatt.

Man kan operere før en oppsvulmind/dreining og feste magesekken i ribbena eller bukhinna, men dette vil ikke forhindre en dreining, bare gi eier bedre tid til å komme seg til vet før magen dreier. En fastsydd magesekk som dreier helt rundt... vel, da avlives oftest hunden med en gang, iom at magesekken rives i sund...

Magedreining er noe av det mest akutte og skumle en hund og eier kan utsettes for, og det er altfor få solskinnshistorier ifb med dette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønte ikke helt den artikkelen jeg - hva er det der som ikke gjøres her? Kanskje med untak av samtaler? Hjemmeavlivning har vært en mulighet i større byer i flere år og garantert muligheter på bøgda også. Mine hunder har fått sovne i fanget mitt, ikke på et sterilt kaldt bord, vi har fått bruke den tiden vi har trengt både før og etter. Og eneste jeg angrer på er at ikke jeg insisterte på å få sette førstre sprøyta på Kahlo selv. :\

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var vel bedre TV da, å påstå at hunden garantert ville overleve OG bli helt frisk. Det er ikke sant i det hele tatt.

Man kan operere før en oppsvulmind/dreining og feste magesekken i ribbena eller bukhinna, men dette vil ikke forhindre en dreining, bare gi eier bedre tid til å komme seg til vet før magen dreier. En fastsydd magesekk som dreier helt rundt... vel, da avlives oftest hunden med en gang, iom at magesekken rives i sund...

Magedreining er noe av det mest akutte og skumle en hund og eier kan utsettes for, og det er altfor få solskinnshistorier ifb med dette...

Jau jau, jeg fikk nå inntrykk av at dette tilfellet var et tilfelle hvor eier ikke ville betale for noe som kostet for mye, men hvor hunden hadde mer enn 50% sjangs for å overleve. En ung og ellers frisk hund ble avlivet fordi eier ikke hadde råd til uforutsette kostnader, sånn apropo det ansvaret det er å ha hund. Jeg synes det er trist, og rimelig kaldhjerta. Men det er nå bare meg, jeg hadde ikke kunnet jobbet som dyrepleier eller veterinær :) Da hadde hundeflokken vokst raskt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jau jau, jeg fikk nå inntrykk av at dette tilfellet var et tilfelle hvor eier ikke ville betale for noe som kostet for mye, men hvor hunden hadde mer enn 50% sjangs for å overleve. En ung og ellers frisk hund ble avlivet fordi eier ikke hadde råd til uforutsette kostnader, sånn apropo det ansvaret det er å ha hund. Jeg synes det er trist, og rimelig kaldhjerta. Men det er nå bare meg, jeg hadde ikke kunnet jobbet som dyrepleier eller veterinær :) Da hadde hundeflokken vokst raskt.

Joda, jeg skjønner du fikk det inntrykket. Men det stemmer som sagt ikke, man vet ikke på forhånd om hunden vil overleve selv om alt går perfekt, og iallefall ikke før man har åpnet opp og sett hvor store skader det ev er inni der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det var vel bedre TV da, å påstå at hunden garantert ville overleve OG bli helt frisk. Det er ikke sant i det hele tatt.

Man kan operere før en oppsvulmind/dreining og feste magesekken i ribbena eller bukhinna, men dette vil ikke forhindre en dreining, bare gi eier bedre tid til å komme seg til vet før magen dreier. En fastsydd magesekk som dreier helt rundt... vel, da avlives oftest hunden med en gang, iom at magesekken rives i sund...

Magedreining er noe av det mest akutte og skumle en hund og eier kan utsettes for, og det er altfor få solskinnshistorier ifb med dette...

Nå vet vi jo ikke noe om hvor langt dreiningen har kommet i dette tilfellet da. Oftest kaller man det magedreining selv om magesekken ikke har dreid skikkelig rundt enda. Og en sånn operasjon kan være veldig vellykka og hunden kan leve i mange år etterpå. Det blir riktignok et stort operasjonssår og de må ta det rolig en stund ettersom hele buken er åpnet, men det er da ikke sikkert hunden får ny magedreining om den blir operert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet vi jo ikke noe om hvor langt dreiningen har kommet i dette tilfellet da. Oftest kaller man det magedreining selv om magesekken ikke har dreid skikkelig rundt enda. Og en sånn operasjon kan være veldig vellykka og hunden kan leve i mange år etterpå. Det blir riktignok et stort operasjonssår og de må ta det rolig en stund ettersom hele buken er åpnet, men det er da ikke sikkert hunden får ny magedreining om den blir operert.

I engelsktalende land skilles det mellom oppsvulming (bloat) og dreining (GDV). Bloat fikser man ikke ved op, kun med slange ned magen. Må den åpnes, er det GDV og selv om magen ikke har rotert 180 grader kan store skader allerede være påført.

Og jada, hunden kan opereres og leve mange år i ettertid, men det er ingen garanti for det! Og iallefall ikke før man har åpna opp og sett hvordan det står til inni. Og jo, magesekken vil rotere igjen, det er bare et spørsmål om tid. For noen er det kort tid, for andre lengre, men jeg har aldri hørt om en som har dreid som feks 2 åring som har levd til den ble 12-15 år uten å svulme/dreie igjen. For oss med ekstra utsatte raser dør mange av alderdom (jah.. om man kan kalle det det) før den rekker å dreie igjen, det betyr ikke at den ikke ville dreid om den fikk leve like lenge som "normalen"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

I engelsktalende land skilles det mellom oppsvulming (bloat) og dreining (GDV). Bloat fikser man ikke ved op, kun med slange ned magen. Må den åpnes, er det GDV og selv om magen ikke har rotert 180 grader kan store skader allerede være påført.

