Religionsdiskusjon - splittet fra barnetråden

[Mari]

Er det ikke sånn at statskirka er avskaffet da? Til det siste du skrev, Mari. Meget mulig jeg er på jordet Absolutt ikke relevant for diskusjonen heller

Både ja og nei egentlig. Den Norske Kirke er statsfinansiert, men ikke lenger en statskirke i samme forstand som før 2012.

Du kan lese litt mer her:http://no.m.wikipedia.org/wiki/Den_norske_kirke

[Mari]

Fikk svar på mail. Man må være medlem av et trossamfunn for å være fadder.

Hei.

Da skal jeg prøve å svare på ditt spørsmål. Det er 3 forutsetninger for å være fadder:

1. Man må ha fylt 15 år. Unntaksvis tillater noen menigheter også at årets konfirmant(er) kan være fadder.

2. Man må enten være medlem i Den norske kirke eller et annet kirkesamfunn (f.eks. en frikirke). Barnet blir Guds barn i dåpen og en del av det kristne fellesskap på jorden (som organiserer seg).

3. Hvis man IKKE er medlem i Den norske kirke, men i et annet kirkesamfunn, skal dette kirkesamfunn akseptere barnedåp som gyldig dåp (det er f.eks. IKKE tilfelle hos baptister og pinsevenner der er det voksen-, eller troendesdåp som er gyldig dåp). I forlengelsen av det betyr det at den som vil være fadder, må se på barnedåp som gyldig dåp og at barnet IKKE må døpes senere om igjen. Det vil da være en selvfølge at man også formidler til barnet at det er døpt på rett grunnlag.

Alle disse 3 forutsetninger må være oppfylt for å bli registrert som fadder.

Håper at det var til hjelp ha en god helg!

[Raksha]

Fikk svar på mail. Man må være medlem av et trossamfunn for å være fadder.

Hei.

Da skal jeg prøve å svare på ditt spørsmål. Det er 3 forutsetninger for å være fadder:

1. Man må ha fylt 15 år. Unntaksvis tillater noen menigheter også at årets konfirmant(er) kan være fadder.

2. Man må enten være medlem i Den norske kirke eller et annet kirkesamfunn (f.eks. en frikirke). Barnet blir Guds barn i dåpen og en del av det kristne fellesskap på jorden (som organiserer seg).

3. Hvis man IKKE er medlem i Den norske kirke, men i et annet kirkesamfunn, skal dette kirkesamfunn akseptere barnedåp som gyldig dåp (det er f.eks. IKKE tilfelle hos baptister og pinsevenner der er det voksen-, eller troendesdåp som er gyldig dåp). I forlengelsen av det betyr det at den som vil være fadder, må se på barnedåp som gyldig dåp og at barnet IKKE må døpes senere om igjen. Det vil da være en selvfølge at man også formidler til barnet at det er døpt på rett grunnlag.

Alle disse 3 forutsetninger må være oppfylt for å bli registrert som fadder.

Håper at det var til hjelp ha en god helg!

Se der ja. Takk for oppklaringen

@Margrete : høres helt perfekt ut. Og det skal jo ikke være et press da, men om det ender opp med at dere trives i hverandres selskap så tror jeg hun kan få myyye glede av deg (og motsatt )

[Mud]

Fikk svar på mail. Man må være medlem av et trossamfunn for å være fadder.

Hei.

Da skal jeg prøve å svare på ditt spørsmål. Det er 3 forutsetninger for å være fadder:

1. Man må ha fylt 15 år. Unntaksvis tillater noen menigheter også at årets konfirmant(er) kan være fadder.

2. Man må enten være medlem i Den norske kirke eller et annet kirkesamfunn (f.eks. en frikirke). Barnet blir Guds barn i dåpen og en del av det kristne fellesskap på jorden (som organiserer seg).

3. Hvis man IKKE er medlem i Den norske kirke, men i et annet kirkesamfunn, skal dette kirkesamfunn akseptere barnedåp som gyldig dåp (det er f.eks. IKKE tilfelle hos baptister og pinsevenner der er det voksen-, eller troendesdåp som er gyldig dåp). I forlengelsen av det betyr det at den som vil være fadder, må se på barnedåp som gyldig dåp og at barnet IKKE må døpes senere om igjen. Det vil da være en selvfølge at man også formidler til barnet at det er døpt på rett grunnlag.

