Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er den tsjekkoslovakiske ulvehunden forbudt i Norge?


Artemis
 Share

Recommended Posts

  • Svar 148
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I fjor hadde jeg et fag som bestod av medias påvirkningskraft til samfunnet, og hvilke paradigmer som var gjeldende i hver enkelt periode. Rundt andre verdenskrig ble denne påvirkningskraften ansett f

gjerrigknarken aner ikke om det funker da

Det gjorde det. Trykket inn 3 taster og så kunne jeg lese den på www.Aftenposten.no

I fjor hadde jeg et fag som bestod av medias påvirkningskraft til samfunnet, og hvilke paradigmer som var gjeldende i hver enkelt periode. Rundt andre verdenskrig ble denne påvirkningskraften ansett for å være allmektig, altså at mennesker i samfunnet trodde det de så på TV. I dag vil teoretikerne heller påpeke at mennesker selv kan skille fakta og fiksjon, og faktisk bruke tankevirksomheten sin...

Men er det egentlig slik? I artikkelen skriver forfatteren at det kan oppstå et "kaos" når en hund har typiske trekk vi anser som farlig, gjerne med "empiri" i hva vi ser på TV og leser på nett eller aviser. Altså har vi selv skapt en frykt som er farligere enn det vi frykter, basert på fragmenter av saken. Det samme gjelder jo forsåvidt utlendinger av en spesiell hudfarge eller nasjonalitet. Media forteller at en utlending står bak, og dermed overbeviser vi oss om at alle utlendinger er farlige. Media sier at en rottweiler har angrepet en unge, dermed er alle rottweilere og hunder som ligner på rottweilere farlige.

Når jeg går tur så er det ofte mange som vil bort og hilse på bikkja mi, enten de har hund selv eller ikke. Han er jo ufattelig fin, sånn heeeeelt objektivt sett. Når jeg forteller at det er en form for schäfer så hender det at enkelte backer unna. Innimellom med en kommentar om at: "Vet du ikke at schäfere er farlige?" eller "Du vet at du ikke kan ha barn når du har schäfer? Han kommer til å skade ungen". En gang fikk jeg også slengt i trynet (av selve definisjonen på et nek): "HAR DU SCHÄFER?" *tar med seg bikkja si og snur på helen* "Du må gå bort, for han kommer til å drepe hunden min." Det eneste grunnlaget de har for at de er redde for bikka mi er fordi det på et eller annet tidspunkt var en schäfer som gjorde en annen hund vondt. Folk er engstelige for begrepet schäfer, ikke individet eller rasen i seg selv.

Artikkelen er ikke bare bra for å påpeke dårskapen bak raseforbudet, men også for å vise vår evne til å stigmatisere og skape frykt gjennom stereotypier som ikke nødvendigvis er gjeldende.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulv, ulv? Om å skue hunden på genene.

Artikkel om raseforbud i Aftenposten.

Kan du gjengi artikkelen her? Jeg har visst lest for mange artikler i NYE Aftenposten, nå som de har blitt betal-avis. Nå må man betale etter å ha lest 8 artikler på en mnd (eller var det 1 uke?). Etter 8 er det stopp om man ikke betaler abonnement.

Jeg skjønner vitsen, og er enig i at avisene må få ta betalt, akkurat som en papiravis. Kommer til å abonnere, men ikke akkurat nå...

Kunne noen gjengi den artikkelen her? Jeg så det øverste bildet bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MiO:

Ulv, ulv? Om å skue hunden på genene.

Hvor går skillet mellom hund og ulv? Og hvem er det egentlig som skal beskyttes mot hva?

Skrevet av Ane Møller Gabrielsen, stipendiat ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU

Norge er per i dag det eneste landet med et forbud mot hunderasen tsjekkoslovakisk ulvehund. Forbudet ble innført i 2004, da Forskrift om hunder definerte seks hunderaser som spesielt farlige og derfor ulovlige.

Øverst på listen troner pitbullterrieren, en beryktet og myteomspunnen rase de fleste har hørt om, og som ble forbudt allerede i 1991. En god del kjenner også til den neste rasen på listen, amerikansk staffordshireterrier, gjerne kalt «amstaff». De neste tre navnene høres kanskje fremmedartete ut; fila brasileiro, tosa inu, dogo argentino.

