Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrleger klapper ikke dyr


Recommended Posts

Skrevet

Sikkert ikke kjempeinteressant for de fleste, men velskrevet om veterinæryrket.

http://www.nvh.no/no/Aktuelt/Nyheter/Dyrleger-klapper-ikke-dyr/

Den beste veterinæren vi har brukt- er en som tar seg tid til å hilse på og klappe hunden før hun behandler den. Så- ja takk til veterinærer som ikke bare er faglig intr i kasuset "syk hund" men også hunden bak kasuset. Det er nemlig viktig for velferden til akkurat DEN hunden.

(joda, jeg ser at jeg er litt på kanten av poenget med artikkelen, men dog! Det hjelper ikke å være faglig dyktig om du behandler bikkjene mine dårlig. jeg finner da en som er veldig faglig dyktig OG som håndterer hundene bra)

  • Like 1
Skrevet

Den beste veterinæren vi har brukt- er en som tar seg tid til å hilse på og klappe hunden før hun behandler den. Så- ja takk til veterinærer som ikke bare er faglig intr i kasuset "syk hund" men også hunden bak kasuset. Det er nemlig viktig for velferden til akkurat DEN hunden.

(joda, jeg ser at jeg er litt på kanten av poenget med artikkelen, men dog! Det hjelper ikke å være faglig dyktig om du behandler bikkjene mine dårlig. jeg finner da en som er veldig faglig dyktig OG som håndterer hundene bra)

Det var da heller ikke poenget?

Skrevet

Det var da heller ikke poenget?

Uten den tittelen hadde innlegget vært mye bedre. Jeg vil påstå at en god praktiserende veterinær "klapper dyr" (kan omgås og håndtere dem) på riktig måte SAMT har den faglige kunnskapen som trengs.

Skrevet (endret)

jeg ser en yrkesgruppe som prøver å forsvare sin faglige dyktighet (men det er da ingen som har mener noe annet?), men glemmer at de faktisk også bør "klappe" dyra...

Uten den tittelen hadde innlegget vært mye bedre.

Var det det du fikk ut av det? Slik jeg ser det er er det en yrkesgruppe som ønsker å sette fokus på de viktige rollene veterinærer har i samfunnet. Man prøver å fremheve at veterinærer ikke bare er dette romantiserte "klappe hunden"-yrket, men at man har viktige samfunnsroller også. Jeg tror du leser det feil om du leser det slik at man unnskylder at man ikke skal klappe dyrene. Det står jo opptil flere steder at veterinærer skal vise omsorg og ivareta dyrenes egenverdi.

Dyrevelferdsloven slår fast at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker, og de skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og plager. Dette skal og må være en grunnleggende rettesnor for vår virksomhet.

Veterinærene skal ha mot og integritet nok til å ta alle dyrs parti. Det er vi som skal gi klar beskjed om at elefanter ikke hører hjemme i en trang vogn på E6 for å underholde barn fra Lindesnes til Nordkapp. Det er også veterinærene som må sette ned foten og si stopp når motepresset for å skape stadig rarere hunder og katter blir så stort at disse dyrene ikke lenger kan leve et verdig liv. Selv en hund som bæres i en veske største delen av sitt liv trenger å ha en nese som gjør det mulig å puste normalt.

Endret av Nemi
Skrevet

Tittelen er spot on den. Ingen sier noe om at veterinærer ikke skal ta seg tid til dyrene de behandler. Artikkelen sier noe om hva veterinærens rolle er og skal være i framtiden. Den sier "ikke reduser oss til dyreklappere, det er ikke det vi er selv om vi naturligvis klapper dyr".