Alle disse 3 forutsetninger må være oppfylt for å bli registrert som fadder.

Håper at det var til hjelp ha en god helg!

Jupp. Og jeg var fadder for førstemann 1 år etter at jeg meldte meg ut for andre gang. De har det med å melde meg inn igjen eller noe.

Sist gang jeg fant ut at jeg var medlem igjen var ved sist kirkevalg...

[Rocket]

Mitt søskenbarn takket sine foreldre for at de ikke døpte han, som tennåring var det viktig for ham å få velge selv. Mener på han endte opp med å konfirmere seg borgerlig.

[Krilo]

Godt å høre! Aner ikke hvem som er fadderne mine engang jeg, annet enn mormor liksom. Jeg håper Ida kan få med glede av fadderne sine enn det jeg har hatt.

Jeg har fortsatt kontakt med mine 2 faddere. Dette var venner av mamma og pappa, nå mest venninner med mamma.

[Djervekvinnen]

Jeg er i mot å døpe når man ikke er kristen. Det blir bare helt feil i mine øyne å stå der å love masse om gud og kristendom i ett miljø man ikke hører til. Det er mange som døper og gifter seg kristelig pga tradisjon. Jeg syns at det er litt respektløst ovenfor kirken å bruke stedet bare for stemninga, og lyve foran presten og love å oppfostre barnet i kristelig tro, når man ikke kommer til å gjøre det.

Det er nå min mening. Kjenner til flere som har gjort det da, men jeg ville ha valgt navnefest.

[Guest Kåre Lise]

Jeg er i mot å døpe når man ikke er kristen. Det blir bare helt feil i mine øyne å stå der å love masse om gud og kristendom i ett miljø man ikke hører til. Det er mange som døper og gifter seg kristelig pga tradisjon. Jeg syns at det er litt respektløst ovenfor kirken å bruke stedet bare for stemninga, og lyve foran presten og love å oppfostre barnet i kristelig tro, når man ikke kommer til å gjøre det.

Det er nå min mening. Kjenner til flere som har gjort det da, men jeg ville ha valgt navnefest.

Interessant det her, jeg er etterhvert blitt av en ganske motsatt oppfatning. Jeg er konfirmert borgerlig ikke at det nødvendigvis har noe å si, betyr ingenting for meg i dag. I dag er det blitt om å gjøre å finne alle mulige tenkelige grunner som f.eks alt du nevner for å ikke ha noe med kirken å gjøre. Likevel er kirken stedet alle løper til ved kriser og tragedier i samfunnet, som f.eks 22/7. Er det ikke like mye respektløst å unngå kirken for alt det er hvert men likevel søke dit ved behov? Ihvertfall ikke noe jeg forstår.

[Gjest]

Interessant det her, jeg er etterhvert blitt av en ganske motsatt oppfatning. Jeg er konfirmert borgerlig ikke at det nødvendigvis har noe å si, betyr ingenting for meg i dag. I dag er det blitt om å gjøre å finne alle mulige tenkelige grunner som f.eks alt du nevner for å ikke ha noe med kirken å gjøre. Likevel er kirken stedet alle løper til ved kriser og tragedier i samfunnet, som f.eks 22/7. Er det ikke like mye respektløst å unngå kirken for alt det er hvert men likevel søke dit ved behov? Ihvertfall ikke noe jeg forstår.

Jo, det er jeg enig i, og for meg ville ikke det vært naturlig å søke til kirken i slike tilfeller heller.

[Mirai]

Tro/religion er jo gjerne noe folk søker til i kriser også, en hjelp/forklaring for å ha en større grunn for at ting skjer, eller hjelp til å holde seg gående. Ganske naturlig at folk "strømmer" til kirken ved f. eks terrorhandlinger eller naturkatastrofer tenker jeg, selv om de ikke nødvendigvis er så kristne til daglig (eller muslimske/jødiske/buddhister/hva nå enn man er). Fellesskap og samhold representerer det for mange, selv om ikke nødvendigvis delen med at Jesus gikk på vannet eller at Maria var jomfru er det som står sentralt for dem.

[Djervekvinnen]

At noen bruker kirken som samlingsted er en ting, men å utføre en kristen sermoni der som dåp er, blir noe annet. Man trenger ikke å aldri gå innenfor en kirke selv om man ikke er troende, men en dåp er litt spesielt.