Og jada, hunden kan opereres og leve mange år i ettertid, men det er ingen garanti for det! Og iallefall ikke før man har åpna opp og sett hvordan det står til inni. Og jo, magesekken vil rotere igjen, det er bare et spørsmål om tid. For noen er det kort tid, for andre lengre, men jeg har aldri hørt om en som har dreid som feks 2 åring som har levd til den ble 12-15 år uten å svulme/dreie igjen. For oss med ekstra utsatte raser dør mange av alderdom (jah.. om man kan kalle det det) før den rekker å dreie igjen, det betyr ikke at den ikke ville dreid om den fikk leve like lenge som "normalen"

Jeg har da hatt en hund som ble operert for magedreining (hadde ikke dreid skikkelig rundt enda, men magesekken ble sydd fast) da hun var ca 2 år gammel og som så var frisk og fin til hun og døde av kreft da hun var 9 (nesten sant, hun fikk jo kreft da hun var 8 og ble behandla og frisk fra det i ett år før kreften kom tilbake, men det hadde ingen ting med magedreiningen å gjøre). En hund av den rasen som blir 15 er veldig urealistisk uansett om den får magedreining eller ikke. Så jeg vil da ikke si at magedreining er en sikker død dersom man kommer seg i tide til veterinær og får operert.

Men nå var kanskje dette litt på siden av hva tråden handla om da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg enig med Raksha. Ser ikke helt den store forskjellen på det som står i artikkelen der og slik vi har det her i landet. Vi kan velge å gi palliativ behandling en periode før man velger avliving. Og det er ikke veldig vanskelig å få veterinær hjem til seg heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har da hatt en hund som ble operert for magedreining (hadde ikke dreid skikkelig rundt enda, men magesekken ble sydd fast) da hun var ca 2 år gammel og som så var frisk og fin til hun og døde av kreft da hun var 9 (nesten sant, hun fikk jo kreft da hun var 8 og ble behandla og frisk fra det i ett år før kreften kom tilbake, men det hadde ingen ting med magedreiningen å gjøre). En hund av den rasen som blir 15 er veldig urealistisk uansett om den får magedreining eller ikke. Så jeg vil da ikke si at magedreining er en sikker død dersom man kommer seg i tide til veterinær og får operert.

Men nå var kanskje dette litt på siden av hva tråden handla om da.

Jeg har da ikke sagt at magedreining er en sikker død? Men at det aldri kan garanteres at hunden overlever og blir frisk før den i det hele tatt er åpnet. Og at mange dør kort tid etter operasjonen, selv om den gikk helt etter forskriftene.

Noen hunder kan svulme/dreie mange ganger i sitt liv, men reddes av vet hver gang, og derfor leve lange liv. Andre dør på vei til veterinæren første gang den svulmer, selv om symptomene virket milde. Summa sumarum, det er en meget dødelig tilstand.

Og dere var heldige som fikk 7 år uten ny dreining, det er på ingen måte normalen, hverken for din eller min rase. Men hun ville svulmet på nytt om hun hadde levd lenger, det er jeg faktisk bombesikker på. Det er ikke uten grunn at mange eiere føler det er et *spøkelse* som henger over de med de mest utsatte rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke greia med artikkelen, skal det liksom være sjokkerende?

Det er da vanlig å gi en gammel eller syk hund smertestillende på slutten, ikke noe sjokkerende med det.

Alle mine dyr har blitt avlivd hjemme med familien rundt seg, disse hundene og kattene var svært gamle og syke og det var utenkelig at de skulle måtte dø på en steril veterinær benk.

Vi avlivde min katt i fjor sommer, hun var 22 år med nyresvikt. Familien hadde tilbrakt hele dagen sammen med henne for å gi henne en kjempe fin dag. Veterinæren kom hjem til oss om kvelden da katten lå i sofan og sov. Vi tok farvel med henne før hun fikk den første sprøyta.... hele familien satt rundt henne og hun var helt avslappet og glad. så fikk hun siste sprøyta og døde.

Min gamle hund døde på samme måte. Begge avlivningene har vært veldig gode opplevelser.

Jeg håper virkelig mine 2 nåværende hunder også får lov til å dø hjemme med familien rundt seg, gamle og grå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Drar opp denne tråden igjen

Jeg ble livredd av det @tulip skrev ang at en hund som har hatt dreining vil få det igjen. Asti fikk dreining i går og ble operert i natt og de sydde fast mavesekken hans.

Nå ligger han her hjemme hos meg og nå kjente jeg brått at jeg ikke vet om jeg tør ha han hjemme. Kan noen berolige meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drar opp denne tråden igjen

Jeg ble livredd av det @tulip skrev ang at en hund som har hatt dreining vil få det igjen. Asti fikk dreining i går og ble operert i natt og de sydde fast mavesekken hans.

Nå ligger han her hjemme hos meg og nå kjente jeg brått at jeg ikke vet om jeg tør ha han hjemme. Kan noen berolige meg?

De kan få det igjen med en gang eller senere. Har de fått sydd fast magesekken er det ekstrem stor risiko for død om det skulle skje igjen, men det er mindre sjangs for at det skjer.

God bedring til fineste Asti!! :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg kan ha han hjemme nå? Jeg grein meg til å få han med hjem fra Sverige ser du og de mente bestemt at han burde ligge til overvåkning frem til mandag/tirsdag, veterinær her i Norge sa at de ikke gjorde det her i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg kan ha han hjemme nå? Jeg grein meg til å få han med hjem fra Sverige ser du og de mente bestemt at han burde ligge til overvåkning frem til mandag/tirsdag, veterinær her i Norge sa at de ikke gjorde det her i Norge.

Tesh ble med hjem noen timer etter oprasjon og ble holdt i ro til stingene ble tatt. hun ble kastrert samtidig da.

vi var til kontroll dagen etter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...