  • Like 3
Skrevet

Var det det du fikk ut av det? Slik jeg ser det er er det en yrkesgruppe som ønsker å sette fokus på de viktige rollene veterinærer har i samfunnet. Man prøver å fremheve at veterinærer ikke bare er dette romantiserte "klappe hunden"-yrket, men at man har viktige samfunnsroller også. Jeg tror du leser det feil om du leser det slik at man unnskylder at man ikke skal klappe dyrene. Det står jo opptil flere steder at veterinærer skal vise omsorg og ivareta dyrenes egenverdi.

ai ai ai. Jeg er vist kjempegod på å få frem poenget mitt ser jeg (host). Veterinærene HAR en viktig rolle i samfunnet, og det er synd de må fremheve at de ikke bare "klapper hunder" på jobb (de som tror det, kan ikke ha videre kjennskap til en veterinærs hverdag). JEG vil hevde at dyreblikket og det å "klappe dyr" faktisk likevel ER viktig for en veterinær. Det vet de gode veterinærene også :) Derfor synes jeg ikke tittelen er så bra. Men om samfunnet må ha det inn med t-skje, så skjønner jeg valg av tittel.

og for å presisere min reaksjon: jeg kjenner til flere veterinærer som er faglige dyktige, men som kanskje hadde trengt mer opplæring i "klappe dyr", for de påtvinger dyra unødige negative hendelser. og da snakker vi ikke om god dyrevelferd vel?

Skrevet

ai ai ai. Jeg er vist kjempegod på å få frem poenget mitt ser jeg (host). Veterinærene HAR en viktig rolle i samfunnet, og det er synd de må fremheve at de ikke bare "klapper hunder" på jobb (de som tror det, kan ikke ha videre kjennskap til en veterinærs hverdag). JEG vil hevde at dyreblikket og det å "klappe dyr" faktisk likevel ER viktig for en veterinær. Det vet de gode veterinærene også :) Derfor synes jeg ikke tittelen er så bra. Men om samfunnet må ha det inn med t-skje, så skjønner jeg valg av tittel.

Dessverre tror jeg ofte samfunnet må ha det inn på teskje... :( Var vel Hermes her inne som en gang sa i chatten at han alltid hadde tenkt på veterinærutdannelsen omtrent som en sykepleieutdannelse (og da ikke en legeutdannelse som det kanskje er mer naturlig å sidestille det med). Og så bør det kanskje nevnes at dette er fra hjemmesiden til NVH. Publikumet er vel ikke nødvendigvis samfunnet generelt, men mer veterinærer, veterinærstudenter og andre i fagmiljøet (selv om jeg kanskje tenkte at andre kanskje hadde interesse av å lese det). Og jeg opplever at selv innenfor fagmiljøet så må man ha det inn med teskje at vi har viktige samfunnsoppgaver også. "Vi" (veterinærstudenter) og veterinærer får ofte kritikk for at vår stemme er veldig fraværende i debatter om dyrevelferd, og det synes jeg stemmer. Så kanskje litt som en påminnelse til veterinærmiljøet om at man må være mer synlig i samfunnet? :)'

EDIT: Til det du la til, det er jeg helt enig med deg i! Opplever jo at på kullet mitt er det ganske varierende hvilken erfaring man har i "håndtering" av dyr, om man kan kalle det det, og det tror jeg nok vil variere når man er ferdig som veterinær også. Jeg bare opplevde at det var en diskusjon som kanskje var litt lite relevant til tråden her?

Skrevet

Dessverre tror jeg ofte samfunnet må ha det inn på teskje... :( Var vel Hermes her inne som en gang sa i chatten at han alltid hadde tenkt på veterinærutdannelsen omtrent som en sykepleieutdannelse (og da ikke en legeutdannelse som det kanskje er mer naturlig å sidestille det med). Og så bør det kanskje nevnes at dette er fra hjemmesiden til NVH. Publikumet er vel ikke nødvendigvis samfunnet generelt, men mer veterinærer, veterinærstudenter og andre i fagmiljøet (selv om jeg kanskje tenkte at andre kanskje hadde interesse av å lese det). Og jeg opplever at selv innenfor fagmiljøet så må man ha det inn med teskje at vi har viktige samfunnsoppgaver også. "Vi" (veterinærstudenter) og veterinærer får ofte kritikk for at vår stemme er veldig fraværende i debatter om dyrevelferd, og det synes jeg stemmer. Så kanskje litt som en påminnelse til veterinærmiljøet om at man må være mer synlig i samfunnet? :)'

