Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mamma og pappa har en katt som er drøyt 2,5 år gammel. Hun og Geo (snart to år) går skikkelig dårlig overens, og det har de gjort hele veien. I fjor sommer bodde vi hjemme fra Geo var tre til fem måneder, og etter det har vi vært hjemme på juleferie, påskeferie og sommerbesøk - 1-2 uker hver gang.

Den første gangen katten og Tinka møtte hverandre endte med at Tinka jagde katten opp i et tre. Innendørs var hun svært nysgjerrig og ville gjerne bort og hilse på pus. Katten på sin side var derimot livredd for Tinka. Etter et par-tre-fire dager roet det seg litt og i løpet av juleferien jeg var hjemme endte de opp med å tolerere å ligge og slappe av i samme rom uten at det var noe styr. Et halvt år senere kom vi hjem på sommerferie, og da hadde jeg altså med meg valpen Geo i tillegg. Han var jo nysgjerrig som valper flest og ville gjerne hilse på og leke med pus. Pus var ikke særlig interessert i det, og fikk slått etter snuten hans flere ganger. Han jagde henne et par-tre ganger ute i løpet av den sommeren, og inne unngikk hun konsekvent å være i samme rom som ham. Tinka utviklet hun derimot et nært forhold til i løpet av sommeren. Tinka ble værende hjemme hos mamma og pappa da jeg dro sørover etter ferien, og i løpet av høsten ble Tinka og pus bestevenner. For eksempel - når pus kom hjem fra tre dager på rømmen strente hun rett forbi foreldrene mine for å hilse på Tinka først.

Så kom vi hjem på juleferie igjen, Geo og jeg. De første dagene var gjentakelse av sommeren. Så klarte Geo å rive av en klo, så han måtte gå med skjerm for at han ikke skulle slikke på poten. Dette passiviserte ham veldig og det tror jeg pus skjønte, for hun ble mye mer frampå. Holdt seg i samme rom som ham, gikk bort for å snuse på ham også videre. De gangene hun gjorde det forholdt Geo seg helt rolig, og stod bare og logret. Så fikk han ta av skjermen, og forholdet gikk tilbake til det samme gamle igjen.

Både i påskeferien og da jeg var hjemme et par uker i sommer, var pus stadig like skeptisk til Geo. Hun holder seg stort sett bare på badet og soverommet til mamma og pappa (disse stedene får ikke Geo oppholde seg), evt oppå bokhyllene i stua så hun kan komme opp i høyden og ha oversikt. Hun har begynt å hate meg fordi hun forbinder meg med Geo - er skeptisk til å hilse på meg ute (selv når Geo er inne) osv. Og dette er en katt som vanligvis er svært så sosial og nysgjerrig på mennesker. Hun går rett og slett på vakt hele tiden når Geo og jeg er hjemme, både inne og ute. Når vi drar sørover igjen, tar de et par-tre dager før hun føler seg trygg på at omgivelsene er Geo-frie igjen.

Så, hva er det Geo gjør som pus ikke liker? Ute har han jagd henne noen ganger i løpet av feriene vi har vært hjemme. Det kan jeg gjøre noe med hvis jeg bare blir flinkere til å ha ham i bånd på tunet. Så ute behandler han henne akkurat som nabokattene her - han er svært nysgjerrig og vil gjerne jage for jagingens del. Inne er han derimot annerledes. Det er ikke snakk om å jage henne, men han er veldig nysgjerrig og vil gjerne leke, undersøke, kødde litt. Mens Tinka var en mye roligere hund og kunne stå helt stille og bare snuse litt ut i lufta, vil Geo helst hoppe litt rundt, fekte med labber, bjeffe, hoppe ned i lekestilling, dulte litt også videre. Jeg skjønner jo at det var lettere for pus å bli vant til Tinkas atferd enn Geo sin. :P

Så lenge jeg bare er hjemme 3-6 uker i året fordelt på flere perioder går det greit slik ting er nå. Det er kontrollerbart, og selv om det er kjipt for pus å være på vakt i eget hjem er det jo bare for en begrenset periode og det går over igjen. Men så er det det at jeg vurderer å dra på utveksling. Og hvis jeg skal gjøre det, kommer Geo til å være hos foreldrene mine i 4-5 måneder sammenhengende (våren 2015). Da må ting fungere bedre mellom Geo og pus enn det gjør nå. Jeg har planer om å i løpet av juleferien overbevise foreldrene mine om at de har lyst til å passe Geo noen måneder. Det funker dårlig hvis pus ligger på en bokhylle og freser mot Geo mens vi har den samtalen. :P Så jeg håper at ting kan løsne litt mellom de to i løpet av juleferien. Men da bør jeg ha en liten taktikk til hvordan jeg skal få til det. Pus har jo klart å knytte seg til Tinka tidligere, så det burde ikke være umulig å få henne til å knytte seg til enda en hund - men det er kanskje vanskeligere når de har den historien de har.