Det er ikke rart om navnene ikke klinger kjent, det har ikke vært registrert noen eksemplarer i Norge. Men om man ser bilder av dem, uttrykker listen i det minste en slags logikk: Alle er korthårete, muskuløse hunder med kraftige kjeveparti, med andre ord er de hunder av typen vi ofte omtaler som «kamphunder», og kamphunder vil vi vel ikke ha i Norge?

Hunderaser1-2-YG9pwQC0qb.jpg?updated=291
Forbudte hunderaser

Forskrift om hunder forbyr imidlertid også en sjette rase med følgende begrunnelse: «Som farlige hunder anses også hunder og hundetyper som er en blanding av hund og ulv, uansett blandingsforhold. For hunderaser med opprinnelig blanding av ulv som er registrert i Norge av Norsk Kennel Klub 1. januar 2003, gjelder første punktum bare for tsjekkoslovakisk ulvehund.»

Hva gjør denne ensomme ulven blant kamphundene? Formelt sett har hund og ulv vært samme art siden 1993, da tamhunden, canis familiaris, ble omklassifisert til canis lupus familiaris som følge av at forskning slo fast at samtlige hunderaser hadde felles opphav, og at dette opphavet var ulven. Tamhunden er dermed å regne som en underart av ulv. Så hvor går skillet mellom hund og ulv? Og hvem er det egentlig som skal beskyttes mot hva?

Ulv eller hund?

Den tsjekkoslovakiske ulvehunden er nasjonalrasen i det som i dag er Den slovakiske republikk, og startet som et eksperiment som på 50-tallet. Karpatisk ulv ble krysset med schäfer, og etter den siste ulvekrysningen i 1965, ble resultatene videreforedlet inntil en ny internasjonalt godkjent hunderase så dagens lys i 1989. I kennelklubbenes systematikk befinner rasen seg i gruppe 1, «bruks-, hyrde- og gjeterhunder», samme gruppe som for eksempel schäfer og collie.


Rasestandarden presiserer at ulvehunden skal være «ulvelignende gjennom kroppsbygning, bevegelser, pels, farge og maske.»

I temperament og atferd beskrives den blant annet som lærevillig, modig og lojal, og aggresjon regnes som en diskvalifiserende feil på utstilling. Rasen har aldri oppnådd noen særlig utbredelse utenfor opprinnelseslandet, og Justisdepartementet skrev da også i forarbeidene at den bare fantes i et ganske lite antall i Norge, og at det ikke var kjent at de hadde voldt noen skade.

I høringsnotatet til Forskrift om hunder anførte departementet at det ikke var fremkommet nøyaktige opplysninger om hvor sterkt ulveinnslaget i rasen var. Det kunne ikke oppgis noen prosenter, ingen andeler. Hvor mye hund var ulvehunden, og hvor mye ulv? Den norske kennelklubben reiste bust, tsjekkoslovakisk ulvehund var en offisielt godkjent hunderase, og altså helt hund, ikke ulv. De redegjorde for det nitide arbeidet som ligger bak en rasegodkjenning – det krever dokumentasjon av blodslinjer og krysninger, av antall og generasjoner, og alt må tilfredsstille den internasjonale kennelorganisasjonen FCIs formelle krav og godkjennes av FCIs vitenskapelig komité og generalforsamling. Men ved siden av å dokumentere at den tsjekkoslovakiske ulvehunden virkelig er en hunderase, synliggjør ikke også all denne dokumentasjonen, innstillingene, komiteene og godkjenningene at «rase» ikke først og fremst er et spørsmål om en biologisk entitet, men om dokumenter og byråkrati?

Ulvehundogkattunge-UUdBiSUN3G.jpg?update
Tsjekkoslovakisk ulvehund og kattunge.

