Gå til innhold
Hundesonen.no

Røykere nektes plastik kirurgi


Recommended Posts

Skrevet

Jeg er helt enig i at man lurer bare seg selv, men alikevel forstår jeg hvordan det kan skje. Stigmatisering fører gjerne til skam også, og leger er en autoritet. Det er mange faktorer som spiller inn. Synes det virker litt menneskelig å lyve i en slik situasjon egentlig. Like menneskelig som 2ne som blir litt in your face med det. Om du skjønner?

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne artikkelen diskuteres heftig på FB, og det kan virke som om 90% av røykerne som flyr helt av skaftet i sinne ikke engang har giddet lese det som står der. Dette er kun snakk om plastiske operas

Som eksrøyker klarer jeg lett å kjenne om folk røyker - det går ikke å vaske bort. Det sitter i huden, i lungene for hver pust du tar.

Jeg røyker, holder riktignok på med nedtrapping på vei til å slutte, men jeg syns dette er helt fair. Det er jo ikke diskriminering av røykere fordi vi røyker i seg selv, det er hva røykingen kan gjør

Skrevet

Jeg skjønner ikke at det skal være overraskende at egenerklæring benyttes som dokumentasjon jeg. Det gjelder jo innenfor så å si alle deler av helsevesenet (bare tenk på blodgivere!). Man må rett og slett velge å stole på det pasienten sier om eget liv og livsførsel, med mindre det er sterke indikasjoner på at det ikke er sant. Det handler jo også litt om pasientens autonomi, at man aksepterer at pasienten har kompetanse til å gjøre egne valg og bestemme over egen kropp. Jeg er ikke sikker på om jeg hadde satt pris på å være bruker av det norske helsesystemet dersom utgangspunktet til mine behandlere var at jeg ikke snakker sant, og at de dermed i enda større grad ble gjort til eksperter over min kropp.

Jeg synes for øvrig heller ikke at det er et urimelig krav i det hele tatt.

EDIT: Må bare legge til at det er mye man gjør "galt" som legen er nødt til å snakke med en om. Jeg tror også at det ofte handler om såre tær, man vet veldig godt at man bør slutte med det som er skadelig, enten det er å spise for mye, trene for lite, røyke, snuse eller drikke litt for mye alkohol. Men alle disse tingene er jo risikofaktorer som det er viktig at legen vet om dersom man skal opereres eller behandles for noe. Jeg tror ikke venninnen min syntes det var noe særlig greit da hun fikk beskjed rett ut om at hun burde gå ned i vekt for å ha en mulighet til å bli gravid, men det er vanskelig å suger coate en sånn beskjed hvis det faktisk er det som skal til for å nettopp bli gravid. Det er da like mye stigmatisering av overvektige som av røykere, og begge deler innebærer dessverre helserisikoer.

Nå skal det sies at selv om man har egenmelding på blodgivere, så blir blodet testet relativt godt for å sjekke at alt er fint før det blir donert bort :P

  • Like 1
Skrevet

Nei, nå er det så mye østrogen og testosteron-damp i denne tråden at jeg går ut :P Når man bes rulle inn for at man kommenterer en logisk fallacy skjønner man det er for mange damer rundt bordet til at man får noe logisk ut av dette. Tjodeluuu :rockettes:

Skrevet

Ja nå begynte jeg å glede meg skikkelig til 11. desember kjenner jeg..... *gulp*

MEN - jeg har tenkt å følge kirurgens råd om at jeg må slutte å røyke tre uker før og aller helst holde opp til minst to uker etter (eller aller helst for alltid) - for jeg har ikke tenkt å gjøre vondt verre kjenner jeg...

Uff nei det er lite å glede seg til...

Trøsten er jo at det blir så fint så etterpå...haha...

Ofte har man jo venta lenge på plastisk kirurgi.