Jeg skal være hjemme i ca. tre uker nå i juleferien. En plan er i alle fall å ha Geo i bånd ute så lenge vi er i nærheten av gården, og så lenge jeg ikke er sikker på at pus er innendørs. Så slipper vi at han får jaget henne flere ganger. Men hva skal jeg gjøre innendørs? Hva kan få en hund og en katt som ikke går overens til å i det minste akseptere å være i samme rom uten at den ene har det ubehagelig? Tvinge dem? :P Altså lukke dørene til stua (hvor det er bokhyller pus kan søke tilflukt på) og sitte der selv med Geo i bånd (for kontrollens skyld) og håpe at om jeg gjør det lenge nok og mange nok ganger tør pus litt opp? Ta på Geo skjerm og la ham gå med den hele ferien? :lol: Er det håp? Har dere noen gode, magiske tips? Jeg kan så fryktelig lite om katters atferd, og vet ærlig talt ikke hva slags tilnærming man bør ha for at de skal føle seg trygge og endre atferd.

Skrevet

Jeg pleier å legge hunden min i kommando jeg (altså ikke dekk, men "legg deg"-kommandoen min) og stoppe bikkja i alle forsøk på å henge seg opp i katten.. Og så får katta gjør det den vil :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg pleier å legge hunden min i kommando jeg (altså ikke dekk, men "legg deg"-kommandoen min) og stoppe bikkja i alle forsøk på å henge seg opp i katten.. Og så får katta gjør det den vil :P

Men hva når katta ikke engang vil være i samme rom, helst ikke i samme hus som hunden en gang?

Det er ikke vill baluba inne hos oss, altså. Når jeg ikke har mulighet til å følge med på ham eller lukke dører binder jeg ham fast så jeg er sikker på at han ikke får terget pus innendørs. Men hun unngår for alt i verden å være i nærheten av ham. Problemet er i og for seg ikke å kontrollere ham når de er i samme rom, men å få henne til å stole på at han ikke kommer til å gjøre henne noe. Hun reagerer og skvetter unna og opp i høyden eller ut av rommet bare han skifter liggestilling, liksom.

Dette blir alt for slitsomt. Stor sjanse for at disse to aldri kan komme over ens. Tror kanskje du må velge. Hund eller katt...

Det er ikke noe valg. Hunden er min og katten er foreldrene mine sin. De bor til vanlig ikke sammen, men må bare finne seg i å dele hus noen uker hvert år mens jeg er hjemme på ferie. Jeg kommer ikke til å kvitte meg med hunden min og foreldrene mine vil ikke kvitte seg med katten sin bare fordi jeg skal besøke dem til jul og påske. Spørsmålet er om jeg kan få dem til å tolerere hverandre i såpass stor grad at de kan bo i samme hus i 4-5 måneder uten at det blir alt for slitsomt for mine foreldre.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Så lenge Geo faktisk har jaga katta en del ganger og er fysisk voldsom rundt henne, så har hun all verdens grunn til å være redd han. Vi snakker om et flere ganger større rovdyr som jager henne :hmm:. Det eneste som kan få henne til å skjønne at han er grei er å gjøre så han faktisk er grei. 100% kontroll hele tida. Aldri mulighet til å jage henne og ikke hoppe tulling rundt og spinne på parketten når hun er der. Å stenge henne inne i samme stue (med fluktmuligheter hun ikke skal trenge å bruke) er ikke veldig dum tanke etter en stund, men ikke noe jeg ville begynt med. Om du skal få til dette må du rett og slett kontrollere Geo hele tida.

