Gå til innhold
Hundesonen.no

Skal vi pakke inn hunden i bobleplast?


SiriEveline
 Share

Recommended Posts

Etter å ha kommet over et bilde med en valp som sklir på isen og lest noen kommentarer så begynte jeg å tenke.

Der kom det frem at dette var veldig uheldig og at slike situasjoner kan skape brudd som ender i avlivning samt også drukning.

Det jeg nå lurer på er jo om jeg er den eneste som da tenker at hunden må jo få lov å utfolde seg, og lære at det er glatt på isen, og andre hindringer man kan møte på tur.

Vi lar jo våre barn ramle ned fra huska, snuble og få skrubbsår osv.

Hvor mye hensyn skal vi ta?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mulig jeg får halve sonen etter meg nå, men jeg synes også det å ha hund begynner å bli litt hysterisk. Man skal klippe klør, pusse tenner, rense ører, gre og bade, helst ha kunnskap på nivå med maste

Hysteri som med barneoppdragelse.. De skal skjermes fra ALT, aldri komme borti noe som er skittent og aldri få litt frie tøyler. Litt sånn med bikkjer og. Man er FOR forsiktig og redd for ditten og da

I mangel på trær - så henger jeg meg opp i bagateller: Hva i allverden er gæernt med å klippe KLØR? Og børste, bade, rense ører og tenner (ved behov). Naturlig og nødvendig stell, kalles sånt, ikke o

Posted Images

Mulig jeg får halve sonen etter meg nå, men jeg synes også det å ha hund begynner å bli litt hysterisk. Man skal klippe klør, pusse tenner, rense ører, gre og bade, helst ha kunnskap på nivå med mastergrad i hundens ernæring, kun gi ernæringsgodkjente godbiter (Dentastix er fy-fy) osv. Klippe, børste, stelle, pusse - det virker som om hunden tåler mindre enn en pyntegjenstand.

Ikke misforstå, selvsagt skal man gi hunden godt stell. Og jeg er førstemann på barrikadene for å få mer kunnskap om hund og hundehold - men da med fokus på hunders atferd og kroppspråk. Det er hva jeg anser som viktigst. Om hunden da ikke får pusset tennene hver fredag, så anser jeg ikke det som det viktigste.

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg får halve sonen etter meg nå, men jeg synes også det å ha hund begynner å bli litt hysterisk. Man skal klippe klør, pusse tenner, rense ører, gre og bade, helst ha kunnskap på nivå med mastergrad i hundens ernæring, kun gi ernæringsgodkjente godbiter (Dentastix er fy-fy) osv. Klippe, børste, stelle, pusse - det virker som om hunden tåler mindre enn en pyntegjenstand.

Ikke misforstå, selvsagt skal man gi hunden godt stell. Og jeg er førstemann på barrikadene for å få mer kunnskap om hund og hundehold - men da med fokus på hunders atferd og kroppspråk. Det er hva jeg anser som viktigst. Om hunden da ikke får pusset tennene hver fredag, så anser jeg ikke det som det viktigste.

Jeg pusser ikke tenna på hunden min, og han får Dentastix :P Så jeg er med andre ord enig med deg, det går av og til litt over styr.

Nå ser jeg ikke noe feil å pusse tenna på hunden sin hver fredag, men det er ikke noe jeg vil bruke tiden min på. Da gir jeg heller gode tyggesaker.

Også tenker jeg som så, skal valpen gå i bånd til enhver tid, for å unngå at den kommer borti et isete parti, hopper ned fra en stein...?

Det må da være mye bedre å få utfolde seg og skaffe erfaring til resten av livet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

.....og det mest absurde midt oppi ernæringshysteri og innpakking er at hunder dør tidligere og tidligere, de får flere og flere odde sykdommer osv.

