Gå til innhold
Hundesonen.no

Jul i hele desember, bra eller dumt?


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Jeg er enig med Siri jeg, takk og lov for at man er voksen og kan bestemme selv. Jeg gir katten i hvordan andres jul er, bare jeg får ha min som jeg vil. Og det får jeg. Til de som syns det er belastende at jeg spiser ribbe året rundt og drikker julebrus i november, må jeg bare beklage at dere har fått høre det, hei Grinchen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, forresten, jeg har ingen strenge regler på julebrus og julegodter, jeg blir så raskt lei det okkesom, så har jeg lyst på en julebrus midt i november så kjøper jeg jaggu meg og :P Julemat begrenser seg selv, det finnes ingen tid på året jeg blir så matlei som jula :lol: Er vokst opp med ribbe som jeg aldri har likt (grøss og gru!), men takk og lov ble jeg sammen med en vestlending og er i dag voksen nok til å bestemme sjøl, så nå er det pinnekjøtt :ahappy: Men ønsker å skille jul og advent, nettopp fordi advent er så uhorvelig koselig :)

...vi hadde faktisk pinnekjøttmiddag midt på sommeren i år :D Vi hadde en pakke i fryseren vi hadde glemt av, og jaggu smakte det ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er synd at mange forskyver julen frem. Her starter jul på julaften, men det pyntes og gjøres klart lille julaften. Jula varer frem til 13. januar (20ende dag jul). Treet tennes på julaften og går ikke ut før 13. januar, så sant det ikke dør/drysser masse.

Jeg vet at mange pynter treet 1. desember og kaster det ut første juledag. Det synes jeg er litt teit. Akkurat som at man ikke klarer å vente! Men det har ingen ting å si for meg hva andre gjør. Jeg bare synes det er rart at man vil begynne OG slutte tidligere enn tradisjonen.

Advent med lille farger, staker og stjerner i vinduer og kanskje litt lys på en busk synes jeg er koselig, fordi desember er årets mørkeste måned og det hører til advent.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har begynt å pynte til jul allerede, men har så lite julepynt at det sees nesten ikke en gang. Det eneste lilla jeg har er de lilla kubbelysene til adventsstaken. Også har vi et kjempe lite plastjuletre som vi pynta i dag, siden vi ikke skal være hjemme i jula i det hele tatt nesten, så ønsker vi å ha den julefølelsen her hjemme også (:

Så fort mer juleting blir kjøpt inn blir det pyntet her også, selvom det er tidlig enda.

Selv er jeg vokst opp med advent i begynnelsen av desember, og julepynten ble ikke satt frem før lille julaften, da pyntet vi også treet og satt lysene på rett før vi gikk å la oss (: Men siden det bare er oss to nå, så og vi ikke er hjemme i vår leilighet på julaften så pynter vi når jeg vil rett og slett ;p

Men så fort vi får barn, så blir vi nok å få en rutine på det, da har vi også mer advent relatert og julerelatert så det blir lettere å skille mellom dem (:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Driver å prøver å lage egne tradisjoner, har ikke helt bestemt meg hvordan de skal være enda. Men 1. desember kom og gikk uten en eneste adventspynt, ikke engang lys. :lol: Rett og slett fordi dagen ikke ble som tenkt, så da tenner vi adventsstaken når jeg har fått gjort det jeg skulle gjort mens lillemor sov i dag, men powernapene var ikke lange nok. :aww:

Husker veldig lite av julepynting og sånt, husker jeg hadde heftig vegring mot alt av sånn pynting i ungdomstiden, jul var noe herk med mye vonde minner og tanker. Likte ikke jul, ikke litt engang. De siste åra har jeg hatt litt lyst å pynte til jul, i fjor ble det pynta litt, hadde tre inne - bor i "eget" hus nå, endelig, og kjenner på samme som siri nevner - er noe med egen heim, og ikke det evinnelige leiehuset/leiligheten.

Gleder meg til å ornde pakkekalender når lillemor blir større - skulle gjerne gitt henne spinndyre gaver hver eneste dag hele året jeg, om jeg hadde råd til det, men med økonomien vår så blir det småting, en kjærlighet på pinne, klister, glitter - hva nå enn hun ender opp med å like når hun blir eldre. De dyre gavene får besteforeldrene ta seg av. Husker pakkekalender var veldig inn da vi var små, men fikk aldri det jeg, og jeg vil gjerne gi det til Ida.

