Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrleger klapper ikke dyr


Gjest
 Share

Recommended Posts

Sikkert ikke kjempeinteressant for de fleste, men velskrevet om veterinæryrket.

http://www.nvh.no/no/Aktuelt/Nyheter/Dyrleger-klapper-ikke-dyr/

Den beste veterinæren vi har brukt- er en som tar seg tid til å hilse på og klappe hunden før hun behandler den. Så- ja takk til veterinærer som ikke bare er faglig intr i kasuset "syk hund" men også hunden bak kasuset. Det er nemlig viktig for velferden til akkurat DEN hunden.

(joda, jeg ser at jeg er litt på kanten av poenget med artikkelen, men dog! Det hjelper ikke å være faglig dyktig om du behandler bikkjene mine dårlig. jeg finner da en som er veldig faglig dyktig OG som håndterer hundene bra)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den beste veterinæren vi har brukt- er en som tar seg tid til å hilse på og klappe hunden før hun behandler den. Så- ja takk til veterinærer som ikke bare er faglig intr i kasuset "syk hund" men også hunden bak kasuset. Det er nemlig viktig for velferden til akkurat DEN hunden.

(joda, jeg ser at jeg er litt på kanten av poenget med artikkelen, men dog! Det hjelper ikke å være faglig dyktig om du behandler bikkjene mine dårlig. jeg finner da en som er veldig faglig dyktig OG som håndterer hundene bra)

Det var da heller ikke poenget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ser en yrkesgruppe som prøver å forsvare sin faglige dyktighet (men det er da ingen som har mener noe annet?), men glemmer at de faktisk også bør "klappe" dyra...

Uten den tittelen hadde innlegget vært mye bedre.

Var det det du fikk ut av det? Slik jeg ser det er er det en yrkesgruppe som ønsker å sette fokus på de viktige rollene veterinærer har i samfunnet. Man prøver å fremheve at veterinærer ikke bare er dette romantiserte "klappe hunden"-yrket, men at man har viktige samfunnsroller også. Jeg tror du leser det feil om du leser det slik at man unnskylder at man ikke skal klappe dyrene. Det står jo opptil flere steder at veterinærer skal vise omsorg og ivareta dyrenes egenverdi.

Dyrevelferdsloven slår fast at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker, og de skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og plager. Dette skal og må være en grunnleggende rettesnor for vår virksomhet.

Veterinærene skal ha mot og integritet nok til å ta alle dyrs parti. Det er vi som skal gi klar beskjed om at elefanter ikke hører hjemme i en trang vogn på E6 for å underholde barn fra Lindesnes til Nordkapp. Det er også veterinærene som må sette ned foten og si stopp når motepresset for å skape stadig rarere hunder og katter blir så stort at disse dyrene ikke lenger kan leve et verdig liv. Selv en hund som bæres i en veske største delen av sitt liv trenger å ha en nese som gjør det mulig å puste normalt.

Endret av Nemi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tittelen er spot on den. Ingen sier noe om at veterinærer ikke skal ta seg tid til dyrene de behandler. Artikkelen sier noe om hva veterinærens rolle er og skal være i framtiden. Den sier "ikke reduser oss til dyreklappere, det er ikke det vi er selv om vi naturligvis klapper dyr".

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det det du fikk ut av det? Slik jeg ser det er er det en yrkesgruppe som ønsker å sette fokus på de viktige rollene veterinærer har i samfunnet. Man prøver å fremheve at veterinærer ikke bare er dette romantiserte "klappe hunden"-yrket, men at man har viktige samfunnsroller også. Jeg tror du leser det feil om du leser det slik at man unnskylder at man ikke skal klappe dyrene. Det står jo opptil flere steder at veterinærer skal vise omsorg og ivareta dyrenes egenverdi.

ai ai ai. Jeg er vist kjempegod på å få frem poenget mitt ser jeg (host). Veterinærene HAR en viktig rolle i samfunnet, og det er synd de må fremheve at de ikke bare "klapper hunder" på jobb (de som tror det, kan ikke ha videre kjennskap til en veterinærs hverdag). JEG vil hevde at dyreblikket og det å "klappe dyr" faktisk likevel ER viktig for en veterinær. Det vet de gode veterinærene også :) Derfor synes jeg ikke tittelen er så bra. Men om samfunnet må ha det inn med t-skje, så skjønner jeg valg av tittel.

og for å presisere min reaksjon: jeg kjenner til flere veterinærer som er faglige dyktige, men som kanskje hadde trengt mer opplæring i "klappe dyr", for de påtvinger dyra unødige negative hendelser. og da snakker vi ikke om god dyrevelferd vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ai ai ai. Jeg er vist kjempegod på å få frem poenget mitt ser jeg (host). Veterinærene HAR en viktig rolle i samfunnet, og det er synd de må fremheve at de ikke bare "klapper hunder" på jobb (de som tror det, kan ikke ha videre kjennskap til en veterinærs hverdag). JEG vil hevde at dyreblikket og det å "klappe dyr" faktisk likevel ER viktig for en veterinær. Det vet de gode veterinærene også :) Derfor synes jeg ikke tittelen er så bra. Men om samfunnet må ha det inn med t-skje, så skjønner jeg valg av tittel.

