Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrevenner redder staffen, får bli hos eier og får operasjon


Recommended Posts

Skrevet

At hunden har smerter er helt klart, det har jeg aldri mistrodd. Men her ser man viktigheten av å dobbelt sjekke når man får beskjeden om operer eller avliv (noe som etter hva jeg har forstått så var det det veterinæren sa? Ikke noe eier har "funnet" opp selv?) og jeg må si at jeg stiller meg tvilende til at 3 dyrleger skal ha sagt det samme? Og nå viser det seg å ikke stemme? Hvem sier det, den 4 dyrlegen eller en av de 3? Hele saken er merkelig synes jeg. Men jeg tror at eieren har handlet i god tro.

  • Svar 221
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veterinærer har tatt feil anngående HD før... Og hvorfor så raske med å gi bort hunden? Hvis jeg hadde fått en beskjed av en dyrlege om enten å operere eller avlive hadde jeg dratt til andre dyrleger

Så vidt jeg husker, har vi da hatt et par spleiserunder til soniser på ting og tang, også. Det var da bare hyggelig og ingen kom med sin forvokste moralske pekefinger i den sammenheng.

Uhell skjer oss alle, vi er bare menneskelige eller?? :-) Hun annonserte hunden for å gi den bort til noen som hadde råd til å gi den nødvendig operasjon... Hun kunne valgt å avlive, men hun ville

Posted Images

Skrevet

Jeg er ikke skeptisk til eieren, jeg er ganske sikker på at hun har handlet i god tro. Det jeg har vært skeptisk til, er diagnosen hun har fått, prognosene, forslag til behandling - SAMT at jeg veit det er fort gjort å misforstå når man står der med ei bikkje som er sjuk og man ikke veit hva som feiler den. Man har en tendens til å bare høre det verste når man står der og er fortvila og lei seg.

Det var det som var litt av greia med at ting hastet sånn i begynnelsen, og greia med mangehodede troll (siden det var tema her). Da sitter det brått en hel haug med folk som skal mene og synse og foreslå ting i en tid man burde ta ting litt med ro og tenke grundig gjennom ting. Jeg håper de tar seg tid til å finne ut hva eksakt som feiler hunden og hvordan den bør behandles, og at eier og veterinærer får ro på seg til å gjøre det uten at det henger en hel haug på eieren som forlanger svar.

Og det er problemet med å ta i mot penger av fremmede, ikke sant? At de plutselig har en slags makt over deg og hva du skal gjøre. Det er en posisjon jeg ikke ville satt meg i.

Skrevet

Jeg er ikke skeptisk til eieren, jeg er ganske sikker på at hun har handlet i god tro. Det jeg har vært skeptisk til, er diagnosen hun har fått, prognosene, forslag til behandling - SAMT at jeg veit det er fort gjort å misforstå når man står der med ei bikkje som er sjuk og man ikke veit hva som feiler den. Man har en tendens til å bare høre det verste når man står der og er fortvila og lei seg.

Det var det som var litt av greia med at ting hastet sånn i begynnelsen, og greia med mangehodede troll (siden det var tema her). Da sitter det brått en hel haug med folk som skal mene og synse og foreslå ting i en tid man burde ta ting litt med ro og tenke grundig gjennom ting. Jeg håper de tar seg tid til å finne ut hva eksakt som feiler hunden og hvordan den bør behandles, og at eier og veterinærer får ro på seg til å gjøre det uten at det henger en hel haug på eieren som forlanger svar.

Og det er problemet med å ta i mot penger av fremmede, ikke sant? At de plutselig har en slags makt over deg og hva du skal gjøre. Det er en posisjon jeg ikke ville satt meg i.

Signeres. Det har hele veien vært mitt problem med saken og. Uten at jeg har mistrodd eier, tvilt på at bikkja har vondt eller noe annet. Det er sjeldent dumt å tenke seg om en gang eller ti, de gangene man kan.

Guest Belgerpia
Skrevet

Vel, nå er jeg litt skeptisk da - for hunden ER JO forsikret og det er jo kun HD som ikke dekkes. Patella dekkes vel, så da er det vel bare å begynne å tilbakebetale til de som har donert tenker jeg. For da har man ikke behov for pengene.

Hunden HAR HD da, det er det ingen tvil om - men om det egentlig er patallaen som er problemet så er jo det opererbart MED støtte fra forsikringsselskapet.

Skrevet

Vel, nå er jeg litt skeptisk da - for hunden ER JO forsikret og det er jo kun HD som ikke dekkes. Patella dekkes vel, så da er det vel bare å begynne å tilbakebetale til de som har donert tenker jeg. For da har man ikke behov for pengene.

Hunden HAR HD da, det er det ingen tvil om - men om det egentlig er patallaen som er problemet så er jo det opererbart MED støtte fra forsikringsselskapet.

Nei, samme gjelder der og, den må ha vært sammenhengende forsikret.