FOTO: Annemiek Font Freide

Hva er det som er «rent» med en renraset hund? Det hadde jo beviselig vært krysset inn ulv opptil flere ganger, når stoppet ulven og hvor begynte hunden? Enklere blir det ikke av at en annen rase, Saarloos ulvehund, fremdeles er lovlig i Norge til tross for at den har nøyaktig samme utgangspunkt. Den eneste forskjellen er at ulvekrysningen ligger lenger tilbake i tid, nederlenderen Leendert Saarloos startet avlsarbeidet i 1921, og den siste dokumenterte krysningen med ulv skjedde på 40-tallet. Skillet mellom ulv og hund i norsk lovgivning ser dermed ut til å gå et sted mellom 1940 og 1965, uten at det nødvendigvis gjør det enklere. Genetisk like

Genetisk sett har hund og ulv vært den samme hele tiden, tamhunden og ulven har 99,9 prosent av genomet felles. Som eksperimentet med ulvekrysningene viser, kan ulv og hund få fruktbare avkom, noe som ifølge gjengs biologisk definisjon betyr at de ikke er to ulike arter. På denne bakgrunnen kommer det ikke som noen overraskelse at det ikke var mulig å slå fast andelen ulv og hund i ulvehunden – hvordan kan man vurdere andeler av noe som i utgangspunktet er likt? Her kan det være på sin plass å minne om at mennesket har 99 prosent av genomet til felles med våre nærmeste slektninger, sjimpansene. I motsetning til hos mennesker, er det enorm innbyrdes variasjon hos hundene, noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom den kategorien vi har så lett for å tenke hund med, nemlig rase.

Genetisk sett er hunderaser så like at de i regelen ikke kan skilles fra hverandre med DNA-prøver, og det som gjør en gruppe individer til en rase, er først og fremst «en menneskelig avgjørelse – ikke en genetisk hendelse», for å sitere dyrehistoriker Sandra Swart. Det betyr selvsagt ikke at det ikke finnes hunderaser, men den moderne rasehunden handler først og fremst om slektskap og utseendemessig standardisering, og det er ingen garanti for at atferd følger utseendet.

I forbindelse med innføringen av raseforbudet skrev Norges Veterinærhøgskole at de var skeptiske til forbud på rasenivå fordi «det verken finnes noen god test/definisjon/muligheter for kontroll av rase, og fordi det trolig er større variasjon innenfor en rase enn mellom raser når det gjelder atferd».

Hund i ulveklær eller ulv i hundeklær?

Som allerede påpekt, betyr ikke det at genomet er grunnleggende likt, at kroppene nødvendigvis er like. Det enorme mangfoldet blant hunderaser viser med all mulig tydelighet at små genetiske forskjeller kan bety store forskjeller i utseende. Forskjellene mellom en mops og en schäfer er så store at det kan være vanskelig å tro at de tilhører samme art. De fysiske forskjellene mellom tsjekkoslovakisk ulvehund og ulv er derimot så små at det er vanskelig å se forskjell.

hunderaser2-2-FdWz6o7iJZ.jpg?updated=291

Har ulvehundens visuelle likhet med nettopp ulv noe med forbudet å gjøre? Det kan være interessant å spørre om hvem som egentlig skulle beskyttes mot hva. Den tsjekkoslovakiske ulvehunden sto ikke på den opprinnelig foreslåtte listen over ulovlige hunder, og har ikke rykte på seg for å være en farlig hund i andre land med raseforbud. Den havnet først på forbudslisten etter lobbyvirksomhet fra blant annet Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk, en organisasjon som ønsker mindre ulv i Norge.

Da forbudet ble behandlet i Odelstinget, uttalte en stortingsrepresentant at ulvehybrider måtte forbys, ikke bare fordi de var farlige for mennesker, men fordi de også utgjorde en fare med tanke på hybridisering av den norske ulvestammen. Hvis vi bruker zoologifagets klassifiseringer som utgangspunkt, er ikke ulvehunden mer hybrid enn naboens mops. Likevel var nettopp denne stortingsrepresentanten med på å sende et anmodningsvedtak til regjeringen, der det eksplisitt ble bedt om et forbud mot tsjekkoslovakisk ulvehund. Det ble altså ikke skilt mellom ulvehunden og krysninger som av og til forekommer mellom vill ulv og hunder, og som følge av dette, ble tsjekkoslovakisk ulvehund oppfattet som en trussel mot både mennesker og ulver, og farlige for både kultur og natur.