Dessverre tror jeg ofte samfunnet må ha det inn på teskje... :( Var vel Hermes her inne som en gang sa i chatten at han alltid hadde tenkt på veterinærutdannelsen omtrent som en sykepleieutdannelse (og da ikke en legeutdannelse som det kanskje er mer naturlig å sidestille det med). Og så bør det kanskje nevnes at dette er fra hjemmesiden til NVH. Publikumet er vel ikke nødvendigvis samfunnet generelt, men mer veterinærer, veterinærstudenter og andre i fagmiljøet (selv om jeg kanskje tenkte at andre kanskje hadde interesse av å lese det). Og jeg opplever at selv innenfor fagmiljøet så må man ha det inn med teskje at vi har viktige samfunnsoppgaver også. "Vi" (veterinærstudenter) og veterinærer får ofte kritikk for at vår stemme er veldig fraværende i debatter om dyrevelferd, og det synes jeg stemmer. Så kanskje litt som en påminnelse til veterinærmiljøet om at man må være mer synlig i samfunnet? :)'

EDIT: Til det du la til, det er jeg helt enig med deg i! Opplever jo at på kullet mitt er det ganske varierende hvilken erfaring man har i "håndtering" av dyr, om man kan kalle det det, og det tror jeg nok vil variere når man er ferdig som veterinær også. Jeg bare opplevde at det var en diskusjon som kanskje var litt lite relevant til tråden her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre tror jeg ofte samfunnet må ha det inn på teskje... :( Var vel Hermes her inne som en gang sa i chatten at han alltid hadde tenkt på veterinærutdannelsen omtrent som en sykepleieutdannelse (og da ikke en legeutdannelse som det kanskje er mer naturlig å sidestille det med). Og så bør det kanskje nevnes at dette er fra hjemmesiden til NVH. Publikumet er vel ikke nødvendigvis samfunnet generelt, men mer veterinærer, veterinærstudenter og andre i fagmiljøet (selv om jeg kanskje tenkte at andre kanskje hadde interesse av å lese det). Og jeg opplever at selv innenfor fagmiljøet så må man ha det inn med teskje at vi har viktige samfunnsoppgaver også. "Vi" (veterinærstudenter) og veterinærer får ofte kritikk for at vår stemme er veldig fraværende i debatter om dyrevelferd, og det synes jeg stemmer. Så kanskje litt som en påminnelse til veterinærmiljøet om at man må være mer synlig i samfunnet? :)'

EDIT: Til det du la til, det er jeg helt enig med deg i! Opplever jo at på kullet mitt er det ganske varierende hvilken erfaring man har i "håndtering" av dyr, om man kan kalle det det, og det tror jeg nok vil variere når man er ferdig som veterinær også. Jeg bare opplevde at det var en diskusjon som kanskje var litt lite relevant til tråden her?

har dere ikke eget fagpolitisk forum da? Oppfatter det som om det i dag er en del veldig engasjerte veterinærer, og at dyrevelferd er noe de setter mer fokus på enn tidligere (kanskje?) - for ikke snakke om forskningsaktiviteten på NVH?

Men jeg brenner altså for at dette også skal gjelde grasrota. At veterinæren husker at det er viktig for Fido nr 45 denne dagen å få øret sitt renset på en måte som ikke skaper unødig smerte, på samme måte som Fido nr 1. eller at den forb... katta som ikke vil komme ut av buret sitt, hentes ut skånsomt, selv om det snart er stengetid og den er redd og sint (ikke ta tak i ansiktet og ørene og dra liksom. Selv"opplevd"). Vi snakker om å ha syn for individet også. OG samfunnsrolle. Men nok om det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har dere ikke eget fagpolitisk forum da? Oppfatter det som om det i dag er en del veldig engasjerte veterinærer, og at dyrevelferd er noe de setter mer fokus på enn tidligere (kanskje?) - for ikke snakke om forskningsaktiviteten på NVH?

Men jeg brenner altså for at dette også skal gjelde grasrota. At veterinæren husker at det er viktig for Fido nr 45 denne dagen å få øret sitt renset på en måte som ikke skaper unødig smerte, på samme måte som Fido nr 1. eller at den forb... katta som ikke vil komme ut av buret sitt, hentes ut skånsomt, selv om det snart er stengetid og den er redd og sint (ikke ta tak i ansiktet og ørene og dra liksom. Selv"opplevd"). Vi snakker om å ha syn for individet også. OG samfunnsrolle. Men nok om det. :)

Fagpolitisk forum har vært dødt i halvannet år nå, da det ikker noen studenter som har tatt seg tid til å dra i gang noe aktivitet. Jeg vurderer selv å starte det opp igjen til våren, men jeg har så mye verv nå at det kommer litt ann på hva jeg orker. VSFF (veterinærstudentens fagpolitiske forum) har også en åpen facebookgruppe, men der er det også lite aktivitet (generelt dominert av Are Thoresen og Sissel Grana om dagen av en eller annen grunn). Jeg opplever i hvert fall ikke at dyrevelferd er en del av min studiehverdag til noen stor grad-dessverre.

Enig i at det er viktig med grassrota også. :) På ingen måte uenig med noe av det du skriver, og kommer til å prøve å ta med meg det gjennom både studie og videre i yrket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så bør det kanskje nevnes at dette er fra hjemmesiden til NVH. Publikumet er vel ikke nødvendigvis samfunnet generelt, men mer veterinærer, veterinærstudenter og andre i fagmiljøet (selv om jeg kanskje tenkte at andre kanskje hadde interesse av å lese det). Og jeg opplever at selv innenfor fagmiljøet så må man ha det inn med teskje at vi har viktige samfunnsoppgaver også. "Vi" (veterinærstudenter) og veterinærer får ofte kritikk for at vår stemme er veldig fraværende i debatter om dyrevelferd, og det synes jeg stemmer. Så kanskje litt som en påminnelse til veterinærmiljøet om at man må være mer synlig i samfunnet? :)'

?

Som et lite apropos, så stod dette innlegget på trykk i Nationen i dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...