Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrevenner redder staffen, får bli hos eier og får operasjon


Recommended Posts

Skrevet

At hunden har smerter er helt klart, det har jeg aldri mistrodd. Men her ser man viktigheten av å dobbelt sjekke når man får beskjeden om operer eller avliv (noe som etter hva jeg har forstått så var det det veterinæren sa? Ikke noe eier har "funnet" opp selv?) og jeg må si at jeg stiller meg tvilende til at 3 dyrleger skal ha sagt det samme? Og nå viser det seg å ikke stemme? Hvem sier det, den 4 dyrlegen eller en av de 3? Hele saken er merkelig synes jeg. Men jeg tror at eieren har handlet i god tro.

  • Svar 221
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veterinærer har tatt feil anngående HD før... Og hvorfor så raske med å gi bort hunden? Hvis jeg hadde fått en beskjed av en dyrlege om enten å operere eller avlive hadde jeg dratt til andre dyrleger

Så vidt jeg husker, har vi da hatt et par spleiserunder til soniser på ting og tang, også. Det var da bare hyggelig og ingen kom med sin forvokste moralske pekefinger i den sammenheng.

Uhell skjer oss alle, vi er bare menneskelige eller?? :-) Hun annonserte hunden for å gi den bort til noen som hadde råd til å gi den nødvendig operasjon... Hun kunne valgt å avlive, men hun ville

Posted Images

Skrevet

Jeg er ikke skeptisk til eieren, jeg er ganske sikker på at hun har handlet i god tro. Det jeg har vært skeptisk til, er diagnosen hun har fått, prognosene, forslag til behandling - SAMT at jeg veit det er fort gjort å misforstå når man står der med ei bikkje som er sjuk og man ikke veit hva som feiler den. Man har en tendens til å bare høre det verste når man står der og er fortvila og lei seg.

Det var det som var litt av greia med at ting hastet sånn i begynnelsen, og greia med mangehodede troll (siden det var tema her). Da sitter det brått en hel haug med folk som skal mene og synse og foreslå ting i en tid man burde ta ting litt med ro og tenke grundig gjennom ting. Jeg håper de tar seg tid til å finne ut hva eksakt som feiler hunden og hvordan den bør behandles, og at eier og veterinærer får ro på seg til å gjøre det uten at det henger en hel haug på eieren som forlanger svar.

Og det er problemet med å ta i mot penger av fremmede, ikke sant? At de plutselig har en slags makt over deg og hva du skal gjøre. Det er en posisjon jeg ikke ville satt meg i.

Skrevet

Jeg er ikke skeptisk til eieren, jeg er ganske sikker på at hun har handlet i god tro. Det jeg har vært skeptisk til, er diagnosen hun har fått, prognosene, forslag til behandling - SAMT at jeg veit det er fort gjort å misforstå når man står der med ei bikkje som er sjuk og man ikke veit hva som feiler den. Man har en tendens til å bare høre det verste når man står der og er fortvila og lei seg.

Det var det som var litt av greia med at ting hastet sånn i begynnelsen, og greia med mangehodede troll (siden det var tema her). Da sitter det brått en hel haug med folk som skal mene og synse og foreslå ting i en tid man burde ta ting litt med ro og tenke grundig gjennom ting. Jeg håper de tar seg tid til å finne ut hva eksakt som feiler hunden og hvordan den bør behandles, og at eier og veterinærer får ro på seg til å gjøre det uten at det henger en hel haug på eieren som forlanger svar.

Og det er problemet med å ta i mot penger av fremmede, ikke sant? At de plutselig har en slags makt over deg og hva du skal gjøre. Det er en posisjon jeg ikke ville satt meg i.

Signeres. Det har hele veien vært mitt problem med saken og. Uten at jeg har mistrodd eier, tvilt på at bikkja har vondt eller noe annet. Det er sjeldent dumt å tenke seg om en gang eller ti, de gangene man kan.

Guest Belgerpia
Skrevet

Vel, nå er jeg litt skeptisk da - for hunden ER JO forsikret og det er jo kun HD som ikke dekkes. Patella dekkes vel, så da er det vel bare å begynne å tilbakebetale til de som har donert tenker jeg. For da har man ikke behov for pengene.

Hunden HAR HD da, det er det ingen tvil om - men om det egentlig er patallaen som er problemet så er jo det opererbart MED støtte fra forsikringsselskapet.

Skrevet

Vel, nå er jeg litt skeptisk da - for hunden ER JO forsikret og det er jo kun HD som ikke dekkes. Patella dekkes vel, så da er det vel bare å begynne å tilbakebetale til de som har donert tenker jeg. For da har man ikke behov for pengene.

Hunden HAR HD da, det er det ingen tvil om - men om det egentlig er patallaen som er problemet så er jo det opererbart MED støtte fra forsikringsselskapet.

Nei, samme gjelder der og, den må ha vært sammenhengende forsikret.