«Ulvediskursen er kanskje det mest eklatante eksempelet på at vi i Norge er like dårlige til å håndtere artsforskjeller som vi er til å håndtere andre forskjeller», skrev sosialantropolog Iver B. Neumann i Morgenbladet 15. januar 2010. Neumann skrev om huskyer, om hvordan huskyeiere opplever at folk peker og kaller dem ulvehunder, spør om de er hybrider og blir redde. Ifølge Neumann er huskyen er en ulv i hundeklær, en kaostrussel. Om huskyen er kaostrussel, hva er da den tsjekkoslovakiske ulvehunden?

Hvis verken rase eller art er statiske kategorier med skarpe grenser, hvor hører den egentlig til? I naturen eller kulturen? Blant dyr eller mennesker? Vill eller tam?

Når utseendet teller

Ved å minne oss om at genetisk likhet på ingen måte trenger å bety likhet verken i utseende eller atferd, og at grensene mellom arter og mellom raser er flytende og ustabile, sår den tsjekkoslovakiske ulvehunden også tvil rundt gyldigheten av de andre raseforbudene. Hvordan kan vi forby raser når det er umulig å vite hvilken rase en tilfeldig hund tilhører? For paradoksalt nok er det verken gener eller atferd som definerer en farlig hund i lovens forstand, det er utseendet som til syvende og sist avgjør om en hund anses som ulovlig eller ikke.

Pablo-Bmb7BtsiBR.jpg?updated=29112013135

Pablo under rettssaken.

FOTO: Per Olav Christensen

Beviset for en hunds rasetilhørighet ligger ikke i DNA-et, men i stamtavle, registreringsbevis og ID-merking. En hund uten papirer og mikrochip og med «feil» utseende, noe som i denne sammenheng vil si at den er til forveksling lik en ulovlig rase, risikerer avlivning. At dette ikke bare er tomme trusler, kom klart fram i 2012, da en jordmor fra Kløfta i Akershus gikk til sak mot staten for å unngå at blandingshunden Pablo ble avlivet. Som papirløs omplasseringshund fra Sverige, havnet Pablo i politiets søkelys etter en naboklage. Både politi og påtalemyndighet var enige om at hunden ikke hadde utvist farlig atferd, det avgjørende punktet var at han lignet på bilder av amerikansk staffordshireterrier. Retten fant det imidlertid ikke bevist at han var delvis «amstaff», og Pablo fikk leve. Andre blandingshunder med mistenkelig utseende har ikke vært like heldige

.

I krattskogen av tørre lover og reguleringer skimtes en grå skikkelse halvveis skjult i skyggene. Med ravfarget blikk stirrer den mot oss og minner oss om at grensene mellom arter, mellom raser, mellom vill og tam, natur og kultur, farlig og ufarlig, ikke er, og heller kanskje aldri har vært, så klare som vi liker å tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du gjengi artikkelen her? Jeg har visst lest for mange artikler i NYE Aftenposten, nå som de har blitt betal-avis. Nå må man betale etter å ha lest 8 artikler på en mnd. Etter 8 er det stopp om man ikke betaler abonnement.

Jeg skjønner vitsen, og er enig i at avisene må få ta betalt, akkurat som en papiravis. Kommer til å abonnere, men ikke akkurat nå...

Kunne noen gjengi den artikkelen her? Jeg så det øverste bildet bare.

gjerrigknarken

aner ikke om det funker da

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal bli interessant å følge med i kommentarfeltet. Forfatteren har etter min mening stukket handen inn i et vepsebol. Ikke bare ett men mange :)

Ja men det er jo noe av det som er bra at ting kommer opp i dagslyset og satt i sammenheng. Håper det bir en skikkelig debatt på saken

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får opp hele artikkelen uten problemer uten å ha abonnement.

Du har vel ikke lest 8 artikler på netteg innenfor tidsperioden ennå da vel? Jeg sa det kommer an på hvor mange artikler man har lest den siste uka eller siste måneden eller hva det var. Aftenposten HAR blitt en betal-avis. Les på sidene deres selv, så ser du.