  • Like 1
Skrevet

Vel, nå er jeg litt skeptisk da - for hunden ER JO forsikret og det er jo kun HD som ikke dekkes. Patella dekkes vel, så da er det vel bare å begynne å tilbakebetale til de som har donert tenker jeg. For da har man ikke behov for pengene.

Hunden HAR HD da, det er det ingen tvil om - men om det egentlig er patallaen som er problemet så er jo det opererbart MED støtte fra forsikringsselskapet.

Dekkes det om hunden ikke har vært kontinuerlig forsikret fra før 4 mnd? Trodde ikke det jeg, men nå har ikke jeg sett så mye på betingelsene for akkurat det, da to av mine er forsikret fra før 4 mnd og den siste er sjekket fri. :P

Skrevet

Dekkes det om hunden ikke har vært kontinuerlig forsikret fra før 4 mnd? Trodde ikke det jeg, men nå har ikke jeg sett så mye på betingelsene for akkurat det, da to av mine er forsikret fra før 4 mnd og den siste er sjekket fri. :P

Det stemmer, den må ha vært kontinuerlig forsikret.

Sjekk punkt 6 e :)

http://www.agria.no/images/pdf/NO-Vilkaar-Hund-vilkar-hund-november-2010.pdf

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg trodde det bare gjaldt for raser der patellaluksasjon var vanlig jeg. For jeg er rimelig sikker på at om jeg hadde måttet operere Noah for patella så hadde forsikringen dekket det fordi det ikke er en vanlig defekt på rasen.

Skrevet

Jeg trodde det bare gjaldt for raser der patellaluksasjon var vanlig jeg. For jeg er rimelig sikker på at om jeg hadde måttet operere Noah for patella så hadde forsikringen dekket det fordi det ikke er en vanlig defekt på rasen.

Nope.. Samme regler for alle. Les papirene :)

Jeg tror det er unntak for PL som forekommer grunnet traume, da det går innunder skade.

Skrevet

Er patella lukasjon smertefullt?

Er ikke første regel at man skal trene opp muskelmassen rundt kneleddet for å se om det hjelper? Operasjon er vel ikke det første man utfører her?

Skrevet

Er patella lukasjon smertefullt?

Er ikke første regel at man skal trene opp muskelmassen rundt kneleddet for å se om det hjelper? Operasjon er vel ikke det første man utfører her?

Det kan være veldig smertefullt, ja. Og det spørs på graden av luksasjon. En etnahund her i Norge som ble operert for det på begge knær i vår, litt under et år gammel.. Så det spørs vel på hunden, graden av luksasjon og annet. Det kan være veldig vanskelig å trene muskulatur på et bein hunden ikke bruker pga smerte.

Men det er mye opptrening i ettertid for å trene opp muskulatur hunden ikke har brukt pga luksasjonen.

Skrevet

Er patella lukasjon smertefullt?

Er ikke første regel at man skal trene opp muskelmassen rundt kneleddet for å se om det hjelper? Operasjon er vel ikke det første man utfører her?

Det kan bli veldig smertefullt. Slik jeg har forstått det vil det med hyppige lukseringer utvikle seg forkalkninger. Mens andre igjen kan leve et langt liv uten smerter. Avhenger, som ved HD, helt av alvorlighetsgraden. Med den alvorligste graden PL er kneet aldri i leddet, og da er ikke operasjon alltid mulig en gang. Det er mange mulige former for operasjon avhengig av PL-grad og slitasje, men stort sett vil operasjon være mest vellykket på unge hunder uten særlig slitasje har jeg skjønt, så i noen tilfeller velger man operasjon før heller enn siden.

Skrevet

Det kan være veldig smertefullt, ja. Og det spørs på graden av luksasjon. En etnahund her i Norge som ble operert for det på begge knær i vår, litt under et år gammel.. Så det spørs vel på hunden, graden av luksasjon og annet. Det kan være veldig vanskelig å trene muskulatur på et bein hunden ikke bruker pga smerte.

Men det er mye opptrening i ettertid for å trene opp muskulatur hunden ikke har brukt pga luksasjonen.

Ok, da blander jeg antakelig dette sammen med patella opphakning

Skrevet

Ok, da blander jeg antakelig dette sammen med patella opphakning

Hva er det?

Små, lette hunder har ofte mindre plager enn større, tyngre raser. Her ser man ofte at hunden bare "hopper over" et steg, hinker raskt, sparker foten ut bak, osv. Noen hunder har store smerter, andre har små. Det er ikke nødvendigvis sånn at en hund med alvorlig grad har mer smerter enn en med mild grad. Det er derfor PL er så vanskelig, man må se an hunden. Noen hunder lukserer mye, selv om graden ikke nødvendigvis er så høy. Disse vil raskt få slitasjeskader, som igjen vil gi mer smerter. Som regel får alle med PL noe slitasjeskader etterhvert, fordi leddet slites hver gang patella glipper ut av posisjon.