Men jeg kjenner etter 7 uker med dritt nå, og enda minst 5 uker uten aktivitet at det føles veeeeeldig lenge til "etterpå".

Og motivasjonen for neste operasjon innen utgangen av april neste år er lik 0.

Heldigvis er det ofte ingen komplikasjoner, og de fleste blir friske raskt.

Lykke til med din operasjon!

Skrevet

Nå skal det sies at selv om man har egenmelding på blodgivere, så blir blodet testet relativt godt for å sjekke at alt er fint før det blir donert bort :P

Jaja, absolutt, men med tanke på spørsmål om man har vært utenlands, om man er operert eller hvor lenge det er siden man byttet partner MÅ man bare ta svaret for god fisk. Det er jo endel sykdommer som har såpass lang inkubasjonstid at dersom man ble smittet uken før blodgivning vil det ikke dukke opp på de første testene - for eksempel ... Men det er jo en ganske negativ tankegang da :P

  • Like 1
Skrevet

Jaja, absolutt, men med tanke på spørsmål om man har vært utenlands, om man er operert eller hvor lenge det er siden man byttet partner MÅ man bare ta svaret for god fisk. Det er jo endel sykdommer som har såpass lang inkubasjonstid at dersom man ble smittet uken før blodgivning vil det ikke dukke opp på de første testene - for eksempel ... Men det er jo en ganske negativ tankegang da :P

Det er veldig sant! Det skal også sies at dette er noe som titt og stadig blir tatt opp blant bioingeniørene og hvordan man skal legge opp samtalene for at mest mulig skal komme frem..

Feks har man et spørsmål der man spør om man har hatt noen nye sexpartnere.. Og selv om man er gift, og hatt samme elskerinne i 5 år, så anser man vel ikke dette som en ny sexpartner. Men så tenker man kanskje ikke på at elskerinnen mulig gifter sexpartnere relativt ofte og dermed har man en stor smitterisiko hvis man ikke bruker regnfrakk.. Og dette er jo noe som helt klart havner i gråsonen, som kan være viktig og som i tillegg være litt ekkelt å spørre direkte om..

I tillegg så byr jo disse samtalene på en liten utfordring ettersom man må ta opp noen relativt sensitive temaer og da må jo tillitten være tilstede for at den evt kommende blodgiveren skal føle seg såpass tilpass til å være ærlig med disse spørsmålene.. Men som sagt: dette er virkelig noe som stadig jobbes med for å forbedre på hvordan vi skal få til gode samtaler på best mulig måte for både giver og bioingeniøren :)

  • Like 3
Guest Kåre Lise
Skrevet

Gjelder dette generelt i helsevesenet bare sigarettrøyk ja? Det er greit med snus, damprøyk og alskens andre nikotinremedier?

Guest Belgerpia
Skrevet

Uff nei det er lite å glede seg til...

Trøsten er jo at det blir så fint så etterpå...haha...

Ofte har man jo venta lenge på plastisk kirurgi.

Men jeg kjenner etter 7 uker med dritt nå, og enda minst 5 uker uten aktivitet at det føles veeeeeldig lenge til "etterpå".

Og motivasjonen for neste operasjon innen utgangen av april neste år er lik 0.

Heldigvis er det ofte ingen komplikasjoner, og de fleste blir friske raskt.

Lykke til med din operasjon!

7 uker?

OMG

Altså, jeg har liksom planlagt at det holder med 3 uker hjemme fra jobb jeg, og så skal jeg jobbe igjen. Har planlagt noen dager hos venninne for deretter å ta med meg Noah hjem og være i vigør. Jeg skjønner jo at jeg kan glemme joggeturer og langturer, men jeg hadde liksom ikke planlagt å bli helt stillesittende........

Ugh...... jeg har ikke tid til mange uker liksom.............

Er glad jeg bare skal ha denne ene operasjonen og at all annen hud er der den skal være............

Skrevet

7 uker?