Det sto forøvig noe om at følger man en link til en AFP artikkel fra Facebook, så skulle ikke den telle i kvoten. Men link herfra teller åpenbart i min kvote, for jeg leste seneste tidligere i dag i AFP på nett. Men nå var det stopp tydeligvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I artikkelen står det "Genetisk sett er hunderaser så like at de i regelen ikke kan skilles fra hverandre med DNA-prøver,".

Men det er vel feil? Firmaer i USA tilbyr DNA testing som tjeneste folk kan betale for, hvis man sender inn en dna-prøve (enten spytt eller blod, husker ikke).

Dersom man har en hund med ukjent opphav og som dersom de lurer på hvilke raser som er innblandet f.eks. i en blandingshund de har reddet (der ingen kjenner forhistorien og foreldrene til hunden), kan man altså sende inn prøve og få svar svart på hvitt, hvilke raser er hunden blandet av.

Dette så jeg på en episode av C. Millan, en gang han skulle hjelpe noen med en såkalt Red Zone hund. Siden hunden var så voldsomt aggressiv og vanskelig å kontrollere, dna-testet de den, og svaret viste at det var en god mix med blant annet American Akita. Dette forklarte iflg Cesar Millan mye av problemene de hadde, fordi blandingene av raser var raser som gikk veldig dårlig sammen, egenskaper ble blandet og kom ut som et eneste kaos. (husker ikke hvilke andre raser det var mixet inn, men det var raser med aggressjon og raser m/ stort behov for aktivisering innblandet)

Jeg har ingen grunn til å tro at dette ikke skulle være sant? At det var mulig å DNA teste en hund for å finne hvilke raser den består av altså?

Eksempel på et slikt firma her: http://www.vetgen.com/canine-mixedbreed-test.html

"With the simple swipe of a cheek swab, Wisdom Panel® Insights can determine the ancestry of a mixed-breed dog by testing for more than 185 breeds, the largest database on the market. Within three weeks, dog owners will be e-mailed an official Ancestry Report that reveals the dog's genetic background."

(ser det er noe begrenset siden de skriver at de kan teste for 185 raser bare, mens det finnes over dobbelt så mange raser i verden...450 eller noe slikt, er det vel?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og SFX var ringside med ganske mange på EDS i Sveits, og med hånden på hjerte så tror jeg det er den roligste ringen jeg har vært rundt noen gang.

1269233_10153186205415136_2002090298_o.j

1291835_10153186206720136_1975594787_o.j

What monsters...

(bildene tatt av SFX)

Hallo? Sjekk beistet til venstre på nederste bildet. Det ble tatt sekundet før halsen til han fyren ble rivd opp eller? Du ser villdyret våkne! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

VetGen påstår de kan skille raser ved hjelp av DNA-prøver. De har en mixed breed-test for de som lurer på hva hunden deres er blanding av.

Hmm.. Hadde vært morsomt å testa ut. Kunne sendt inn DNA-prøve av kjøteren til eksen (som påstås å være blanding av flat og BC, men som for lav og brei til at jeg syns det virker sannsynlig :P ) og Nora, de påstår jo de kan identifisere terv så hun kan være kontrollhund :P

For å si noe om tema, så er raseforbud tull. Enkelt og greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

I artikkelen står det "Genetisk sett er hunderaser så like at de i regelen ikke kan skilles fra hverandre med DNA-prøver,".

Men det er vel feil? Firmaer i USA tilbyr DNA testing som tjeneste folk kan betale for, hvis man sender inn en dna-prøve (enten spytt eller blod, husker ikke).

Dersom man har en hund med ukjent opphav og som dersom de lurer på hvilke raser som er innblandet f.eks. i en blandingshund de har reddet (der ingen kjenner forhistorien og foreldrene til hunden), kan man altså sende inn prøve og få svar svart på hvitt, hvilke raser er hunden blandet av.

Dette så jeg på en episode av C. Millan, en gang han skulle hjelpe noen med en såkalt Red Zone hund. Siden hunden var så voldsomt aggressiv og vanskelig å kontrollere, dna-testet de den, og svaret viste at det var en god mix med blant annet American Akita. Dette forklarte iflg Cesar Millan mye av problemene de hadde, fordi blandingene av raser var raser som gikk veldig dårlig sammen, egenskaper ble blandet og kom ut som et eneste kaos. (husker ikke hvilke andre raser det var mixet inn, men det var raser med aggressjon og raser m/ stort behov for aktivisering innblandet)

Jeg har ingen grunn til å tro at dette ikke skulle være sant? At det var mulig å DNA teste en hund for å finne hvilke raser den består av altså?