Foreldrene mine har en katt som er vant til hund, men han er en skikkelig redd type (redd for andre folk også), så Ekko har han brukt 4 år på å forstå at ikke gjør han noe ved sånne besøk som du skisserer. Olorin er ikke trygg på hunder generelt, han er glad i de to hundene han har blitt kjent med og vant til (hunden foreldrene mine har nå kan til og med jage han litt ute, men han kjenner henne og løper bare unna, så er de venner igjen etterpå). Ekko har aldri jaga han, men vi har en liten teori om at han har et utseende som minner pus litt for mye om rovdyr som rev osv. Jula i fjor løsna det og pus kunne fint være i samme rom som han og til og med stryke seg rundt beina hans, men de første gangene jeg var hjemme med Ekko var han borte i flere uker etterpå.

Skrevet

Ta på Geo skjerm og la ham gå med den hele ferien? :lol:

Det var løsningen som slo meg etter å ha lest første avsnitt også :lol:.

... og sorry - jeg har ingen gode løsninger å forselå - jeg kan ikke katter, jeg :aww:.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville holdt Geo i bånd sånn at han ikke fikk tulle rundt katta. Evt. bak grind. Dere er gjester og da er det gjestene som må ta hensyn :) Han må ikke få sjansen til å skape seg og være uhøflig. Tror ikke de vil lære seg å omgåes særlig bra på den korte tiden dere er hjemme, da er det like greit at de ikke får sjansen til nærkontakt og heller lærer seg at de ikke trenger å forholde seg til hverandre. Beklager hvis det høres hardt ut.

Skrevet

Hadde konsentrert meg om å skille dem når du er på besøk og ikke tenkt på å slippe et sånt (potensielt) problem i fanget på foreldrene mine i flere mnd. Utrolig kip situasjon for dem å havne i om de ikke klarer det,med din hund,deg utenlands og kanskje egen katt på rømmen?

Skrevet

Pus til svigers er helt lik. Hun rømmer når noen ringer på døra fordi det i hennes hode er enten mine hunder eller tanta sine hunder. Pus komme aldri ned når de er der. Men. Issi begynte hun å tolerere. Men kom pus ned så fikk Issi beskjed om å ligge i ro, ikke lov til å gå mot pus eller noe, etterhvert kunne da pus og Issi sove på puff og gulv med hverandre i nærheten. Og pus har fått litt tillit tilbake til disse hundene men det gjaldt bare Issi.

Men som de andre sier, ikke la han få sjansen til å komme bort. Ha han i dekk, kontroller han, så pus kan gå rundt.

Skrevet

Må bare presisere en gang til at han selvfølgelig ikke får lov til å kødde med pus når vi er inne. Det skjedde noen ganger da han var valp (litt enklere å kontrollere voksen hund med kommando enn valp...), og det har vært et par glipper i senere tid hvor jeg har vært helt sikker på at pus var ute, også viste det seg at hun var på stua og jeg oppdaget det akkurat litt for seint. Når vi er inne hos mamma og pappa er han enten på samme rom som meg med dørene lukket, under "legg deg" eller annen kommando, eller han står bundet fast ved kjøkkenet (og da får han beskjed om å kutte ut hvis han begynner å henge seg opp i og luske på pus. Ofte får han beskjed om å legge seg når han er bundet fast også, også har jeg båndet som en ekstra sikkerhet dersom jeg er opptatt med andre ting). Går jeg rundt i huset og holder på med diverse står han enten bundet fast ved kjøkkenet, eller går rundt meg med et kort bånd festet i halsbåndet. Så innendørs har jeg 99,9 prosent kontroll hele tiden. Til nå har han fått titte på henne, snuse ut i lufta osv dersom hun er i nærheten, men kanskje jeg skal bli enda strengere på at han ikke trenger å bry seg om henne i det hele tatt? At hun bare er luft, liksom?

Både hunden og katten har hver sine friområder i huset hvor den andre ikke ferdes.

Jeg hadde håpet at dette skulle bli litt bedre jo eldre de blir. Men det at Geo blir roligere, mer tålmodig og mer kontrollerbar med alderen veier kanskje ikke opp for at katten blir særere jo eldre hun blir? (Jeg vet egentlig ikke om akkurat hun blir særere, jeg har bare et inntrykk av at katter generelt er sære og at gamle katter er særest. :lol: )

Jeg er også litt spent på om hun vil reagere annerledes på ham nå enn når vi har kommet hjem på ferie tidligere. Da har jo Tinka også vært der. Når vi kommer hjem nå er det 2,5 mnd siden Tinka døde, så katten har bodd helt alene en periode. Det kan kanskje også spille inn på en eller annen måte. Men ikke nødvendigvis positivt?