God musklatur vil hjelpe litt, men ikke nok dersom hunden fra før har plager. Det vil heller ikke hjelpe på eventuelle slitasjeskader, og senere smerter. Jo tidligere man opererer, jo mindre slitasjeskader, og jo bedre resultat får man. Sukksessraten er 90% dersom det gjøres før slitasjeskader, da blir hunden altså helt frisk.

Min erfaring med dvergpinscher er at de fleste ikke viser noe særlig tegn på smerte. Til og med sett en liten valp som garantert hadde grad 4 (etter gammelt system), knærne hang ikke på. Den løp rundt den... Så man må være flink til å se på andre tegn enn bare tydlige smertetegn. Altså, hinker hunden ofte, får den kortere steg, står den med "strake knær", osv.

Skrevet

Patella opphakning og patella catching er begreper jeg er kjent med innenfor hest.

Men her er det aldri snakk om smerter innblandet, og tilstanden er smertefri.

Er ikke noe som går ut av ledd, som f.eks en skulder.

Hos hest så går de inn å kapper den ene senen slik at leddet ikke kan låses. Men det er ikke det første man gjør. De fleste blir bra så lenge man holder musklaturen rundt kneleddet i god stand, for da støttes dette opp.

Er heller ikke uvanlig på ungdyr i vekst

Skrevet

Jammen var ikke dette en hyggelig nyhet da? At hunden har PL i tillegg til HD med sekundærforandringer, og kanskje trenger annen behandling enn først forventet? Da fikk jo dere "skeptikere" rett på en måte :D

Skrevet

........... Og når du da ikke forventer post før om evt 3 mnd, så har du jo ingen grunn til å sjekke det, hvis du mener du HAR ordnet det alt.

.........

For meg virker det rett og slett som en haug med uheldige omstendigheter. Rett og slett.

Hun kunne jo gjort som de fleste andre gjør når man flytter da...Nemlig bedt om omadressering og ettersending av post! Første tiden er det til og med gratis fra posten sin side, og så kan man betale ekstra og få perioden forlenget til et helt år om man vil. Hvis man bare gidder å bry seg med å fylle ut et skjema og få det gjort. Da klistrer postkontoret en lapp med din nye adresse på all adressert post som måtte dukke opp hos den gamle adressen, og videresender det til den nye.

Den unge damen i denne syk-hund-saken hadde ikke gjort noen av delene - til tross for at det hadde gått flere måneder. Ikke hadde hun meldt fra om ny adresse hverken til forsikringsselskap eller til posten, og ikke hadde hun ordnet med ettersending av post. Det er rett og slett SLØVT, spør du meg. Ikke mye tegn til å ta ansvar for å følge opp forpliktelsene sine, når man ikke sikrer seg at alle regninger osv blir ettersendt deg når du flytter. Har man ikke selvdisiplin nok til å sørge for å melde fra til absolutt alle, en for en, på egenhånd, så bør man i det minste melde fra til posten.

Jeg har jobbet i et selskap som bl.a. utstedte kredittkort, og det var en kjent sak (ja, statistikken lyver ikke) at folk som har betalingsproblemer eller ikke er særlig flinke til å betale for seg, de flytter ofte og de flytter alltid uten å melde fra noe sted om ny adresse... Inkassoselskapet vi brukte, kunne på kurs fortelle oss at det eneste folk nesten alltid sørget for å forandre adresse på øyeblikkelig, var mobiltelefonregninga... ingen ville nemlig risikere å få telefonen stengt og stå uten kontakt med venner og familie! Derfor var tlf nr alltid et godt utgangspunkt for oss å søke på når ny adr skulle spores opp til en kunde som hadde flyttet fra regningen sin.

Ble litt utenomsnakk der, men jeg får en litt sånn følelse av at den unge damen i denne stakkars-syke-hund-trenger-operasjons-saken kanskje ikke brydde seg så veldig om regningene sine. Mulig hun er full av unnskyldninger om tragiske hendelser som samlivsbrudd osv, men det hjelper ikke.

  • Like 1
Skrevet

Jaja, MiO, enkelt i teorien. I praksis så er virkeligheten ofte litt annerledes. Jeg har måttet endret på adressen min noen ganger nå, og for å være helt ærlig, adresseendringer som skal sendes ut til gud og hvermann, DET var ikke førstepri i mitt flyttehelvete. Ikke fordi jeg ikke gadd, og bare dret i alle regninger, abonnementer, medlemskap osv, men fordi folk kan bli overveldet av langt mindre, i et samfunn hvor det forventes at man skal forholde seg til en milliom ulike ting samtidig.

Det sitter vanligvis et mennesker bak de uendrede adressene. Men drit i samlivsbrudd, alvorlige helseplager, unger som trenger oppfølging, familietragedier, ulike traumer, krangling med nav og diverse andre systemer, you name it - for det "HJELPER IKKE.". Fint for dem som håndterer verden på strak arm. Hugg hodet av dem som ikke gjør det! Sympatisk og innsiktsfullt.

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...