Eksempel på et slikt firma her: http://www.vetgen.com/canine-mixedbreed-test.html

"With the simple swipe of a cheek swab, Wisdom Panel® Insights can determine the ancestry of a mixed-breed dog by testing for more than 185 breeds, the largest database on the market. Within three weeks, dog owners will be e-mailed an official Ancestry Report that reveals the dog's genetic background."

(ser det er noe begrenset siden de skriver at de kan teste for 185 raser bare, mens det finnes over dobbelt så mange raser i verden...450 eller noe slikt, er det vel?)

Begynner bli bra gammeldags det der ja.

Selv reagerte jeg på denne:

Beviset for en hunds rasetilhørighet ligger ikke i DNA-et, men i stamtavle, registreringsbevis og ID-merking.

Samme greia, greit nok sånn det har vært men ingenting som tilsier at det vil forbli sånn. Med bioteknologi er det i DNA vi vil finne bevis for alt og stamtavle, reg-bevis og ID vil bli underordnet DNA.

Det er nok mer trass og DNA-materiale i form av en slags database alt hviler på mer enn noe annet.

Bio-teknologi er fremtiden, Trist at denne studenten har gått glipp av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynner bli bra gammeldags det der ja.

Selv reagerte jeg på denne:

Beviset for en hunds rasetilhørighet ligger ikke i DNA-et, men i stamtavle, registreringsbevis og ID-merking.

Samme greia, greit nok sånn det har vært men ingenting som tilsier at det vil forbli sånn. Med bioteknologi er det i DNA vi vil finne bevis for alt og stamtavle, reg-bevis og ID vil bli underordnet DNA.

Det er nok mer trass og DNA-materiale i form av en slags database alt hviler på mer enn noe annet.

Bio-teknologi er fremtiden, Trist at denne studenten har gått glipp av det.

Ane Møller Gabrielsen har rett i at man pr idag er avhengig av registreringsbevis for å bekrefte rasetilhørighet, og det er vel dagens (ufullstendige) teknologi som gjelder. Ikke hva en fremtidig utvikling muligens vil resultere i. Det hjelper lite for de av dagens blandingshunder som p g a utseende måtte være i faresonen m h t avliving at det muligens engang i fremtiden vil bli teknisk mulig å bestemme rasetilhørighet eller manglende sådan. At bio-teknologi er endel av framtiden kan vi saktens enes om, men vi lever her og nå. Det gjør hundene våre også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Ane Møller Gabrielsen har rett i at man pr idag er avhengig av registreringsbevis for å bekrefte rasetilhørighet, og det er vel dagens (ufullstendige) teknologi som gjelder. Ikke hva en fremtidig utvikling muligens vil resultere i. Det hjelper lite for de av dagens blandingshunder som p g a utseende måtte være i faresonen m h t avliving at det muligens engang i fremtiden vil bli teknisk mulig å bestemme rasetilhørighet eller manglende sådan. At bio-teknologi er endel av framtiden kan vi saktens enes om, men vi lever her og nå. Det gjør hundene våre også.

Nei. I beste tilfeller frem til i går har det vært en praksis det er virkelig bare ett spørsmål om tid. Les innlegget til MIO, det er bare ett spørsmål om tid før det blir brukt mer her også. Som jeg skrev, alt avhenger av databasene, tilgang på DNA-materiale. Det skjer tydeligvis en utvikling her raskere enn dette temaet kommer opp på sonen.

I tillegg har danskene metoder for å plukke ut disse hundene uten DNA, med testing på atferd, rasebeskrivelser osv. Det er jo ett skjær i sjøen for det skal jo heller ikke være mulig eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. I beste tilfeller frem til i går har det vært en praksis det er virkelig bare ett spørsmål om tid. Les innlegget til MIO, det er bare ett spørsmål om tid før det blir brukt mer her også. Som jeg skrev, alt avhenger av databasene, tilgang på DNA-materiale. Det skjer tydeligvis en utvikling her raskere enn dette temaet kommer opp på sonen.