Orker ikke lenger irritere meg over jul i butikkene i oktober - eller julereklamer eller at folk pynter til jul før halloween omtrent. Blitt for gammel :lol: Men jeg er veldig opptatt av at uansett hvordan det ender opp med at vi gjør jula, så skal det være fordi det faktisk er kos, ikke plikt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har alltid pyntet til advent og senere til jul 23. desember. Men i år har jeg faktisk satt opp juletre i plast og tatt frem den lille julepynten jeg har. Grunnen er at vi bor i en liten leilighet og at det allikevel blir veldig diskret. Dessuten får ikke jeg og sambo vært sammen på julaften og i romjula, så vi har litt jul sammen også. :) juletreet kunne godt ha ventet, men det stod nå det i boden, så det får bare gå. Jeg liker forøvrig å gradvis "bygge opp" jula jeg da. Det er så fort over at jeg synes det er helt ok å starte i desember.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jul hele året! :frantics: Neida. (jooooda) Jeg elsker julen, det er den fineste høytiden i verden. Jeg er kjempedobbeltmoralsk fordi jeg syns det er teit når det kommer påskegreier en mnd før påske, men elsker at julegreiene starter i november fordi jeg vil ha så mye som mulig av den. Pyntinga her i hus er i grunn hovedsaklig julete, ikke noe lilla avent (til min store fortvilelse, det skal jeg begynne med når jeg flytter) eller noe. Men juletreet kommer ikke i hus før tidligst 22.desember og pyntes lille julaften. I år skal vi ha to julefeiringer pga P skal feire selve julaften hos mamman sin, så her blir julaften både 23. og 24. desember i år.

Juuuul :heart: :CandyCane: :banana-santa::ChristmasTree: :Grin: :GrinBlue::Kissing::Reindear::rockettes::santa-smiley-ho-ho-ho: :juletre: :CarolSingers::lol::Snowman1::Present::SantaHappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Sitter her og tenker på at utviklingen går i retning av at hele desember er jul. Jeg har vokst opp med at desember er advent, og så pynter man til jul på lille julaften om kvelden. Nå får ungene en gave (ikke en bitteliten plastting i en kjøpt kalender, men en gave i en hjemmelaget kalender) hver dag i hele desember, husene blir julepyntet før desember, noen pynter til og med juletreet så det er klart til 1 desember. Det har blitt helt vanlig å spise ribbe og annen julemat i hele desember, før var julemat forbeholdt 24 desember og romjulen.

Det har lenge vært sånn at butikker har begynt julen utpå høsten en gang, det nye som har skjedd i løpet av de siste årene er at også den private julen begynner med at det blir desember.

Jeg befinner meg langt ute til venstre politisk, men når det gjelder verdier og tradisjoner så er jeg erkekonservativ. Men jeg har likevel begynt å tenke seriøst på om det er positivt eller negativt at julen varer i en hel måned. Utviklingen som skjer på alle områder er jo at vi forbruker mer og mer. Julemat hele måneden og gaver hver dag føyer seg pent inn i det. Handelstanden jubler. Men kanskje vi trenger en hel måned med fest? Jeg vet ikke.

Jeg er så enig.

Nå har jeg satt ut adventsstaken og julestjerna slik jeg bruker i adventstiden - og Haslenissene mine får komme ut av skapet og stå fremme en måned bare fordi de er så koselige at en snau uke ute hvert år er for lite. Men that's it - resten av pynten kommer frem lille julaften - og når jeg hadde juletre så ble det pyntet natt til julaften i selskap med ei flaske vin. Julemat spises julaften - det er strengt tatt ikke så godt at jeg trenger å spise noe mer av det heller faktisk. Jeg må innrømme at jeg spiser juleskum, klementiner og julemarsipan før jul - men that's it. Julekalender har jeg ikke, men om jeg hadde hatt så hadde det vært sjokoladekalender.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min familie har så lenge jeg kan husket feiret julen likt hvert år. Vi har pyntet/tent utelysene rundt 1.advent, og rundt samme tiden kommer julegardinene opp, og noe julepynt (ikke nisser og slikt). Noen dager (max en uke) før julaften kommer all julepynten frem, samt at juletreet blir pyntet. Og det blir stående til uti januar.

Om jeg eller familien kjøper julemarsipan og annet julegodt før desember kunne jeg ikke brydd meg filla om. Det er ikke DET som er det "viktige" med julen. Det er familien, kosen og alt rundt julen som betyr noe.

Om noe er sesongbetinget av godteri, så kjøper jeg det når jeg får lyst på det :P Det er jo bare en begrenset tid i året det finnes i butikkene, så må utnytte tiden mens man kan :lol:

Og ser ikke helt problemet at noen velger å pynte juletreet 1.desember, eller drøyer til lille julaften. For meg er det litt rart, begge deler, men det går ikke utover meg på noen som helst måte at andre har litt andre tradisjoner enn hva jeg er vokst opp med. Det viktigste er at de trives med sin måte, akkurat som jeg trives med min måte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kunne jeg ikke brydd meg filla om.