  • Like 1
Skrevet

Vel, nå er jeg litt skeptisk da - for hunden ER JO forsikret og det er jo kun HD som ikke dekkes. Patella dekkes vel, så da er det vel bare å begynne å tilbakebetale til de som har donert tenker jeg. For da har man ikke behov for pengene.

Hunden HAR HD da, det er det ingen tvil om - men om det egentlig er patallaen som er problemet så er jo det opererbart MED støtte fra forsikringsselskapet.

Dekkes det om hunden ikke har vært kontinuerlig forsikret fra før 4 mnd? Trodde ikke det jeg, men nå har ikke jeg sett så mye på betingelsene for akkurat det, da to av mine er forsikret fra før 4 mnd og den siste er sjekket fri. :P

Skrevet

Dekkes det om hunden ikke har vært kontinuerlig forsikret fra før 4 mnd? Trodde ikke det jeg, men nå har ikke jeg sett så mye på betingelsene for akkurat det, da to av mine er forsikret fra før 4 mnd og den siste er sjekket fri. :P

Det stemmer, den må ha vært kontinuerlig forsikret.

Sjekk punkt 6 e :)

http://www.agria.no/images/pdf/NO-Vilkaar-Hund-vilkar-hund-november-2010.pdf

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg trodde det bare gjaldt for raser der patellaluksasjon var vanlig jeg. For jeg er rimelig sikker på at om jeg hadde måttet operere Noah for patella så hadde forsikringen dekket det fordi det ikke er en vanlig defekt på rasen.

Skrevet

Jeg trodde det bare gjaldt for raser der patellaluksasjon var vanlig jeg. For jeg er rimelig sikker på at om jeg hadde måttet operere Noah for patella så hadde forsikringen dekket det fordi det ikke er en vanlig defekt på rasen.

Nope.. Samme regler for alle. Les papirene :)

Jeg tror det er unntak for PL som forekommer grunnet traume, da det går innunder skade.

Skrevet

Er patella lukasjon smertefullt?

Er ikke første regel at man skal trene opp muskelmassen rundt kneleddet for å se om det hjelper? Operasjon er vel ikke det første man utfører her?

Skrevet

Er patella lukasjon smertefullt?

Er ikke første regel at man skal trene opp muskelmassen rundt kneleddet for å se om det hjelper? Operasjon er vel ikke det første man utfører her?

Det kan være veldig smertefullt, ja. Og det spørs på graden av luksasjon. En etnahund her i Norge som ble operert for det på begge knær i vår, litt under et år gammel.. Så det spørs vel på hunden, graden av luksasjon og annet. Det kan være veldig vanskelig å trene muskulatur på et bein hunden ikke bruker pga smerte.

Men det er mye opptrening i ettertid for å trene opp muskulatur hunden ikke har brukt pga luksasjonen.

Skrevet

Er patella lukasjon smertefullt?

Er ikke første regel at man skal trene opp muskelmassen rundt kneleddet for å se om det hjelper? Operasjon er vel ikke det første man utfører her?

Det kan bli veldig smertefullt. Slik jeg har forstått det vil det med hyppige lukseringer utvikle seg forkalkninger. Mens andre igjen kan leve et langt liv uten smerter. Avhenger, som ved HD, helt av alvorlighetsgraden. Med den alvorligste graden PL er kneet aldri i leddet, og da er ikke operasjon alltid mulig en gang. Det er mange mulige former for operasjon avhengig av PL-grad og slitasje, men stort sett vil operasjon være mest vellykket på unge hunder uten særlig slitasje har jeg skjønt, så i noen tilfeller velger man operasjon før heller enn siden.

Skrevet

Det kan være veldig smertefullt, ja. Og det spørs på graden av luksasjon. En etnahund her i Norge som ble operert for det på begge knær i vår, litt under et år gammel.. Så det spørs vel på hunden, graden av luksasjon og annet. Det kan være veldig vanskelig å trene muskulatur på et bein hunden ikke bruker pga smerte.

Men det er mye opptrening i ettertid for å trene opp muskulatur hunden ikke har brukt pga luksasjonen.

Ok, da blander jeg antakelig dette sammen med patella opphakning

Skrevet

Ok, da blander jeg antakelig dette sammen med patella opphakning

Hva er det?

Små, lette hunder har ofte mindre plager enn større, tyngre raser. Her ser man ofte at hunden bare "hopper over" et steg, hinker raskt, sparker foten ut bak, osv. Noen hunder har store smerter, andre har små. Det er ikke nødvendigvis sånn at en hund med alvorlig grad har mer smerter enn en med mild grad. Det er derfor PL er så vanskelig, man må se an hunden. Noen hunder lukserer mye, selv om graden ikke nødvendigvis er så høy. Disse vil raskt få slitasjeskader, som igjen vil gi mer smerter. Som regel får alle med PL noe slitasjeskader etterhvert, fordi leddet slites hver gang patella glipper ut av posisjon.