[Malamuten]

For min del må folk gjøre det de føler er rett for seg, enten det er dåp i kirken uten at man er kristen eller navnefest (eller begravelse/bryllup), personlig synes jeg det er veldig feil og både døpe, konfirmere, gifte eller begrave seg i kirken når jeg ikke er kristen. Er det sermoni man vil ha så er det like fult mulig og få til uten kirken, enten på egen hånd eller via humanetisk forbund. Så om man ikke er kristen og ikke egentlig vil ha kirkelig dåp så finnes det mange muligheter

Jeg forstår heller ikke helt hvorfor det skal være naturlig for en ikke kristen og søke trøst eller annet i en kirke om det er noe tragisk som skjer.. Jeg er ikke kristen, ergo vil det heller ikke ha noe for seg og søke dit i spesielle tilfeller..

[Guest Kåre Lise]

Jo, det er jeg enig i, og for meg ville ikke det vært naturlig å søke til kirken i slike tilfeller heller.

Ja det er jo noe flere sier men man ser jo hele tiden noe annet.

[Ingridhw]

Vi har diskutert dette litt i vennegjengen i det siste.

For meg hadde det vært feil å gifte meg/døpe evt. fremtidige unger i kirken. Husker godt at jeg ikke følte meg komfortabel når jeg konfirmerte meg i kirken, når det ble snakket om Gud og våre følelser rundt troen vår osv. Jeg tenkte mye på det da, og kom egentlig fram til at jeg ikke hadde noen tro på at det finnes noen gud. Jeg hadde følt at jeg måtte ha latet som om jeg trodde på Gud for å gjennomgå en seremoni, fordi jeg hadde følt det var forventet.

Jeg vet at mange gifter seg og døper barna sine, selv om de ikke er kristne, men pga tradisjon. Det må de bare gjøre. Alle har sine egne tanker rundt hva de ulike seremoniene betyr.

Selv går jeg i kirken hver julaften fordi det er tradisjon. Vet egentlig ikke hvorfor jeg ikke føler det blir feil.

[Mud]

Mennesker i krise blir en heeelt annen greie for meg. Forøvrig er det ikke forbundet med å sverge til noe man ikke tror på i slike sammenhenger, der fungerer kirken mer som et samlingspunkt, mer enn en relgiøs arena.

Når vi mistet en klassekamerat på ungdomsskolen var det den lokale kirken som stilte opp som samlingssted, det var ikke fordi hele klassen og nærmiljøet brått ble religiøse, det var fordi de har rutiner på å håndtere mennesker i sorg og sjokk.

[Mari]

Respektløs ovenfor hvem? Kirken sier den er åpen for alle uansett historie og at det er Guds jobb å dømme, ikke oss mennesker. Det ville vært ganske ukristelig av en kristen å si at man må gjøre seg fortjent til sin tilstedeværelse i kirken.

Jeg har heller aldri oppsøkt kirken annet enn for å se på vakker arkitektur og for å delta i andres livssermonier. Jeg klarer ikke se for meg en situasjon hvor det føltes naturlig å oppsøke kirken for noe annet heller (tja, en konsert i Nidarosdomen hadde vært kult), men jeg ville blitt veldig overrasket om jeg en dag befant meg i den situasjonen og ble møtt av en prest eller kirkegjenger som mente jeg har vært for ateist fram til da og at jeg lik så godt bare kan snu i døra.

Ja det er jo noe flere sier men man ser jo hele tiden noe annet.

Da er det kanskje noe du skal ta opp med de det gjelder? Med mindre du vet at det gjelder Djervekvinne og/eller Nemi da.

Det er liksom det du antyder her.

[Mari]

Mennesker i krise blir en heeelt annen greie for meg. Forøvrig er det ikke forbundet med å sverge til noe man ikke tror på i slike sammenhenger, der fungerer kirken mer som et samlingspunkt, mer enn en relgiøs arena.

Når vi mistet en klassekamerat på ungdomsskolen var det den lokale kirken som stilte opp som samlingssted, det var ikke fordi hele klassen og nærmiljøet brått ble religiøse, det var fordi de har rutiner på å håndtere mennesker i sorg og sjokk.

Kirken har tradisjonelt sett vært et kulturelt samlingssted i tillegg til en religiøs institusjon, og kirken (den norske vel og merke) selv har gjerne ikke et problem med å putte religionen til side for å dekke andre behov. Om min samboer døde i morgen og jeg ønsket en bisettelse i kirken, så tror jeg ikke det finnes mange prester i Norge som ikke hadde respektert mitt ønske om å holde Gud ut av sermonien.