EDIT: Til det du la til, det er jeg helt enig med deg i! Opplever jo at på kullet mitt er det ganske varierende hvilken erfaring man har i "håndtering" av dyr, om man kan kalle det det, og det tror jeg nok vil variere når man er ferdig som veterinær også. Jeg bare opplevde at det var en diskusjon som kanskje var litt lite relevant til tråden her?

har dere ikke eget fagpolitisk forum da? Oppfatter det som om det i dag er en del veldig engasjerte veterinærer, og at dyrevelferd er noe de setter mer fokus på enn tidligere (kanskje?) - for ikke snakke om forskningsaktiviteten på NVH?

Men jeg brenner altså for at dette også skal gjelde grasrota. At veterinæren husker at det er viktig for Fido nr 45 denne dagen å få øret sitt renset på en måte som ikke skaper unødig smerte, på samme måte som Fido nr 1. eller at den forb... katta som ikke vil komme ut av buret sitt, hentes ut skånsomt, selv om det snart er stengetid og den er redd og sint (ikke ta tak i ansiktet og ørene og dra liksom. Selv"opplevd"). Vi snakker om å ha syn for individet også. OG samfunnsrolle. Men nok om det. :)

Skrevet

har dere ikke eget fagpolitisk forum da? Oppfatter det som om det i dag er en del veldig engasjerte veterinærer, og at dyrevelferd er noe de setter mer fokus på enn tidligere (kanskje?) - for ikke snakke om forskningsaktiviteten på NVH?

Men jeg brenner altså for at dette også skal gjelde grasrota. At veterinæren husker at det er viktig for Fido nr 45 denne dagen å få øret sitt renset på en måte som ikke skaper unødig smerte, på samme måte som Fido nr 1. eller at den forb... katta som ikke vil komme ut av buret sitt, hentes ut skånsomt, selv om det snart er stengetid og den er redd og sint (ikke ta tak i ansiktet og ørene og dra liksom. Selv"opplevd"). Vi snakker om å ha syn for individet også. OG samfunnsrolle. Men nok om det. :)

Fagpolitisk forum har vært dødt i halvannet år nå, da det ikker noen studenter som har tatt seg tid til å dra i gang noe aktivitet. Jeg vurderer selv å starte det opp igjen til våren, men jeg har så mye verv nå at det kommer litt ann på hva jeg orker. VSFF (veterinærstudentens fagpolitiske forum) har også en åpen facebookgruppe, men der er det også lite aktivitet (generelt dominert av Are Thoresen og Sissel Grana om dagen av en eller annen grunn). Jeg opplever i hvert fall ikke at dyrevelferd er en del av min studiehverdag til noen stor grad-dessverre.

Enig i at det er viktig med grassrota også. :) På ingen måte uenig med noe av det du skriver, og kommer til å prøve å ta med meg det gjennom både studie og videre i yrket.

Skrevet

Og så bør det kanskje nevnes at dette er fra hjemmesiden til NVH. Publikumet er vel ikke nødvendigvis samfunnet generelt, men mer veterinærer, veterinærstudenter og andre i fagmiljøet (selv om jeg kanskje tenkte at andre kanskje hadde interesse av å lese det). Og jeg opplever at selv innenfor fagmiljøet så må man ha det inn med teskje at vi har viktige samfunnsoppgaver også. "Vi" (veterinærstudenter) og veterinærer får ofte kritikk for at vår stemme er veldig fraværende i debatter om dyrevelferd, og det synes jeg stemmer. Så kanskje litt som en påminnelse til veterinærmiljøet om at man må være mer synlig i samfunnet? :)'

?

Som et lite apropos, så stod dette innlegget på trykk i Nationen i dag :)

Skrevet

Som et lite apropos, så stod dette innlegget på trykk i Nationen i dag :)

Ah! :) Pleier å lese Nationen, bare ikke kommet så langt i dag. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...