God musklatur vil hjelpe litt, men ikke nok dersom hunden fra før har plager. Det vil heller ikke hjelpe på eventuelle slitasjeskader, og senere smerter. Jo tidligere man opererer, jo mindre slitasjeskader, og jo bedre resultat får man. Sukksessraten er 90% dersom det gjøres før slitasjeskader, da blir hunden altså helt frisk.

Min erfaring med dvergpinscher er at de fleste ikke viser noe særlig tegn på smerte. Til og med sett en liten valp som garantert hadde grad 4 (etter gammelt system), knærne hang ikke på. Den løp rundt den... Så man må være flink til å se på andre tegn enn bare tydlige smertetegn. Altså, hinker hunden ofte, får den kortere steg, står den med "strake knær", osv.

Skrevet

Patella opphakning og patella catching er begreper jeg er kjent med innenfor hest.

Men her er det aldri snakk om smerter innblandet, og tilstanden er smertefri.

Er ikke noe som går ut av ledd, som f.eks en skulder.

Hos hest så går de inn å kapper den ene senen slik at leddet ikke kan låses. Men det er ikke det første man gjør. De fleste blir bra så lenge man holder musklaturen rundt kneleddet i god stand, for da støttes dette opp.

Er heller ikke uvanlig på ungdyr i vekst

Skrevet

Jammen var ikke dette en hyggelig nyhet da? At hunden har PL i tillegg til HD med sekundærforandringer, og kanskje trenger annen behandling enn først forventet? Da fikk jo dere "skeptikere" rett på en måte :D

Skrevet

........... Og når du da ikke forventer post før om evt 3 mnd, så har du jo ingen grunn til å sjekke det, hvis du mener du HAR ordnet det alt.

.........

For meg virker det rett og slett som en haug med uheldige omstendigheter. Rett og slett.

Hun kunne jo gjort som de fleste andre gjør når man flytter da...Nemlig bedt om omadressering og ettersending av post! Første tiden er det til og med gratis fra posten sin side, og så kan man betale ekstra og få perioden forlenget til et helt år om man vil. Hvis man bare gidder å bry seg med å fylle ut et skjema og få det gjort. Da klistrer postkontoret en lapp med din nye adresse på all adressert post som måtte dukke opp hos den gamle adressen, og videresender det til den nye.

Den unge damen i denne syk-hund-saken hadde ikke gjort noen av delene - til tross for at det hadde gått flere måneder. Ikke hadde hun meldt fra om ny adresse hverken til forsikringsselskap eller til posten, og ikke hadde hun ordnet med ettersending av post. Det er rett og slett SLØVT, spør du meg. Ikke mye tegn til å ta ansvar for å følge opp forpliktelsene sine, når man ikke sikrer seg at alle regninger osv blir ettersendt deg når du flytter. Har man ikke selvdisiplin nok til å sørge for å melde fra til absolutt alle, en for en, på egenhånd, så bør man i det minste melde fra til posten.

Jeg har jobbet i et selskap som bl.a. utstedte kredittkort, og det var en kjent sak (ja, statistikken lyver ikke) at folk som har betalingsproblemer eller ikke er særlig flinke til å betale for seg, de flytter ofte og de flytter alltid uten å melde fra noe sted om ny adresse... Inkassoselskapet vi brukte, kunne på kurs fortelle oss at det eneste folk nesten alltid sørget for å forandre adresse på øyeblikkelig, var mobiltelefonregninga... ingen ville nemlig risikere å få telefonen stengt og stå uten kontakt med venner og familie! Derfor var tlf nr alltid et godt utgangspunkt for oss å søke på når ny adr skulle spores opp til en kunde som hadde flyttet fra regningen sin.

Ble litt utenomsnakk der, men jeg får en litt sånn følelse av at den unge damen i denne stakkars-syke-hund-trenger-operasjons-saken kanskje ikke brydde seg så veldig om regningene sine. Mulig hun er full av unnskyldninger om tragiske hendelser som samlivsbrudd osv, men det hjelper ikke.

  • Like 1
Skrevet

Jaja, MiO, enkelt i teorien. I praksis så er virkeligheten ofte litt annerledes. Jeg har måttet endret på adressen min noen ganger nå, og for å være helt ærlig, adresseendringer som skal sendes ut til gud og hvermann, DET var ikke førstepri i mitt flyttehelvete. Ikke fordi jeg ikke gadd, og bare dret i alle regninger, abonnementer, medlemskap osv, men fordi folk kan bli overveldet av langt mindre, i et samfunn hvor det forventes at man skal forholde seg til en milliom ulike ting samtidig.

Det sitter vanligvis et mennesker bak de uendrede adressene. Men drit i samlivsbrudd, alvorlige helseplager, unger som trenger oppfølging, familietragedier, ulike traumer, krangling med nav og diverse andre systemer, you name it - for det "HJELPER IKKE.". Fint for dem som håndterer verden på strak arm. Hugg hodet av dem som ikke gjør det! Sympatisk og innsiktsfullt.

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...