Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrleger klapper ikke dyr


Gjest
 Share

Recommended Posts

Sikkert ikke kjempeinteressant for de fleste, men velskrevet om veterinæryrket.

http://www.nvh.no/no/Aktuelt/Nyheter/Dyrleger-klapper-ikke-dyr/

Den beste veterinæren vi har brukt- er en som tar seg tid til å hilse på og klappe hunden før hun behandler den. Så- ja takk til veterinærer som ikke bare er faglig intr i kasuset "syk hund" men også hunden bak kasuset. Det er nemlig viktig for velferden til akkurat DEN hunden.

(joda, jeg ser at jeg er litt på kanten av poenget med artikkelen, men dog! Det hjelper ikke å være faglig dyktig om du behandler bikkjene mine dårlig. jeg finner da en som er veldig faglig dyktig OG som håndterer hundene bra)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den beste veterinæren vi har brukt- er en som tar seg tid til å hilse på og klappe hunden før hun behandler den. Så- ja takk til veterinærer som ikke bare er faglig intr i kasuset "syk hund" men også hunden bak kasuset. Det er nemlig viktig for velferden til akkurat DEN hunden.

(joda, jeg ser at jeg er litt på kanten av poenget med artikkelen, men dog! Det hjelper ikke å være faglig dyktig om du behandler bikkjene mine dårlig. jeg finner da en som er veldig faglig dyktig OG som håndterer hundene bra)

Det var da heller ikke poenget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ser en yrkesgruppe som prøver å forsvare sin faglige dyktighet (men det er da ingen som har mener noe annet?), men glemmer at de faktisk også bør "klappe" dyra...

Uten den tittelen hadde innlegget vært mye bedre.

Var det det du fikk ut av det? Slik jeg ser det er er det en yrkesgruppe som ønsker å sette fokus på de viktige rollene veterinærer har i samfunnet. Man prøver å fremheve at veterinærer ikke bare er dette romantiserte "klappe hunden"-yrket, men at man har viktige samfunnsroller også. Jeg tror du leser det feil om du leser det slik at man unnskylder at man ikke skal klappe dyrene. Det står jo opptil flere steder at veterinærer skal vise omsorg og ivareta dyrenes egenverdi.

Dyrevelferdsloven slår fast at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker, og de skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og plager. Dette skal og må være en grunnleggende rettesnor for vår virksomhet.

Veterinærene skal ha mot og integritet nok til å ta alle dyrs parti. Det er vi som skal gi klar beskjed om at elefanter ikke hører hjemme i en trang vogn på E6 for å underholde barn fra Lindesnes til Nordkapp. Det er også veterinærene som må sette ned foten og si stopp når motepresset for å skape stadig rarere hunder og katter blir så stort at disse dyrene ikke lenger kan leve et verdig liv. Selv en hund som bæres i en veske største delen av sitt liv trenger å ha en nese som gjør det mulig å puste normalt.

Endret av Nemi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tittelen er spot on den. Ingen sier noe om at veterinærer ikke skal ta seg tid til dyrene de behandler. Artikkelen sier noe om hva veterinærens rolle er og skal være i framtiden. Den sier "ikke reduser oss til dyreklappere, det er ikke det vi er selv om vi naturligvis klapper dyr".

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det det du fikk ut av det? Slik jeg ser det er er det en yrkesgruppe som ønsker å sette fokus på de viktige rollene veterinærer har i samfunnet. Man prøver å fremheve at veterinærer ikke bare er dette romantiserte "klappe hunden"-yrket, men at man har viktige samfunnsroller også. Jeg tror du leser det feil om du leser det slik at man unnskylder at man ikke skal klappe dyrene. Det står jo opptil flere steder at veterinærer skal vise omsorg og ivareta dyrenes egenverdi.

ai ai ai. Jeg er vist kjempegod på å få frem poenget mitt ser jeg (host). Veterinærene HAR en viktig rolle i samfunnet, og det er synd de må fremheve at de ikke bare "klapper hunder" på jobb (de som tror det, kan ikke ha videre kjennskap til en veterinærs hverdag). JEG vil hevde at dyreblikket og det å "klappe dyr" faktisk likevel ER viktig for en veterinær. Det vet de gode veterinærene også :) Derfor synes jeg ikke tittelen er så bra. Men om samfunnet må ha det inn med t-skje, så skjønner jeg valg av tittel.

og for å presisere min reaksjon: jeg kjenner til flere veterinærer som er faglige dyktige, men som kanskje hadde trengt mer opplæring i "klappe dyr", for de påtvinger dyra unødige negative hendelser. og da snakker vi ikke om god dyrevelferd vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ai ai ai. Jeg er vist kjempegod på å få frem poenget mitt ser jeg (host). Veterinærene HAR en viktig rolle i samfunnet, og det er synd de må fremheve at de ikke bare "klapper hunder" på jobb (de som tror det, kan ikke ha videre kjennskap til en veterinærs hverdag). JEG vil hevde at dyreblikket og det å "klappe dyr" faktisk likevel ER viktig for en veterinær. Det vet de gode veterinærene også :) Derfor synes jeg ikke tittelen er så bra. Men om samfunnet må ha det inn med t-skje, så skjønner jeg valg av tittel.