[Rocket]

For min del må folk gjøre det de føler er rett for seg, enten det er dåp i kirken uten at man er kristen eller navnefest (eller begravelse/bryllup), personlig synes jeg det er veldig feil og både døpe, konfirmere, gifte eller begrave seg i kirken når jeg ikke er kristen. Er det sermoni man vil ha så er det like fult mulig og få til uten kirken, enten på egen hånd eller via humanetisk forbund. Så om man ikke er kristen og ikke egentlig vil ha kirkelig dåp så finnes det mange muligheter

Jeg forstår heller ikke helt hvorfor det skal være naturlig for en ikke kristen og søke trøst eller annet i en kirke om det er noe tragisk som skjer.. Jeg er ikke kristen, ergo vil det heller ikke ha noe for seg og søke dit i spesielle tilfeller..

Går det ann å gravlegges fra noe annet enn en kirke? Finnes vel kapell?

Neon som vet hvordan det fungerer egentlig? Har aldri vært borti noe annet enn begravelser fra kirke.

[Guest Kåre Lise]

Da er det kanskje noe du skal ta opp med de det gjelder? Med mindre du vet at det gjelder Djervekvinne og/eller Nemi da.

Det er liksom det du antyder her.

Om du leser det så, jeg prøvde skrive ett innlegg på generelt grunnlag med noen eksempler på det som skrives her, kos dere.

[Mari]

Om du leser det så, jeg prøvde skrive ett innlegg på generelt grunnlag med noen eksempler på det som skrives her, kos dere.

Bailer du pga en misforståelse? Neeei...?

[Malamuten]

Går det ann å gravlegges fra noe annet enn en kirke? Finnes vel kapell?

Neon som vet hvordan det fungerer egentlig? Har aldri vært borti noe annet enn begravelser fra kirke.

Har ikke vært med på før, men kommer nok til og bli aktuelt for meg når den tid kommer.

http://snl.no/borgerlig_begravelse

[Malamuten]

Man blir jo ikke antikrist fordi om man ikke er religiøs. Jeg går gjerne i kirken for og støtte mine kjære og nære i deres seremonier, men alt annet enn det er det lite av. Det ville vært feil for meg og gjennomføre egne seremonier der, det føles ikke naturlig og være med på gudstjeneste(ikke er det min greie heller om de hadde snakket om andre ting så hadde jeg nok ikke vært der uansett) og utover det har jeg ikke engang tenkt over hva jeg ellers skulle brukt kirken til. Mange går jo på konserter osv nå før jul, det er ikke min greie uansett.

At folk samles i kirken betyr jo heller ikke at man nødvendigvis er kristen, men noen bruker nok religion også, i slike situasjoner. Men det er jo kanskje heller ikke helt unaturlig, at man betviler sitt livssyn eller hvertfall blir litt betenkt om man opplever noe som ryster veldig den virkelighet man lever i. Og om man så har vært atheist hele livet så er det vell ikke forbudt og endre tro heller

[Guest Kåre Lise]

Bailer du pga en misforståelse? Neeei...?

Kall det hva du vil.. Jeg er nok ferdig her ja.

Har ikke vært med på før, men kommer nok til og bli aktuelt for meg når den tid kommer.

http://snl.no/borgerlig_begravelse

http://www.human.no/Seremonier/Humanistisk-gravferd/

[Mari]

Kall det hva du vil.. Jeg er nok ferdig her ja.

Ok. Det var kort men godt.

[Mud]

Jeg har ingen betenkeligheter med å bruke kirken ( jeg har tross alt vært med å betale den en god del år *flir* ) , jeg gikk tilmed på babysang i Tøyen kirke med Ask.

Men jeg har altfor dyp respekt for religion til å gifte meg i kirken og med den respekten følger en aversjon mot å la barnet mitt døpes. Religion er noe så dyptgripende og personlig for mennesker at jeg personlig ikke føler jeg kan ta det valget for sønnen min.

Blir han relgiøs blir jeg oppriktig glad på hans vegne dog.

Jeg kommer aldri til å melde meg inn i humanetisk forbund, jeg deler overhodet ikke deres syn på religion.

Sambo er medlem, og jeg får litt spader hver gang jeg leser litt i medlemsbladet.