I mitt barndoms nabolag var der hunder i hvert eneste hus nesten, alt fra de mest bisarre blandinger til renrasede hunder - et par familier sverget til retrievere, og hundene deres var alltid hauggamle før de takket for seg (16-17 år), de fikk enten Snøgg eller matrester, kan ikke tenke meg at de pussa tenner på de - ett par av labradorene var sogar jaktchampions også så de ble jo brukt.
Schæferne i nabolaget ble også gamle og grå, de vokste opp på matrester og Snøgg de også, eller hundepølse - og jeg kan ikke huske at noen av naboene måtte avlive sine hunder som unge pga. sykdom eller lignende. At alle ikke var like greit skrudd sammen mentalt er en annen sak - vi hadde ett par terrorhunder i nabolaget - men gamle ble de alle som en.
Jeg hadde ikke hatt hund mer enn noen få måneder når jeg fikk høre at Snøgg var verdens vederstyggelighet, kreftfremkallende og det var ikke måte på - samtidig så tusla husvertens elghund rundt på gården og hadde hele livet spist grisepellets og var sunn og frisk inn i sitt trettende år...........

Jeg fikk streng beskjed av min oppdretter at hunden skulle ha Flatazor - og det var greit nok det, men bikkja ville jo ikke ha det så vi bytta til ProPlan - deretter til Royal Canine som fortsatt er foret jeg bruker - jeg burde selvsagt bruke rasespesifikt fôr, og passe på både dette og hint, men bikkjene mine har alltid funka på vanlig medium adult så det er det de får, i tillegg får de alskens dritt også, matrester, dentatix, bein, farlige tyggeknuter osv. Satser på at det går bra jeg selv om enkelte ser på meg som om jeg mishandler hundene mine - i alle fall når jeg forteller at de er med på flere timers turer allerede fra dag en, og de får jaggu lov til å hoppe og leke også, halsbånd bruker jeg og.......... stakkars små liksom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hysteri som med barneoppdragelse.. De skal skjermes fra ALT, aldri komme borti noe som er skittent og aldri få litt frie tøyler. Litt sånn med bikkjer og. Man er FOR forsiktig og redd for ditten og datten. Slapp av litt da! Man trenger selvsagt ikke å utsette de for unødvendige ting, eller være helt careface, men det finnes jo en mellomting.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

....og det mest absurde midt oppi ernæringshysteri og innpakking er at hunder dør tidligere og tidligere, de får flere og flere odde sykdommer osv.

Jeg er veldig enig i innlegget ditt ellers, uten om akkurat det jeg siterte. For jeg tror ikke nødvendigvis at alt var fryd og gammen og de ble gamle og holdt seg friskere før, det stemmer nok for endel, men jeg tror at man la ikke så godt merke til det, hund var hund og om bikkja hadde dårlig pels eller hadde diare titt og ofte var det kanskje ikke så ille, og blei de for dårlige var nok veien kortere til å la de slippe enn det er for endel i dag. Når blandingshunden vi hadde i familien når jeg var ung klikket og beit broren min stygt i hånda min var det ikke noen tanker om hva årsaken var eller om vi trengte hjelp fra hundetrenere, det ble dyrlegen så fort som mulig. Samme har mamma fortalt om hundene de hadde på gården når hun vokste opp, var det noe rart med hunden og den fortsatt fungerte så var det greit det, da var den bare rar liksom.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i det aller meste her bortsett fra is. Jeg er litt hysterisk der. Det skal så lite til før de forstrekker eller knekker noe. Betyr ikke at jeg aldri går der det er is på bakken, men jeg ville aldri latt de herjet på en isdekt fotballbane f.eks.

Jeg mener at det er lov å bruke fornuften, å la valper herje på isdekt fotballbane er ikke å bruke fornuften. Men å gå i skogen og plutselig komme over et fryst tjern det vil jeg kalle helt naturlig. (det er forøvrig et slikt scenario jeg har tatt utgangspunkt i)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg er veldig enig i innlegget ditt ellers, uten om akkurat det jeg siterte. For jeg tror ikke nødvendigvis at alt var fryd og gammen og de ble gamle og holdt seg friskere før, det stemmer nok for endel, men jeg tror at man la ikke så godt merke til det, hund var hund og om bikkja hadde dårlig pels eller hadde diare titt og ofte var det kanskje ikke så ille, og blei de for dårlige var nok veien kortere til å la de slippe enn det er for endel i dag. Når blandingshunden vi hadde i familien når jeg var ung klikket og beit broren min stygt i hånda min var det ikke noen tanker om hva årsaken var eller om vi trengte hjelp fra hundetrenere, det ble dyrlegen så fort som mulig. Samme har mamma fortalt om hundene de hadde på gården når hun vokste opp, var det noe rart med hunden og den fortsatt fungerte så var det greit det, da var den bare rar liksom.