Dessverre tror jeg ofte samfunnet må ha det inn på teskje... :( Var vel Hermes her inne som en gang sa i chatten at han alltid hadde tenkt på veterinærutdannelsen omtrent som en sykepleieutdannelse (og da ikke en legeutdannelse som det kanskje er mer naturlig å sidestille det med). Og så bør det kanskje nevnes at dette er fra hjemmesiden til NVH. Publikumet er vel ikke nødvendigvis samfunnet generelt, men mer veterinærer, veterinærstudenter og andre i fagmiljøet (selv om jeg kanskje tenkte at andre kanskje hadde interesse av å lese det). Og jeg opplever at selv innenfor fagmiljøet så må man ha det inn med teskje at vi har viktige samfunnsoppgaver også. "Vi" (veterinærstudenter) og veterinærer får ofte kritikk for at vår stemme er veldig fraværende i debatter om dyrevelferd, og det synes jeg stemmer. Så kanskje litt som en påminnelse til veterinærmiljøet om at man må være mer synlig i samfunnet? :)'

EDIT: Til det du la til, det er jeg helt enig med deg i! Opplever jo at på kullet mitt er det ganske varierende hvilken erfaring man har i "håndtering" av dyr, om man kan kalle det det, og det tror jeg nok vil variere når man er ferdig som veterinær også. Jeg bare opplevde at det var en diskusjon som kanskje var litt lite relevant til tråden her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre tror jeg ofte samfunnet må ha det inn på teskje... :( Var vel Hermes her inne som en gang sa i chatten at han alltid hadde tenkt på veterinærutdannelsen omtrent som en sykepleieutdannelse (og da ikke en legeutdannelse som det kanskje er mer naturlig å sidestille det med). Og så bør det kanskje nevnes at dette er fra hjemmesiden til NVH. Publikumet er vel ikke nødvendigvis samfunnet generelt, men mer veterinærer, veterinærstudenter og andre i fagmiljøet (selv om jeg kanskje tenkte at andre kanskje hadde interesse av å lese det). Og jeg opplever at selv innenfor fagmiljøet så må man ha det inn med teskje at vi har viktige samfunnsoppgaver også. "Vi" (veterinærstudenter) og veterinærer får ofte kritikk for at vår stemme er veldig fraværende i debatter om dyrevelferd, og det synes jeg stemmer. Så kanskje litt som en påminnelse til veterinærmiljøet om at man må være mer synlig i samfunnet? :)'

EDIT: Til det du la til, det er jeg helt enig med deg i! Opplever jo at på kullet mitt er det ganske varierende hvilken erfaring man har i "håndtering" av dyr, om man kan kalle det det, og det tror jeg nok vil variere når man er ferdig som veterinær også. Jeg bare opplevde at det var en diskusjon som kanskje var litt lite relevant til tråden her?

har dere ikke eget fagpolitisk forum da? Oppfatter det som om det i dag er en del veldig engasjerte veterinærer, og at dyrevelferd er noe de setter mer fokus på enn tidligere (kanskje?) - for ikke snakke om forskningsaktiviteten på NVH?

Men jeg brenner altså for at dette også skal gjelde grasrota. At veterinæren husker at det er viktig for Fido nr 45 denne dagen å få øret sitt renset på en måte som ikke skaper unødig smerte, på samme måte som Fido nr 1. eller at den forb... katta som ikke vil komme ut av buret sitt, hentes ut skånsomt, selv om det snart er stengetid og den er redd og sint (ikke ta tak i ansiktet og ørene og dra liksom. Selv"opplevd"). Vi snakker om å ha syn for individet også. OG samfunnsrolle. Men nok om det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har dere ikke eget fagpolitisk forum da? Oppfatter det som om det i dag er en del veldig engasjerte veterinærer, og at dyrevelferd er noe de setter mer fokus på enn tidligere (kanskje?) - for ikke snakke om forskningsaktiviteten på NVH?

Men jeg brenner altså for at dette også skal gjelde grasrota. At veterinæren husker at det er viktig for Fido nr 45 denne dagen å få øret sitt renset på en måte som ikke skaper unødig smerte, på samme måte som Fido nr 1. eller at den forb... katta som ikke vil komme ut av buret sitt, hentes ut skånsomt, selv om det snart er stengetid og den er redd og sint (ikke ta tak i ansiktet og ørene og dra liksom. Selv"opplevd"). Vi snakker om å ha syn for individet også. OG samfunnsrolle. Men nok om det. :)

Fagpolitisk forum har vært dødt i halvannet år nå, da det ikker noen studenter som har tatt seg tid til å dra i gang noe aktivitet. Jeg vurderer selv å starte det opp igjen til våren, men jeg har så mye verv nå at det kommer litt ann på hva jeg orker. VSFF (veterinærstudentens fagpolitiske forum) har også en åpen facebookgruppe, men der er det også lite aktivitet (generelt dominert av Are Thoresen og Sissel Grana om dagen av en eller annen grunn). Jeg opplever i hvert fall ikke at dyrevelferd er en del av min studiehverdag til noen stor grad-dessverre.

Enig i at det er viktig med grassrota også. :) På ingen måte uenig med noe av det du skriver, og kommer til å prøve å ta med meg det gjennom både studie og videre i yrket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så bør det kanskje nevnes at dette er fra hjemmesiden til NVH. Publikumet er vel ikke nødvendigvis samfunnet generelt, men mer veterinærer, veterinærstudenter og andre i fagmiljøet (selv om jeg kanskje tenkte at andre kanskje hadde interesse av å lese det). Og jeg opplever at selv innenfor fagmiljøet så må man ha det inn med teskje at vi har viktige samfunnsoppgaver også. "Vi" (veterinærstudenter) og veterinærer får ofte kritikk for at vår stemme er veldig fraværende i debatter om dyrevelferd, og det synes jeg stemmer. Så kanskje litt som en påminnelse til veterinærmiljøet om at man må være mer synlig i samfunnet? :)'

?

Som et lite apropos, så stod dette innlegget på trykk i Nationen i dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...