OMG

Altså, jeg har liksom planlagt at det holder med 3 uker hjemme fra jobb jeg, og så skal jeg jobbe igjen. Har planlagt noen dager hos venninne for deretter å ta med meg Noah hjem og være i vigør. Jeg skjønner jo at jeg kan glemme joggeturer og langturer, men jeg hadde liksom ikke planlagt å bli helt stillesittende...

Ugh... jeg har ikke tid til mange uker liksom...

Er glad jeg bare skal ha denne ene operasjonen og at all annen hud er der den skal være...

Hadde heller aldri forestilt meg at det skulle bli så lenge uten lov til noen ting omtrent.

For meg ble det jo til sammen 20 dager på sykehus...

Allerede der tok det lengre tid enn jeg hadde forventa.

Men det kommer jo helt an på hvor man fjerner hud, og ikke minst på hvilken jobb man har.

Min type operasjon kombinert med min jobb ( renhold) = 12 ukers sykemelding, helt uavhengig av komplikasjonene jeg har hatt.

Ingen løfting, ingen bæring , ingen bøy og tøy eller turer med ulydige hunder i bånd.

Godt at jeg har en hund som kan oppføre seg da, så tar gubben de andre to når vi går kveldstur.

Har hatt full torso operasjon der de har tatt alt som hang hele veien rundt i en og samme operasjon...

Lurer på om det kanskje forlenger sykemeldingsperioden at man har sårflater hele veien rundt.

Kosta oss i alle fall nesten 12 000 kroner for tempur overmadrass da jeg oppdaget at det jammen ikke gikk an å ligge uten i og med at jeg ligger på en sårflate uansett hvordan jeg ligger.

Det gikk liksom ikke så fint å sove stående... :Grin:

Men summa sumarum, alt tatt i betraktning.

Det er verdt det!

Skrevet

Jeg syns jo mange leger generelt er litt sånn....ehhh.... "legete" :lol: . I den forstand at når det gjelder MYE så er det en tendens til at de tipper hodet fremover og ser på deg litt skrått over brillene med ett øyebryn hevet. Bytt lege, tenker jeg, det finnes jo (i de fleste områder) som regel flere leger å velge mellom :) . Jeg har fått ny og han er dødsrå.

Skrevet

Jeg syns jo mange leger generelt er litt sånn...ehhh.... "legete" :lol: .

eh - takk :lol:

Vi "stirrer", fordi vi ser på pasienten mens vi lytter :ahappy:

Skrevet

Joa, det er vanlig, tenker mer på de som virkelig får folk til å føle at de har gjort noe galt :P . Jeg setter pris på at legen min ser på meg, jeg, men han gjør det på en bra måte :lol: .

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg syns jo mange leger generelt er litt sånn...ehhh.... "legete" :lol: . I den forstand at når det gjelder MYE så er det en tendens til at de tipper hodet fremover og ser på deg litt skrått over brillene med ett øyebryn hevet. Bytt lege, tenker jeg, det finnes jo (i de fleste områder) som regel flere leger å velge mellom :) . Jeg har fått ny og han er dødsrå.

*ler*

jeg får litt følelsen av og til at de gjør det for å VIRKE interessert ha ha ha ha

Jeg er litt lei meg for at jeg skifta fastlege forøvrig, hun var nemlig suveren - men det er så feil vei i forhold til jobben så da byttet jeg..

Skrevet

eh - takk :lol:

Vi "stirrer", fordi vi ser på pasienten mens vi lytter :ahappy:

Min forrige fastlege var sånn som bare stirret i PCen hele tiden. Og timene var av typ

*lete opp og lese alt mulig på dataen*

Snakke litt

*skrive, skrive, skrive, skrive*

Snakke litt

*skrive en hel haug mer*

Og som oftest da bare slenge en resept, sykemelding eller rare konklusjoner til meg. :lol:

Guri jeg er glad jeg har fått en ny en. :ahappy:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...