Da lever jeg litt i fordums tider, for jeg ville gjort akkurat det samme valget i dag. Hadde min hund bitt noen alvorlig/stygt så hadde han dødd uansett årsak. Da hadde utgiftene til avlivning vært siste krone jeg brukte på bikkja - for med mindre folk blir bitt fordi de går imellom to slossende hunder så skal ikke hunder bite, da dør de hos meg og jeg driter fullt i hvorfor den beit - det interesserer meg overhodet ikke - å bruke tenna er et tillitsbrudd jeg ikke kan eller vil tilgi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Da grusbanen i nabolaget ble omgjort til skøytebane første vinteren til Pax var vi utpå ganske med en gang. Tenkte ikke på strekk og brudd jeg, men mer at det hadde vært morsomt å se hva han syntes om is :P Måtte jo få prøve det også liksom. Tok det jo rolig da, vil jo ikke tryne sjøl, hehe. Nå har han alltid hatt ganske god kroppskontroll da, om ikke impulskontroll :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i innlegget ditt ellers, uten om akkurat det jeg siterte. For jeg tror ikke nødvendigvis at alt var fryd og gammen og de ble gamle og holdt seg friskere før, det stemmer nok for endel, men jeg tror at man la ikke så godt merke til det, hund var hund og om bikkja hadde dårlig pels eller hadde diare titt og ofte var det kanskje ikke så ille, og blei de for dårlige var nok veien kortere til å la de slippe enn det er for endel i dag. Når blandingshunden vi hadde i familien når jeg var ung klikket og beit broren min stygt i hånda min var det ikke noen tanker om hva årsaken var eller om vi trengte hjelp fra hundetrenere, det ble dyrlegen så fort som mulig. Samme har mamma fortalt om hundene de hadde på gården når hun vokste opp, var det noe rart med hunden og den fortsatt fungerte så var det greit det, da var den bare rar liksom.

Det er ingen tvil om at dyr ble avlivet raskere før. Min mor vokste opp på gård. Dyrlege var kun noe man brukte til husdyrene. Når en av gårdskattene fikk så kraftig diare at han ikke kunne være inne pga flekker overalt, så ble katten skutt. At man kunne ta den til dyrlegen var aldri et alternativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i mye jeg, men tror ikke jeg hadde turt å slippe voksen hund eller valp på isen uten at jeg var trygg på at isen var trygg :P Ikke pga det er glatt, men hvis isen sprekker. Selvfølgelig kan ting skje, og hunden løper utpå, men jeg hadde valgt bort isen hvis jeg kunne styre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er ingen tvil om at dyr ble avlivet raskere før. Min mor vokste opp på gård. Dyrlege var kun noe man brukte til husdyrene. Når en av gårdskattene fikk så kraftig diare at han ikke kunne være inne pga flekker overalt, så ble katten skutt. At man kunne ta den til dyrlegen var aldri et alternativ.

mmmm....... altså, jeg engasjerte broren min til å avlive mine katter jeg. Han tok de med opp i skogen og skøyt dem. Så lenge den som skyter vet hva han gjør så er vel det en grei måte å avlive dyret på tenker jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mmmm.... altså, jeg engasjerte broren min til å avlive mine katter jeg. Han tok de med opp i skogen og skøyt dem. Så lenge den som skyter vet hva han gjør så er vel det en grei måte å avlive dyret på tenker jeg :)

Poenget mitt var ikke avlivningsmetoden, men at katten ble avlivet før noe man nok forholdsvis enkelt kunne fikset i dag med et besøk til dyrlegen. Det var for å illustrere at man avlivet kjæledyr raskere før, som Aslan var inne på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mangel på trær - så henger jeg meg opp i bagateller: Hva i allverden er gæernt med å klippe KLØR? Og børste, bade, rense ører og tenner (ved behov). Naturlig og nødvendig stell, kalles sånt, ikke overhysteri.