Skrevet

Katten blir nok ikke nødvendigvis særere, men hvis den får mange erfaringer på at Geo ikke får komme bort til henne, så vil hun kunne slappe mer av og ta det mer med ro.

Vet ikke helt hvilken strategi jeg ville valgt, å enten belønne for at han ligger og bare ser på henne, evt. ser på deg, eller om jeg bare ville latet som ingenting og dermed at katten er luft. Tror kanskje jeg ville gått for det siste. Han er kanskje typen som om han får belønning for passivitet, så vil han gire seg litt opp og bli på jobb? To av aussiene våre ble sånn og da var det best å late som ingenting og ikke gjøre noe nummer ut av situasjonen.

Skrevet

Katten blir nok ikke nødvendigvis særere, men hvis den får mange erfaringer på at Geo ikke får komme bort til henne, så vil hun kunne slappe mer av og ta det mer med ro.

Vet ikke helt hvilken strategi jeg ville valgt, å enten belønne for at han ligger og bare ser på henne, evt. ser på deg, eller om jeg bare ville latet som ingenting og dermed at katten er luft. Tror kanskje jeg ville gått for det siste. Han er kanskje typen som om han får belønning for passivitet, så vil han gire seg litt opp og bli på jobb? To av aussiene våre ble sånn og da var det best å late som ingenting og ikke gjøre noe nummer ut av situasjonen.

Jepp, han er helt klart av den typen. :) Er det godbiter i omløp er han på jobb, da slapper han ikke av. Og han driter helt i henne når han er i treningsmodus, men overfører ikke det til nå-skal-vi-bare-slappe-av-modus. Så å avbryte med "nei" når han bryr seg om pus og rose helt, helt rolig når han er flink fungerer bedre.

  • Like 1
Skrevet

Kanskje belønne pusen? Pusen ser hunden = nomnomnom tunfisk. Det skal vel være mulig å trene puser med positiv (og sykt bra) forsterkning? Selvfølgelig litt vanskeligere når pusen er redd, men verdt et forsøk? Og for hunden kanskje trene BAT på katten? Det funker hos oss :D Og jeg mener å huske at det finnes DAP for katter også? Og selvsagt unngå at de ryker i hverandre :) Evnt låne bort Geo til noen andre mens du er på tur.

Edit: er ikke pusekatter trenbare sier du? bare sjekk her, ungdommen Daniel King har to superagilitikatter :Dhttp://www.youtube.com/watch?v=J3dXT301i8k

Skrevet

Så lenge bikkja er rolig, kan man late som katten er luft. Så lenge den får mange nok erfaringer på at bikkje er rolig og ikke gjør den noe jo større sjanse er det for at hun blir trygg rundt ham.

Her var hunkatten ganske redd de første dagene hun bodde på vårt rom, type snek seg rundt og måtte holde øye med bikkja konstant. Bytta han liggestilling eller begynte å drømme etc så var det full krise for pus! Kjempeskummelt må vite! Etter ca 1 uke, var hun derimot trygg på ham. Trikset her var å ha nok flukt og utkikksplasser til katta, lite nok område til at de må omgås og ei veldig rolig/kontrollert bikkje. Min hund er 100% kattetrygg, han er oppvokst med dem og har stor respekt for klørne deres. Veldig lyst å lukte dem i baken og sånn, men han kjenner kroppspråket deres nok til å respektere enhver "dette vil/liker jeg ikke". Pr idag har vi flytta i leilighet og nå kan bikkja og hunkatta lett finne på og spinne rundt og leke "sisten" med hverandre. :P

Som idastef her også sier, kan man godt belønne bikkje og katt sammen. Ha hunden i dekk og belønn for rolig atferd/ignorering av katta, og la katta nærme seg sakte men sikkert, ha gjerne noe knallgodis til pus som lukter såpass sterkt at den har lyst å komme til deg. Eventuelt legg hunden i dekk, gå bort til katta og gi den en smakebit før du selv setter deg på gulvet i rekkevidde av hunden, legg noe kattegodis på gulvet og fokuser på bikkja. Er du heldig vil katten synes godisen er såpass god at den tørr å nærme seg. ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...