I tillegg har danskene metoder for å plukke ut disse hundene uten DNA, med testing på atferd, rasebeskrivelser osv. Det er jo ett skjær i sjøen for det skal jo heller ikke være mulig eller?

Såvidt jeg forstår er metodene til VetGen eller andre ikke gode nok for å være gyldig i en rettssak, og det er vel som er avgjørende? At en ekspertvudering kan være med på å avgjøre sansynlig eller manglende sansynlig rasetilhørighet blir jo også brukt her til lands, men det gir ikke noe entydig svar. Blandinghunden Pablo fikk leve fordi rettens og forsvarets eksperter var samstemte i hva Pablo IKKE var, men hadde det vært en minste uenighet blant fagfolkene ville Pablo blitt avlivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Såvidt jeg forstår er metodene til VetGen eller andre ikke gode nok for å være gyldig i en rettssak, og det er vel som er avgjørende? At en ekspertvudering kan være med på å avgjøre sansynlig eller manglende sansynlig rasetilhørighet blir jo også brukt her til lands, men det gir ikke noe entydig svar. Blandinghunden Pablo fikk leve fordi rettens og forsvarets eksperter var samstemte i hva Pablo IKKE var, men hadde det vært en minste uenighet blant fagfolkene ville Pablo blitt avlivet.

Du som er så opptatt av dette burde da se at den ekspertvurderingen som ble gjort i Pablosaken var mer synsing enn noe annet. At denne synsingen i dette tilfellet gikk i Pablo's favør skal man vel bare være glad for det er jo ingen selvfølge. Dette uttalte jo ekspertpanelet selv. En bedre både faglig og vitenskapelig vurdering burde da virkelig være i alles interesse. Dessverre har jeg inntrykk av at motstanderne av raselovgivningen er redd for og motarbeider en bedre vurdering. Tråden, artikkelen og innleggene dine styrker jo bare den teorien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du som er så opptatt av dette burde da se at den ekspertvurderingen som ble gjort i Pablosaken var mer synsing enn noe annet. At denne synsingen i dette tilfellet gikk i Pablo's favør skal man vel bare være glad for det er jo ingen selvfølge. Dette uttalte jo ekspertpanelet selv. En bedre både faglig og vitenskapelig vurdering burde da virkelig være i alles interesse. Dessverre har jeg inntrykk av at motstanderne av raselovgivningen er redd for og motarbeider en bedre vurdering. Tråden, artikkelen og innleggene dine styrker jo bare den teorien.

Poenget er vel at man idag ikke har tekniske muligheter til å avgjøre en hunds avstamning. Det eneste man har er registreringsbevis og stamtavle. Så lenge man ikke har disse tekniske bevismulighetene er man avhengig av ekspertvurderinger. Jeg er ikke sikker på hvilket ekspertpanel du referer til men i Pablo-saken var ekspertene to hundedommere med lang internasjonal erfaring.

Selvfølgelig er motstanderne av raseforbud interessert i metoder som uavhengiig av fagfolks og politiets eksteriørvurderinger kan avgjøre en blandingshunds opphav. Å påstå noe annet er rene skjære "bullshit". En haug med hunder ville høyst trolig sluppet avliving ved Standal og andre oppstallingsetablissementer om det fanns sikre og ikke minst enkle metoder for å avgjøre hundenes avstamning. Politiets brukte en skrivebordsansatt fra POD og en hundefører fra Stovner politistasjon som sannhetsvitne. Skrivebordspolitet hadde ingen erfaring med hund og hundeføreren kun erfaring fra de hun selv hadde hatt og begge hadde brukt internet og bilder fra nettet for å bestemme Pablos bakgrunn. Begge vitnemålene ble knust av hundedommerne. Men det finns et utall av blandingshunder med eiere som ikke har hatt samme mulighet. Pablos eier brukte nærmere 200 000 på rettssaken for å få omstøtt avlivingsbegjæringen av en hund som i likhet med de fleste andre blandingshunder ikke hadde skadet noen eller vært til bry, men hadde "utseende mot seg". Det er det ikke mange hundeeiere som har mulighet for.

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...