Mulig jeg får halve sonen etter meg nå, men jeg synes også det å ha hund begynner å bli litt hysterisk. Man skal klippe klør, pusse tenner, rense ører, gre og bade, helst ha kunnskap på nivå med mastergrad i hundens ernæring, kun gi ernæringsgodkjente godbiter (Dentastix er fy-fy) osv. Klippe, børste, stelle, pusse - det virker som om hunden tåler mindre enn en pyntegjenstand.

Ikke misforstå, selvsagt skal man gi hunden godt stell. Og jeg er førstemann på barrikadene for å få mer kunnskap om hund og hundehold - men da med fokus på hunders atferd og kroppspråk. Det er hva jeg anser som viktigst. Om hunden da ikke får pusset tennene hver fredag, så anser jeg ikke det som det viktigste.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at det på mange måter har utviklet seg et hysteri, jeg synes til tider det er slitsomt å forholde meg til alle "dette MÅ du" eller "dette må du IKKE" i hundeverden (og hesteverden, for den saks skyld!). Når det er sagt vet jeg ikke om jeg tror det var så mye bedre før allikevel, det var bare annerledes. Det var en mer brutal verden å være hund i tror jeg, med en hardere og mer fysisk oppdragelse, mange flere hunder som levde hele livet sitt ute i gård eller kjetting, og så videre. Sånn sett tror jeg ikke hundene lider under utviklingen, men at det blir stadig dyrere, mer krevende og vanskeligere å være en god hundeeier - det er helt sikkert! Samtidig er det nok på en måte mer krevende å være hund også, det stilles så høye krav til tilpasning og oppførsel i en så "utviklet" verden, i alle fall for byhunder kanskje.

Det hadde vært interessant å se en statistikk på dette med levealder, for jeg klarer ikke helt å tro på at den var så mye lenger før generelt sett. Jeg tror jo også at det var mye lavere terskel for å ta bikkja ut bak låven og gi den et skudd om den ikke var riktig skrudd sammen (og DET skulle vi gjort med flere hunder i dag og spør du meg!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med mange her. Vi har en unghund på 10 mnd. Han har løpt løs i skogen siden vi fikk han (i mars). Han har også sklidd på isen, slik som bilde SiriE referere til (jeg synes forøvrig det bilde var et blinkskudd), han har bommet når han hopper over ting etc

Men jeg tror han får innmari mye igjen for det. Han har en enorm kroppskontroll og det må han ha. Han er jakthund og de jakter i stor fart i skogen. Det overrasker meg stadig at det ikke er mer skader. Selv i mørket løper mine hunder utenfor stien og inn i skogen.

Noen ganger blir vi for hysteriske og ting tar litt av. Som andre nevner, en føler nesten at en må ha master for å eie en hund.

Nei, jeg heller mot å bruke sunn fornuftig og la hunden være hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Poenget mitt var ikke avlivningsmetoden, men at katten ble avlivet før noe man nok forholdsvis enkelt kunne fikset i dag med et besøk til dyrlegen. Det var for å illustrere at man avlivet kjæledyr raskere før, som Aslan var inne på. :)

Ja, man hadde vel kanskje lavere terskel for avlivning - men på en annen side da, jeg får helt bakoversveis når jeg hører om folk som bruker seks-sifrede beløp på utredninger og behandling av skader som kanskje aldri kan repareres. Hvorvidt det gjør at dyrene har bedre livskvalitet nå enn de hadde før er jeg innmari usikker på. Problemet er bare at om du IKKE er villig til å bruke alt du har av midler på å forsøke å reparere hunden din så er du en skikkelig dårlig hundeeier som ikke burde ha hund......... Før så ikke folk skrått på deg engang om du valgte å avlive en hund som hadde smerter - om enn diffuse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig. Når jeg fikk meg hund fikk jeg inntrykk av at SÅNN og SÅNN er det fra diverse hundefora på nett (spesielt Canis) og så en periode veldig svart-hvitt på det med hundehold. Nå har jeg, heldigvis, forstått at det nødvendigvis ikke er sånn at tørrfør dreper hunden din og at du er dyreplager om du setter bikkja di i bur et par timer, men fått et mye mer nyansert bilde på det hele og laget meg opp egne meninger istedet for å adoptere andre påståelige sjeler sine.