Hahaha. hahaha… ha. Gjett om jeg leste noe annet der, jeg lo høyt :lol:

Helt enig med deg i resten av vurderinga. Folk gjør hva de vil / føler er rett for dem. Blir jo type religionsmisjonering om man skal presse andre til å gjøre det samme som man selv gjør fordi det er "det eneste rette" :P Det skader jo ikke noen om noen pynter i starten eller i slutten, da får folk gjøre hva de vil :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selv er oppvokst med pakkekalender laget av min morfar og mormor, og jeg syns det var så stas husker jeg! Det var kun selvsagt små ting og gjerne godteri som kjærlighet på pinne eller noe. Husker jeg fikk også trappetroll en gang og en boks med sånn slim fra leketøysbutikken (jeg digget det, haha), men ja, ellers ikke noe særlig stort. Om dette er noe jeg kommer til å gjøre selv med mine evt. fremtidige barn, aner jeg ikke, men siden jeg var dems første barnebarn så regner jeg vel med at de syns det var litt stas selv :lol:

Og sjokoladekalendere i tillegg! Når det skal sies, kom moren min innom meg en tur i dag med sjokoladekalendere som morfaren min (mormoren min har dessverre gått bort nå) hadde kjøpt til oss! En til meg, en til kjæresten min og en til venninnen min, siden vi alle bor sammen. Så ja, selv om jeg nærmer meg 20 nå og har flyttet ut, holder den gamle karen enda på og skjemmer meg litt bort, hihi. I fjor kjøpte han liksom påskeegg også til alle oss tre, så nei jeg virkelig elsker morfaren min :heart: (jeg forventer ingenting av dette og sier han ikke behøver, men som typisk bestefar han er, insisterer han og vil ikke høre).

Pynting og slikt husker jeg ikke noe spesielt om. Noen ganger pyntet vi juletreet på lillejulaften, andre ganger noen dager før. Men egentlig vel aldri så tidlig som 1. - 2. desember og slikt. En annen ting som jeg og lillebroren min pleide å gjøre var å dra til besteforeldrene og pyntet dems sitt juletre, og dette skjedde da naturligvis noen dager før julaften. Også pyntet vi da treet hos mamma også hos pappa ettersom vi har skilte foreldre. Jeg husker for et par år siden da jeg skulle feire jul hos min far, også hadde han dratt frem og pyntet et HVITT falskt juletre!! :thumbsdown2: Året før var det falskt grønt plast tre, og jeg syns det liksom skal være ekte jeg da! Liker lukten og det får vel frem mye av julestemningen i meg!

Nå pynter moren min med rødt og slikt rundt midten av desember ca - avhengig av hva hun orker og slikt. For første gang i år også føler jeg for å pynte her hjemme selv faktisk, selv om det betyr at jeg må stjele-låne litt fra mor og besteforeldrene til kjæresten. For første gang på noen år føler jeg for å prøve å få frem litt julestemning i meg, noe som dessverre har vært dårlig med ettersom jeg som oftest blir trist og lei meg rundt juletider, og føler for å bare spole over høytiden.

Jeg personlig syns det er litt tidlig å pynte til jul enda, spesielt å sette på utelys så du flasher opp halve bygda og skulle tro det var egen scene på stedet for moteshow liksom. Men shit au, jeg henger meg ikke så fryktelig mye opp i det, jeg mener bare det jeg mener også får folk gjøre hva de vil. Jeg syns jula skal være litt spesiell, så derfor liker jeg vel å vente litt selv før all pyntingen og slikt skjer :) Men jeg har faktisk fått lagt på en lilla duk på spisebordet! Og det skjedde kun fordi jeg vant den duken på kaninhopp-konkurranse forrige helg *kremt* :P Også håper jeg snøen snart kommer da, jeg syns det er veldig koselig med snø i desember!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste noe i natt da jeg var oppe og surret, så finner det ikke igjen. Det handlet iallefall om at det ble mindre og mindre lilla i burikkene før jul. Det er visstnok bare i Norge man pynter med lilla i adventstiden etter fargene de bruker i kirken. Den tradisjonen er ganske ny, og ble ikke brukt før på 70-tallet og ble ikke allmennt brukt før ca 10 år etter.

Siden mange kjedebutikker har opphav andre steder, så fører de ikke lilla artikler nettopp fordi dette ikke er vanlig andre steder. Nille var trukket inn som eksempel på den butikken som fortsatt markedsførte lilla. Det var nå mer vanlig å selge julepynt i andre farger, som naturfarger som står bedre til det øvrige interiøret man har hjemme (som feks nisser i hvite drakter)

Jeg kjenner at jeg gjerne skulle pyntet med julefarger fra 1.søndag i advent. Lilla er min favorittfarge, men rødt er mer jul. Juletre er super koselig og jeg synes det er synd at det skal brukes så mye penger og tid på det bare for at det skal stå i ei uke. Jeg pleier å pynte det i midten av desember.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kommer til å ha juletre for første gang i år. Vi skal ut på lørdag og kjøpe det da, og kommer nok til å sette det opp og pynte det i løpet av helga.

Jeg er mer for julepynt i desember enn i januar, jeg. Når jul og nyttår er over, så ser jeg ikke vitsen med at tingene skal stå fremme lenger - det er jo ingenting julete lenger. Da vil jeg heller ha det fremme hele desember og ha en hel måned med lys, stemning, vakker pynt og masse forventninger. Så pakker jeg alt bort 01. januar.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...