Har ei venninne som ikke lar hunden sin drikke vann ute fordi det ikke er rent nok, DA må jeg knise litt :P

Hunden min får som oftest gjøre det han vil, klatre opp fjell, falle ned fra stokker og bade i gjørme, det eneste jeg skjermer han fra er bilveier, der er han ikke klok nok til å ferdes på egenhånd :P

407e87c5-0a38-4c55-9985-f264e14fcbb0_zps

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er av den mening at man bør ha satt seg godt inn i mye ang. hund før et kjøp, jeg, da, også hva det kommer til stell, generell fôring (hva hunder bør og ikke bør ha), sosialisering/trening osv, men selvsagt lærer man på veien, og så lenge man oppsøker hjelp på veien og er villig til å lære så tåler de fleste hunder litt feiling bra.

Nå er jeg også redd for is, ikke at jeg har tenk på mye på det med akkurat min egen hund da han ikke er så viltre av seg, men da jeg har passet andre hunder tidligere har jeg vært påpasselig ang. det. En i familien mistet hunden sin fordi hunden skled på isen bakover med bånd på, så den episoden sitter nok litt i på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mangel på trær - så henger jeg meg opp i bagateller: Hva i allverden er gæernt med å klippe KLØR? Og børste, bade, rense ører og tenner (ved behov). Naturlig og nødvendig stell, kalles sånt, ikke overhysteri.

Du må se på helheten og poenget i innlegget mitt, ikke hver enkelt eksempel.

Ja, man hadde vel kanskje lavere terskel for avlivning - men på en annen side da, jeg får helt bakoversveis når jeg hører om folk som bruker seks-sifrede beløp på utredninger og behandling av skader som kanskje aldri kan repareres. Hvorvidt det gjør at dyrene har bedre livskvalitet nå enn de hadde før er jeg innmari usikker på. Problemet er bare at om du IKKE er villig til å bruke alt du har av midler på å forsøke å reparere hunden din så er du en skikkelig dårlig hundeeier som ikke burde ha hund.... Før så ikke folk skrått på deg engang om du valgte å avlive en hund som hadde smerter - om enn diffuse.

Det finnes en mellomting mellom å skyte en katt med diare og å bruke sekssifrede beløp på en hund som lider og ikke kan bli bedre. Hvorfor må det fremstilles så svart/hvitt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Du må se på helheten og poenget i innlegget mitt, ikke hver enkelt eksempel.

Det finnes en mellomting mellom å skyte en katt med diare og å bruke sekssifrede beløp på en hund som lider og ikke kan bli bedre. Hvorfor må det fremstilles så svart/hvitt?

Fordi det ofte er svart og hvitt?

For øvrig så ville vel selv mine foreldre dratt til veterinæren om katten hadde diare, det er ikke det at de ikke bryr seg liksom - men mitt poeng er at det har blitt relativt "hysterisk" siden den gangen jeg var ung - men jeg tror ikke folk generelt hadde noe mindre respekt for dyrene eller var mindre glad i dem - det var bare ett litt mer realistisk syn på ting tenker jeg.

Kjærlighet til dyr kan ikke og bør ikke måles i hvor mye penger man er villig til å bruke på dyret. Det måles i hvor godt liv du kan gi dyret mens det lever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må se på helheten og poenget i innlegget mitt, ikke hver enkelt eksempel.

Ser ikke noe i innlegget ditt som viser til å overbeskytte hunder. Du nevner helt naturlige ting?

Forøvrig så merker jeg veldig lite til sånt her jeg bor nå. Var mer sånt i oslo. Men mye "overbeskytting" - som å løfte små hunder når det kommer store hunder løs, syns jeg faktisk er helt greit. Man slipper heller ikke hunder på usikker is. Osv. Det er jo sunn fornuft.

Nei, ser visst ikke all denne overbeskyttingen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjærlighet til dyr kan ikke og bør ikke måles i hvor mye penger man er villig til å bruke på dyret. Det måles i hvor godt liv du kan gi dyret mens det lever.

Helt enig i dette. Virker som alle dyr skal "reddes" og bare man bruker nok tid og penger så kan alt reddes. Ellers er man en dårlig hundeeier. Gud forby om man gir opp en dårlig hund.

Jeg merker ikke så mye sånt til hverdags (vanker i jakthund miljøet, så ser lite av det der), men her på Sonen synes jeg at det ofte kommer frem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...